3. Lærdom av finansskandalane i USA og oppfølging i Noreg
Det siste året har det blitt avdekt ei rekkje tilfelle der store føretak har manipulert rekneskapsinformasjon og på annan måte villeidd kapitalmarknaden om innteninga og den økonomiske stoda i føretaka. Dei største og mest omtala sakene kjem frå USA, der avsløringane i selskap som Enron, WorldCom, Tyco International og Global Crossing omgåande førte til store fall i kursen på aksjane i desse selskapa med ringverknader til kapitalmarknader over heile verda. Ei alvorleg følgje er at tilliten til den informasjonen som blir gitt om innteninga og den økonomiske stoda, har blitt vesentleg svekt. Det er rimeleg å tru at dette har hatt noko å seie for fallet i aksjemarknadene, også utanfor USA, i tida etter avsløringane. Tillit har mykje å seie for prisen på den kapitalen føretak hentar inn gjennom aksjemarknaden.
Det er ikkje konkrete indikasjonar på at rekneskapar til store norske selskap har vore manipulerte slik som i USA. I eit innspel i samband med denne meldinga, jf. brev 26. august 2002 til Finansdepartementet, legg Oslo Børs vekt på at finansskandalane i USA hovudsakleg har ramma føretak som driv ny type verksemd innanfor IT, telekommunikasjon, energi og finans, medan den norske kapitalmarknaden er dominert av føretak som driv tradisjonell industriverksemd og anna velkjend verksemd. Oslo Børs gir uttrykk for at slik manipulering av rekneskapar som vi har sett i USA, i mykje mindre omfang kan gjerast i tradisjonelle industriføretak. Departementet har merka seg denne vurderinga. Vi må likevel ikkje vere naive og tru at dei økonomiske motiva som låg bak finansskandalane i USA, ikkje kan gjere seg gjeldande hos oss. Oslo Børs framhevar òg det.
For å sikre god og påliteleg finansiell informasjon, særleg om dei børsnoterte føretaka, er det viktig at det finst kontrollmekanismar som fungerer godt. Det er òg viktig at føretaka er bundne av rekneskapsstandardar som er eigna til å gi eit korrekt bilete av innteninga og den økonomiske stoda i føretaka. Utviklinga går i retning av at aksjemarknaden og andre kapitalmarknader blir ei viktigare kjelde til finansiering av næringsverksemd. Det talar for at kontrollmekanismar, rekneskapsstandardar og andre relevante krav bør innrettast slik at dei sikrar store og små investorar relevant informasjon så dei kan vurdere investeringane sine.
Det er i avsnitt 3.2 i meldinga omtale av rekneskapsreglane.
Finansministeren varsla i brev 16. august 2002 til Sosialistisk Venstreparti si stortingsgruppe (svar på spørsmål om tiltak for å gjenreise tiltrua til børsnoterte selskap) at Finansdepartementet tek sikte på å fremje lovforslag om gjennomføring av EU-forordninga om bruk av internasjonale rekneskapsstandardar i løpet av hausten. Det har teke lengre tid enn venta å ta forordninga inn i EØS-avtala. Lovforslaget kan difor ikkje fremjast før årsskiftet.
I avsnitt 3.3 i meldinga er det omtale av revisjon - sjølvstende og objektivitet.
Departementet legg vekt på at Kredittilsynet prioriterer tilsyn med revisors sjølvstende. Departementet syner til at Kredittilsynet er i gang med ei større undersøking av rådgivingstenestene dei største revisjonsselskapa gir til revisjonsklientane sine, og at Kredittilsynet ut frå resultata av undersøkinga vil vurdere behovet for lovendringar. Ut frå Kredittilsynet sitt arbeid og tilrådingar vil departementet vurdere om det bør gjennomførast tiltak.
Avsnitt 3.4 i meldinga gjeld kontroll og handheving av rekneskapsreglar, medan avsnitt 3.5 tek for seg finansanalysar o.a. I avsnitt 3.6 i meldinga er det omtale av kontrollmekanismar knytte til føretaket sjølv.
Departementet meiner at finansskandalane i USA har ført til at det no er ei klar felles forståing av at det er naudsynt å ha rammer som i størst mogleg grad kan sikre god og etterretteleg rekneskapsinformasjon. Det trengst klare standardar, gode kontrollmekanismar og strenge reaksjonar i tilfelle der rekneskapar blir manipulerte. Regjeringa er fast bestemt på å medverke til dette, særleg gjennom å leggje best mogleg til rette for at uetisk praksis ikkje får utvikle seg slik vi har sett det i USA.
