Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, Carsten Dybevig, Linda Cathrine Hofstad og John-Ragnar Aarset fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til merknadene nedenfor. Forslagene i Dokument nr. 8:117 (2001-2002) har vært forelagt Justisdepartementet til uttalelse, og departementets svar foreligger i brev til komiteen av 31. mai og 24. oktober 2002, jf. vedlegg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å forhindre at personer som tidligere er straffet for sedelighetsforbrytelser får oppgaver og jobber som setter dem i kontakt med barn på en slik måte at overgrep kan finne sted.

Flertallet er oppmerksom på at en "ren" politiattest i seg selv ikke er noen garanti for at vedkommende er skikket til å inneha oppgaver knyttet til barn og unge. Politiattesten vil gi opplysninger om en person er tidligere straffet. Men det kan likevel hende at vedkommende har begått utuktige handlinger uten at politiet har kjennskap til det, enten fordi forholdet ikke er anmeldt eller fordi gjerningsmannen ikke er identifisert. Flertallet vil derfor understreke at politiattest kun må være et supplement til andre opplysninger om vedkommende.

Flertallet vil vise til at det er strafferegistreringsloven som regulerer utstedelse og bruk av politiattester. Justisdepartementet forvalter dette regelverket når det gjelder adgangen til å utlevere opplysninger fra politiets registre. Men selve hjemmelen for å kreve politiattest fremgår av den lovgivningen som regulerer vedkommende virksomhet. Flertallet er enig med departementet i at denne hjemmelen fortsatt bør være knyttet til lovgivningen som regulerer den enkelte virksomhet.

Flertallet er enig med forslagsstillerne i at det må stilles krav om politiattest for den som gis oppdrag som avlaster eller støttekontakt og som på denne måten kommer i kontakt med mindreårige. Det kreves allerede i dag politiattest ved ansettelse i barnehage og grunnskole. Det synes derfor like naturlig at det bør kreves politiattest for avlastere og støttekontakter siden disse i sitt virke kan være mye alene sammen med barnet og dessuten ofte har ansvar for barn med funksjonshemninger eller adferdsproblemer. Disse barna har dessuten ikke den samme forutsetningen for å kommunisere om et eventuelt overgrep til omverdenen.

Flertallet er kjent med gjennom brevet fra justisministeren datert 24. oktober 2002 at Justisdepartementet i samarbeid med Sosialdepartementet forbereder en midlertidig regulering i strafferegistre-ringsforskriften. Denne skal gi kommunene hjemmel til å kreve fremlagt særskilt politiattest i forbindelse med tilsetting av personer som skal yte tjenester til mindreårige etter lov om sosiale tjenester § 4-2 bokstav a-d.

Flertallet er tilfreds med at dette lovarbeidet er i gang og forutsetter at denne midlertidige lovhjemmel i strafferegistreringsforskriften blir etterfulgt av en egen hjemmel i lov om sosiale tjenester straks det praktisk lar seg gjennomføre.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter departementets vurdering om at det må foretas et skille mellom avlastere og støttekontakter som rekrutteres av kommunen og de som rekrutteres av barnets foreldre. Den personen som foreldrene selv rekrutterer er som oftest en person de har tillit til og det er derfor ikke det samme behovet for politiattest. Det kan for eksempel være at foreldrene ønsker at et familiemedlem eller en annen nærstående person skal være avlaster eller støttekontakt. Et krav om politiattest kan i et slikt tilfelle virke direkte støtende.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har forståelse for argumentet om at det kan virke støtende å stille krav om politiattest i enkelttilfeller der foreldre rekrutterer avlastere og støttekontakter. Imidlertid mener disse medlemmer det vil være en viss trygghet for partene om det er påbudt som en rutine å innhente politiattest. Begrunnelsen for dette ligger i det faktum at de fleste seksuelle overgrep begås av nærstående eller kjente.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Justisdepartementet vil bringe spørsmålet om politiattest for ledere i frivillige organisasjoner videre til Barne- og familiedepartementet og Kultur- og kirkedepartementet for vurdering.

Flertallet er imidlertid enig i at krav til politiattest for frivillige kan virke hemmende og negativt for det frivillige arbeidet. Det kan dessuten være vanskelig å trekke grensen mot andre møtesteder av tilsvarende karakter. Flertallet støtter derfor justisministerens vurdering om at det ikke er formålstjenlig å gå videre med et forslag om krav til politiattest for personer som arbeider eller deltar i det frivillige barne- og ungdomsarbeidet.

Flertallet vil vise til at forslagsstillerne foreslår at personer som er under etterforskning eller er siktet for grove sedelighetsforbrytelser, suspenderes fra stillinger som innebærer tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige inntil etterforskningen er avsluttet eller dom foreligger.

