5.1 Kap. 301 Deltaking i internasjonale ­organisasjoner (jf. kap. 3301)

Sammendrag

Regjeringen har besluttet at det administrative ansvaret for Den norske UNESCO-kommisjonen skal overføres fra Kultur- og kirkedepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. juli 2002, jf. omtale under kap. 288. Dette innebærer at bevilgningene til dette formålet på kap. 301 må overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet i sin helhet f.o.m. 2003. I 2002 må ubrukte bevilgninger pr. 1. juli på kap. 301 overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet.

Basert på anslag for regnskapet pr. 1. juli 2002 foreslås det at bevilgninger i 2002 under kap. 301 post 1 Driftsutgifter post 21 Spesielle driftsutgifter og post 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid reduseres med henholdsvis 2 250 000 kroner, 236 000 kroner og 92 000 kroner. Det foreslås samtidig at bevilgningen i 2002 på kap. 3301 post 2 nedsettes med 236 000 kroner.

Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle korrigeringer av differanser mellom anslått regnskap og endelig regnskap pr. 1. juli 2002 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 4.19.

5.2 Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

5.2.1 Post 75 (Ny) Tilskudd til privateide kirkebygg

5.2.1.1 Innfrielse av tilsagn

Sammendrag

Kultur- og kirkedepartementet har fra 1. januar 2002 overtatt ansvaret for arealtilskudd til privateide kirkebygg fra tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Det ble i 2001 bevilget 7 mill. kroner og vedtatt en tilsagnsfullmakt på 3 mill. kroner under daværende kap. 210 post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg.

For 2001 er det gitt forpliktende tilsagn om tilskudd til private kirkebygg på i alt 3,7 mill. kroner som ikke er innfridd. Det er ikke bevilget midler til tilskuddsordningen for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der et flertall går inn for å avvikle tilskuddet til privateide kirkebygg. Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 5.2.2 om å redusere kap. 310 post 75 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer går inn for å avvikle ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der et flertall i kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteen gikk inn for å avvikle tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 310 ny post 75 til merknader under avsnitt 5.2.2.

5.2.1.2 Behandling av klager

Sammendrag

I retningslinjene for tilskudd til kirkebygg heter det at:

"det ikke gis tilskudd før søker har dokumentert midlertidig brukstillatelse fra bygningsrådet eller framlagt skjøte ved kjøp."

Høsten 2001 ble praksis endret ved at slik dokumentasjon også ble krevd i forbindelse med behandling av søknad om tilsagn til arealtilskudd. Som følge av dette har departementet mottatt klager på avslag vedrørende søknad om tilsagn til arealtilskudd fra 6 trossamfunn under henvisning til mangelfull informasjon om endring i praksis, jf. forvaltningslovens krav.

Etter Regjeringens oppfatning må de klagerne som kunne legge frem dokumentasjon i samsvar med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets nye og strengere praksis innen en rimelig frist etter at de ble oppmerksom på dette, likebehandles med de øvrige søkerne. Imøtekommelse av disse klagene innebærer en merutgift på 5,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 310 ny post 75 til merknader under avsnitt 5.2.2.

5.2.1.3 Videreføring av tilskuddsordningen i 2002

Sammendrag

Behovet for tilskudd til privateide kirkebygg er økende. I tillegg til midler til innfrielse av tidligere gitte tilsagn og klager på vedtak fattet i 2001, er det også behov for 5,0 mill. kroner til nye byggeprosjekter i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 310 ny post 75 til merknader under avsnitt 5.2.2.

5.2.2 Forslag til bevilgning, kap. 310 ny post 75

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.2.2

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge i alt 14,095 mill. kroner under kap. 310 ny post 75.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 5.2.1.1 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærforslag til budsjettering av dette kapittel og post ikke fremmes, fordi det ville ha fått flertall i strid med den subsidiære budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 5.2.1.1 og vil gå imot løyving under framlegga til kap. 310 ny post 75.

