Forsvarskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, og justiskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Karstein Hansen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at forsvarskomiteen og justiskomiteen i fellesskap har behandlet St.meld. nr. 17 (2001-2002) og legger fram felles merknader.

Det vises videre til Innst. S. nr. 252 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 54 (2001-2002) om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehov innen sivilt beredskap og politiets beredskap, og til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) Gjennomføringsproposisjonen om reformen i Forsvaret.

Komiteene vil vise til at det 21. juni 2002 ble sendt en del temaer til Justisdepartementet for nærmere utredning. Svarbrevet fra Justisdepartementet forelå 24. september 2002 og er vedlagt innstillingen.

Komiteene vil vise til at det moderne, åpne, teknologiske og demokratiske samfunnet er svært sårbart, og at det har vokst fram ulike aktører og utfordringer som kan true den kollektive sikkerheten. Et mer sårbart og åpent samfunn gjør at usikkerheten og uforutsigbarheten er større. Komiteene mener vi må ha en visjon om et trygt og robust samfunn som avverger trusler og overvinner kriser. Det betinger tilgjengelige ressurser som kan settes inn på fleksibel måte, men med klare kommandolinjer og sentralt definert ansvar.

Komiteene vil vise til at det i dagens situasjon og med fremtidens trusselbilde er nødvendig å gi det videre samfunnssikkerhetsarbeidet en enda klarere prioritering innenfor en mer spesifikk og strukturert ramme enn det meldingen legger opp til. Dette er en nødvendighet dersom fremtidige trusler i kjente og ukjente former skal kunne forebygges på en strukturell og effektiv måte. Komiteene er enig i beskrivelsen av de betydelige utfordringer som fremkommer i NOU 2000:24 Et sårbart samfunn, hvor det beskrives slik:

"Et åpnere verdenssamfunn, mer komplekse teknologiske systemer, avhengigheten av elektroniske informasjons- og kommunikasjonssystemer, tett sammenkoblede produksjons- og leveransesystemer for mat, samferdselssystemer med økt trafikktetthet og høyere hastigheter og et næringsliv i stadig raskere omstilling - alt dette skaper stadig nye og raskere skiftende sårbarhetsforhold. Den åpnere verdensøkonomien og endringer i det politiske landskapet har dessuten ført til at også trusselbildet når det gjelder kriminelle handlinger er vesentlig endret."

Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget fikk St.meld. nr. 17 (2001-2002) til behandling i vårsesjonen 2002, og at disse medlemmer mente Stortinget burde ha levert sin innstilling i samme sesjon. Disse medlemmer mener at framdriften i viktige tiltak for å styrke samfunnssikkerheten dermed har blitt svekket.

Disse medlemmer understreker betydningen av å videreføre et totalforsvarskonsept eller totalberedskapskonsept, men at det vil være en rekke nye utfordringer knyttet til disse begrepene i en tid hvor en rekke relevante funksjoner er privatiserte eller gjort om til aksjeselskaper. Det offentlige har på en rekke områder de siste årene gitt fra seg styringsmuligheter gjennom liberalisering og overgang til markedsbaserte løsninger, blant annet gjelder dette energisektoren. Disse medlemmer mener at dette kan ha svekket evnen til beredskap på viktige områder, og mener at St.meld. nr. 17 (2001-2002) burde ha gitt denne problemstillingen en bredere vurdering.

Komiteene viser til at NATOs strategiske konsept fra 1999 definerte de nye trusselbildene: terroristnett­verk, internasjonal kriminalitet, spredning av masse­ødeleggelsesvåpen og atomvåpenkompetanse. 11. september 2001 viste at såkalt asymmetrisk krigføring er det åpne samfunnets største trussel. Komiteene mener den totale samfunnsberedskapen i stor grad må rettes inn mot å forebygge og håndtere nettopp asymmetrisk krigføring i regi av velorganiserte terroristnett­verk. Komiteene viser for øvrig til at det i perioden etter at meldingen ble lagt fram har vært betydelig internasjonal dynamikk knyttet til trusler mot samfunnets sårbarhet, både gjennom utilsiktede hendelser som flomkatastrofen i sentrale deler av Europa samt gjennom de nye informasjonene som er kommet fram i kjølvannet av etterforskningen av terrorangrepene mot USA.

Komiteene understreker også betydningen av en helhetlig sikkerhetspolitisk tenkning. Komiteene mener at Norges strategisk viktige posisjon som stor energileverandør kan gjøre Norge utsatt i forhold til å bli blandet inn i konflikter hvor olje spiller en viktig rolle. Slike konflikter oppstår med jevne mellomrom.

Visjoner

Komiteene mener at det må skapes en ramme og målsetting for samfunnssikkerhetsarbeidet der et trusselbilde mot den enkelte borgers individuelle sikkerhet basert på tilsiktede og utilsiktede hendelser settes i sentrum. Samtidig skal nasjonal sikkerhet og forsvar av norsk territorium, luft- og sjøområder stå fast, jf. de sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske mål som er fastsatt i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2001-2002), og i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Demokrati som styringsform og grunnleggende verdier og normer skal forsvares.

Samtidig må forebyggende arbeid og prioriteringer legges til grunn i arbeidet for sikkerhet mot utilsiktede hendelser mot den enkelte borgers fysiske og psykiske sikkerhet.

Nasjonen skal ved en samordnet nasjonal og internasjonal bruk av ressursene forsvares mot enhver nåværende og fremtidig tilsiktet trussel mot den enkelte borgers sikkerhet.

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, deler Sårbarhetsutvalgets visjon om et trygt og robust samfunn som avverger trusler og overvinner kriser. Samfunnet skal sikres mot utfordringer mot sentrale samfunnsverdier som liv, folkehelse og velferd, livsmiljøet, det demokratiske sy­stem og dets lovlige institusjoner, nasjonal styringsevne og suverenitet, landets territoriale integritet, materiell og økonomisk trygghet og kulturelle verdier.

Flertallet mener at det må skapes en ramme og målsetting for samfunnssikkerhetsarbeidet der et trusselbilde mot den enkelte borgers individuelle sikkerhet basert på tilsiktede og utilsiktede hendelser settes i sentrum. Samtidig skal nasjonal sikkerhet og forsvar av norske territorium, luft- og sjøområder stå fast, jf. de sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske mål som er fastsatt i Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

Samtidig må forebyggende arbeid og prioriteringer legges til grunn i arbeidet for sikkerhet mot utilsiktede hendelser mot den enkelte borgers fysiske og psykiske sikkerhet.

Nasjonen skal ved en samordnet nasjonal og internasjonal bruk av ressursene forsvares mot enhver nåværende og fremtidig tilsiktet trussel mot den enkelte borgers sikkerhet.

Målsettinger

Komiteene mener at følgende målsettinger må legges til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet i fremtiden:

• – Norge skal oppleves som et trygt og sikkert land å leve og virke i.

• – Samfunnets samlede ressurser skal gjennom samordnet bruk og prioriteringer settes inn i samfunnssikkerhetsarbeidet.

• – Norge skal aktivt bidra innen internasjonale organisasjoner og gjennom internasjonale virksomheter for derigjennom indirekte å styrke det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet.

• – Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ha høy prioritet og det organisatoriske ansvaret skal gjenspeile dette.

• – Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid skal prioriteres, samtidig som trening og øvingsvirksomhet ytterligere skal intensiveres.

Totalforsvarskonseptet for samfunnssikkerhet og sårbarhet

Komiteene viser til at det moderne samfunnet også er et sårbart samfunn, der trusler mot folks trygghet både består av utilsiktede og tilsiktede hendelser.

De utilsiktede hendelsene kan være naturkatastrofer som flom, skogbrann eller skred. Det kan være større ulykker som utløser behov for en militær og sivil beredskap, slik som store hotellbranner, utblåsinger på oljeplattformene eller fly- og togulykker. Utilsiktede hendelser kan også være feilhåndtering som utløser kaos, kriser eller katastrofer.

Tilsiktede hendelser er terrorangrep, sabotasje, spionasje, internasjonal kriminalitet i stort omfang. Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser at det internasjonale samfunnet står overfor et sammensatt risikobilde som er uforutsigbart.

