6.1 Kap. 400 Justisdepartementet

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Sammendrag

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) ble fra 1. mars 2002 overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet. Som følge av dette foreslås det å overføre 3,382 mill. kroner fra kap. 400 Justisdepartementet post 1 til kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 400 post 1 med 3,382 mill. kroner.

6.2 Straffeloven § 62 - "kvantumsrabatt"

Sammendrag

Straffeloven § 62 hever i dag den øvre rammen for frihetsstraff når flere lovbrudd pådømmes samtidig, til halvannen gang lengstestraffen i det mest alvorlige straffebudet. Justisdepartementet foreslo i et høringsnotat 20. desember 2001 å heve rammen til to ganger lengstestraffen. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon om spørsmålet tidlig på sommeren 2002. Samtidig arbeider departementet med et forslag til lovendring for å sikre strengere straff for dem som dømmes gjentatte ganger for blant annet vinnings- , volds- og seksualforbrytelser.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.3 Kap. 405 Lagmannsrettene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med lønnsjustering av dommerlønn pr. 1. oktober 2001, ble Justisdepartementets krav om lønnskompensasjon over kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet innrapportert for sent til Finansdepartementet til å kunne imøtekommes. Stortinget hadde allerede vedtatt å sette den resterende bevilgningen på kap. 2315 til kr 0, jf. Innst. S. nr. 73 (2000-2001).

Manglende lønnskompensasjon for 2001 på kap. 405 post 1 utgjorde 2,255 mill. kroner. Dette bidro til et samlet merforbruk under posten på om lag 1,53 mill. kroner i 2001. Korrigert for merforbruket i 2001, foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 405 post 1 med 0,727 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å øke bevilgningen til lagmannsrettene med 0,727 mill. kroner. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å øke bevilgningene til lagmannsrettene med ytterligere 1,5 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor samlet en økning i bevilgningen til kap. 405 Lagmannsrettene med 2,227 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig i den styrkingen som går fram av budsjettavtalen og viser til felles forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at dette medlem foreslo en større satsning innen politi- og rettsstellet enn det som ble vedtatt i ordinært statsbudsjettet for 2002. Dette medlem viser de påplussingene innenfor politi- og rettsstellet som er foreslått i samband med forliket mellom samarbeidspartiene og Framstegspartiet. Dette medlem støtter disse påplussingene.

Dette medlem støtter disse påplussingene som er foreslått over kap. 405 post 1 med kr 2 227 000.

6.4 Kap. 410 Herreds- og byrettene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Manglende lønnskompensasjon for 2001 på kap. 410 post 1 utgjorde 3,017 mill. kroner, jf. omtalen under kap. 405 post 1. Dette bidro til et samlet merforbruk under posten på om lag 1,85 mill. kroner i 2001. Korrigert for merforbruket i 2001, foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 1,162 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å øke bevilgningen til Herreds- og byrettene med 1,162 mill. kroner. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å øke bevilgningene til Herreds- og byrettene med ytterligere 8,5 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor samlet en økning i bevilgningen til kap.410 post 1 Herreds- og byrettene med 9,662 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt opplegg for Revidert nasjonalbudsjett, og har derfor funnet å måtte kutte denne posten med 2,5 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget beløp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig i den styrkingen som går fram av budsjettavtalen og viser til felles forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at dette medlem foreslo en større satsning innen politi- og rettsstellet enn det som ble vedtatt i ordinært statsbudsjettet for 2002. Dette medlem viser de påplussingene innenfor politi- og rettsstellet som er foreslått i samband med forliket mellom samarbeidspartiene og Framstegspartiet. Dette medlem støtter disse påplussingene.

Dette medlem støtter disse påplussingene som er foreslått over kap. 410 post 1 med kr 9 662 000.

Nytt tinghus i Tromsø

Sammendrag

Justisdepartementet har tidligere fått startbevilgning til bygging av nytt tinghus i Tromsø. Byggingen ble igangsatt i 2001 og forventes ferdigstilt tidlig i 2003. For raskt å komme i full drift er det ønskelig å bestille inventar og utstyr inneværende år som leveres og betales på nyåret 2003. I henhold til bevilgningsreglementet § 8 må det innhentes bestillingsfullmakt dersom man skal kjøpe varer som har så lang leveringstid at bestilling og levering faller i to forskjellige terminer. På denne bakgrunn foreslås det at Justisdepartementet i 2002 kan bestille varer ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider 12 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kapittel 22 Komiteens tilråding.