5.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål

5.3.1 Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 323 post 70 nedenfor, jf. avsnitt 5.5.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.3.1

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet går inn for å øke bevilgningene til Jugendstilsenteret i Ålesund med 1,5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 5.3.5 og fremmer ­følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om å øke driftstilskuddet til Bergen filharmoniske orkester med 2 mill. kroner for å utvide orkesterets virksomhet, bl.a. samarbeid med skolene i omliggende fylker. Disse medlemmer støtter imidlertid ikke Regjeringens forslag til finansiering ved å redusere bevilgningene til nasjonale kulturbygg. Selv om enkelte prosjekter kan være forsinket og midler dermed kan frigjøres, må disse midlene brukes til andre kulturbygg. Disse medlemmer peker på at bevilgningene til nasjonale kulturbygg er bundet fram til 2006, noe som i seg selv viser at bevilgningene til nasjonale kulturbygg er utilstrekkelige i utgangspunktet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 5.3.5 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gå imot Regjeringens kutt i bevilgninger til Nasjonale kulturbygg. Dette medlem vil i tillegg bevilge 3,5 mill. kroner til Jugendstilsenteret i Ålesund.

5.3.2 Post 75 Kulturprogram, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 320 post 79 og kap. 322 post 1 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 320 post 75 med i alt 1,3 mill. kroner.

5.3.3 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 322 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 320 post 78 med 0,1 mill. kroner.

5.3.4 Post 79 Til disposisjon

Sammendrag

Midlene under kap. 320 post 79 Til disposisjon benyttes til tiltak som går ut over fast budsjetterte formål, og disponeres til ulike engangstiltak som er av landsdekkende karakter eller nasjonal betydning. Posten skal videre gi rom for departementets egne kulturpolitiske initiativ på ulike områder. Under disposisjonsposten er det i 2002 bevilget vel 4,1 mill. kroner, mens bevilgningen i tidligere år har ligget på 7-8 mill. kroner. Bevilgningene under de øvrige postene under Kultur- og kirkedepartementets budsjett er bundet til fast budsjetterte formål.

For å kunne ha en viss handlefrihet - og for å kunne gi tilskudd til de prosjekter og tiltak som det etter departementets oppfatning er kulturpolitisk viktig å støtte i inneværende år, er det behov for å øke bevilgningen under disposisjonsposten i 2002. Det foreslås derfor at bevilgningen i 2002 under kap. 320 post 79 Til disposisjon økes med 1,0 mill. kroner og at kap. 320 post 75 Kulturprogram, kan overføres, reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 320 post 79 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 320 post 79.

5.3.5 Jugendstilsenteret

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) viste familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til vedtak i Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune om å bidra med en andel på til sammen 40 pst. av kostnadene til prosjektet såfremt staten yter 60 pst. Komiteen ba Regjeringen komme tilbake til saken i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Departementet har i perioden 1997-2002 bidratt med til sammen 26,1 mill. kroner til prosjektet, hvorav 10,0 mill. kroner er gitt fra tilskuddsordningen for tusenårssteder under kap. 320 Allmenne kulturformål post 73 Nasjonale kulturbygg og 16,1 mill. kroner fra kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 78 Ymse faste tiltak. Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har pr. april 2002 gitt tilskudd og tilsagn om 5,5 mill. kroner hver til prosjektet.

Finansieringen av prosjektet fordeler seg etter dette slik:

Tabell 5.1 Jugendstilsenteret

(i 1 000 kr)

Som det fremgår av oversikten ovenfor er vel 70 pst. av de samlede offentlige tilskudd og tilsagn til prosjektet pr. april 2002 finansiert med statlige midler. Regjeringen er derfor av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å gå inn med ytterligere midler i 2002 fra statens side i dette prosjektet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet er enige om å bevilge 1,5 mill. kroner til Jugendstilsenteret, og viser til bevilgningen under kap. 5.3.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil bevilge 3,5 mill. kroner for å sluttføre investeringen av Jugendstilsenteret.

Disse medlemmer viser til at etableringen av Jugendstilsenteret har vært grunnlagt med basis i forprosjektet av oktober 1997. Disse medlemmer vil understreke at driftstilskuddet ble definert som et nasjonalt ansvar, mens de offentlige investeringene ble fordelt 60/20/20 på stat/fylkeskommune/kommune. Av dette er det statlige investeringsbidraget beregnet til 16,480 mill. kroner, hvorav det hittil er utbetalt 13 mill. kroner.

Disse medlemmer forventer at dersom det ikke blir flertall for forslaget blir de resterende investeringsmidlene lagt inn i forbindelse med budsjettet for 2003.