Flertallet vil vise til at når en offentlig tjenestemann blir siktet for en straffbar handling av en slik art at det antas å få konsekvenser for hans stilling som tjenestemann, skal politiet, etter påtaleinstruksen, underrette tjenestemannens nærmeste foresatte om dette. En tilsvarende regel finnes ikke for personer som ikke er offentlig ansatt, men politiet vil etter nærmere gitte vilkår i noen tilfeller ha adgang til å varsle om at en person er domfelt for pedofili. Dersom politiet mener at det foreligger objektive holdepunkter som gir grunn til å frykte nye overgrep og et varsel vil være nødvendig for å hindre dette, er det også adgang til å varsle dem som har praktiske muligheter for å forebygge nye overgrep når det innledes etterforskning. Flertallet er på bakgrunn av det ovennevnte enig med justisministeren i at hensynene som ligger bak forslaget allerede er tilstrekkelig ivaretatt ved dagens regelverk.

Flertallet viser til at forslagsstillerne foreslår at personer som er dømt for sedelighetsforbrytelser ikke kan inneha stillinger, frivillig eller lønnet, som innebærer et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige. Flertallet vil i denne forbindelse peke på Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 28 (1999-2000) om seksuallovbrudd, jf. Innst. O. nr. 92 (1999-2000) hvor komiteens flertall fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av stilling som innebærer kontakt med barn."

Flertallet forutsetter at dette vedtaket blir fulgt opp og at forslaget fra forslagsstillerne må ses i sammenheng med det arbeid som er i gang i departementet.

Videre viser flertallet til at helsearbeidere etter helsepersonelloven ikke plikter å fremlegge politiattest i forbindelse med ansettelse. Flertallet er av den oppfatning at helsearbeidere som arbeider med barn bør likestilles med barnehageansatte, lærere og personer som skal yte tjenester til mindreårige etter sosialtjenesteloven. Flertallet ber derfor Justisdepartementet i samarbeid med Helsedepartementet vurdere om det bør stilles vilkår om at helsearbeidere i forbindelse med ansettelse må fremlegge politiattest dersom helsearbeideren skal arbeide med barn.

Flertallet fremmer på ovennevnte bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere en lovhjemmel som går ut på at helsearbeidere som i sitt virke arbeider med barn må fremlegge politiattest i forbindelse med ansettelse."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at krav om politiattest vil være et viktig virkemiddel for å unngå overgrep mot barn fra personer som barn står i et spesielt tillitsforhold til. Disse medlemmer vil bemerke at tilbakefallsprosenten for personer dømt for slike overgrep som dette, til dels er høyere enn for en del andre kategorier av overgrep. Dette vil gjøre politiattest til et egnet verktøy for å unngå fremtidige overgrep mot barn, fra tillits- og ansvarspersoner. Disse medlemmer mener at kravet om politiattest vil gi et kraftig signal om at personer dømt for sedelighetsforbrytelser, ikke er egnet til å ha stillinger som innebærer tillits- og ansvarsforhold til barn uten at oppdragsgiver er oppmerksom på forholdet og følgelig kan ha et ekstra våkent øye på disse personene. Disse medlemmer mener det er av stor viktighet å gi en potensiell arbeidsgiver mulighet til i størst mulig grad å sikre seg mot fare for overgrep. Det gir mulighet til å være føre var, slik at mindre tiltak med stor effekt kan settes inn for å forebygge eventuelle overgrep.

Disse medlemmer registrerer at det pekes på enkelte betenkeligheter ved et slikt forslag. Disse medlemmer mener at man uansett vil måtte foreta en avveining av fordeler og ulemper. Her må hensynet til barna være viktigst. Om ett barn kan reddes fra overgrep, vil dette være av uvurderlig verdi.

Disse medlemmer mener politiattest vil bidra til å rette opp og opprettholde tilliten til institusjoner og foreninger der voksne har ansvar for barn. Disse medlemmer mener foreldrene har krav på størst mulig sikkerhet for at de som har tidvis ansvar for barna, ikke er potensielle overgripere. Disse medlemmer er derfor på dette området villig til å gå svært langt for å bidra til at barn i størst mulig grad sikres mot denne typen overgrep.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovforslag og fatte de nødvendige vedtak som innebærer:

• 1. Krav om særskilt politiattest som spesifikt har til hensikt å avdekke tidligere straffeforhold/dom for seksuelle overgrep mot mindreårige, for voksne som i sitt virke, frivillig eller lønnet, står i et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige.

• 2. Personer som er siktet og/eller under etterforsk­ning for grove sedelighetsforbrytelser suspenderes inntil etterforskning ev. dom foreligger fra stillinger som innebærer et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige.

• 3. Personer som er dømt for sedelighetsforbrytelser kan ikke inneha stillinger, frivillig eller lønnet, som innebærer et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige.