I meldingen skisseres oppbygning, organisering og innhold av lærerutdanningene i et nytt gradssystem. Alle typer lærerutdanning behandles i meldingen. Departementet ønsker å forenkle strukturen i opplæringen og legge grunnlag for faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling. Studenter og institusjoner skal få større frihet. Meldingen er en oppfølging av Innst. S. nr. 120 (1999-2000) og Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Kvalitetsreformen av høyere utdanning.

Regjeringens visjon for framtiden er at lærerutdanningene skal være mangfoldige, krevende og relevante. Det skal stå respekt av lærerutdanningene. De skal være i fremste rekke når det gjelder kunnskap og kompetanse, gi rom for initiativ, engasjere og motivere studentene til mestring av læreroppgavene og til personlig utvikling. De skal samhandle nært med barnehage, skole og arbeids- og næringsliv.

Når det gjelder studielengde og ny gradsstruktur for lærerutdanningene, foreslår departementet en innpassing i Kvalitetsreformens gradssystem, med 3-årig bachelorgrad og 2-årig mastergrad (3+2 år). Dagens 3-årige førskole-, yrkesfag- og faglærerutdanning vil etter dette gi bachelorgrad og lærerkompetanse. Allmennlærerutdanningen og dagens faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag fastsettes som 4-årige yrkesutdanninger. Studentene kan få en bachelorgrad etter 3 år. Men undervisningskompetanse oppnås først etter 4 år. Det bør legges til rette for valg det 4. studieåret slik at studentene kan ta studieenheter som helt eller delvis kan inngå i en mastergrad. Det må også være mulig å velge faglig bredde i det 4. studieåret og ta en 2-årig mastergrad i etterkant.

Departementet går inn for at den 4-årige utdanningsveien for lærere ved universiteter og høyskoler som bygger på fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, bør opprettholdes som 4-årig. Dette innebærer at studenter som tar en disiplinbasert bachelor- og mastergrad, kan kvalifisere seg til læreryrket ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning som et 4. eller 6. studieår. Studentene skal også kunne velge et 5-årig løp, der praktisk-pedagogisk utdanning og fagstudium er integrert i en 3+2-modell.

Departementet er opptatt av lærerutdannernes kompetanse i forhold til praksisfeltet. Midler blir avsatt i 2002 til tiltak som kan styrke deres tilknytning til praksisfeltet. Tiltak for å kvalifisere øvingslærere og veiledere av nyutdannede lærere vil også bli støttet. Departementet går videre inn for at profesjonskunnskap blir en felles del av all lærerutdanning. Rammeplanene må sikre at studentene skaffer seg kompetanse på viktige arbeidsfelt, bl.a. samarbeid hjem/skole, tilrettelegging for læring i et flerkulturelt samfunn og tilpasset opplæring.

Det er helt nødvendig å videreføre arbeidet med å styrke realfagenes status og stilling. For å øke rekrutteringen av realfaglærere vil departementet vurdere muligheten for en forsøksordning med noe avskrivning av studielånet for de med høyere grads utdanning i matematikk, kjemi og fysikk som tar lærerutdanning og arbeider i skolen. En tilsvarende ordning vil bli vurdert for lærerstudenter som tar mer enn 60 studiepoeng i disse fagene.

Departementet viser til at det er arbeidsgivers ansvar at nytilsatte får den veiledning og oppfølging som er nødvendig. Departementet vil vurdere å gi barnehage- og skoleeierne et tilbud om å samarbeide med en lærerutdanningsinstitusjon om veiledning av nyutdannede lærere. Disse tilbudene må bygges opp gradvis over en periode og vil bli vurdert i budsjettsammenheng.

Departementet mener det er viktig at alle lærerutdanningsinstitusjonene intensiverer arbeidet med praksisrettet forskning og pedagogisk utviklingsarbeid. Departementet vil derfor vurdere karriereveiene for tilsatte som vektlegger slik FoU framfor tradisjonell forsk­ning. En stillingskategori over førstelektor vurderes innført i den sammenheng.