5.4 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Museet for samtidskunst har som målsetning å være landets fremste nasjonalmuseum for kunst etter 1945. Museets driftsbudsjett for inneværende år gir ikke rom for å følge opp denne målsetningen. Som følge av dette har det vært nødvendig å kansellere flere utstillingsavtaler. For et museum som er pålagt å følge utviklingen i samtidskunsten, er det ikke tilfredsstillende i hovedsak å måtte bygge virksomheten på egne, permanente samlinger. Ved å øke driftsbevilgningen i inneværende år med 1,7 mill. kroner vil Museet for samtidskunst kunne gjennomføre et akseptabelt utstillingsprogram i 2002.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 322 post 1 Driftsutgifter økes med 1,7 mill. kroner og at kap. 320 post 75 Kulturprogram, kap. 320 post 78 Ymse faste tiltak og kap. 322 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, reduseres med henholdsvis 0,3 mill. kroner, 0,1 mill. kroner og 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 322 post 1 med 1,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot økning av bevilgninger til Museet for samtidskunst. Museet kan utnytte andre måter å få utstillinger på. Dette går bl.a. an gjennom "byttelån" av utstillinger. Det bør også påligge museet et eget ansvar for å sette opp utstillinger som tilfredsstiller publikum, og som derved gir museet økte inntekter.

Post 45 Større nyanskaffelse og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 322 post 1 ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 322 post 45 med 1,3 mill. kroner.

5.5 Kap. 323 Musikkformål

Post 70 Nasjonale institusjoner

Sammendrag

Det er utarbeidet planer for en utvidelse av Bergen Filharmoniske Orkesterets aktivitet i Bergensområdet og for turnévirksomhet i deler av Hordaland og Sogn og Fjordane. Disse områdene har i dag ikke et regelmessig orkestertilbud.

Bergen Filharmoniske Orkester har status som nasjonal institusjon og er som følge av dette en av de sentrale institusjonene for kulturformidling i regionen. De foreliggende planene for utvidelse av orkesterets virksomhet innebærer bl.a. samarbeid med lokale grupper og institusjoner, og pedagogisk samarbeid med skolene i omliggende fylker. Både Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner, samt Bergen kommune, støtter planene og peker på den kulturpolitiske betydning en styrking av orkesteret vil ha. For å kunne realisere planene er det behov for å øke driftstilskuddet til Bergen Filharmoniske orkester med 2 mill. kroner.

Regjeringen mener det er kulturpolitisk viktig at disse planene blir realisert. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 323 post 70 Nasjonale institusjoner økes med 2,0 mill. kroner og at kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningene under kap. 323 post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at ikke Bergen Filharmonisk Orkester kan finne rom for de beskrevne aktiviteter innenfor de budsjettrammer orkesteret allerede har.

5.6 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

5.6.1 Fleksibel utvikling av Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling

Sammendrag

Nasjonalbiblioteket er en av landets største og viktigste kulturinstitusjoner. Virksomheten er delt i to avdelinger. En rekke basisfunksjoner er plassert i Rana, noe som fungerer meget godt. Publikumsfunksjoner og forvaltning av eldre samlinger tilligger Oslo-avdelingen på Solli plass. Den gamle bygningen, som Nasjonalbiblioteket overtok fra Universitetet i Oslo i 1999, er sterkt preget av forsømt vedlikehold gjennom flere tiår, samt foreldede tekniske og bygningsmessige løsninger. Alt i alt skaper dette flere utfordringer som det må gripes fatt i og finnes løsninger på. Samlingene må sikres bedre i nye magasiner. Arbeidsmiljøet må bli tilfredsstillende både for ansatte og brukere. Forskere og andre må tilbys fasiliteter som muliggjør bruk av moderne teknologi for håndtering av et bredt spekter av dokumentkategorier. Nasjonalbiblioteket som kulturelt symbol på norsk åndshistorie må gis et mer dynamisk uttrykk.

I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 65 mill. kroner til et underjordisk magasinbygg med en kostnadsramme på 124 mill. kroner. Videre er det bevilget 3,5 mill. kroner til prosjektering av en omfattende og meget kostnadskrevende ombygging av eksisterende bygning.

Tilgjengelig tomteareal bak biblioteket på Solli plass muliggjør en langt mer omfattende utbygging både under og over bakken enn det planlagte magasinet. Det har derfor vært drøftelser med Entra Eiendom AS om muligheter for utbygging av parkeringsanlegg og et kontorbygg i sju etasjer. Oslo kommunes reguleringsmyndigheter har, så langt det er mulig på dette stadiet, stilt seg positiv til det skisserte nybygget.

Regjeringen har kommet til at den beste løsningen for staten vil være å overføre det samlede ansvaret for utbygging og fremtidig drift av eiendommen på Solli plass til Entra Eiendom AS. Det vil gi best prosjekt­økonomi å gjennomføre én samlet utbygging og rehabilitering. Entra Eiendom AS vil disponere de arealer som ikke skal disponeres av Nasjonalbiblioteket, til utleie i det private markedet. Ved at staten gis opsjon på leie av ytterligere arealer, vil en oppnå nødvendig fleksibilitet for å dekke fremtidige merbehov. Nasjonalbiblioteket ser meget positivt på denne løsningen.

Det foreslås på denne bakgrunn at Regjeringen får fullmakt til å overføre den aktuelle eiendommen på Solli plass til Entra Eiendom AS, jf. forslag til romertallsvedtak, på følgende vilkår:

• – Nasjonalbiblioteket skal ha opsjon på å leie arealer i det omfang virksomheten til enhver tid har behov for.

• – Nasjonalbiblioteket skal kunne videreføre någjeldende leieavtale på samme kostnadsnivå som hittil. Økte leieutgifter skal bare måtte påregnes som følge av standardheving eller utvidet areal.

• – Leien for nytt sikringsmagasin skal ikke overstige den leie som Statsbygg har varslet vil påløpe for dette arealet.

• – Statens langsiktige interesser sikres gjennom en tilbakekjøpsopsjon.

Entra Eiendom AS forutsettes å gjennomføre det samlede prosjektet så snart som praktisk mulig. For å sikre rask fremdrift i den videre prosjekteringen av det samlede utbyggings- og rehabiliteringstiltaket, overføres eiendommen fra Statsbygg til Entra Eiendom AS fra 1. juli 2002 etter at nødvendige avtaler er inngått mellom Kultur- og kirkedepartementet, Nasjonalbiblioteket og Entra Eiendom AS. Overføringen skjer til markedspris, og denne verdien fastsettes etter takst. Videre må tilstrekkelig tomteareal fra tilgrensende eiendom tilhørende Universitetet i Oslo overføres til Entra Eiendom AS. Denne overdragelsen forutsettes gjennomført på samme måte, og basert på en egen avtale som også ivaretar fremtidige funksjoner knyttet til Universitetets observatoriebygning.

For statsbudsjettet 2002 vil denne omleggingen medføre endringer på flere poster under Statsbyggs budsjett, se omtale under programkategori 01.60 Statsbygg.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om fullmakt til å overføre Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling på Solli plass til Entra Eiendom AS, jf. forslag V pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å overdra Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling til Entra Eiendom AS.

Disse medlemmer vil vise til St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, der det ble sagt følgende:

"I arbeidet med å fordele eksisterende og framtidig eiendomsmasse mellom Statsbygg og Statens utleiebygg AS, er det nødvendig å foreta en kategorisering basert på enkelte grunnleggende definisjoner. Nedenfor er en slik kategorisering foretatt. Departementet foreslår at denne legges til grunn for den endelige og detaljerte fordelingen av bygningsmassen mellom forvaltningsbedriften Statsbygg og statsaksjeselskapet Statens utleiebygg AS, og ved vurdering av eventuelle nybygg.

De såkalte formålsbyggene skal inngå i forvaltningsbedriften Statsbygg. Formålsbyggene kjennetegnes ofte ved at det er vanskelig å skaffe alternative lokaler som passer for det formålet bygningen er spesielt konstruert for. I mange tilfeller vil alternative lokaler være ensbetydende med nytt bygg eller meget omfattende ombygging av annen bygningsmasse. Formålsbyggene er derfor ikke lett omsettelige i utleiemarkedet.

Enkelte bygg er definert som formålsbygg fordi de har en helt spesiell kulturhistorisk betydning. Andre fordi sikkerhetsmessige hensyn tilsier at de bør være i statlig eie. Enkelte kontorbygg vil også klassifiseres som formålsbygg dersom de har en geografisk plassering som tilsier at det ikke finnes alternativ lokalisering i området. Typisk her vil være større statlige administrasjonsbygg på mindre steder hvor et marked for alternative lokaler ikke eksisterer.

Som det vil framgå av ovennevnte, vil en utleier av formålsbygg lett komme i en monopolsituasjon overfor leietaker. Dette er hovedbegrunnelsen for at departementet mener staten som regel bør stå som eier av slike bygg. I de tilfeller der privat innleie av spesialbygg er aktuelt, er det behov for en særskilt kvalitetssikring av leiekontrakten. Opsjon på kjøp kan også være et viktig virkemiddel i slike tilfeller, da dette vil redusere den forhandlingsmakt utleier vil ha ved utløpet av kontraktsperioden.

Under følger en nærmere gjennomgang av de ulike kategorier som er lagt til grunn for om et bygg bør betraktes som et formålsbygg, og således inngå i den eiendomsportefølje som blir værende i forvaltningsbedriften Statsbygg. Kategoriene er inndelt som følger: 1) Kulturhistoriske bygninger, 2) Bygg inneholdende helt sentrale funksjoner, 3) Spesialtilpassede bygninger, 4) Eiendommer som mangler et aktivt leverandørmarked og5) Andre bygninger.

1) Kulturhistoriske bygninger

Dette er bygninger der særlige nasjonale, kulturelle eller historiske hensyn tilsier at de bør være i statlig eie. Dette innebærer at man ser det som naturlig at staten eier eiendommen, selv om dagens bruk eller den bruk bygningene opprinnelig var oppført for opphører. Det forhold at en bygning er fredet eller verneverdig, er likevel ikke isolert sett til hinder for at den kan overføres til det planlagte statsaksjeselskapet.

2) Bygg inneholdende helt sentrale funksjoner

Dette er bygninger som er knyttet til helt sentrale funksjoner i statsforvaltningen og bygninger der det stilles spesielle krav til sikkerhet. Det kan være både myndighetshensyn og symbolhensyn som tilsier at staten bør stå som eier av disse byggene. I denne gruppen kategoriseres for eksempel Regjeringskvartalet, nytt Sameting, hovedpolitistasjoner i de større byene samt ambassader og øvrige utenlandseiendommer tilknyttet utenrikstjenesten. Stortingsbygningen forvaltes av Stortinget, og inngår således ikke som en del av disse vurderingene.

3) Spesialtilpassede bygninger

Dette er bygninger hvor lokalenes spesielle utforming og/eller lokalisering spiller en sentral rolle for vedkommende virksomhet, og der leietaker derfor har begrensede alternative lokaler. Eksempler på denne type bygninger er arkivbygninger, de fleste universitets- og høgskolebygninger tilknyttet campus, kompetansesentra, bygninger med betydelige laboratoriefunksjoner, grensestasjoner, trafikkstasjoner og biltilsyn.

4) Eiendommer som mangler et aktivt leverandørmarked

Slik formålsbygg defineres vil det ofte ikke finnes noe aktivt leverandørmarked for denne typen eiendommer. Eksempel på dette er tilfeller der private aktører kun kommer med tilbud om langvarige kontrakter på 15-20 år eller lengre, med sterkt begrensede muligheter for avvikling av leieforholdet. Slike kontrakter kan bidra til å sette markedsmekanismen ut av kraft, til gunst for den private investor som på denne måten gis mulighet for en tilnærmet risikofri investering på statens bekostning.

5) Andre eiendommer

En egen kategori formålsbygg vil være eiendommer som er anskaffet til statlig eiendomsutvikling, tomter som i det vesentlige festes bort til bolig- og rekreasjonsformål og eiendommer på Svalbard (inkludert Bjørnøya og Hopen)."

Disse medlemmer vil videre vise til at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen fulgte i Innst. S. nr. 81 (1998-1999) opp dette gjennom følgende merknad:

"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at når det gjelder definisjoner og kategorisering av begrepet formålsbygg, ser dette flertallet departementets vurderinger som et godt utgangspunkt for fordelingen av bygningsmassen mellom forvaltningsbedriften og det nye statsaksjeselskapet."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag om å overdra Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling til Entra Eiendom AS ikke er i samsvar med Stortingets tidligere vedtak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil stemme imot Regjeringens forslag og viser til merknad og forslag under avsnitt 16.16.3

5.6.2 Nasjonalbibliotekets økonomiske situasjon i 2002

Sammendrag

Nasjonalbiblioteket har en svært stram budsjettsituasjon i 2002, hovedsakelig grunnet forbruk utover det budsjetterte i 2001, samt den betydelige omstillingen biblioteket må gjennom som følge av de planlagte byggetiltakene. Omstillingen gjelder i første rekke arbeidet med flytting, nødvendig konservering av samlingene og digitalisering av katalogene.

I statsregnskapet for 2001 er det en merutgift under Nasjonalbibliotekets driftsbudsjett på 2,5 mill. kroner. I departementets forklaringer til Riksrevisjonen opplyses det at merutgiften vil bli dekket inn ved at et tilsvarende beløp holdes udisponert under samme kapittel og post i 2002. På bakgrunn av Nasjonalbibliotekets budsjettsituasjon i 2002 tilrås det at virksomheten slipper varslet krav om redusert tildeling i 2002 grunnet inndekning av merforbruk i 2001.

I tillegg foreslås det at prosjektbevilgning på 3,5 mill. kroner i 2002, bevilget under kap. 2445 post 32 til prosjektering av ombyggingen av Nasjonalbibliotekets eksisterende bygning på Solli plass, overføres til Kultur- og kirkedepartementets budsjett og benyttes til å styrke Nasjonalbibliotekets driftsbudsjett, samt dekke de kostnader som vil påløpe på statens hånd når det gjelder videre oppfølging av byggeprosjektet.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 326 Språk-, litteratur- og biblioteksformål post 1 Driftsutgifter, økes med 3,5 mill. kroner og at kap. 2445 Statsbygg post 32 Prosjektering av bygg blir redusert med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningene under kap. 326 post 1 med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at behovet for forprosjektering ikke er godtgjort, og vil derfor gå imot bevilgningen.

5.6.3 Internettbasert kunnskapsportal

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:

"Komiteen mener det er viktig å sikre at Norge opprettholder en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen viser til at Kulturdepartementet har utlyst en anbudskonkurranse der staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Komiteen mener vi trenger en nasjonal kunnskapsbase, og at dette ikke synes mulig uten et offentlig engasjement. Foreløpig er det ikke et sterkt nok nettmarked til at dette kan sikre tilstrekkelige inntekter. Komiteen ber Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase."

Representantene Trond Giske og Vidar Bjørnstad fremmet i Dokument nr. 8:23 (2001-2002) følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase."

I Innst. S. nr. 77 (2001-2002) står det bl.a.:

"Flertallet mener at statens roller i forhold til nasjonale kunnskapsbaser, der en av rollene kan være å opprette inngangsportaler, bør ivaretas av et organ eksempelvis underlagt Nasjonalbiblioteket eller en annen passende institusjon. Det bør legges til rette for kunnskapsbaser som består av tett sammenkobling av nye og eksisterende norske baser og en eller flere inngangsportaler til disse."

Regjeringen foreslår å opprette en internettbasert kunnskapsportal. En kunnskapsportal er et nettsted som viser videre til utvalgte kunnskapsressurser og som dermed gjør det enklere for brukerne å orientere seg i informasjonsflommen. Regjeringen mener at en slik portal er en effektiv måte å sammenstille offentlige og private kunnskapskilder. Forslaget innebærer ikke opprettelse av en nasjonal kunnskapsbase med henblikk på videreføring og vedlikehold av eksisterende kunnskapsbaser, jf. den intensjon som er nedfelt i Innst. S. nr. 77 (2001-2002). Forslaget vil omfatte begrenset frikjøp av kunnskapskilder i henhold til anskaffelsesregelverket, samt begrensede pilotprosjekter, bl.a. innen multimedia og for å fremme kunnskapsressurser på nynorsk og samisk.

Tiltaket foreslås organisert som et særskilt prosjekt som legges til Nasjonalbiblioteket og Læringssenteret i fellesskap. Det foreslås oppnevnt en bredt sammensatt referansegruppe. En brukerundersøkelse i skolesektoren og biblioteksektoren vil inngå i prosjektet som forventes å gi viktig kunnskap om ønsket kildetilfang i aktuelle sektorer. Prosjektet bør evalueres for å vurdere eventuell videreføring som ordinært tiltak i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet 2004.

Det er behov for en bevilgning på 7 mill. kroner til prosjektet i 2002. Virksomheter under Kultur- og kirkedepartementet og utdannings- og forskningsdepartementet har nærmest kontakt med sentrale brukergrupper innen bibliotek og skole og bør forestå ledelsen av prosjektet. Som følge av dette foreslås bevilgningen fordelt med 3,5 mill. kroner på hver av de ovennevnte departementene, jf. omtale under kap. 202 post 1 ovenfor. Fremdriften i prosjektet kan bli noe endret som følge av at en ytterligere detaljutredning av prosjektet gjenstår. Det er derfor behov for å gjøre bevilgningen overførbar.

Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning i 2002 på 3,5 mill. kroner under kap. 326 ny post 76 Tilskudd til nettbasert kunnskapsportal.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet støtter flertallet ikke Regjeringen forslag til bevilgning på kap. 326 post 76.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) hvor en enstemmig komité går inn for å opprette en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen skriver:

"Komiteen mener det er viktig å sikre at Norge opprettholder en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen viser til at Kulturdepartementet har lyst ut en anbudskonkurranse der staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Komiteen mener vi trenger en nasjonal kunnskapsbase, og at dette ikke synes mulig uten et offentlig engasjement. Foreløpig er det ikke et sterkt nok nettmarked til at dette kan sikre tilstrekkelige inntekter. Komiteen ber Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke følger opp dette. I forslag til revidert nasjonalbudsjett var den nasjonale kunnskapsbasen redusert til en nettportal. I forhandlingene med Fremskrittspartiet ble også bevilgningen til dette fjernet. Disse medlemmer vil opprettholde bevilgningen på 3,5 mill. kroner til dette formålet, og vil fortsette arbeidet for at det blir etablert en nasjonal kunnskapsbase.

Disse medlemmer viser til en enstemmig merknad fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Budsjett-innst S. nr. 2 (2001-2002) som ba Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 77 (2001-2002) der flertallet sa følgende:

"Flertallet ber departementet sikre tilgangen til oppdaterte leksikonbaser til bruk i for eksempel skoler og bibliotek ( .) Flertallet ber departementet arbeide for å etablere nasjonale kunnskapsbaser og orientere Stortinget om saken i egen melding eller på annen passende måte."

Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen følger opp dette i St.prp. nr. 63 (2001-2002). Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om å opprette en internettbasert kunnskapsportal på langt nær dekker behovet for en nasjonale kunnskapsbaser, og vil ikke sikre videreutviklingen av en norsk leksikonbase. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen velger å halvere denne bevilgningen, noe som disse medlemmer ikke kan støtte. Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide videre med opprettelsen av en nasjonal kunnskapsbase i tråd med Stortingets føringer, og komme tilbake med nødvendige bevilgninger i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der disse partiene foreslår at det ikke bevilges midler til å igangsette prosjektet med internettbasert kunnskapsportal i 2002. Disse medlemmer mener det er nødvendig med bevilgninger allerede inneværende år for å opprettholde dagens kunnskapsbaser, og slik at prosjektet ikke kommer på etterskudd med vedlikeholdet og oppdatering av kunnskapsbasene. Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeide med nettbasert kunnskapsportal i 2002 i tråd med Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 77 (2001-2002)."

5.7 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

5.7.1 Post 70 Nasjonale institusjoner

Sammendrag

I St.prp. nr. 5 (2001-2002) Sikring av museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum er det gjort nærmere rede for nødvendige tiltak for sikring og utbedring av museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum, Sølvverket. Banen ble stengt for publikumsdrift 10. april 2001 etter en brannteknisk rapport fra Kongsberg brann- og redningstjeneste. Rapporten slo fast at brannrisikoen i forbindelse med baneanlegget var svært høy.