I dei nemnde EU-prosessane som går føre seg, skal Noreg, mellom anna gjennom deltaking i komitear under EU-kommisjonen og nordisk samarbeid, prøve å medverke til EU-reglar som kan fylle dei behov som har synt seg gjennom erfaringane frå finansskandalane i USA.
Komiteen tek det som står i meldinga om lærdom av finansskandalar i USA og oppfølging i Noreg til orientering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at departementet mener det er naturlig at Norge følger den internasjonale utviklingen og har et regelverk tilpasset internasjonale forpliktelser, jf. meldingen pkt. 3.3 om revisorer og pkt. 3.5 om finansanalyser mv. Flertallet legger vekt på at formålet med de tiltak departementet har redegjort for i meldingen, skal være å sikre tilliten til finansiell informasjon og finansielle disposisjoner. Det er viktig at den tilliten vi ønsker å bygge opp, også får gjennomslag i utlandet. Flertallet mener derfor at de tiltak som gjennomføres i Norge, i størst mulig grad må være harmonisert med tiltak som foretas i andre land.
Flertallet viser til at det er avdekket en rekke tilfeller av manipulering av regnskapsinformasjon og villedning av kapitalmarkedene i USA det siste året. Selv om slik virksomhet trolig ikke har samme omfang i Norge, fremhever Oslo Børs at de samme økonomiske motivene som ligger bak finansskandalene i USA, også gjør seg gjeldende i Norge. Finance Credit-saken viser at dette er problemstillinger også vi må ta på alvor.
Flertallet vil understreke betydningen av internasjonale regnskapsstandarder som bidrar til at det gis et mest mulig korrekt bilde av økonomien i selskapene, og viser til at IASB bl.a. har vedtatt at opsjoner og lignende skal regnskapsføres til virkelig verdi og kostnadsføres i resultatregnskapet. Flertallet mener at et annet viktig element for å skape tillit i aksjemarkedet og motvirke økonomisk kriminalitet er kravet om at revisor skal være selvstendig og objektiv. Flertallet viser til at Kredittilsynet skal vurdere om det er behov for mer konkrete regler og innstramminger når det gjelder revisors adgang til å yte rådgivningstjenester.
Flertallet merker seg at Regjeringen vil legge til rette for at uetisk praksis ikke får utvikle seg slik vi har sett det i USA, og at dette bl.a. skal skje gjennom deltaking i komiteer under EU-kommisjonen og nordisk samarbeid. Flertallet vil understreke viktigheten av at det kontinuerlig arbeides med tiltak for å motvirke økonomisk kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om egnede tiltak for å motvirke økonomisk kriminalitet, i tilknytning til Kredittmeldingen 2002. Saken baseres blant annet på omtalen i St.meld. nr. 8 (2002-2003) Kredittmeldingen 2001 og behandlingen av denne."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepart, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det amerikanske energikonsernet Enron, tidligere i år gikk konkurs. Dette var et av verdens største energiselskaper som nesten helt fram til konkursen var ansett for å være et bunnsolid selskap. Sammenbruddet kom når kritiske journalister avslørte at regnskapsinformasjonen ikke på noen måte ga et riktig bilde av konsernets reelle økonomiske situasjon. Dette skapte alvorlige tillitsproblemer for børsnoterte selskaper verden over. Dette er en viktig del av forklaringen på den kraftige nedgangen vi har sett på verdens børser i år. Siden har vi sett en rekke eksempler på det samme i selskaper som Tyco International, Global Crossing, WorldCom, etc.
Mye tyder på at vi i løpet av høsten også har fått det første norske eksempelet på denne typen skandale, gjennom Finance Credit-saken. Ingrediensene synes å være mye av det samme - manipulerte regnskaper, ikke-fungerende kontrollrutiner, korrupsjonslignende forhold mellom flere av aktørene. Imidlertid kan det virke som det i denne saken er eierne av selskapet som har svindlet sine långivere, ikke som i Enron, at administrasjonen har beriket seg på eieres, långivere og ansattes bekostning. Disse medlemmer ser at det fremdeles er for tidlig å trekke lærdommer av denne saken, men påpeker at den viser at det er god grunn til å sette fokus på denne typen spørsmål også i Norge.
