Spørsmål om overvåking på etnisk grunnlag

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 10. oktober 2002.

I mitt brev av 27. november 2001 til Sametinget er det redegjort inngående for de undersøkelser som er foretatt mht. overvåkingspolitiets virksomhet etter krigen. Resultatene av disse undersøkelsene er dels publisert som Dokument nr. 15 (1995 96) Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere (Lund-rapprten). Lund-kommisjonens rapport er et omfattende dokument på mer enn 600 trykte sider og vitner om en meget grundig gjennomgang av de forhold kommisjonen skulle gjennomgå. Jeg vil i den forbindelse også minne om at kommisjonen hadde et vidt mandat for så vidt som den var pålagt å granske alle forhold i forbindelse med påstander om ulovlig eller irregulær overvåking av norske borgere.

Parallelt med Lund-kommisjonens arbeid foretok historikerne Trond Bergh og Knut Einar Eriksen en historisk undersøkelse av "norske overvåkings- og etteretningsmyndigheters samarbeid med bl.a. politiske organisasjoner/miljøer i etterkrigstiden". Dette var et faghistorisk arbeid hvor hovedformålet var i størst mulig utstrekning å bringe de faktiske forhold på det rene, og å forklare dem ut fra en historisk kontekst. Historikernes arbeid er publisert i boken "Den hemmelige krigen" (Cappelen Akademisk Forlag 1998). Boken utgjør til sammen mer enn 1100 boksider.

Innrettingen på Lund kommisjonens og historikernes gjennomgang har vært noe forskjellig, men begge er preget av grundighet. Etter min mening gir dette samlet sett en meget bred tilnærming til overvåkingspolitiets virksomhet og et solid grunnlag for i ettertid å vurdere ulike sider ved virksomheten. Verken gjennom Lund-kommisjonens rapport, eller i boken "Den hemmelige krigen", er det fremkommet opplysninger om at samer ble overvåket utfra deres etniske opprinnelse. I bokens bind II side 227 heter det: "Det må understrekes at overvåkingspolitiet ikke på noe tidspunkt overvåket den samiske befolkning på bred grunnlag. Det var hele tiden et fåtall samer som ble gjort til gjenstand for aktive overvåkingstiltak". Kopi av de aktuelle sider i boken vedlegges.

Et av resultatene av Lund kommisjonens arbeid er innsynsloven av januar 2000 som, på nærmere angitte vilkår, gir anledning til innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og mulighet til å søke erstatning. Muligheten for innsyn i overvåkingspolitiets arkiver knytter seg til registreringer fram til 8. mai 1996. Adgangen til å kreve innsyn i overvåkingspolitiets arkiver kan fremsettes fram til 31. desember 2002. Det er derfor på det nåværende tidspunkt ikke kjent verken hvor mange samer som har søkt om innsyn eller som vil få erstatning etter kriteriene i innsynsloven. I møte med Innsynsutvalget er det imidlertid opplyst at utvalget ikke har registrert noen merkbar økning i antallet innsynsbegjæringer etter medieoppslagene med påstander om sameovervåking.

Det har i pressen vært fokusert på enkeltsaker som har kommet opp gjennom innsynsordningen. Enkeltsaker vil på forskjellig vis belyse det som tidligere gjennomganger har behandlet på en noe mer overordnet måte, men det betyr nødvendigvis ikke at hovedkonklusjonene er feil eller mangelfulle. Etter min vurdering foreligger det imidlertid ikke noe pr. i dag som rokker ved de omfattende gjennomganger som er skjedd i regi av Lund-kommisjonen og gjennom historikerprosjektet.

Når det gjelder komiteens spørsmål om hvorvidt det er skjedd overvåking på etnisk grunnlag, omfang og eventuelt hvordan innsamlede opplysninger er benyttet, må jeg på det nåværende tidspunkt henvise til hva som fremkommer av Lund rapporten og boken "Den hemmelige krigen". Når det gjelder den supplering som eventuelt kan utledes av Innsynsutvalgets arbeid, må man nødvendigvis avvente ferdigstillelsen av dette arbeidet.

I St.prp nr. 1 (2002 2003) nevnes det at man vil vurdere å forlenge fristen for å fremsette innsynsbegjæring. Dette spørsmålet er det imidlertid ennå ikke tatt stilling til. Det krever en lovendring før nyttår. Uavhengig av spørsmålet om forlenget frist, vil jeg vurdere om sekretariatet, etter at arbeidet i Innsynsutvalget er avsluttet, kan gi en redegjørelse for antallet samer som har søkt om innsyn og av behandlingen av disse sakene på generelt grunnlag. Dette forutsetter imidlertid at deres samiske identitet er kjent.