De samlede ressurser innenfor sivilt beredskap, politiet og Forsvaret skal sikre at samfunnet er rustet til å møte utfordringene som moderne terrorisme representerer. Et totalkonsept må styrke samarbeidet mellom sivilt og militært beredskap og definere vanskelige gråsoner i akutte situasjoner.

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at beredskapslovgivningen ble gått gjennom i 1995 ref. NOU 1995:31. Med bakgrunn i siste års hendelser som f.eks. terrorangrepene 11. september og flomkatastrofen i Europa, vil flertallet be om at beredskapslovgivningen gjennomgås på nytt bl.a. med tanke på klargjøring av kommandolinjer.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at meldingen ikke i tilstrekkelig grad fastsetter et totalkonsept for samfunnssikkerhet, sårbarhetsforebygging og antiterrortiltak. Dette flertallet mener derfor at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med proposisjoner der hvor blant annet utgangspunktet er et totalkonsept som omfatter forebygging, beredskap og krisehåndtering, og der en rekke av de områdene som beskrives i meldingen konkretiseres. Dette flertallet mener videre at det bør opprettes et kompetansesenter for totalforsvaret, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Sentralt ansvar

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det overordnede styringsansvar i krisesituasjoner omorganiseres i flere land. Sårbarhetsutvalget foreslo ett overordnet departement, et innenriksdepartement.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at Regjeringen ikke ønsker et slikt departement, men heller foreslår en rekke andre organisatoriske grep. Dette flertallet vil peke på at det i dagens situasjon og med framtidens trusselbilde er nødvendig å gi det videre samfunnssikkerhetsarbeidet en enda klarere prioritering innenfor en spesifikk og strukturert ramme. Dette flertallet vil be Regjeringen legge frem forslag om en sentral krisehåndteringsenhet som ved kriser skal ha koordineringsansvar av departement og etater som må være operative i beredskapsarbeidet.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at følgende virkemidler og organisatoriske endringer skal være styrende for det videre arbeid og organisering av samfunnssikkerhetsarbeid: Det overordnede ansvar for samfunnssikkerhetsarbeidet tillegges det øverste nivået i regjeringen og forvaltning ved at det etableres et Nasjonalt sikkerhetsdirektorat under Statsministerens kontor (SMK). Disse medlemmer mener dette direktoratet kan bemannes med relevant personell fra de andre ulike fagdepartementer, direktorater og etater. Det er naturlig at deler av Justisdepartementets rednings- og beredskapsavdeling innlemmes i dette direktorat. Etterretninger, overvåkning og sikkerhet vil stå meget sentralt for å nå målsettingene. Nasjonalt sikkerhetsdirektorat skal sikre en helhetlig bruk av alle EOS-ressurser innenfor et utvidet trusselbilde. Disse medlemmer ser det som nødvendig at direktoratet har tilgang til all relevant informasjon innhentet av PST, FO/E, NSM, tollvesenets E-tjeneste etc. I denne forbindelse er det nødvendig med en viss form for rapportering fra tjenestene til direktoratet. Det er i denne forbindelse viktig at denne form for informasjons-innhenting ikke kommer i veien for internasjonalt arbeid på dette felt. Disse medlemmer mener at arbeidet med sikkerhet og beredskap er for fragmentert, og foreslår at dette arbeidet blir koordinert ved at særlig viktige aspekter ved samfunnets sikkerhets- og beredskapsarbeid styres av direktoratet og at dette gir autoritet og gjennomslagskraft for samfunnssikkerhet i bred forstand. Hensikten er å gi dette arbeidet økt politisk fokus og tyngde, øke mulighetene for å se helheten i beredskapsarbeidet og sikre en bedre ressursutnyttelse. Nasjonalt sikkerhetsdirektorat bør få rapporter fra blant annet Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Direktoratet for sivilt beredskap, Direktoratet for brann og elsikkerhet, hovedredningssentralene og fylkesmennenes beredskapsenheter, samt den delen av Forsvarets sikkerhetstjeneste som får oppgaven som nasjonal sikkerhetsmyndighet. Disse medlemmer mener at andre virksomheter som bør rapportere til samme direktorat er blant annet Oljedirektoratets sikkerhetsavdeling, Statens strålevern, Produkt - og elektrisitetstilsynet og transporttilsynene. Disse medlemmer foreslår at det utvikles en samlet strategi og metode for tilsynsvirksomheten. Direktoratets samordnings- og tilsynsrolle på sikkerhets- og beredskaps-området skal videreutvikles og styrkes videre, ut fra det arbeid som ble utført av Justisdepartementet, særlig i forhold til samfunnskritiske funksjoner. Direktoratet blir tillagt et samordnings- og tilsynsansvar for beredskapsarbeidet i sivil sektor og skal fastsette overordnede retningslinjer og rammer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i departementene. Direktoratet skal på bakgrunn av de overordnede målsettinger operasjonalisere arbeidet innenfor sine sektorer og utforme konkrete mål. Direktoratet vil på dette grunnlag holde en samlet oversikt.

Direktoratets nye samordnings- og tilsynsrolle vil gi en helhetlig oversikt og gi muligheter til å se forebyggende sikkerhetsarbeid og beredskap i alle sektorer samlet, herunder samfunnssikkerhetsmessige viktige funksjoner som transportsektoren, petroleumsvirksomheten og energiforsyningen. Arenaer for dialog og mulighet for erfaringsoverføring mellom samfunnsviktige områder vil kunne etableres. Samordningen av planleggingen skal styrkes slik at alvorlige beredskaps- og sikkerhetsutfordringer reflekteres i de tiltak som planlegges iverksatt ved kriser. Dette kan for eksempel gjelde en samordnet vurdering av hvilke tiltak som bør iverksettes i tilfelle alvorlig svikt i IKT, særlig knyttet til samfunnskritiske funksjoner.

Disse medlemmer viser til at de foreliggende endringer i ansvarsforhold og organisasjonsstrukturer vil medføre behov for en rekke endringer i lover, forskrifter, instrukser, budsjettrutiner mv. Disse medlemmer ber Regjeringen om hurtigst mulig å komme tilbake til Stortinget med en oppstilling av og forslag til endringer i det lovtekniske grunnlaget. Disse medlemmer vil videre bemerke viktigheten av at overgangsfasen mellom nåværende organisasjoner og ansvarsfordeling, og den som foreslås i denne innstillingen, blir gjort så kort som mulig. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av at det i overgangsfasen blir klargjort det overordnede ansvars-forhold.

Status - evaluering av mål og satsingsområder i perioden 1999-2002

Komiteene vil presisere at den grunnleggende kunnskapen om hva som skaper sårbarhet bør prioriteres. Det er avgjørende at det utvikles robust infrastruktur i alle samfunnsviktige institusjoner.

Komiteene har for øvrig merket seg konklusjonen om at samfunnet etter den evaluerte perioden 1999-2002 har et betydelig høyere kunnskapsnivå om årsaker til sårbarhet, hvordan unngå å øke den og hvordan forebygge skader.

Risiko-, trussel- og sårbarhetsutviklingen og konsekvenser for innrettingen av samfunns­sikkerhetsarbeidet

Komiteene har merket seg at samfunnet skal ha en beredskap som gir god håndtering av omfattende hendelser, uansett art, så vel i fred som under kriser og krig.

Det er viktig at beredskapen er så godt samordnet at de ulike sektorenes tiltak på sikkerhets- og bered­skapsområdet fremstår som en helhet.

Komiteene er enig i at samfunnssikkerhetsarbeidet skal sikre en systematisk identifisering av truslene mot - og sårbarheten i - samfunnet. Det må iverksettes forebyggende tiltak for å hindre uønskede hendelser og avhjelpe den sårbarhet som er uakseptabel.