6.5 Kap. 430 Kriminalomsorg

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Trondheim fengsel - midlertidig helseavdeling

Det er mulig å sette opp brakker innenfor muren ved Trondheim fengsel, og benytte disse som midlertidig helseavdeling. Innkjøp av slike brakker vil på kort sikt øke fengselskapasiteten ved anstalten med 11 plasser, og er anslått å koste om lag 3 mill. kroner som en engangsinvestering. Utgifter til drift dekkes innenfor kriminalomsorgens rammer.

Andre tiltak - Vardåsen leir

I tillegg til anstaltutvidelser vurderer Justisdepartementet i samarbeid med Statsbygg om Vardåsen forsvarsleir synes egnet til fengselsformål. En eventuell omgjøring av leiren til fengsel vil bli sett i sammenheng med behovet for å bygge opp en anstaltstruktur som tilfredsstiller bygnings- og sikkerhetsmessige krav. I tillegg arbeides det videre med leie- og privatfinansiering av fengselsprosjekter.

Vardåsen leir som fengsel vil gi 82 fengselsplasser, og må ses i sammenheng med nåværende Kongsvinger fengsel. Statsbygg arbeider med å utforme en kostnadsramme for prosjektet som vil foreligge primo juni. Justisdepartementet vil samarbeide med Forsvaret ved en overtagelse av anlegget.

Omgjøring av leiren til fengselsformål vil i første omgang medføre ombyggingskostnader. I tillegg kommer eventuelle utgifter ved overtagelse av anlegget, merutgifter til drift, engangsinvesteringer og øking av utdanningskapasiteten i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med 33 mill. kroner til kapasitetsutvidende tiltak, inkludert 3 mill. kroner ved Trondheim fengsel. Det vises for øvrig til omtale under kap. 440 post 22.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 430 post 45 med 33 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om omgjøring av Vardåsen leir til fengselsformål. Disse medlemmer støtter derfor en bevilgningsøkning under kap. 430 post 45 med 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser i den forbindelse til egen merknad om nybygg og Trondheim fengsel under kap. 1580 post 32.

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

6.6 Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Post 1 Driftsutgifter

6.6.1 Omstillingskostnader i forbindelse med ­Politireformen

Sammendrag

På grunnlag av St.meld. nr. 22 (2000-2001) og Innst. S. nr. 241 (2000-2001) gjennomfører nå Justisdepartementet og Politidirektoratet arbeidet med omstillingen av politi- og lensmannsetaten. Hovedmålene for Politireformen er en politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminaliteten, er mer tjenesteytende og publikumsorientert, og som skal arbeide mer kostnadseffektivt.

Den viktigste organisatoriske endringen er at antallet politidistrikter fra 1. januar 2002 ble redusert fra 54 til 27. Dette gir grunnlag for gjennomgripende endringer i etaten. Justisdepartementet legger vekt på at reformen skal gjennomføres så raskt som mulig, noe som innebærer at de fleste organisatoriske tiltak skal være sluttført innen 31. desember 2002. Rask gjennomføring har sine klare fordeler, men medfører en del omstillingskostnader for at gevinstene skal kunne tas ut etter forutsetningene.

Reformen legger et solid grunnlag for videre utvikling og effektivisering av etaten. Videreutvikling av IKT-støttesystemene vil ha meget stor betydning. Det stilles stadig større krav til kommunikasjon, ikke minst som en del av politiets ordinære og spesielle beredskap. God kommunikasjon gir effektiviseringsgevinster og muligheter for forbedret rettssikkerhet, basert på hurtighet og pålitelighet. Disse kravene medfører økte kostnader blant annet ved nødvendig oppgradering av politiets nettverk og linjekapasitet.

Intensjonen for Politireformen er å gjøre politidistriktene mer selvforsynte med hensyn til kompetanse og administrativ funksjonalitet. Dette fordrer økt kunnskap både hos ledere og ansatte i distriktene. En nødvendig kompetanseoppbygging vil naturlig nok ta noe tid og kreve ressurser, men er en god og nødvendig investering i fremtidens politi. I tillegg satses det bredt på nødvendig opplæring og omskolering av personell som vil få endrede arbeidsoppgaver som følge av reformen.

De totale omstillingskostnadene i forbindelse med Politireformen er beregnet til om lag 194 mill. kroner.

Omstillingskostnadene er i hovedsak knyttet til følgende:

• – engangsinvesteringer i forbindelse med IKT-oppgraderinger og tilpasninger til nye distriktsgrenser

• – tilpasning av sambandssystemet til nye distriktsgrenser

• – nytt elektronisk arkivsystem som må tilpasses nye distrikter

• – tilpasninger i regnskapssystem, og en rekke andre tekniske justeringer

• – opplæringsaktiviteter for ansatte i etaten, bl.a. knyttet til ledere, politioperativt system (PO) og nye operasjonssentraler

• – prosjektmidler til det sentrale prosjektet i Politidirektoratet og til de lokale prosjektene.

I tillegg kommer merutgifter i forbindelse med frikjøp av tillitsvalgte og fristilling av politimestere.

Politidirektoratet har gjennomføringsansvaret for omstillingstiltakene som følger av reformen, men mye av arbeidet er delegert til de lokale prosjektorganisasjonene i politidistriktene. Dette er avgjørende for å sikre lokalt eierskap til prosessen, og for at de løsninger som velges er tilpasset de lokale forhold. Det er lagt vekt på at endringsprosessene gjennomføres uten at den ordinære kriminalitetsbekjempelsen skal svekkes mens de krevende omstillingsprosessene foregår. Det føres eget regnskap over omstillingsprosessen, og det legges stor vekt på det lokale ansvaret politidistriktene har for å gjennomføre reformen i tråd med intensjonene.

Det er i 2002-budsjettet bevilget 20 mill. kroner til IKT-omstillingskostnader i forbindelse med Politireformen. Regjeringen legger stor vekt på at omstillingsarbeidet i politietaten ikke skal belaste de ordinære driftsbudsjettene i politidistriktene. Det er derfor begrenset hva som kan dekkes innenfor politiets eksisterende rammer ut over dette. Det er imidlertid mulig å omdisponere til sammen 82 mill. kroner, i hovedsak ved å benytte overførte midler fra 2001 som det ikke er særskilte bindinger knyttet til, men også ved å omdisponere en mindre del av de sentrale avsetningene som ikke berører den ordinære driften lokalt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 92 mill. kroner, til dekning av merutgifter i 2002 i forbindelse med Politireformen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.6.4.

6.6.2 Nye prognoser for antall asylankomster

Ifølge Kommunal- og regionaldepartementets reviderte prognose for asylankomster forventes det 18 000 asylsøkere i 2002. Forutsetningen for det vedtatte 2002-budsjettet var 12 000 asylankomster og 6 000 uttransporteringer i asylsaker og andre utlendingssaker. Økt antall asylsøkere vil få konsekvenser både for politiets arbeid med registrering og for uttransportering av asylsøkere som får avslag og ikke reiser tilbake til hjemlandet frivillig.

Det er satt i gang tiltak for å redusere politiets utgifter forbundet med uttransporteringer. Eksempler på kostnadsbesparende tiltak som det arbeides med er tettere samarbeid med ulike transportselskaper, bruk av charterfly, buss, bil og båt, samt et samarbeid med den FN-støttede International Organisation Migration (IOM), som arbeider med å motivere asylsøkere til frivillig retur.

I lys av at prognosene for ankomster og uttransporteringer er usikre, er det også usikkert hvilke merutgifter politiet vil bli påført som følge av økt antall asylankomster. Dette vil bl.a. avhenge av hvor mange som faktisk søker om asyl, hvor stor andel som får avslag på søknaden, hvor mange som ikke returnerer frivillig og hvilken effekt de kostnadsreduserende tiltakene forbundet med uttransportering vil ha. Dette vil man ha bedre grunnlag for å vurdere senere i budsjetterminen.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 440 med til sammen 21,6 mill. kroner, fordelt med 12,75 mill. kroner på post 1 og 8,85 mill. kroner på post 21, jf. omtale under kap. 440 post 21. Det vises også til omtale i proposisjonen under kap. 470 Fri rettshjelp post 71.

Nye stillinger til nyutdannede politihøyskolestudenter - fordeling av midler

Stortinget vedtok ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) å øke politiets driftsbudsjett med 20 mill. kroner. Midlene skal benyttes til å øke antall stillinger i etaten for å sikre at alle politistudenter som går ut fra Politihøgskolen i 2002 får tilbud om arbeid i politiet. Det vil som følge av dette bli opprettet 100 nye politistillinger fra høsten 2002, for å sikre de nyutdannede politistudenter jobb i etaten.

Hele bevilgningsøkningen på 20 mill. kroner ble lagt inn på kap. 440 post 1. Av de 100 nye stillingene er imidlertid 20 stillinger forbeholdt Oslo politidistrikt. På dette grunnlag foreslås en teknisk budsjettjustering ved å overføre 3 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 441 post 1, jf. omtale under kap. 441 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil påpeke at den store økningen i asylankomster har nær sammenheng med avviklingen av den nordiske yttergrensekontrollen mot EU-landene i Sentral- og Sør-Europa. Avviklingen skjedde i forbindelse med de nordiske landenes inntreden i Schengen i mars i fjor. Den manglende grensekontrollen legger også landet åpent for illegale innvandrere som ikke søker asyl, men som satser på å arbeide svart eller utføre kriminelle handlinger. En effektiv grensekontroll ville muliggjort en raskere behandling av reelle asylsøknader, samtidig som man kunne unngå mange av de grunnløse asylsøknadene og den uregistrerte innvandringen. Dette ville gi en mer effektiv asylbehandling og innebære store besparelser for det norske samfunn.

Dette medlem viser til at Kystpartiet i fjor høst ble høst stående alene med et forslag i Stortinget om å gjeninnføre den norske grensekontrollen mot Schengen. Vi må derfor bare konstatere at stortingsflertallet inntil videre har fraskrevet seg det eneste effektive virkemidlet mot grunnløse asylsøknader og illegal innvandring.

Under de rådende forhold tar dette medlem innstillingen fra Regjeringen til orientering.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.6.4.

6.6.3 Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

Sammendrag

Det foreslås å styrke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 3,382 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 400 Justisdepartementet post 1, jf. omtale i proposisjonen under kap. 400 post 1.

Samlet foreslås det en tilleggsbevilgning på 105,132 mill. kroner på kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 440 post 1 til merknader under avsnitt 6.6.4.

6.6.4 Forslag til bevilgning kap. 440 post 1

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 6.6.4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 92 mill. kroner til gjennomføring av politireformen.

Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å øke bevilgningene blant annet til å besette ledige stillinger i politiet med 13 mill. kroner. Dette vil føre til at de stillinger som i dag står ledig av økonomiske årsaker, kan besettes. Det bevilges videre 15 mill. kroner mer til uttransportering av ubegrunnede asylsøkere og 6 mill. kroner til styrking av politiets grensekontroll av personer. 5,7 mill. kroner av dette bevilges over post 21, spesielle driftsutgifter under kap. 20 Andre forslag og merknader. Disse medlemmer foreslår derfor samlet en økning i bevilgningen tilkap. 440 post 1 Politidirektoratet - politi og lennsmannsetaten med 28,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i at det er behov for bevilgninger for å dekke merutgifter til politireformen, men vil av hensyn til sitt samlede opplegg for Revidert nasjonalbudsjett foreslå å kutte denne posten med 17,8 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag i proposisjonen. Disse medlemmer vil som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øke bevilgningen til utsending av asylsøkere med 9,3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at det er et betydelig antall ubesatte stillinger av i politiet, og at det er økonomisk begrunnet. Slike prioriteringer gir helt feil signal til samfunnet og er uholdbart sett i lys av kriminaliteten i samfunnet.

Disse medlemmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti finner ikke å kunne prioritere en økning i bevilgningene i samme størrelsesorden som partene i budsjettavtalen. Disse medlemmer mener en økning på denne posten på 92,132 mill. kroner vil være tilstrekkelig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig i den styrkingen som går fram av budsjettavtalen og viser til felles forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at dette medlem foreslo en større satsning innen politi- og rettsstellet enn det som ble vedtatt i ordinært statsbudsjettet for 2002. Dette medlem viser de påplussingene innenfor politi- og rettsstellet som er foreslått i samband med forliket mellom samarbeidspartiene og Framstegspartiet. Dette medlem støtter disse påplussingene.

Dette medlem vil derfor støtte forslaget om å øke bevilgningene over kap. 440 post 1 med kr 133 432 000.

6.6.5 Verdensbankens ABCDE-konferanse

Sammendrag

Verdensbanken organiserer årlig Annual Conference on Development Economics (ABCDE-konferansen) i partnerskap med et europeisk land. Norge skal være vertskap for ABCDE-konferansen i juni 2002, som arrangeres i Oslo. Konferansen er et ­europeisk forum for faglig drøfting av utviklings­økonomiske problemstillinger som har tilknytning til globaliseringsdebatten.

Selv om ABCDE-konferansen har en akademisk profil, må politiet i lys av demonstrasjonene de senere årene i forbindelse med G7-møter, EU-toppmøter eller årsmøtene i Verdensbanken/IMF være forberedt på å ha tilstrekkelig beredskap til å kunne iverksette nødvendige sikkerhetstiltak.

Politiet vil trolig bli påført merutgifter i forbindelse med konferansen. Det er imidlertid usikkert hva som blir omfanget av merutgiftene. Dette vil først være avklart etter at konferansen er gjennomført. Regjeringen tar derfor forbehold om å komme tilbake til denne saken i høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den siste tidens medieoppslag om politiets forberedelser til konferansen. Disse medlemmer vil understreke at alle parter har et ansvar for tilbakeholdenhet slik at både konferansen og protestene mot den kan foregå uforstyrret og fredelig. Disse medlemmer ser viktigheten av at nødvendige sikkerhetstiltak gjennomføres, men vil peke på at ABCDE-konferansen er en forskerkonferanse og ikke kan sammenlignes med G7-møter, EU-toppmøter eller årsmøtene i Verdensbanken og IMF. Disse medlemmer forutsetter derfor at eventuelle merutgifter dekkes innenfor politiets ordinære budsjett.

6.6.6 Fangetransporter på anbud

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) ba justiskomiteen om at det skulle gjennomføres en prøveordning hvor fangetransporter settes ut på anbud. Politidirektoratet har satt i gang arbeidet med å utrede forslag om prøvedrift om effektivisering av fangetransporter. Prosjektet omfatter både ordinære fangetransporter i regi av politiet og transport av utlendinger etter vedtak i medhold av utlendingsloven. Prosjektet samordnes også med et tilsvarende prosjekt i kriminalomsorgen. Forsøksprosjektene må tilpasses lokale forhold, herunder at de nye politidistriktenes geografiske og organisatoriske forutsetninger hensyntas. Justisdepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.6.7 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Pga. økt antall asylsøkere og flere uttransporteringer foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med 8,85 mill. kroner, jf. omtale i proposisjonen under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet er her enige om å øke bevilgningene til uttransportering av ubegrunnede asylsøkere med 15 mill. kroner. 5,7 mill. kroner av dette bevilges over post 21 Spesielle driftsutgifter. Flertallet foreslår derfor en økning i bevilgningen til kap.440,21 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten med 5,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om å bevilge 5,7 mill. kroner til uttransportering av asylsøkere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går mot økningen i forliket, og opprettholder Regjeringens forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter punktene fra forliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om å bevilge 13 mill. kroner for å besette ledige stillinger i politiet. 15 mill. kroner til uttransportering av ubegrunnede asylsøkere og 6 mill. kroner til styrking av politiets grensekontroll av personer.

Dette medlem støtter forslaget om å bevilge 5,7 mill. kroner til kap. 440 post 21.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at dette medlem foreslo en større satsning innen politi- og rettsstellet enn det som ble vedtatt i ordinært statsbudsjettet for 2002. Dette medlem viser de påplussingene innenfor politi- og rettsstellet som er foreslått i samband med forliket mellom samarbeidspartiene og Framstegspartiet. Dette medlem støtter disse påplussingene.

Dette medlem vil derfor støtte forslaget om å øke bevilgningene over kap. 440 post 21 med kr 14 550 000.

6.6.8 Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten etter reduksjon i henhold til innsparingsfullmakten på 65 mill. kroner gitt av Stortinget i fjor høst, er 10,594 mill. kroner. I tillegg er det overført 8,991 mill. kroner i ubrukte midler fra 2001. Samlet tilgjengelig bevilgning i 2002 under posten er således 19,585 mill. kroner.

Det foreslås at 11 mill. kroner benyttes til å styrke kriminalomsorgens budsjett for å utvide soningskapasiteten. Basert på erfaringstall, forbruket hittil i år og kravet om realistisk budsjettering, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 22 med 10,594 mill. kroner. Det forutsettes at man unnlater å disponere 0,406 mill. kroner av de overførte bevilgningene fra 2001. Samlet tilgjengelig beløp i 2002 på post 22 blir etter dette 8,585 mill. kroner. Se også omtale i proposisjonen under kap. 430 post 45.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 440 post 22 med 10,594 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet slutter seg ikke til Regjeringens argumentasjon vedrørende realistiske budsjettering av denne posten. Dette fordi antall ulykker varierer meget sterkt, noe som medfører at man vanskelig kan budsjettere "realistisk". Dette medlem viser til at 8 personer omkom på havet bare i pinsehelgen. Dette medlem mener man derfor bør ha en buffer i forhold til å gi støtte til søk etter omkomne selv om kostnadene blir høye. Særlig søk etter omkomne i de ytre kyststrøk og på fiskebankene er kostbare, og det skal ikke mange ulykker til før en bevilgning over denne posten på like over 8 mill. kroner ikke vil være tilstrekkelig.

Dette medlem mener for øvrig at bevilgningene under denne posten bør gjøres om til en reell fondsavsetning, men viser til at representanten Steinar Bastesen ikke fikk flertall for dette.

Dette medlem slutter seg derfor ikke til Regjeringens forslag om redusert bevilgning over kap. 440 post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag.

6.7 Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten

Post 4 Gebyrer - vaktselskap

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall fra 2001, foreslås det å øke bevilgningsanslaget fra 199 000 kroner til 250 000 kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.8 Kap. 441 Oslo politidistrikt

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med opprettelsen av nye stillinger til nyutdannede politihøyskolestudenter våren 2002, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 441 post 1 med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 440 post 1, jf. omtale i proposisjonen under kap. 440 post 1.

Korreksjon av inntektsanslag

I henhold til vedtatt budsjett for 2002 har Oslo politidistrikt en merinntektsfullmakt på kap. 441 ved økte inntekter av salg av utrangert materiell, jf. kap. 3441 post 3 Salgsinntekter. Salgsinntektene antas å bli 0,863 mill. kroner lavere enn forventet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 0,863 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 3441 post 3, jf. omtale i proposisjonen under kap. 3441 post 3.

Som følge av ovennevnte, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 441 post 1 med til sammen 2,137 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 441 post 1 med i alt 2,137 mill. kroner.

6.9 Kap. 3441 Oslo politidistrikt

Post 3 Salgsinntekter

Sammendrag

Det foreslås å nedjustere bevilgningen under kap. 3441 post 3 med 0,863 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 441 post 1, jf. omtale under kap. 441.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3441 post 3.

6.10 Kap. 460 De særskilte ­etterforskningsorganene

Sammendrag

I samarbeid med Justisdepartementet nedsatte Riksadvokaten høsten 2000 en arbeidsgruppe som skulle undersøke kvaliteten på saksbehandlingen og etterforskningen i SEFO-saker. Rapporten fra arbeidsgruppen ble avlevert 20. desember 2001, og er sendt på høring med svarfrist i juni 2002. I rapporten vurderes bl.a. organiseringen av SEFO-ordningen. Justisdepartementet og Riksadvokaten vil i samarbeid følge opp arbeidsgruppens rapport og foreslåtte tiltak etter å ha innhentet høringsuttalelsene. Ulike alternativer til dagens ordning vil bli vurdert i tilknytning til dette.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

6.11 Kap. 470 Fri rettshjelp

Sammendrag

I bevilgningsforslaget på posten for 2002 er det bl.a. lagt til grunn 12 000 asylankomster til Norge. Nye prognoser fra Kommunal- og regionaldepartementet tilsier 18 000 asylankomster i 2002. Det er usikkerhet knyttet til hvilke merutgifter dette vil innebære i 2002 på post 71, bl.a. vil saksbehandlingstiden i UDI, tidspunktet for når utgiftene vil påløpe og hvilket omfang av rettsråd som tilkommer den enkelte asylsøker ha betydning. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 470 post 71 med 17 mill. kroner. Det vises også til omtale i proposisjonen under kap. 440 post 1 og 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 470 post 71 med 17 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener inntektsgrensene for å kunne motta fri rettshjelp er for lave, og at personer lider rettstap pga. dette. Disse medlemmer er av den oppfatning at inntektsgrensene vanskelig kan forsvares når grensen ligger langt under det som må oppfattes som en normalinntekt. Inntektsgrensen bør for oversiktens skyld ikke differensieres avhengig av forsørgerbyrde.

Komitees medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsket i Innst. S. nr. 67 (2001-2002) primært en inntektsgrense for å motta fri rettshjelp på 250 000 kroner nå, men gikk subsidiært inn for en flertallsløsning der økning til 230 000 kroner kommer fra 1. januar 2003.

6.12 Kap. 475 Bobehandling

Sammendrag

I saldert budsjett for 2002 ble det bevilget 22,02 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med behandlingen av Anders Jahres dødsbo. Det er nå inngått delforlik i Jahre-saken, jf. St.prp. nr. 17 (2001-2002) og Innst. S. nr. 55 (2001-2002). Det er derfor ikke lenger behov for den øremerkede bevilgningen i 2002 til dette formålet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 475 post 21 med 22,02 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.13 Kap. 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig

Krigsfangemuseet i Schildberg - Moss kommune

Sammendrag

Det private Krigsfangemuseet i Schildberg er et kunnskaps- og kompetansesenter for det som skjedde med alle norske krigsfanger under den andre verdenskrig. Museets arbeid omfatter blant annet en kartlegging og omtale av de 900 norske fangene i Japan og japansk okkuperte områder. Museet kartlegger også sivile fanger i Sørøst-Asia.

Justisdepartementet foreslår å benytte 0,1 mill. kroner av bevilgningen på post 70 til støtte av ovennevnte museum, som en engangsutgift i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen.

Komiteen viser til behovet for omprioriteringer på budsjettet samt nye anslag om mindre forbruk på denne posten og foreslår å redusere bevilgningen til kap. 477,1 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig, erkjentlighetsbeløp med 23 mill. kroner.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sin budsjettavtale foreslår å redusere bevilgningen til kap. 477 post 1 Erstatningen til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig, erkjentlighetsbeløp med 23 mill. kroner. Disse medlemmer vise til svar fra Justisdepartementet på spørsmål 74 som bekrefter at det antas å bli et tilsvarende mindreforbruk på denne posten. På denne bakgrunn har disse medlemmer i sine respektive samlede opplegg redusert bevilgningen på kap. 477 post 1 med 23 mill. kroner, og vil støtte forslag om en slik reduksjon.

6.14 Svalbardbudsjettet

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Svalbardbudsjettet står det ved en inkurie under Del I, punkt 4.1 Miljøverndepartementet at "Forslag til verneplan for Bjørnøya ble fremmet ved kongelig resolusjon høsten 2001". Dette medfører ikke riktighet. Det ble ikke fremmet forslag til verneplan for Bjørnøya i 2001. Miljøverndepartementets arbeid med å fremme verneforslaget ved kongelig resolusjon har tatt lengre tid enn antatt. Departementet viderefører arbeidet med sikte på fullføring sommeren 2002. Øvrige spørsmål relatert til Svalbard og Longyearbyen tas opp i forbindelse med 2003-budsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.