Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klung­land og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og Inger Stokstad, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, viser til Dokument nr. 8:25 (2001-2002) om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft.

Komiteen viser til at ordningen med konsesjonskraft har sin historiske bakgrunn i den tidlige vannkraftutbyggingen, og ble introdusert i 1909. Siktemålet var opprinnelig å sikre at en del av den kraften som ble utvunnet ved kraftutbygging ble gjort tilgjengelig for alminnelig forsyning i de kommuner hvor anlegget lå. Denne rettigheten er hjemlet i energiloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fastsettelse av pris følger to historiske regimer; før og etter 1959. Prisberegningen og innsamlingen av materiale til dette er av flere årsaker komplisert og ressurskrevende.

Komiteen viser til at de overskuddsbaserte skattene som inngår i grunnlaget medfører at konsesjonskraftprisen blir høyere når kraftprodusentenes overskudd øker, og innebærer økt usikkerhet om utviklingen i konsesjonskraftprisen fra år til år. Forslaget vil innebære forenkling og økt forutsigbarhet, samtidig som prisen for konsesjonskraft blir redusert.

Komiteen sier seg enig i behovet for en gjennomgang av regelverket i tråd med forslaget. Komiteen viser til olje- og energiministerens brev til komiteen, datert 11. februar 2002, hvor han konkluderer med at tiden er moden for å gjøre justeringer i konsesjonskraftordningen med sikte på å oppnå forenklinger og økt forutsigbarhet på ulike måter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har registrert at olje- og energiministeren har tatt et aktivt grep for å forenkle og forbedre ordningen, og vil peke på behovet for å se konsekvensene av ulike endringer i sammenheng for de ulike aktørene som blir berørt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens varslede gjennomgang av regelverket med tanke på forenkling av konsesjonskraftordningen, og flertallet ser positivt på dette. Problemstillingen som blir reist i Dokument nr. 8:25 (2001-2002) er imidlertid av en slik karakter, og så prinsipielt viktig at flertalletikke ser noen grunn til å utsette avgjørelsen på dette punkt ytterligere.

Flertallet viser til at Dokument nr. 8:25 (2001-2002) reiser et prinsipielt spørsmål om overskuddsskatter er å anse som en del av kostnadene ved produksjon av elektrisk kraft. Dette er ikke tilfellet, like lite i kraftnæringen som i andre næringer. Kraftbransjen er i dag den eneste bransjen der man regner inn overskuddsskatt i selvkost. Forslaget tar sikte på å endre en beregningsmåte som er prinsipielt uriktig. Det er altså rett og slett snakk om å rette opp en feil, og det kan gjøres uavhengig av de andre spørsmålene.

Ved siden av det prinsipielle spørsmålet reiser også denne saken spørsmålet om hvorvidt kommunene i større grad skal hente sine inntekter fra utnyttelse av egne naturressurser.

Flertallet vil peke på at fastsettelsen av konsesjonskraftpris historisk følger tre regimer; før 1959, mellom 1959 og 1996 og etter 1996.

Flertallet mener at konsesjonskraftprisen i utgangspunktet skal være prisen på produsert kraft regnet i gjennomsnitt av et representativt antall kraftverk. Slik ordningen i dag fungerer vil et høyere overskudd i kraftbransjen føre til at konsesjonskraftprisen øker. Dette innebærer at utbyggingskommunene og industrien som benytter seg av ordningen, er med på å finansiere et enda høyere overskudd til produsentene.

Flertallet er enig i behovet for en gjennomgang av regelverket med sikte på en forenkling, og ser frem til Regjeringens varslede gjennomgang i 2003.

Flertallet vil peke på at for mange kommuner og fylkeskommuner er inntektene fra konsesjonskraftordningen en viktig del av de samlede inntekter. Inntektene fra konsesjonskraft benyttes også flere steder til næringsutvikling og for å sikre industribedrifter bedre rammebetingelser enn de ellers vil ha.