Disse medlemmer understreker at det sentrale spørsmålet i tilknytning til disse skandalene er hvordan selskapets verdi over lang tid kunne vurderes så fullstendig galt, når loven stilte klare rapporteringskrav gjennom regnskap og øvrig rapportering til markedet. Det er mistanke om at selskapets ledelse og revisor har begått lovbrudd som kan forklare deler av dette, men det er også blitt avdekket at lovverket ikke i tilstrekkelig grad gir beskyttelse mot grådige ledere som ønsker å presse aksjekursen oppover. Dette handler i stor grad også om at modeller for avlønning av toppledelsen med bonussystemer der aksjeopsjoner er svært sentralt, gir motivasjon for denne typen manipulering. Det springende punktet er hvordan man skal sikre at toppledelsen i et selskap har samme interesser som eierne.
Disse medlemmer vil sette fokus på behovet for uavhengig kontroll av selskapets ledelse. Det viktigste i denne sammenheng er styrets rolle. Styret skal på vegne av eierne kontrollere at administrasjonen reelt ivaretar eiernes interesser. Derfor må man sikre at styret oppnevnes uten medvirkning av ledelsen, og at de i sitt virke faktisk oppfyller denne funksjonen.
På samme måte skal ekstern revisor være en garantist for at selskapets regnskap gir et riktig bilde av selskapets økonomi. Da er det nødvendig å sikre at revisor ikke har økonomiske interesser knytta til andre oppdrag for selskapets ledelse. Historien har vist at på dette området trenger vi klarere grenser. I svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe datert 9. desember 2002, viser finansministeren til at et enstemmig Storting i behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (1998-1999) ikke gikk inn for å lovfeste en plikt til å rapportere mistenkelige forhold. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringens spesialrådgiver i kampen mot økonomisk kriminalitet, Eva Joly, har foreslått å pålegge revisorer slik rapporteringsplikt, samt at finansministeren orienterer om at Regjeringen arbeider med tiltak mot hvitvasking av penger.
Også for aksjeanalytikere har det vist seg at det er nødvendig å klargjøre roller. Samme selskap skal ikke samtidig analysere et selskaps aksjeverdi for investorer og tjene penger på rådgivning i forbindelse med såkalte corporate-oppdrag (fusjoner, emisjoner, oppkjøp, o.l.).
Disse medlemmer påpeker at summen av uklarhet på disse områdene har gitt ledelsen i selskapene mulighet til å utnytte sin maktposisjon til å skaffe seg store verdier på bekostning av eiere, kreditorer og ansatte. Dette er muligheter som i større og mindre grad også finnes i Norge, og disse medlemmer understreker at det er behov for tiltak på området.
Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i Kredittmeldinga varsler tiltak på flere områder for å redusere omfanget av denne typen problemer i Norge. Tiltak som krav om utgiftsføring av opsjonsforpliktelser, gjennomgang av regnskapsreglementet, vurdering av en klarere avgrensing av revisors mulighet til å drive rådgivning for selskapet som revideres, mv. som beskrives i meldinga, har disse medlemmers støtte. Imidlertid er det grunn til å tvile på om tiltakene som beskrives er tilstrekkelige. Disse medlemmer stiller seg også spørrende til at det tar så lang tid å få disse endringene på plass.
Målet må etter disse medlemmers oppfatning være å gjøre det vanskeligere for toppledere å utnytte sin maktposisjon til egen vinning. Tiltakene vil dreie seg om å sikre åpenhet om viktig informasjon, uavhengighet for kontrollører, og kanskje også større grad av offentlig kontroll og økt straff for overtredelser. Dette kan dreie seg om:
– Endre regnskapsloven for å sikre at regnskaper skal informere om påløpte opsjonsforpliktelser og alle elementer i avlønning av toppledelsen, inkludert bonusordninger og sluttpakker. Andre innstramminger i regnskapsreglene bør også vurderes. Det er også mye som taler for at straffen for overtredelser i større grad bør være i samsvar med hvilke verdier man kan tilrane seg på denne måten.
– I forhold til rolleblanding må man se på regler som sikrer at styret i et selskap i større grad bør være uavhengig av administrasjonen. Det bør sterkt vurderes å innføre et helt klart forbud mot at ekstern revisor samtidig kan være rådgiver i samme selskap. Dette er spesielt aktuelt for børsnoterte selskaper.
– Det bør vurderes tiltak som kan sikre at selgere av analysetjenester til investorer, ikke har økonomiske interesser i selskapet som analyseres. Det kan oppnås gjennom forbud mot å drive analyse og corporate-oppdrag i samme selskap, men kan kanskje også oppnås på andre måter.
– Revisorer bør pålegges å anmelde mistenkelige forhold de oppdager i foretak de arbeider med, samt å snu bevisbyrden slik at man må kunne dokumentere at verdier man besitter er opptjent gjennom lovlig virksomhet. Dette er også forslag som bør vurderes nærmere.
Disse medlemmer viser til forslag foran.