Komiteene er enig i nødvendigheten av å styrke kampen mot terrorisme gjennom et bredt spekter av mottiltak. Terrorhandlinger fra ikke-statlige aktører er i stand til å ramme det sivile samfunnet i et omfang som kan true nasjonal sikkerhet.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener meldingens syn på terrorisme kan virke noe snever. Den tar blant annet ikke for seg terrorisme utført av organisert kriminalitet. I en tid der det er stor politisk og økonomisk uro i store deler av verden, er det en oppblomstring av ulike typer organisert kriminalitet. Dette gjør seg også gjeldende i Norge, som det også vises til i meldingen. Terror mot grupper eller enkeltpersoner og instanser er sannsynlig. Et eksempel på en form for terror, er forgiftningen av konkurrenters smuglervarer (sprit/narkotika). Disse medlemmer mener dette er en form for terror som vil skape en begrunnet frykt og usikkerhet i samfunnet (og derfor må defineres som terror), ikke bare blant de som åpent kjøper av disse partiene, men også av menigmann da de kan frykte at de får i seg disse varene uforskyldt. Disse medlemmer ser også at det genereres store beløp til terrornettverk igjennom organisert kriminalitet.

Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at bekjempelse av terrorisme er viktig for å trygge også det norske samfunnet, men mener at en siden 11. september 2001 i for stor grad har fokusert på mulighetene for å ta i bruk militære virkemidler mot terrorisme. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp nr. 55 (2001-2002) slår fast at "det i langt større grad enn før er rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære," og videre at "Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet." Disse medlemmer mener at dette perspektivet må avspeiles også i budsjettsammenheng ved at en ser på forholdet mellom de midler som bevilges til militære formål og de midler som brukes i andre sammenhenger for å forebygge eller løse konflikter.

Disse medlemmer viser til at Sårbarhetsutvalget i sin utredning uttrykte følgende:

"Utvalget anser heller ikke at det er unaturlig å stille spørsmål ved balansen i ressurstildelingen mellom den sivile og den militære delen av samfunnets totalberedskap mot ekstraordinære påkjenninger, gitt de grunnleggende endringene i trusselbildet."

Disse medlemmer støtter utvalget i at dette er en viktig problemstilling.

Disse medlemmer vil følge opp dette i sammenheng med de årlige budsjettbehandlingene.

Disse medlemmer understreker at i tillegg til å påføre samfunnet menneskelige tap og lidelser, er et hovedproblem med terrorisme at det skaper frykt og usikkerhet som kan bidra til å lamme samfunnet og svekke demokratiet og vernet om sivile rettigheter. Dette har vært en utbredt virkning av terroranslagene mot USA 11. september 2001. Disse medlemmer viser til at også i Norge har det etter 11. september 2001 vært reist en rekke forslag som ville være i strid med grunnleggende sivile rettigheter om de ble realisert. Dette viser at samfunnet ikke bare må ha en beredskap mot de fysiske skadene terror kan påføre oss, men også de skadene trusler om terror kan påføre demokratiet.

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av en helhetlig tilnærming til samfunnssikkerhet, og mener at et samfunn med svært sterkt fokus på økonomisk konkurranse, nedskjæring i bemanning på en rekke arbeidsplasser og svekket vern av viktige arbeidsmiljøstandarder kan bidra til økt risiko for storulykker. I denne sammenhengen kan transportsektoren være særlig utsatt. Økt teknologiavhengighet og internasjonalisering er faktorer som kan bidra til å svekke beredskapen i samfunnet.

Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge av denne grunn ikke er tjent med å spille en framtredende rolle i internasjonale, offensive operasjoner slik som i Afghanistan, men at vi burde konsentrere vår militære innsats internasjonalt om fredsbevarende og humanitære oppdrag.

Organisert kriminalitet

Komiteene har merket seg at begrepet organisert kriminalitet ikke har noe entydig innhold, og at det i Norge ikke finnes lovfestet definisjon av begrepet. Det sentrale er imidlertid at det dreier seg om alvorlig vinningsmotivert kriminalitet som baseres på nettverk, ofte på tvers av landegrensene.

Komiteene ser det som en skremmende utvikling at den organiserte kriminaliteten øker så kraftig i mange deler av verden. I mange tilfeller brukes vold, trusler om vold og korrupsjon. Når korrupsjonskulturen flere steder sprer seg like fort blant offentlige tjenestemenn og politikere, kan slik kriminalitet bidra til å destabilisere statsstyret, med derav økt fare for sikkerhetspolitiske kriser. Det er ellers kjent at flere terroristorganisasjoner finansierer sin virksomhet gjennom organisert kriminalitet, for eksempel narkotikahandel. I mange tilfeller blir utbyttet hvitvasket i tilsynelatende lovlig næringsvirksomhet. Dette gir norske myndigheter store nasjonale og internasjonale utfordringer.

Komiteene vil understreke viktigheten av at Norge deltar på de sentrale internasjonale arenaer for å styrke landenes samarbeid til å bekjempe organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Dette gjelder særlig opp mot EU, Europarådet og FN.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener organisert kriminalitet i dag er en stor og voksende trussel i vårt samfunn. Disse medlemmer mener at det for å få en bredest mulig forståelse for denne kriminalitetens omfang, bør forskes på hvor store økonomiske konsekvenser denne kriminalitet medfører.

Sårbarhetsreduserende tiltak

Informasjon/kommunikasjon

Komiteene merker seg at Senter for informasjonssikring er under etablering som et treårig prøveprosjekt under Nærings- og handelsdepartementet. Komiteene ser behovet for et felles ressurs- og kompetansesenter for offentlige og private aktører.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Senter for informasjonssikring (SIS) er en god løsning på de utfordringer som ligger under dette felt. Det er viktig at det er et bredt samarbeid mellom sivil og offentlig sektor.

Komiteene mener det er svært viktig at Økokrim oppretter et senter til bekjempelse av datakriminalitet.

Komiteene mener det blir viktig å utvikle lovverk og tiltak mot IKT-kriminalitet.

Komiteene er enig i at tilgang til robuste og effektive kommunikasjonsmidler, med kvalitet og god funksjon, er en helt nødvendig forutsetning for maksimal utnyttelse av samfunnets ressurser i en krisesituasjon. Komiteene vil presisere viktigheten av at alle aktørene i totalberedskapen kan kommunisere med hverandre.

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen i meldingen foreslår et TETRA-nett for å styrke rammekommunikasjon og samband mellom de lokale nødetater og sentrale aktører.

Flertallet viser til flere store ulykker de senere årene hvor GSM-nettet i ulykkesområdene raskt ble satt ut av spill. Dette førte igjen til store utfordringer for redningsmannskapenes kommunikasjon mellom skadested og omverden. Det er en nødvendighet innen kort tid å skifte ut de eksisterende analoge radiosamband med nye digitale løsninger. Det nye TETRA-nettet er i dag det nettet som har den beste anvendeligheten blant de som er kjent i markedet. Flertallet vil vise til erfaringer som ble gjort under første fase av redningsarbeidet i New York 11. september i fjor. Mange brannmannskaper fikk aldri beskjeden om å trekke seg ut av bygningen før den raste. Det er nødvendig at nødetatene har utstyr som fungerer over alt og at de får de samme meldingene samtidig.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til at TETRA i dag er en mulig løsning på beredskapsnett. Disse medlemmer mener at det må vurderes andre alternativer som kan sikre en rask utbygging. Det bør vurderes andre digitale løsninger, hvor utbyggingskostnadene og bruksmulighetene er på et forsvarlig nivå. Disse medlemmer ser det som naturlig å innhente erfaring fra tilsvarende prosjekter i andre land i denne sammenheng. Disse medlemmer har registrert at i Tyskland har Vodafone utviklet et beredskapsnett gjennom en anvendelse av GSM-nettet.

Disse medlemmer mener en annen løsning kan være å integrere dette i større grad med Forsvarets eksisterende nett.

Komiteene er opptatt av en effektiv kriminalitetsbekjempelse og ser viktigheten av at politiet får gjennomført kommunikasjonskontroll der lovens betingelser er til stede.

Transportsikkerhet

Komiteene har merket seg at Samferdselsdepartementet har ansvaret for og bevilger midler til en reservedelsordning. Det er fornuftig at Samferdselsdepartementet og Forsvaret sammen foretar en vurdering av behovet for ordningen i forhold til dagens trusselbilde.

