I meldingens innledning viser Regjeringen til at det nordiske samarbeidet står meget sterkt i de nordiske land. Nordisk Råd som i 2002 markerer sitt 50-års jubileum, har satt sine spor. Innbyggerne forventer at å reise, bo, studere, sykebehandles osv. i et annet nordisk land skal være relativt enkelt. Etableringen av Nordisk Ministerråd i 1971 har også styrket samarbeidet mellom folk i Norden.

Komiteen viser til at Norrback-rapporten "Nordboernes rettigheter" har ført til en ny fokus på stagnasjon i den nordiske hverdagsintegrasjonen. Rapporten viser at det nordiske samarbeidet på regjerings- og parlamentarikersiden ikke har vært tilstrekkelig opptatt av nordisk hverdagsintegrasjon, som når Nordens innbyggeres skal flytte, arbeide, reise eller studere i andre nordiske land. Komiteen mener dette viser et misforhold mellom manglende nordisk integrasjon og innbyggernes stadige større behov for det samme. Komiteen mener derfor at man fra norsk side må arbeide videre med å fjerne grensehindringer mellom innbyggerne i Norden.

Komiteen mener Regjeringen bør arbeide videre for å fornye de nordiske avtalene, særlig med hensyn til utdanningsavtaler for å lette studentutveksling og godkjenning av utdanninger. Komiteen viser i denne sammenheng til Stortingets vedtak nr. 408 av 14. juni 2002.

Komiteen ber Regjeringen om å vurdere å utvide det felles nordiske arbeidsmarked slik at det omfatter alle som bor i Norden, ikke bare landenes egne statsborgere. Dette vil kunne være et viktig tiltak med hensyn til integrering av innvandrere i arbeidsmarkedet.

Nordisk Råd har fra januar 2002 fått en ny utvalgsstruktur med fem fagutvalg, og komiteen finner det positivt at det er en økt politisk dialog mellom Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. En slik dialog kan bedre det substansielle innholdet i samarbeidet. Regjeringen peker på at Nordisk Råds krav om et stort antall tiltaksforslag og rapporter gir relativt uklare signaler om Rådets prioriteringer. Komiteen vil oppfordre både regjering og delegasjon til å se på en strammere prioritering og en mer fokusert dialog mellom Ministerrådet og Rådet.

Komiteen konstaterer at som oppfølging av Vismannsgruppens rapport har Nordisk Ministerråd vedtatt "Ny nordisk dagsorden - nye strategiske satsninger" med fem prioriteringer: teknologisk utvikling, velferd, det indre nordiske markedet, samarbeid med naboland- og regioner, samt miljø og bærekraftig utvikling. Komiteen mener at disse prioriteringene danner et godt grunnlag for samarbeid mellom de nordiske land samt mellom de nordiske land og de nære regioner.

Komiteen mener i likhet med Regjeringen at den nordiske velferdsmodell er under press, og at det er nødvendig å se på en modernisering av de sosiale trygghetssystemer og skattesystemer i Norden og Europa. Komiteen ser det som nyttig at Regjeringen samarbeider om disse problemstillinger i Nordisk Ministerråd.

Komiteen merker seg at Nordisk Ministerråd har vedtatt en revidert nærområdestrategi "Nærmere norden" med større satsning på Nordvest-Russland enn tidligere og at det åpnes opp for samarbeid med Vest-Nordens nærområder som Canada og Skottland. Komiteen finner det positivt at det arktiske samarbeidsprogrammet blir skilt ut fra nærområdepro­grammet i et separat program fra 2003.

Komiteen støtter Regjeringens arbeid med strategien "Bærekraftig utvikling - en ny kurs for Norden" som danner grunnlaget og rammen for Ministerrådets arbeid for bærekraftig utvikling. Komiteen merker seg Regjeringens målsetting om at nordisk miljøstrategi får internasjonal betydning og at det arbeides for å integrere de prioriterte innsatsområdene fra strategien inn i EUs strategi for bærekraftig utvikling.

Komiteen merker seg at Regjeringen i 2002 har formannskapet i Nordisk Ministerråd og at det er utarbeidet et program hvor hovedvekten og rammen er innsatser for barn og ungdom, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling. Dette gjelder også i forhold til nærområdene og EU. Komiteen noterer at Regjeringen har gjennomført en tverrsektoriell ministerkonferanse om barn og ungdom samt at det er vedtatt en ambisiøs tverrsektoriell nordisk handlingsplan for matvaretrygghet.

Komiteen ser det som nyttig at Regjeringen i meldingen også redegjør for hva Ministerrådet og regjering har gjort for å følge opp et utvalg gjort av Den norske delegasjon, av tidligere vedtatte rekommandasjoner av Nordisk Råd.