Flertallet vil påpeke at det er på høy tid å ta ut overskuddsskattene som består av inntektsskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt, slik at bare skatter og avgifter knyttet til produksjon omfattes av selvkostbegrepet. 14 fylkeskommuner og 153 kraftkommuner har hvert år fra 1996 og fram til i dag etterlyst denne saken, og Olje- og energidepartementet har jevnlig siden 1997 varslet at saken vil bli fremmet.

Flertallet er betenkt over at statsråden kommer med nye opplysninger i saken i brev av 15. november 2002 - lenge etter at komitéinnstillingen skulle vært avgitt. Flertallet er forundret over at statsråden kommer opp med helt nye innvendinger både av økonomisk og rettslig karakter som ikke var fremme i statsrådens svar til komiteen 11. februar 2002.

Flertallet er likevel fast bestemt på at den prinsipielt uriktige beregningsmåten som i dag praktiseres, skal rettes opp med virkningsdato 1. januar 2003. Skulle det, som statsråden antyder i sitt brev av 15. november 2002, være nødvendig med justering av forskrift eller lovverk, forventer flertallet at det legges fram forslag om dette snarest.

Flertallet viser også til nytt brev fra statsråden datert 20. november 2002, men kan heller ikke der se at det fremkommer opplysninger som gjør det umulig å fatte vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Flertallet viser til brev fra Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet datert 19. november 2002, som konkluderer med at en endring som går ut på at over-skuddsbaserte skatter trekkes ut av beregningsgrunnlaget ikke skaper problemer i forhold til Grunnloven § 97.

Flertallet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at overskuddsskatt ikke blir tatt med i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen.

Endringen gjøres gjeldende fra og med 1. januar 2003."

Flertallet vil vise til at Regjeringen opererer med høyst usikre og variable tall på provenyvirkning. Regjeringen har på tross av flere spørsmål fra komiteen ikke greid å vise til provenyvirkning eller om det faktisk innebærer provenyvirkning i det hele tatt. Dersom den omleggingen flertallet i komiteen nå legger opp til skulle føre til provenyvirkning, ber flertallet om at Regjeringen kommer tilbake til dette i Revidert nasjonalbudsjett våren 2003.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at ovennevnte forslag vil ha innvirkning på statsbudsjettet, og at dette således bør sees i sammenheng med budsjettbehandlingen. I olje- og energiministerens svarbrev til komiteen datert 15. november 2002, sies det at:

"Basert på svært skjønnsmessig grunnlag har Finansdepartementet anslått at statens provenytap fra inntekts- og grunnrenteskatten kan bli i størrelsesorden 70-130 mill. kroner pr. år, avhengig av fremtidige kraftpriser".

Det vises også til brev fra olje- og energiministeren datert 27. november 2002.

Disse medlemmer mener at det er uheldig å gjøre endringer i kraftbeskatning og konsesjonsbaserte ordninger som har økonomiske konsekvenser, uten at disse er utredet.

Disse medlemmer viser til brev fra olje- og energiministeren datert 20. og 27. november 2002 og mener det er viktig å gjennomføre en forsvarlig saksbehandling der alle relevante opplysninger og vurderinger foreligger, før Stortinget fatter endelig vedtak. Disse medlemmer ber departementet vurdere ulike forhold, blant annet om å avklare spørsmål om tilbakevirkende kraft for endring av prisfastsetting av konsesjonskraften og budsjettmessige forhold knyttet til provenyvirkninger for statskassen.

På bakgrunn av de vurderinger som fremkommer i brev fra departementet, mener disse medlemmer at den saksbehandling som flertallet legger opp til er uforsvarlig.

Disse medlemmer støtter intensjonen med forslaget om en endring i prisfastsettelsen av konsesjonskraften og fremmer forslag i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peker på den utviklingen som nå er innenfor vannkraftsektoren der Statkraft etter pålegg fra Regjeringen blir tvunget til å selge seg ut av norske energiverk. Dette vil åpne for utenlandsk oppkjøp, noe som etter disse medlemmers mening er en uønsket utvikling.

