11. Utdanning
Utdanning for samer med utgangspunkt i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Samenes innflytelse på innholdet i skolen er et viktig redskap i bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget har derfor et ansvar for skolens rolle i utviklingen av samiske lokalsamfunn og samisk identitet hos samiske barn og unge.
I St.meld. nr. 55 (2001-2002) omtales det rettslige grunnlaget for samisk utdanning. Og det gis en oversikt over ulike typer utdanning og skoletilbud fra grunnskolen til høyere utdanning, samt samisk forskning.
Samisk læremiddelutvikling skal omfatte barnehager, grunnskole, videregående skole og spesialpedagogiske læremidler. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil få en kompetent offentlig institusjon til å styrke skoleverkets satsing på IKT i samisk opplæring.
Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen ble innført i 1997 (L97Samisk). Samisk høgskole har fått i oppdrag å evaluere innføringen av L97Samisk. Rapporten vil foreligge i 2003.
Av St.meld. nr. 33 (2001-2002) framgår det at Sametinget, Samisk utdanningsråd og Samisk språkråd har utarbeidet en rapport om Organisering av Sametingets arbeid med språk og opplæringssaker. Arbeidsutvalget som har avgitt rapporten, foreslår å overføre oppgaver til Sametinget utover dem som følger av bestemmelsene i opplæringsloven. I meldingen er det gitt en oversikt over Sametingets syn på hvilken rolle Sametinget bør ha i forhold til utdanning i tillegg til de oppgaver Sametinget får gjennom opplæringsloven.
Utdannings- og forskningsdepartementet har i budsjettet for 2002 bevilget penger til finansiering av Sametingets prosjekt Kvalitetsutvikling i samisk videregående opplæring. Med denne bevilgningen overtar Sametinget det videre arbeidet med evalueringsrapporten og forslagene fra Læringssenteret.
Utdannings- og forskningsdepartementet har oppnevnt et utvalg som i løpet av første halvår av 2002 skal lage en rapport om de samiske videregående skolene og komme med forslag om disse skolenes administrative tilknytning.
I St.meld. nr. 55 (2000-2001) vises det til at det samiske forskningsmiljøet er lite og sårbart. Det er behov for å rekruttere flere samer til den samiske forskningen, for videre oppbygging av kompetanse og for kommunikasjon mellom forskere på feltet. Høy samisk kompetanse innenfor ulike fagområder er av avgjørende betydning for å sikre samisk språk, kultur og samfunnsliv for fremtiden. Samisk forskning er også omtalt i St.meld. nr. 34 (2001-2002).
Regjeringen vil legge fram for Stortinget saken om et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino etter at forprosjektet er ferdigstilt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. På denne bakgrunn mener flertallet det er viktig at det på alle nivå i skolen tilrettelegges for at samene kan få en funksjonell og tospråklig kompetanse. Flertallet er kjent med at Sametinget gjennom opplæringsloven har oppgaver og myndighet knyttet til utdanning og opplæring, og mener dette vil bidra til å sikre de samiske interessene og tilpasning av undervisningen til samene.
Flertallet er også kjent med at Utdannings- og forskningsdepartementet i budsjettet for 2002 bevilget penger til finansiering av Sametingets prosjekt "Kvalitetsutvikling i samisk videregående opplæring", og at Sametinget med denne bevilgningen overtar det videre arbeidet med evalueringsrapporten og forslagene fra Læringssenteret.
Flertallet ser det som viktig at reindrift og duodji er godkjent som lærefag, at ordninger med fagbrev i reindrift og duodji videreutvikles og at opplæringskontorene for reindrift og duodji styrkes. Flertallet er kjent med at det er vanskelig å skaffe bedrifter til lærlinger innen disse fagene og ber Regjeringen vurdere om utøvere i reindrift og duodji med lang realkompetanse kan godkjennes som opplæringsbedrifter og få støtte til bedrifter som tar imot lærlinger.
Flertallet er kjent med rapporten om de samiske videregående skolenes administrative tilknytning. Det internasjonale og nordiske aspektet i samisk videregående opplæring må utvikles og styrkes. Skolene bør legge vekt på samarbeid om samisk utdanning med samiske miljøer i Sverige, Finland og Nordvest-Russland.
Flertallet viser til rapporten om de samiske videregående skolers administrative tilknytning. Denne rapporten er nå ute på høring, og flertallets vil derfor avvente resultatene av høringsrunden før en foretar en endelig vurdering av skolenes administrative tilknytning. Flertallet vil videre vise til at det finnes to samiske videregående skoler med felles styre og at disse er vanlige videregående skoler omfattet av Lov om videregående utdanning. Skolene har landslinjer som reindrift og duodji. Etter flertallets oppfatning er det derfor viktig å sikre fortsatt statlig finansiering av skolene og skoleinternatenes drift.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at utvikling av flere samiske institusjoner vil berike det samiske samfunnet. Disse medlemmer vurderer at Sametingets rolle som politisk organ først og fremst bør være som premissleverandør på det overordnede og prinsipielle plan, og ikke ha en så direkte rolle som foreslått i rapporten i forhold til samisk videregående opplæring. Disse medlemmer mener at noen styremedlemmer kan foreslås av bl.a. Norske Reindriftssamers Landsforbund og Association of World Reindeer Herders (WRH) for å sikre en god og direkte tilknytning av reindriftsskolen til samisk næringsliv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er opptatt av å sikre høy kompetanse innenfor ulike fagområder som kan bidra til bevaring og videreutvikling av samisk språk og kultur. Flertallet har merket seg at det samiske forskningsmiljøet er lite og sårbart. På denne bakgrunn mener flertallet det er særlig viktig å legge til rette for høyere samisk utdanning og forskning i fremtiden.
Flertallet ber Regjeringen sikre finansieringen av en samisk vitenskapelig høgskole. Byggingen av et nytt vitenskapsbygg, som skal romme Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt, m.fl. må prioriteres.
Flertallet mener at Samisk høgskole må ha et særlig samfunnsansvar for aktivt å bevare og utvikle det samiske språket.
Flertallet viser til Innst. S. nr. 12 (2002-2003) Om høyere samisk utdanning og forskning, der utdanningspolitikken for den samiske befolkning er drøftet.
Flertallet mener at funksjonell tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse i samfunnet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at det samiske samfunnet også er en del av det norske storsamfunnet. Utgangspunktet for opplæringen for samiske elever skal være reelt likeverd. Dette flertallet mener derfor det er viktig at opplæringen for samiske elever skjer innenfor rammen av fellesskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader under kap. 2.2.1 og 4.2.1.