Komiteen finner det positivt at Regjeringen i meldingen, i tillegg til ministerrådets samarbeid med nærområdene, også har gitt en redegjørelse for samarbeidet i Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Vestnorden-samarbeidet. Meldingen gir således en bred oversikt over de fora som er viktige for Norge i arbeidet med EUs Nordlige dimensjon.

Komiteen deler Regjeringens oppfatning om at det er i norsk interesse å utdype og videreutvikle samarbeidet i Arktisk Råd for at det skal bli et substansielt og politisk relevant organ for sirkumpolart samarbeid. Komiteen vil understreke viktigheten av en aktiv norsk deltakelse i dette arbeidet for derigjennom å kunne påvirke den fremtidige utviklingen i våre nordlige nærområder. Komiteen deler også Regjeringens oppfatning at det er viktig at det arktiske samarbeid får en sentral plass i arbeidet med EUs Nordlige dimensjon. Komiteen har merket seg at Arktisk Råd legger stadig større vekt på å koordinere sine synspunkter i internasjonale fora som behandler spørsmål som er viktige for arktiske forhold, og at Finland som formannskapsland har hatt en aktiv rolle i dette arbeidet.

Komiteen vil også peke på behovet for et nærmere samarbeid mellom Arktisk Råd, Barentsrådet, Øster­sjørådet og Nordisk Ministerråd for bedre å kunne koordinere innsatsene i de ulike fora.

Komiteen har merket seg at Norge og de andre nordiske land tillegger Barentssamarbeidet som fyller ti år i 2003, stor betydning, som den av de regionale samarbeidsordninger som er sterkest fokusert mot Nordvest-Russland. Dette samarbeidet er også en del av samspillet for å virkeliggjøre EUs Nordlige dimensjon. Komiteen deler Regjeringens oppfatning at det er ønskelig at en betydelig del av prosjektsamarbeidet foregår regionalt, med Barentssekretariatet i Kirkenes som koordinator. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil arbeide for å styrke kontaktene mellom handelskamre, næringslivsorganisasjoner og andre ikke-statlige økonomiske aktører i regionen.

Komiteen noterer at Norges engasjement i Øster­sjørådet er en viktig del av norsk nærområdepolitikk og deler Regjeringens oppfatning at en av hovedmålsetningene for dette engasjementet må være å etablere forutsigbare og stabile rammebetingelser for næringslivet i regionen.

Komiteen viser til den pågående utvidelse av EU og vil understreke viktigheten av å få Kaliningrad med i grenseregionalt samarbeid og å koordinere innsatsen med andre internasjonale aktører.

Komiteen slutter seg til Regjeringens oppfatning at det er særdeles viktig i en periode med økonomiske innstramninger å arbeide for at kulturens sentrale plass i Ministerrådets samlede virksomhet opprettholdes samt at man opprettholder den brede nasjonale og faglige forankringen av kultursamarbeidet.

Komiteen merker seg at en nordisk helseberedskapsavtale ble undertegnet i juni 2002. Avtalen formaliserer landenes vilje til å hjelpe hverandre i tilfelle av krise eller katastrofe.

Komiteen har notert seg at integrasjonsbestrebelsene i Europa og den endrede sikkerhetspolitiske arkitekturen innebærer at Norden i stadig større utstrekning har felles utenriks- og sikkerhetspolitiske inter-esser, og at det utenrikspolitiske samarbeidet i de siste årene er utvidet til å omfatte nordisk-baltisk samarbeid i det såkalte 8-samarbeidet.

Komiteen finner det positivt at Regjeringen under sitt formannskap har satt fokus på det nordiske samarbeidet om konfliktforebyggende og fredsbevarende oppgaver. Dette samarbeidet bør fortsette.

Komiteen mener at det nordiske samarbeidet er en plattform for å ivareta felles nordiske interesser. Komiteen understreker derfor viktigheten av fortsatt vekt på informasjonsutveksling og problemstillinger knyttet til EU/EØS-spørsmål.

Komiteen merker seg at for Norge har den nordiske dimensjon av forsvars- og sikkerhetspolitikken fått økende betydning. Flere aspekter av dette samarbeidet vil bli styrket, bl.a. samarbeidet innen Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS), samarbeidet om forsvarsmateriell og dialogen med Danmark, Sverige og Finland om utviklingen i EU, spesielt om den europeiske sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP).

Komiteen merker seg at ministrene ansvarlig for samiske saker og sametingspresidentene i Norge, Sverige og Finland i 2001 besluttet å utarbeide et utkast til en nordisk samekonvensjon. Arbeidet skal begynne i 2003 og være avsluttet i 2004.