Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Ola T. Heggem, viser til at de statlige arkivene for Nordland fylke historisk sett alltid har vært en del av Statsarkivet i Trondheim. Da det på 1800-tallet for en stor del ble opprettet egne organer for Nord-Norge, ble Nordlandsarkivene fortsatt oppbevart i Trondheim. Ved Statsarkivet i Trondheim er det i tidens løp bygget opp en betydelig kunnskap og kompetanse i behandlingen og forvaltningen av disse arkivene.

Komiteen er innforstått med at en omlokalisering av Nordlandsarkivene til Tromsø har blitt vurdert bl.a. med tanke på å oppnå en mer balansert oppgavefordeling mellom de ulike statsarkivene. I Riksarkivarens begrunnelse for overflytting til Tromsø er det videre henvist til kapasitetsproblemer ved Statsarkivet i Trondheim som følge at man forvalter arkivene fra fire fylker, samt at man ser for seg en reduksjon på 20 pst. av nettoarealet ved den planlagte utbyggingen av Statsarkivet i Trondheim.

Komiteen mener imidlertid forslagsstillerne på sin side har pekt på svært viktige hensyn som må veies opp mot disse argumentene, så som hensynet til tilgjengelighet for brukerne, omkostningene ved en fremtidig deling av arkivmaterialene mellom de to aktuelle statsarkivene, og kostnadene i forbindelse med en overflytting av Nordlandsarkivene fra Trondheim til Tromsø.

Komiteen viser i denne forbindelse til brev av 18. november 2002 (vedlegg) fra den fylkeskommunale arkivinstitusjonen Arkiv i Nordland, der komiteen tilrås å gå inn for å beholde arkivdelen for Nordland ved Statsarkivet i Trondheim og at Nordland forblir en del av tjenestedistriktet til nevnte statsarkiv. Arkiv i Nordland viser til at fra et kommunikasjonssynspunkt vil flytting heller føre til dårligere tilgjengelighet til arkivmaterialet for Nordlands befolkning. Dette vil ikke minst ramme forskere tilknyttet institusjoner som Arkiv i Nordland og Høgskolen i Bodø som i dag har et aktivt historiefaglig miljø og er brukere av statlig arkivmateriale i forskningsøyemed. For disse vil arkivmateriale oppbevart i Trondheim "være mye mer tilgjengelig enn Tromsø-alternativet". Særlig uheldig ville det ifølge Arkiv i Nordland være om statlig arkivmateriale fra fylket skulle bli oppbevart både i Trondheim og Tromsø. Arkiv i Nordland gir også uttrykk for at institusjonen gjennom alle år har hatt et usedvanlig godt og fruktbart samarbeid med Statsarkivet i Trondheim om arkivfaglige spørsmål.

Komiteen har merket seg at det ikke vil bli noen direkte forskjell i betjeningskostnader enten arkivene fra Nordland betjenes fra Tromsø eller Trondheim, men at det først og fremst kreves økt samlet bemanning i Arkivverket, særlig knyttet til elektroniske arkiver og nedbygging av etterslepet når det gjelder papirbasert arkivmateriale, jf. brev fra Kirke- og kulturdepartementet datert 13. november 2002 (vedlegg). Hva angår det generelle behovet for styrking av Arkivverkets bemanning, viser komiteen til behandlingen av ABM-meldingen og forutsetter at dette følges opp etter vedtatt plan i de årlige budsjetter.

Komiteen viser til at det i Tromsø oppføres et nytt magasinbygg med kapasitet til å ta imot de fremtidige arkivene fra Nordland. Komiteen mener en avgjørelse om flytting av Nordlandsarkivene må bygge på andre argumenter. Ettersom det nye magasinbygget oppføres som integrert del av Universitet i Tromsø, vil det etter komiteens mening og utfra et overordnet statlig synspunkt og oppfatning i en ekspansjonstid for universitetet, finnes andre anvendelsesmuligheter for de overflødige magasinlokalene.

Komiteen viser til at man ved ansvarsoverføringen regner med å oppnå en reduksjon på 20 pst. av netto­arealet i forbindelse den planlagte utbyggingen av Statsarkivet i Trondheim, jf . brev fra departementet datert 31. oktober 2002 (vedlegg). Denne innsparingen er i første rekke beregnet med utgangspunkt i utbyggingsalternativet i Høgskoleveien.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, finner det imidlertid riktig å peke på at Riksarkivaren ved to anledninger har vurdert en lokalisering av Statsarkivet i Trondheim til Dora, der også deler av Statsarkivet i dag er oppbevart. Flertallet konstaterer at en tilpasning av lokalene i Dora-bunkeren kombinert med etablering av en ny bygning for administrative formål og publikumsformål utenfor selve bunkeren, kan fremstå som et fullgodt alternativ til en utbygging i Høgskoleveien. Flertallet mener dette alternativet nå også åpner svært interessante perspektiver med tanke på eventuelle synergieffekter som følge av etableringen av et fremtidig ABM-senter i komplekset. Disse forholdene samt det unyttede potensiale som ligger i de svære arealene i betongbunkeren, tilsier etter flertallets mening en fornyet vurdering av Dora-alternativet. I denne sammenheng viser flertallets til brev datert 7. november 2002 fra Trondheim kommune v/ordføreren, hvor dette alternativet er nærmere omtalt (vedlegg).

På denne bakgrunn finner flertallet i forståelse med departementet ikke å tilrå overflytting av Nordlandsarkivene til Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener flytting av Nordlandsarkivene ikke bør skje før saken er konsekvensutredet. Disse medlemmer mener en slik utredning bør skje før eventuell flytting av arkivene til nye lokaliteter finner sted.