Komiteene er kjent med prosjektet "sårbarhets­reduserende tiltak innen transport" som er ventet ferdig i 2003, og som bør komme som en del av Nasjonal transportplan for 2006-2015.

Komiteene viser til at Sårbarhetsutvalget foreslo å opprette en uavhengig tilsynsordning for sikkerheten på veger og i tunneler, og at det skulle utarbeides klarere krav til sikkerhetsnivå i konsesjonsvilkårene når transportruter legges ut på anbud. Komiteene viser til at det er betydelige oppgaver knyttet til å opprettholde og styrkes sikkerheten for transport på veger og i Norges mange tunneler, også knyttet til bedre sikring av transport av farlig gods langs norske veier. Komiteene mener at disse forslagene fra Sårbarhets­utvalget bør følges opp og vil be Regjeringen om å utrede en tilsynsordning som skal ivareta sikkerheten på veger og i tunneler, samt å utarbeide tydeligere krav til sikkerhetsnivå i konsesjonsvilkårene når transportruter legges ut på anbud.

Komiteene mener at et viktig bidrag til sårbarhetsforebygging og antiterrortiltak er sikkerhet ved flyplasser, ved sjøtransport og t-bane/togtunneler og vegtunneler.

Komiteene vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke sikkerheten i t-bane/togtunneler, vegtunneler og ved sjøtransport i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan. Komiteene mener det må innføres sikkerhetskontroll ved alle større flyplasser og at ID-kontrollen skjerpes.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener et transporttilsyn vil kunne være en naturlig instans for å ivareta transportberedskapen. Disse medlemmer mener et eget tilsyn vil medføre bedret koordinering av ulike tiltak og planutvikling på tvers av sektorer.

Disse medlemmer mener en oppgradering av brannfarlige tunneler er en nødvendighet med tanke på de menneskelige og infrastrukturelle forhold som berøres av en eventuell brann i flere av disse tunnelene.

Komiteene vil be Regjeringen vurdere om politiet bør få nødvendig lovgivning for å kunne få adgang til passasjerlistene ved innenriksflyvninger, i tillegg til utenriksflyvninger.

Næring/skip

Komiteene vil be Regjeringen foreta en gjennomgang om sikkerhet og antiterrortiltak mot norsk skipsfart.

Matvareberedskap

Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil sikre god og likeverdig matvareberedskap i alle deler av landet, og ber Regjeringen vurdere å gjenopprette et beredskapslager i Finnmark med 20 dagers basismatvarelager. Disse medlemmer vil videre be Regjeringen om å vurdere å opprettholde et matkornlager og et såkornlager i Nord-Norge og Sør-Norge for å sikre befolkningen under ekstreme forhold.

Etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetskomité

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at etterretning, overvåkning og sikkerhet vil stå meget sentralt for å nå målsettingene for samfunnssikkerhetsarbeidet. Derfor opprettes en EOS-komité med et eget fast sekretariat (Koordinerings- og rådgivningsutvalget (KRU)) som skal sikre en helhetlig bruk av alle EOS-ressurser innenfor et utvidet trusselbilde. Flertallet mener sekretariatet må inneha en bred analysekompetanse for komiteen som er basert på en bred tilnærming til det samlede trusselbilde.

Flertallet vil påpeke viktigheten av klare kommandolinjer og ansvarsforhold.

Etablering av nytt direktorat

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at meldingen går inn for å etablere et nytt direktorat for beredskap og samfunnssikkerhet.

Flertallet slutter seg til det, og vil sterkt understreke at det reelt sett må være et nytt direktorat som må utvikles til en bred og slagkraftig beredskapsorganisasjon.

Flertallet gir sin tilslutning til de ansvarsområder som det nye direktoratet bør omfatte, men understreker at det samlede ansvar for brann (og ikke bare tilsynet med de kommunale brannvesen) sammen med ansvaret for storulykker bør overføres til det nye direktoratet. Det er viktig at det nye direktoratet etableres så raskt som mulig. Flertallet har merket seg at Regjeringen i den kommende tilsynsmelding vil komme tilbake til spørsmålet om lokalisering og eventuell overføring av andre ansvarsområder. Flertallet mener denne vurderingen også må omfatte næringsdelen i Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Dette bør ikke forsinke arbeidet med å få det nye direktoratet etablert. Direktoratet skal ha felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen sivilt beredskap.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Forsvarets overkommando/sikkerhetsstaben oppgraderes til direktorat under navnet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Flertallet viser til at NSM skal ha ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven. Flertallet har merket seg at NSM er faglig underlagt Forsvarsdepartementet, men rapporterer til Forsvarsdepartementet i militær sektor og Justisdepartementet i sivil sektor.

Flertallet vil påpeke viktigheten av klare kommandolinjer og ansvarsforhold.

Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Forsvarsdepartementet der det under samme kapittel i tillegg foreslås opprettet en egen sikkerhetsstab hos Forsvarssjefen.

Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter opprettelsen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet som et nytt direktorat, men mener at dette administrativt bør legges under Justisdepartementet.

Sivilforsvaret

Komiteene vil i hovedsak slutte seg til meldingens omtale og forslag.

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er i utgangspunktet enig i at det er hensiktsmessig at Sivilforsvaret organiseres fylkesvis i 18 kretser. Flertallet anser imidlertid at det på grunn av de store avstandene og særlige utfordringer i Nord-Norge er hensiktsmessig å dele Finnmark i to kretser og at nåværende Midtre Hålogaland politidistrikt blir en egen krets (for deler av Nordland og Troms). Kretsstrukturen vil i det vesentlige falle sammen med HV-distriktene, særlig i Nord-Norge.

Komiteene har merket seg at meldingen foreslår å legge ned en til to av Sivilforsvarets skoler, mens Justisdepartementet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) varsler en gjennomgang av skolesituasjonen. Komiteene vil opprettholde skolene i Heggedal og Jæren, og vil fremme forslag om dette. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en vurdering av den totale skolesituasjonen for sivilt beredskap. Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Justisdepartementet.

Komiteene ser det som ønskelig at tidligere forsvarsanlegg der det er hensiktsmessig og kostnadsbesparende kan utnyttes av politiet og den sivile beredskap. Komiteene viser her til merknadene til flertallet i justiskomiteen i Innst. S. nr. 259 (2001-2002) for Justisdepartementets leie og bruk av Luftforsvarets tidligere skolesenter i Stavern.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Eggemoen på Ringerike og Torpomoen i Ål i Hallingdal med nær tilgang til store fjellområder kan også være anlegg som politiet og andre statlige aktører kan bruke. Det vises i den forbindelse til tidligere merknad om et kompetansesenter for totalforsvarskonseptet.

Komiteene vil videre vise til at Sivilforsvaret vil ha en svært sentral rolle innen sivilt beredskap i et nært samarbeid og samspill med frivillige organisasjoner, Heimevernet og andre deler av Forsvaret.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er mest hesiktsmessig å redusere antallet sivilforsvarskretser til 27 slik at dette sammenfaller med antall politidistrikter.

Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at en ikke bør foreta en så dramatisk reduksjon av antall kretser som det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer går inn for at Sivilforsvaret organiseres i 24 kretser, i hovedsak tilsvarende det geografiske mønsteret for politidistriktene.

Heimevernet

Heimevernet (HV) har spesielle kvaliteter, ikke minst lokalkunnskap og tilstedeværelse, som gjør at HV-avdelinger har et potensial til å være en viktig ressurs innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteene viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), der en samlet forsvarskomité bl.a. sier om HVs framtid:

"Komiteen vil imidlertid at det legges vekt på følgende forhold:

I forbindelse med tiltak mot terror viser komiteen til at Heimevernet har spesielle kvaliteter, ikke minst lokalkunnskap og tilstedeværelse over hele landet, som gjør at heimevernsavdelinger har et potensial i seg til å være en viktig ressurs innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteen mener imidlertid at dersom potensialet som ligger i Heimevernet, skal bli realisert, krever dette at heimevernsavdelinger og mannskaper gis en trening og et utstyr som gjør dem i stand til å håndtere forskjellige typer oppgaver. Dersom Heimevernet skal ha evne til mer fleksibelt å samarbeide med andre militære og sivile aktører i en antiterrorberedskap, må det innebære en kvalitetsheving med enda større vekt enn i dag på spesialstyrker innenfor det totale Heimevernet.