Departementet mener det fortsatt er ønskelig med rammeplaner for lærerutdanningen som et virkemiddel for å oppnå en nasjonal standard på yrkesutøverne. Departementet ønsker imidlertid mindre detaljerte og omfattende rammeplaner. Enkelte utdanninger bør også kunne fristilles fra rammeplaner. Departementet tar sikte på at nye rammeplaner kan tas i bruk fra studieåret 2003-2004, senest 2004-2005.

Departementet mener at gjeldende forskrift om kompetansekrav for lærere er for detaljert og omfattende. I første omgang ønskes en forenkling. Departementet vil også vurdere om forskriften fungerer som styringsinstrument for å sikre lærere med høy faglig kompetanse, eller om skoleeier bør ha ansvaret for hvem som skal tilsettes i skolen. Departementet vil videre vurdere å endre opplæringsloven slik at lærere som har lang undervisningserfaring, selvstudier eller på annen måte tilegnet realkompetanse, i tillegg til å undervise voksne elever, kan tilsettes i andre deler av opplæringssystemet. Departementet vil vurdere om alternativ utdannings- og erfaringsbakgrunn kan være relevant for en skoleleder i enkelte sammenhenger, f.eks. når det gjelder tilsetting ved større skoler med flere personer i ledelsen. Begrensningene i bestemmelsene om rektorkompetanse vil bli vurdert nærmere for så vidt angår rektor for alle skoler med mer enn 30 elever og tilsetting av rektor med alternativ kompetanse. I tillegg er departementet innstilt på å vurdere tilsetting av rektor på åremål. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag om lovjustering.

Når det gjelder dimensjonering av lærerutdanningene, foreslås myndigheten til å regulere opptak overført til institusjonene, men adgangsreguleringen skal være innenfor de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. Departementet vil slik fortsatt sette aktivitetsmål for lærerutdanningene i de årlige budsjettforslagene. Departementet mener at institusjonene må arbeide for å rekruttere flere menn og studenter med minoritetsspråklig bakgrunn til lærerutdanningene.

Førskolelærerutdanningen foreslås videreført som et eget studieløp på 3 år (180 studiepoeng). Departementet vil gjøre rammeplanen fra 1995 mindre detaljert. En ny nasjonal rammeplan vil si noe om fag og fordelingen mellom fagene, men gi høyskolene stor mulighet til selv å slå sammen innholdet i fagene til tverrfaglige studieenheter eller organisere utdanningen etter tema eller fagområder. Førskolelærerutdanningen skal etter de nye rammeplanene gi kompetanse for å arbeide i barnehagen, men ikke lenger i første klasse i grunnskolen. Ett års relevant videreutdanning vil gi kompetanse for å undervise i 1.-4. klasse i grunnskolen. Førskolelærerutdanningen skal gi bachelorgrad og mulighet for å ta mastergrad eller annen videreutdanning rettet mot arbeid i barnehage eller på småskoletrinnet. Dagens brede hovedmodell foreslås videreført med valgfri fordypning på 30 poeng, men i linjedelte modeller kan det valgfrie området økes til 50 til 60 poeng. Praksisomfanget blir 20 uker og det samlede omfanget av de faglig/pedagogiske studiene er 105 studiepoeng. Fordelingene mellom de ni fagene som inngår, avklares i forbindelse med utviklingen av ny rammeplan.