Disse medlemmer mener det er viktig å bevare vannkraftressursene vi har i Norge som en nasjonal eiendom. Her er konsesjonsloven og hjemfallsordningen viktige institutter. Disse medlemmer mener at utviklingen der kapitalsterke utenlandske energiselskap kommer inn i kraftsektoren, medfører at konsesjonsvilkårene i seg selv er viktig å avklare så fort som mulig, også med henblikk på mulighetene til å beholde offentlig og nasjonalt eierskap, og i forhold til EØS-avtalen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at ved behandlingen av energimeldingen, jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999) og Innst. S. nr. 122 (1999-2000), ba et flertall i energi- og miljøkomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, om at:

"Regjeringen må innenfor det vedtatte kraftregimet for 1996 arbeide for mer like rammevilkår for kraftprodusentene som det konkurrentene i Norden/Nord-Europa har."

Som premiss for en slik gjennomgang har olje- og energiministeren derfor varslet at han vil legge til grunn at justeringene må sikre rammevilkårene for norske vannkraftprodusenter i forhold til å vedlikeholde og investere i ny vannkraftproduksjon, samtidig som kommunenes grunnleggende rettigheter i konsesjonskraftordningen ikke blir svekket.

Flertallet viser til at i St.prp. nr. 1 (2002-2003) varsles det at Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet i samarbeid vil foreta en samlet vurdering av enkelte sider ved både de konsesjonsbaserte ordningene og skattereglene for kraftnæringen, og vil komme tilbake til Stortinget med en samlet redegjørelse i løpet av 2003. Dette legger til rette for at endringer kan foretas med virkning fra 2004. Departementene legger til grunn at eventuelle justeringer i regelverket skal skje innenfor en om lag provenynøytral ramme.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den foreslåtte endringen av beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen bør sees i sammenheng med andre signaliserte endringer i både de konsesjonsbaserte ordningene og i skattereglene for kraftforetak.

Det er videre pekt på at de konsesjonsbaserte ordningene og skattereglene for kraftnæringen skal ivareta en rekke ulike hensyn, både i forhold til kommunenes inntekter og de samlede rammebetingelsene for kraftnæringen. Justeringer i enkeltelementer i de konsesjonsbaserte ordningene og skattesystemet vil hver for seg følgelig kunne ha konsekvenser for både kommunene, staten og selskapene. På denne bakgrunn er det en klar fordel om de ulike endringene sees i sammenheng med hverandre, slik at vi unngår utilsiktede og uheldige endringer i kraftnæringens og kraftkommunenes samlede rammebetingelser.

Disse medlemmer viser til at lavere pris på konsesjonskraft blant annet også vil ha virkninger for konkurransevilkårene for norske kraftprodusenter.

Disse medlemmer viser til olje- og energiministerens brev til komiteen datert 15. november 2002, 19. november 2002 og 27. november 2002, hvor det fremgår at det er tvil om hvorvidt en endring av beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen ved å ta ut overskuddsskattene kan gjennomføres uten en formell lovendring, og at det derfor vil være lite å vinne tidsmessig på å vedta endringen uten den helhetlige vurderingen som Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener at det er uheldig å vedta endringer uten at det lovmessige grunnlaget er avklart, og viser til at en gjennomgang i tråd med det som Regjeringen har varslet, også ville ha inkludert dette punktet. I tillegg åpner den foreslåtte prosessen for å vurdere mer omfattende endringer av regelverket med sikte på ytterligere forenklinger og økt forutsigbarhet.

Disse medlemmene forutsetter at hensynene som ligger til grunn for forslaget i Dokument nr. 8:25 (2001-2002) innarbeides i den bebudede gjennomgangen, og at den samlede redegjørelsen med forslag til endringer legges frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette.