Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Vedlegg 1: Brev fra Sametinget v/presidenten til kontroll-og konstitusjonskomiteen, datert 7. oktober 2002

Sametinget har ved flere anledninger i forbindelse med Lund-kommisjonens rapport, bedt om en særskilt redegjørelse for omfanget av overvåking av samer og samepolitisk virksomhet. Jeg har også tatt opp saken med justisminister Odd-Einar Dørum.

Allerede den 24. januar 1997 ba daværende sametingspresident Ole Henrik Magga Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite om å kaste lys over eventuell overvåkningsvirksomhet rettet mot den samiske befolkning i den nære fortid. I svarbrev datert 12. februar 1997 uttalte komiteen at "Når Lund-kommisjonen ikke har beskrevet overvåking mot den samiske befolkning som sådan eller overvåking på etnisk grunnlag, må komiteen anta at kommisjonen ikke har funnet noe som gir indikasjoner for dette."

Dette står i motsetning til boken "Det hemmelige Norge" som dokumenteter en betydelig overvåkningsvirksomhet rettet mot det samiske miljø. Blant de som ble personlig overvåket var sentrale samiske organisasjonsmennesker. Motivasjonen var visstnok å kartlegge eventuelle "ekstreme venstreradikale miljø" innenfor det samiske organisasjonsliv.

Den 22. - 24. juni 1998 behandlet Stortingsrådet i sak R 65/98 Overvåking av samer, og uttalte bl.a. "I forbindelse med Lund kommisjonens arbeid anmodet Sametinget om at spørsmålet om overvåking av samer ble undersøkt nærmere. Denne anmodningen ble ikke tatt til følge. Dette beklager Sametinget sterkt, og tinget vil gjenta anmodningen om en særskilt redegjørelse for omfanget av overvåkingen av samepolitisk virksomhet, for om mulig å fjerne den usikkerhet mange fortsatt i dag lever med. Sametinget føler et behov for å drøfte mulige tiltak, og stille krav til overvåkningstjenesten mht. politisk virksomhet."

I denne sammenheng viser jeg til brev fra daværende justisminister Aud-Inger Aure, journalført i Sametinget 2. oktober 1998. Her fremkommer det bl.a. at: "En slik individuell tilnærming er etter departementets oppfatning også relevant og ønskelig når det gjelder å få oversikt over omfanget av eventuell ulovlig politisk overvåking rettet mot særskilte grupper. Med et annet utgangspunkt vil det ellers lett kunne rettes et uberettiget, generelt "mistenksomhetens" lys mot deler/grupper av befolkningen, i denne konkrete sak personer av samisk herkomst. I tillegg vil det ved en slik "gruppetilnærming" i praksis oppstå store problemer med på betryggende måte å avgrense omfanget av en kartlegging ut i fra objektive, målbare kriterier." I tillegg anbefales det at den enkelte ut fra egen situasjon individuelt vurderer eventuell søknad om innsyn.

Sametinget mener at det er Overvåkingspolitiet som har foretatt sin overvåking av samer ut fra en slik "gruppetilnærming". Legitimiteten synes å være hentet fra norske myndigheters tidligere fornorskningspolitikk overfor samer og kvener.

Justisminister Odd Einar Dørum tilbakeviser i brev av 27. november 2001 at det er fremkommet opplysninger om at samer ble overvåket på etnisk grunnlag. Videre uttales det at "Jeg kan ikke se at en ny gransking i etterkant av det arbeid som allerede er foretatt, vil være egnet til å kaste vesentlig nytt lys over verken overvåkingspolitiets virksomhet generelt eller opp mot samene som en egen gruppe."

I NRK programmet "Frykten for de grenseløse", sendt 4. september 2002, framkommer det på nytt at sentrale samiske institusjoner og organisasjoner har vært overvåket. Institusjoner som Nordisk Samisk Institutt, NRK Sàmi Radio, samiske aviser, Norske Samers Riksforbund, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Nordisk Sameråd, eller sentrale personer innen disse organisasjonene, har vært overvåket. Dette finner jeg svært betenkelig, fordi disse institusjoner og organisasjoner var og er viktige for det samiske samfunnet. Det vil si at de fleste samer med et samepolitisk engasjement, og/eller høyere utdanning ansatt i samiske institusjoner, har vært gjenstand for overvåkingspolitiets interesse. Dette viser at samene som folk har blitt spesielt mistenkeliggjort.

Jeg vil igjen understreke betydningen av at vi får tatt et oppgjør med den skjulte siden av fornorskningen. Sametinget er av den oppfatning at Overvåkingspolitiet har bedrevet etnisk overvåking, og dette er et overgrep mot det samiske folket. At den enkelte same selv kan begjære innsyn, er ikke tilstrekkelig. Det kan ikke være den enkelte sames ansvar å synliggjøre overgrep som er gjort mot samene som folk. Det samiske samfunnet må få vite hva som har skjedd og på hvilket grunnlag. Først da er det mulig å legge dette bak seg. Sametinget mener den beste måten å ta et oppgjør med overvåkingen, er ved å igangsette særskilte undersøkelser og redegjøre for hva som har skjedd av overvåking av det samiske folk.

Sametinget vil derfor anmode, på vegne av det samiske folk, om at det igangsettes en gransking av den overvåking som har funnet sted av samene og samepolitisk virksomhet, det være seg lovlig eller ulovlig overvåking.