Departementet er foreløpig innstilt på å beholde betegnelsen allmennlærer og mener at allmennlærerutdanningen fortsatt skal være 4-årig. Utdanningen har i dag en obligatorisk del på 180 og en valgfri del på 60 studiepoeng. Departementet går inn for at allmennlærerutdanningen bygges opp med et enhetlig studieløp. Differensiering gjennom antall fag og omfang av fag gjøres i den valgfrie delen av studiet. Departementet går inn for at halvparten av de i alt 240 studiepoengene utdanningen omfatter, blir bundet til obligatoriske fag/fagområder. De øvrige 120 studiepoengene er til valg av fag. Halvparten av disse igjen skal brukes til valg av skolefag (60 studiepoeng). De obligatoriske fagene skal etter departementets forslag være pedagogikk, norsk og matematikk, hver av dem med 30 studiepoeng. I tillegg kommer en egen 10 studiepoengs enhet i grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Departementet legger videre inn en 10 studiepoengs enhet i profesjonskunnskap for å styrke yrkesorienteringen i utdanningen. En del sentrale elementer i faget kristendoms , religions- og livssynskunnskap skal danne en egen obligatorisk enhet som kalles verdi- og kulturformidling (10 studiepoeng). Dette skal gi studentene nødvendig grunnlag for å møte de utfordringene skolen står overfor på disse områdene. På bakgrunn av departementets mål om større frihet og fleksibilitet for institusjonene vil det ikke bli fastsatt en nasjonal modell for fagenes plassering. Departementet forutsetter at pedagogisk bruk av IKT ligger inne i alle fag, og at institusjonene legger til rette for tverrfaglige arbeidsformer.

Departementet går inn for å videreføre de 3-årige faglærerutdanningene i musikk, dans og drama, i kroppsøving og i formgivning, kunst og håndverk. Omfanget av pedagogikk og praksis videreføres. Forholdet mellom de andre komponentene i utdanningene blir vurdert i forbindelse med rammeplanarbeidet. Den 4-årige faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag som i dag tilbys ved 4 høyskoler, foreslås videreført med om lag samme fagkrets. Departementet ser det som ønskelig at flere institusjoner gir slike tilbud, ettersom ingen praktiske eller estetiske fag lenger vil være obligatoriske fag i den foreslåtte nye allmennlærerutdanningen.

Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen er så ny at ingen studenter ennå har fullført studiet. Rekrutteringen er ujevn. Departementet vil organisere en evaluering av yrkesfaglærerutdanningen og etter dette se på endringer av rammeplanene. Ved en planrevisjon må det legges vekt på en fleksibel og modulorganisert struktur. Modulene bør kunne inngå i ulike grunnutdanninger og videreutdanninger. Ordningen med ettårig praktisk-pedagogisk utdanning for lærere i yrkesfag blir videreført.

Departementet mener de samiske lærerutdanningene skal bygge på de samme obligatoriske fagene som førskole- og allmennlærerutdanningen for øvrig. Samisk språk og kultur skal vektlegges i alle fag. De foreslåtte nye studieenhetene verdi- og kulturformidling og profesjonskunnskap kan profileres mot relevante samiske emner. Samisk skal inngå med et obligatorisk omfang på 30 studiepoeng i de to samiske lærerutdanningene. Det er viktig med fleksible studiemodeller og god ressursutnyttelse. Sametinget vil få en viktig rolle i fastsetting av rammeplaner. Departementet viser ellers til at det er varslet en egen melding om samisk høyere utdanning og forskning.

Departementet legger vekt på å styrke lærernes kompetanse i fag, fagdidaktikk og pedagogisk bruk av IKT. Sentralorganet for fleksibel læring i høgre utdanning (SOFF) skal utvikle nasjonale nettbaserte tilbud i sentrale skolefag. Andre tiltak er LærerIKT, et system med demonstrasjonsskoler og et tilbud for skoleledere. Statlige midler til kompetanseutvikling vil fra 2002 rettes mot prioriterte områder. Departementet vil videre stimulere til at det blir utviklet mastergradsstudier i ledelse. Departementet tar sikte på å avvikle Statens lærerkurs, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Departementet understreker ellers høyskolenes ansvar for å legge til rette for etter- og videreutdanning av førskolelærere.

Når det gjelder økonomiske konsekvenser, vil en del av departementets forslag i meldingen bli vurdert nærmere i forbindelse med forslagene til statsbudsjett. Dette gjelder bl.a. utdanningskapasiteten for lærerutdanningene og forslaget om avskrivning av studielån for realfaglærere. Omleggingen av tilbudsstrukturen i allmennlærerutdanningen forutsettes gjennomført innenfor institusjonenes rammer.