Komiteen vil vise til at det er i de store byene med stor befolkningstetthet og institusjoner med stor symbolverdi og i sentra for industri og næringsliv, bl.a. oljeinstallasjoner, at terrortrusselen i Norge er størst. Komiteen mener Heimevernet bør spille en viktig rolle i et samspill med samfunnets øvrige ressurser for å sikre slike steder.

Komiteen vil vise til at Heimevernet på 80-tallet fikk i oppdrag å opprette styrker med spesialutdannelse som kunne bidra til å motvirke sabotasje og terrortrusler. Slike ble etablert i de større byene. Komiteen mener at de nevnte avdelinger må rustes opp og ytterligere prioriteres innenfor norsk sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteen mener videre at Heimevernets jegertropper bør bemannes med frivillige og særlig egnede mannskaper blant vernepliktige. Komiteen mener det må stilles større krav til befalet i Heimevernet."

og videre:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det bør vurderes en omstrukturering som bl.a. innebærer at distrikter deler funksjoner eller slås helt sammen. Dette under forutsetning av at de økonomiske gevinstene som oppnås, går uavkortet til å styrke heimevernsområdene og avsnittene i de aktuelle distriktene.

På bakgrunn av at Heimevernet utgjør det territoriale landforsvar, ber komiteen om at Heimevernets oppgaver, organisering og struktur gjennomgås. Resultatet av dette arbeidet legges frem for Stortinget på egnet måte i løpet av planperioden."

Komiteene vil vise til mobilisering av politifolk i Heimevernet, og mener at fritaksordningen for viktige beredskapsgrupper må gjennomgås på nytt med sikte på at inntil 250 polititjenestemenn kan rulleføres i Forsvaret.

Spørsmålet om eventuelle strakstiltak knyttet til HV-våpen henvises til Bdusjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det i meldingen legges til grunn at HVs rolle i beredskapssammenheng har fått økt betydning i sammenheng med reduksjonene i Forsvaret for øvrig. Disse medlemmer mener at dersom man tillegger HV, og da spesielt HV 016-avdelinger, større vekt enn tidligere, må dette synliggjøres i konkrete tiltak for å bedre deres kapasitet til å løse de tiltenkte oppdrag. Disse medlemmer mener at det er en misforståelse dersom man tror at HV 016-avdelingene er spesialister innen antiterror og andre spesialoppdrag. For å kunne definere en militær avdeling som spesialavdeling, er det en forutsetning at denne styrken er i daglig tjeneste, og at tjenesten er av en karakter som ut fra ferdighetskrav kan karakteriseres som spesiell (fysisk, psykisk, tekniske ferdigheter). I Norge har vi bare to slike avdelinger, Marinejeger-kommandoen og Hærens jegerkommando. Disse medlemmer mener at dersom det er en forutsetning at HV"s spesial-avdelinger skal løse oppdrag av en spesiell karakter mot terrorister, må disse avdelinger styrkes utdanningsmessig, og tjenesteformen må da radikalt omlegges.

Sjøovervåking

Komiteene viser til at både Forsvaret og Kystverket spiller en betydelig rolle når det gjelder maritim overvåking og trafikkontroll. Kystverket driver tre trafikksentraler for farvann med behov for kontroll. Fra 2003 vil det gradvis bli innført et internasjonalt påbud om at store deler av verdens handelsflåte skal utstyres med systemer for automatisk identifisering (AIS). Det innebærer at de enkelte land må etablere et eget mottaksapparat langs kysten.

Komiteene er kjent med at det er tatt et initiativ til et samarbeid mellom Kystverket og Forsvaret om hvordan norskekysten best skal kunne dekkes av et AIS-system.

Komiteene viser til de oppgaver som er tillagt Landsdelskommando Nord og den rollen Reitan må ha som et senter for beredskap og overvåking. Komiteene mener det skal opprettes en krisestyringskommando for nordområdene på Reitan og fremmer forslag om dette.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette Forsvarets Bildeoppbyggingssentral (FOBOS) ved Luftforsvarets stasjon Sørreisa. Dette er etter disse medlemmers oppfatning en hensiktsmessig plassering også med tanke på de investeringer som er blitt foretatt i installasjonen.

Komiteene viser til at det blant annet på bakgrunn av økt transport av olje fra Russland er nødvendig å styrke overvåkningen av den norske kystlinjen, og styrke beredskapen mot større ulykker og uhell. Komiteene vil be Regjeringen om å utrede opprettelsen av en miljøovervåkningsenhet for nordområdene som skal ha til formål å styrke kystovervåkningen.

Komiteene er kjent med at Kystverket på oppdrag fra Fiskeridepartementet har fått utredet spørsmålet om en trafikksentral i Nord-Norge slik det ble varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Komiteene mener det er miljømessig viktig å sikre en god overvåkning av sjøtrafikken i nordområdene og mener Regjeringen må fremme forslag om organisering av dette, evt. i tilknytning til kystradiostasjonen i Vardø.

Helse

Komiteene vil vise til behovet for en velfungerende helseberedskap ved større krisesituasjoner. Komiteene vil videre vise til at det er nødvendig med et tett nordisk samarbeid i tillegg til et samarbeid mellom helsesektoren, nødetatene og Forsvarets sanitet. Komiteene mener det ved eventuelle radioaktive, bakteriologiske og kjemiske angrep må finnes et tverrfaglig team som kan gripe inn raskt. Komiteene vil for øvrig påpeke etiske problemstillinger som vil kunne oppstå i krisesituasjoner og forutsetter at helsepersonell, Sivilforsvaret, HV og nødetatene trenes opp til å takle også slike situasjoner.

Komiteene påpeker at de etiske problemstillingene og dilemmaer trolig vil være enda mer fremtredende fremover enn tidligere. Komiteene vil understreke at problemstillingene må være gjennomtenkt før kriser eventuelt er et faktum. Komiteene mener at opplæring i etiske spørsmål bør inngå som en del av utdanningen og i øvelser for alle relevante mannskaper innen sivil og militær beredskap.

Komiteene viser til at Sårbarhetsutvalget foreslo å styrke kontrollen med svært farlige kjemikalier og sykdomsfremkallende smittestoffer, og vil be Regjeringen om å vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for en bedre sikring av lagre av kjemikalier og sykdomsfremkallende smittestoffer ved mikrobiologiske laboratorier og industrielle virksomheter. Komiteene vil videre be Regjeringen om å vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for bedre sikring mot at farlige kjemikalier som produseres eller brukes av vannverk, næringsmiddelbedrifter og industribedrifter kommer på avveie gjennom tyveri og sabotasje.

Asyl/flyktning

Komiteene vil påpeke de utfordringene som en større flyktningestrøm vil utgjøre.

Komiteene har merket seg at det er mange uavklarte forhold ved flyktningeberedskapen og at eksisterende planverk vil bli gjennomgått i nær fremtid, blant annet for å sikre en klar ansvarsdeling mellom berørte departementer, direktorater og forvaltningsnivåer.

Komiteene vil peke på viktigheten av en velfungerende helsetjeneste med smittevern, diagnostikk og ernæring som vesentlige elementer for asylsøkere og flyktninger. Ved en massetilstrømning vil dette være spesielt viktig med denne kompetanse. Komiteene ser det som viktig at det opprettes gode rutiner der helseopplysninger og spesielt varsel om mistanke om eller avdekket smittsom sykdom sendes oppholds-/bostedskommune med en gang.

Komiteene har merket seg at Forsvarets operative ressurser innenfor flere områder etter anmodning kan stilles til rådighet for de sivile myndigheter. Blant annet har HV definerte arbeidsoppgaver ved store uventede flyktningetilstrømninger.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at asylsøkere/flyktninger uten kjent identitet må plasseres i utvidede lukkede og overvåkede UDI-områder, slik at det på en kontrollert måte kan innhentes opplysninger om de aktuelle personer. Det er viktig at man på denne måten forebygger situasjoner som kan utvikle seg til terror og kriminalitet. Disse medlemmer mener at dette også ut fra et helsemessig synspunkt er viktig, for å unngå spredning av epidemier og lignende. Disse medlemmer mener dette også er med på å sikre at den enkeltes helse og rettigheter blir ivaretatt. Videre må sikkerheten i disse installasjonene være av en slik karakter at den forhindrer uheldige aktiviteter.

Naturskader

Komiteene merker seg at større klimaendringer vil kunne påvirke hvordan ulike naturgitte fenomener påvirker ulike samfunnsområder. Slike fenomener kan føre til helseproblemer, økt kriminalitet, skape flyktningeproblemer osv. Det vises blant annet til store flomkatastrofer i det sørlige Afrika og i Sentral-Europa i 2002.

Komiteene er enig i at en stadig mer globalisert verden kan utfordringer lokalt andre steder i verden påvirke det norske samfunn indirekte.

Komiteene ser viktigheten av en helhetlig tilnærming der forebygging, begrensning og bekjemping av ulike fenomener og aktører ikke kan løses av Norge alene men med felles internasjonal satsing. Komiteene ser at det er et nært årsaks- og virkningsforhold mellom krig, væpnede konflikter, kriser, fattigdom, katastrofer, sult, kriminalitet, epidemiske sykdommer og migrasjon.

Komiteene er fornøyd med at det er satt i gang et fellesprosjekt for å lage et nasjonalt skredatlas. Det vil gi bedre kunnskap om skredrisiko for kommuner, beredskapsmyndigheter og andre som trenger det.

Komiteene er enig i at fylkesmennene gjennom sin tilsyns- og veiledningsrolle i forhold til beredskapen i kommunene også må vektlegge planlegging i forhold til risiko for naturskade.

Komiteene viser til at selv om det oppnås internasjonal enighet om å bekjempe trusselen om menneskeskapte klimaendringer, er det overveiende sannsynlig at klimaendringer vil komme. Tiltak er ikke satt inn raskt nok, og ikke omfattende nok til å forhindre klimaendringer. Komiteene viser til at det (til tross for tiltak mot klimagassutslipp) må forventes endringer i klimaet, og at det derfor er viktig å utvikle tiltak for å tilpasse oss disse endringene. Utviklingen av regionale klimamodeller har gjort det mulig å starte forskning om klimaeffekter. I 2002 ble det 10-årige forskningsprogrammet "Klimaeffekter" igangsatt. Programmet drives av Norges forskningsråd, og rommer forskning om biologiske og samfunnsmessige effekter samt tilpasningsstrategier på alle samfunnsområder. Komiteene forutsetter at Regjeringen følger opp dette arbeidet videre og sørger for å gjennomføre nødvendige tiltak etter hvert som kunnskapen blir tilgjengelig. Komiteene ber Regjeringen vurdere nedsettelse av et bredt sammensatt utvalg - parallelt med forskningsprogrammet eller i etterkant av dette - for å vurdere hvordan vi best kan forebygge skader og ulykker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendringer på kort og langt sikt.

Komiteene legger stor vekt på at kunnskap og materiale om fare for naturskader m.m. gjøres lett tilgjengelig for bruk av alle saksbehandlere/beslutningstakere på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Komiteene viser til at sikkerhet i mange tilfeller viser seg å være et gode som er skjevt fordelt. Ved naturkatastrofer og andre dramatiske hendelser internasjonalt er det en klar tendens at det er de fattigste som blir hardest rammet. Også i Norge er det rimelig å anta at det kan være en sosialt ulik fordeling av sikkerhet. Komiteene viser til at dette perspektivet ikke ble tatt opp av Sårbarhetsutvalget, heller ikke er berørt av stortingsmeldingen og at det er et tema som burde vies forskningsmessig oppmerksomhet.

Atomtrusselen

Komiteene viser til at Sårbarhetsutvalget fremmet en rekke forslag knyttet til styrking av sikkerhet mot radioaktive utslipp og mot at radioaktive stoffer kommer på avveie. Komiteene mener meldingen kunne vært klarere på hvilke av disse tiltakene som blir fulgt opp, og vil be Regjeringen om å vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen for illegal handel og smugling av radioaktive eller spaltbare materialer til eller fra Norge, f.eks. når det gjelder styrket grensekontroll.

Masseødeleggelsesvåpen

Komiteene viser til den store mengden masse­ødeleggelsesvåpen som finnes, både i rasjonelle staters besittelse, i hendene på enkeltgrupperinger eller ustabile stater. Både atomvåpen, kjemiske våpen og biologiske våpen kan bli utløst ved uhell eller komme på avveie. Det er derfor en svært viktig oppgave for det internasjonale samfunnet å få bukt med spredningen av slike våpen og få fjernet flest mulig av dem. Norge må følge opp dette innen de ulike internasjonale rammene for dette slik som innen rammen av ikkespredningsavtalen NPT og gjennom FN, men også arbeide aktivt innen NATO.

Komiteene ber Regjeringen om å styrke arbeidet med bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen gjennom å vurdere hvordan Politiets, Utenriksdepartementets, Forsvarets og andre involverte aktørers innsats når det gjelder å hindre spredning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen kan styrkes.

Komiteene vil også be Regjeringen innta en klar pådriverrolle i arbeidet med å videreføre det internasjonale arbeidet for å styrke konvensjonene mot kjemiske og biologiske våpen, inkludert ta initiativ til å styrke det bilaterale samarbeidet med Russland på dette området.

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber også Regjeringen ta initiativ som kan bidra til at USA godtar tilleggsprotokollen til konvensjonen om biologiske og toksiske våpen (BTWC) som skal styrke kontrollregimet for denne.

Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide internasjonalt for et snarlig forbud mot atomvåpen."

Kulturarv

Komiteene mener at det er særlig fire trusler knyttet til den materielle kulturarv: brann, flom, skadeverk i krig og terrorangrep. Kulturarvens sårbarhet må sees i sammenheng med analysen av samfunnets sårbarhet. Det påhviler beredskapsmyndigheten et særskilt ansvar å sikre sårbarhetsforebygging av kulturminner.

Komiteene mener at beredskapstiltakene derfor må sees i sammenheng med andre parallelle bered­skapsområder (eks. arkiver), men med tillegg av de konkrete sikringsalternativer som er nevnt i meldingens pkt. 6.20.

Sivilt-militært samarbeid

Komiteene har merket seg at det er uttrykt behov for å vurdere hvordan nye utfordringer for det sivile og militære samarbeid kan ivaretas.

Komiteene mener det nå er viktig å se nye muligheter for samarbeid innen rammen av et totalkonsept for samfunnssikkerhet og sårbarhet for å løse felles oppgaver, avdekke muligheter for samhandling ved felles/like utfordringer, synliggjøre viktige berøringspunkter for det sivil/militære - med fokus på kompetanse, kvalitet og god ressursutnyttelse. Forsvaret har høy kompetanse på svært mange områder som det sivile samfunn har bruk for.

Komiteene har merket seg konklusjonen om at mobilisering og invasjonsforsvar fortsatt må være dimensjonerende for forsyningsberedskapen i Nord-Norge.

Komiteene vil vise til at meldingen har en uklar definisjon av totalforsvarskonseptet. Komiteene vil påpeke at det i det moderne sårbare samfunnet vil Forsvarets støtte til det sivile samfunnet og sivil beredskap være en vel så viktig del av totalforsvaret. Ved større katastrofer eller ved terrorangrep vil Forsvaret måtte være en operativ ressurs for politi, helsevesen, transport, redningsmannskaper etc.

Det vises for øvrig til følgende definisjoner av totalforsvarskonseptet:

"Totalforvarskonseptet innebærer at man skal kunne benytte alle sivile og militære ressurser i en samlet forsvarsinnsats, men tilrettelegger også for et samarbeid mellom sivile og militære virksomheter for å motstå og håndtere kriser og katastrofer i fred." Punkt 3.1. NOU 2000:24 (s. 25)

Direktør Helen Bøsterud i DSB på "Konferanse 12. mars 1997 - Med Totalforsvaret inn i fremtiden". Konferanse arrangert i fellesskap av DSB og FO:

"Totalforsvar - hele landets ressurser både sivile og militære, skal kunne utnyttes i en krisesituasjon for å verne om nasjonale verdier, territorium, samfunn og befolkning. Totalforsvaret består av den samlede planlegging av tiltak innenfor det militære forsvaret og den sivile beredskap."

Fra St.meld. nr. 17 (2001-2002) s. 69:

"I denne meldingen brukes Totalforsvarsbegrepet om mekanismer for den sivile støtten det militære forsvar av norsk territorium. Benevnelsen sivil beredskap vil fortrinnsvis bli brukt om de forberedelser som foregår på sivil side med sikte på å kunne støtte forsvaret av norsk territorium eller sikre det sivile samfunn og sivile funksjoner ved krise og krig."

Fra svarbrev fra Justisdepartementet av 24. september 2002:

"(…) Dette innebærer at totalforsvarskonseptet ligger til grunn når det gjelder ivaretakelse av norsk sikkerhet, der det sivile beredskap og Forsvaret kan spille en rolle.

(…) En kan derfor samlet karakterisere totalforsvaret og øvrig beredskap på sikkerhetsområdet som samfunnets totalberedskap."

Det vises endelig til Innst. S. nr. 241 (1997-1998), jf. St.meld. nr. 25 (1997-1998) Retningslinjer for det sivile beredskapsvirksomhet og utvikling i tiden 1999-2000 s. 21.

Stortinget vil på denne bakgrunnen be Regjeringen om at samarbeidet mellom Forsvaret og sivilt beredskap gjennomdrøftes, og at dette legges frem for Stortinget i egnet form.

Komiteene viser til tidligere stortingsvedtak om parallell behandling av langtidsplaner for militært forsvar og sivilt beredskap, jf. St.meld nr. 25 (1997-1998). Komiteene vil opprettholde en slik ordning.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det sivil-militære samarbeidet er noe som i fremtiden vil bli langt mer utstrakt enn tidligere. Disse medlemmer er i likhet med Sårbarhetsutvalget av den oppfatning at det vil være nødvendig å forenkle de eksisterende rutiner for bruk av militære styrker til støtte for politiet. Ved bruk av militære styrker i fredstid vil dette alltid være etter rekvisisjon fra politimyndighet. Disse medlemmer mener at en side av saken som bør vurderes nærmere, er en inndeling av hvilke styrker som utelukkende skal operere under politimesterens ansvar, og om det eventuelt er avdelinger som skal kunne tillegges eget operativt ansvar, etter at rekvisisjon fra politimyndighet er innvilget på politisk nivå. Disse medlemmer mener at dette er en problemstilling som er aktuell også på norsk landterritorium. Disse medlem-mer ønsker i likhet med Sårbarhetsutvalget en grundig utredning av om kommandoforholdene mellom politiet og Forsvaret er hensiktsmessige i forhold til ulike alvorlige situasjoner samfunnet kan risikere å stå overfor.

Beredskap på sentralt, regionalt og lokalt nivå

Komiteene vil understreke at skal samfunnet ha en tilfredsstillende beredskap i krise og krig, må det stilles krav til beredskapsforberedelsene på alle forvaltningsnivå.

Komiteene mener videre at det er behov for planlegging etter et felles mønster, og at de tiltak som iverksettes blir koordinert med klare sentrale kommandolinjer. Like viktig er det å ha felles trusselbilde og felles innhold i begreper som skal danne grunnlaget for arbeidet.

Regional og lokal beredskap

Komiteene vil støtte meldingens forslag om å styrke Fylkesmannens beredskapsinstrukser og er enige i at fylkeskommunens ansvar for å innarbeide sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i fylkesplanleggingen må tydeliggjøres.

Komiteene støtter Regjeringens konklusjon om det bør innføres en generell beredskapsplikt i kommunene og merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et lovforslag.

Komiteene har merket seg at satsingen på motivasjonsskapende og tilretteleggende tiltak har gitt gode resultater. Komiteene mener allikevel at en lovfestet beredskapsplikt vil lette arbeidet med å sikre at kommunene har en gjennomgående beredskap og kan se de forskjellige beredskapsområdene i sammenheng. For mange kommuner vil interkommunale løsninger være det mest hensiktsmessige.

Nasjonal krisehåndtering

Komiteene vil påpeke viktigheten av klare kommandolinjer og ansvarsforhold.

Øvelser

Komiteene ser viktigheten av å ha et ledelsesapparat som kan håndtere kriser. Øvelser er viktig, både for bevisstgjøring, erfaring og høy grad av aktsomhet.

Komiteene mener at saksbehandlere innen sikkerhet, beredskap og krisehåndtering er sidestilt med ledelsesnivået som målgruppe for øvelser.

Internasjonalt samarbeid om sivil krisehåndtering

Komiteene mener at de internasjonale aspekter ved samfunnssikkerhetsarbeidet vil få en fremtredende plass i årene framover. Norge ivaretar egen sikkerhet ved aktivt å bidra til fred og stabilitet i våre nærområder og andre konfliktområder.

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens intensjon om å videreutvikle Norges evne til å bidra til NATOs krisehåndteringsarbeid og til å støtte NATOs øvrige fredsarbeid, også innenfor sivilt beredskap.

Flertallet merker seg at det vil bli arbeidet for å delta i den videre utviklingen av sivile ressurser i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Flertallet ser at bedre systemer for rekruttering og opplæring av personell innen rettskjeden vil styrke våre muligheter til å bidra til både EU-ledede operasjoner og operasjoner i OSSE-, NATO- eller FN-regi. Det gjelder både ren kriseinnsats og mer langsiktig samfunns- og demokratibygging.

Flertallet er enig i at den utenrikspolitiske ambisjon bak samfunnssikkerhetsarbeidet er å bidra til fred og stabilitet i våre nærområder og andre konfliktområder. Sentrale virkemidler er å bidra aktivt i NATOs arbeid innenfor sivilt beredskap. Videre i arbeidet i forhold til EUs sikkerhets- og utenrikspolitikk, og i forhold til FN og OSSE.

Flertallet er kjent med at Norge gir sivile bidrag til internasjonale fredsoperasjoner og vil gjøre det også i fremtiden.

Komiteene har merket seg at man vil vurdere å utvikle en nasjonal ressursbase for internasjonal krisehåndtering for personell innen andre deler av rettskjeden enn politiet. Det vil innebære en ytterligere vektlegging av de internasjonale aspektene ved samfunns-sikkerhetsarbeidet.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en vurdering av metodevalg med hensyn til politiets forebygging og avverging av kriminalitet er svært viktig. En må da se på det regelverk som er tilstede og under utarbeidelse i våre naturlige samarbeidsland, EU, EØS-området, USA osv. En ensartet plattform vil lette samarbeidsforholdene mellom de ulike nasjoner. Dette er svært viktig i en felles satsning mot terror og kriminalitet. Disse medlemmer mener det er nødvendig at det åpnes for en utvidet bruk av virkemidler som avlytting, personkontroll og infiltrasjon.

Rednings- og beredskapsressursene

Redningstjenesten

Komiteene er tilfreds med at den offentlige redningstjeneste bygger på den grunnleggende idé at alle ressurser i vårt land; statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige, raskt skal kunne mobiliseres for innsats i redningstjenesten.

Komiteene merker seg at Redningstjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner.

Hovedredningssentralen (HRS) har det overordnede operative ansvaret for redningstjenesten. Ved sentralene er det fast ansatt sivile personell som leder redningsaksjoner etter fullmakt fra redningsledelsen.

Komiteene støtter Regjeringens forslag om at det administrative ansvaret for samordning av norsk redningstjeneste fortsatt skal ivaretas direkte av Justisdepartementet.

Komiteene støtter også forslaget om at administrasjon av hovedredningssentralene skal ivaretas direkte av Justisdepartementet.

Komiteene har merket seg at organiseringen av hovedredningssentralene skal opp til ny vurdering og ber om at Stortinget blir orientert på en egnet måte.

El- og flomsikring

Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at meldingen påpeker at kraftforsyningens samlede reparasjonsressurser er redusert. Flertallet vil understreke at fortsatt effektivisering ikke må gå på bekostning av nødvendig arbeid med sikkerhet og vedlikehold. Kraftforsyningen må gjøres mer robust og kritiske punkter må utbedres, særlig i utsatte områder med ekstreme klimatiske forhold. Flertallet mener Regjeringen må legge til grunn en langsiktig analyse for å få fram konsekvensene av ustabilt klima, slik at det kan tas høyde for disse utfordringene i planleggingsaktivitet i kraftforsyningen så vel som i vassdragsforvaltningen.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener el-sikkerhet og flomsikring er temaer som i større grad må gjennomgås. Disse medlemmer mener at det eksisterende regelverk ikke er tilpasset de situasjoner vi kan frykte i dagens og morgendagens samfunn.

Disse medlemmer mener at en utarbeidelse av tiltaksplan også må innbefatte forslag til tiltak hvis formål er å begrense skadeverk ved sabotasje og utilsiktede hendelser mot nøkkelobjekter.

Brannvesen

Komiteene ser at Norges brannskole i Tjeldsund står for utdanningen av brannbefal og heltidspersonell, men at det ikke er etablert en tilfredsstillende ordning med utdanning av deltidspersonell. Årsaken er delvis manglende kapasitet på brannskolen.

Komiteene støtter tanken om integrering av utdanningen for personell i henholdsvis de kommunale brann- og redningsvesen og Sivilforsvaret. Komiteene vil presisere viktigheten av å vurdere brannvesenets forebyggende oppgaver og øvrige kommunale beredskapsoppgaver, samt styrke samordningen og samarbeidet med øvrige redningsetater.

Komiteene merker seg at mange kommuner har etablert felles brannvesen, og mange har et formalisert samarbeid om forebyggende arbeid. Komiteene ber Regjeringen legge fram forslag til hvordan utdanningen for deltidspersonell for brannvesenet kan styrkes.

Komiteenemerker seg at dimensjoneringen av de kommunale brannvesen skal være basert på en risiko-analyse og størrelse på tettsted. Enhver kommune skal imidlertid uavhengig av størrelsen ha minimumsbemanning i brannvesenet.

Helhetlig nødmeldetjeneste og nødkommunikasjon

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener et felles nødnummer, f.eks. 911 eller 110, vil for publikum lette tilknytningen til alarmsentralen. Det er også en fordel med ett nødnummer, slik at de ulike etater får den nødvendige informasjon så koordinert som mulig, og da raskest mulig. Disse medlemmer mener en felles alarmsentral med aktører fra de ulike sektorer (for eksempel lignende det de har i USA) vil gi publikum og de aktuelle etater en trygghet om at informasjonsflyten blir så effektiv som mulig. Dette vil da medføre en bedret kapasitet og beredskap overfor publikum.

Arbeidsmarkedet

Komiteene ber om en vurdering av arbeidskraftplaner og registrering av arbeidskraftbehov under kriser og krig ved prioriterte bedrifter og virksomheter. Komiteene merker seg at dette arbeidet er prioritert ned de siste årene.

Komiteene vil for øvrig vise til de store omstillingene i næringslivet som kan føre til bemanningsreduksjon og svekket vern av viktige arbeidsmiljøstandarder som kan bidra til økt risiko for ulykker. Økt teknologiavhengighet, internasjonalisering og fragmentering er faktorer som kan bidra til å svekke beredskapen i arbeidslivet.

Frivillige organisasjoner

Komiteene vil presisere at de frivillige organisasjoner og private sammenslutninger har hatt og bør fortsatt ha en viktig rolle i rednings- og beredskapssammenheng.

Komiteene mener de frivillige organisasjonene har en betydelig rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet. Ved sin uegennyttige og ubetalte innsats fungerer de som rollemodeller og redskap for positivt engasjement for andre mennesker.

Komiteene mener det må avklares hvilke rednings- og beredskapsoppgaver de frivillige skal delta i som henholdsvis primærressurs, primærforsterkning og sekundærforsterkning, hva som kan stilles til rådighet av personell og med hvilken kompetanse, hvilket utstyr og med hvilken responstid, at varslingsrutiner må være avtalt og innøvd samt hvordan utstyr, rutiner og kompetanse skal samordnes. Komiteene understreker at en ved planlegging av felles øvelser og kurs må legge til rette for at frivillige kan delta, f.eks. gjennom at det kan gis kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen om at det inngås forpliktende avtaler mellom de berørte myndigheter og frivillige organisasjoner, hvor det spesifiseres hvilke rednings- og beredskapsoppgaver de frivillige skal delta i som henholdsvis primærressurs, primærforsterkning og sekundærforsterkning, hva som kan stilles til rådighet av personell og med hvilken kompetanse, hvilket utstyr og med hvilken responstid, at varslingsrutiner må være avtalt og innøvd samt hvordan utstyr, rutiner og kompetanse skal samordnes. Disse medlemmer understreker at en ved planlegging av felles øvelser og kurs må legge til rette for at frivillige kan delta, f.eks. gjennom at det kan gis kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Disse medlemmer mener også at det bør foretas en oppjustering av den økonomiske støtten til de frivillige organisasjoner som deltar i beredskapsarbeidet slik at denne står bedre i forhold til det arbeidet som legges ned fra de frivillige.

En tredje kategori verneplikt

Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke er gjort noen tilstrekkelig utredning av spørsmålet om en tredje kategori verneplikt, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å foreta en grundigere utredning av en tredje vernepliktkategori."

Egen trygghet

Komiteene slutter seg til synspunktene om at den enkelte borger også har et ansvar for egen trygghet.

Komiteene er enig i at egnet skriftlig informasjonsmateriell er et godt tiltak. Et annet tiltak kan være å legge til rette for nettverksbygging i lokalmiljøet for å støtte enkeltpersoner/familier som vil trenge oppfølging hvis krise oppstår.

Forskning og trusselvurderinger som grunnlag for beredskapsarbeidet

Komiteene vil vise til at da NATO vedtok sitt strategiske konsept i 1999 ble det nye trusselbildet tegnet: terroristnettverk, internasjonal kriminalitet, menneskesmugling, narkotikahandel og spredning av masse­ødeleggelsesvåpen.

Komiteene mener det er nødvendig med en erkjennelse av bredden av samfunnsområder som må trekkes inn i det nasjonale beredskapsarbeidet. Komiteene er derfor enig i vurderingen om at risiko- og trusselvurderinger vil være av sentral betydning for en rekke etater og institusjoner med beredskapsansvar. Komiteene vil presisere viktigheten av et felles og kjent trussel- og risikobilde som kan danne grunnlag for beredskapsplanleggingen i ulike sektorer.

Komiteene ser at det er behov for å styrke forsk­nings- og utredningsaktivitetene på samfunnssikker­hetsområdet og har merket seg de tre hovedområdene for forskning, analyse og utredninger.

Komiteene mener at Regjeringen bør klargjøre ansvarsforhold, beredskapsplaner og krisehåndteringsplaner innenfor de nevnte områder, og legge det frem for Stortinget på egnet måte.

Andre spørsmål

På en rekke områder der Sårbarhetsutvalget hadde konkrete forslag, er meldingen først og fremst beskrivende, særlig ut fra at en rekke tiltak allerede er gjennomført. Komiteene mener imidlertid at områdene IKT-sikkerhet, petroleumssektoren, næringsberedskap og mattrygghet, drikkevannsikkerhet og bruk av masseødeleggelsesmidler bør ha en særlig oppmerksomhet i de tilbakemeldinger om samfunnets sårbarhet Regjeringen legger fram for Stortinget. Komiteene understreker at klargjøring av ansvarsforhold, beredskapsplaner og krisehåndteringsplaner innenfor de nevnte områder er viktig.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Komiteene vil bemerke at i tillegg til de ovennevnte etater og departement vil Forsvarsdepartementet og underliggende etater bli berørt av meldingen, jf. tidligere merknader.