På bakgrunn av forslag i ovennevnte proposisjon, samt Innst. S. nr. 34 (2001-2002) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, vedtok Stortinget 14. desember 2001 en bevilgning på 6 mill. kroner til arbeidet med sikring og utbedring av museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum, samt tilsagn om ytterligere inntil 12 mill. kroner i 2002. Stortinget ga også sin tilslutning til at det fremmes forslag for Stortinget om ytterligere midler så snart som mulig i 2002 etter at prosjekteringen av arbeidet er fullført.

Museet er nå godt i gang med å gjennomføre sikringstiltakene med sikte på å starte opp trafikk med gruvetoget fra 1. juli 2002. Det er laget en tiltaksplan med kostnadsoverslag for den videre fremdriften av arbeidet. Norsk Bergverksmuseum har innhentet beregninger som viser at gjennomføringen av de nødvendige sikringstiltakene kan foretas innenfor rammen av 18 mill. kroner, som tidligere forutsatt. Tiltaksplanen er vurdert av Norsk museumsutvikling, som mener at planen gir et godt grunnlag for å gjennomføre arbeidet med sikring av gruve og jernbane.

Det er behov for 12 mill. kroner i 2002 til innfrielse av tilsagnsfullmakten. Midlene skal bl.a. dekke utgifter som allerede har pådratt i forbindelse med innkjøp av lokomotiver, ombygging av vogner, kommunikasjonsanlegg, røykdykkerutstyr, tilrettelegging av evakueringsrute og brannsikring av festsalen.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 328 post 70 Nasjonale institusjoner økes med 12,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 328 post 70 med 12 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Stortinget under behandlingen av 2002-budsjettet uttrykte bekymring for at økte pensjonspremier og innføringen av momsreformen ville skape problemer for virksomheten ved de fleste kunst- og kulturinstitusjoner.

Som eksempel kan det nevnes at i behandlingen Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) vedtok Stortinget følgende vedrørende kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med uro på de økede kostnadene som rammer mange institusjoner som en følge av momsreformen, og økede premier til Kommunal Landspensjonskasse. Flertallet er bekymret for at disse kostnadene svekker institusjonenes evne til å følge opp reformarbeidet som er under iverksettelse på museumsfeltet, og vil påpeke det særlig uheldige sammenfall i tid mellom museumsreformen og momsreformen. Flertallet ber derfor Regjeringen kartlegge virkningene av momsreformen med sikte på å komme tilbake med forslag til tiltak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets innstilling. Etter det disse medlemmer erfarer har Kultur- og kirkedepartementet gjennomført den kartlegging som Stortinget ba om, og ser alvorlig på at disse ikke blir framlagt som forutsatt av Stortinget. Disse medlemmer forutsetter derfor at kostnadsberegningene blir lagt fram i forbindelse med Statsbudsjettet for 2003 sammen med nødvendige tiltak.

5.8 Kap. 334 Film- og medieformål

5.8.1 Post 71 Filmproduksjon m.m.

Sammendrag

I 2001 ble produksjonsselskapet Norsk Film AS utfisjonert av konsernet med samme navn. Det gjenværende infrastrukturselskapet fikk samtidig navnet Filmparken AS. Stortinget ga i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) sin tilslutning til at Kulturdepartementet i løpet av 2001 kunne selge statens aksjer i det fisjonerte produksjonsselskapet Norsk Film AS, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001), vedtak VI. Staten, ved Kultur- og kirkedepartementet, inngikk 4. januar 2002 avtale om salg av aksjene i Norsk Film AS til Diopter AS for 3,2 mill. kroner.

Etter fisjonen er det tidligere konsernets eiendeler, gjeld og egenkapital overført til infrastrukturselskapet Filmparken AS. Generalforsamlingen i Filmparken AS stiller krav om at selskapet skal gå i balanse. For at Filmparken AS skal gå i balanse må selskapet tilføres midler.

Gjelden til Filmparken AS utgjør om lag 35 mill. kroner. Årlig utgjør gjeldsbyrden en kostnad på om lag 4,5 mill. kroner i avskrivninger og finanskostnader. Gjeldssituasjonen skriver seg i stor grad fra det tidligere konsernets produksjon av film. Som følge av dette er det rimelig at inntektene fra salget av aksjene i Norsk Film AS brukes til å sanere noe av denne gjelden ved at tilskuddet til Filmparken AS økes med 3,2 mill. kroner i 2002.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 334 post 71 Film-produksjon m.m., økes med 3 195 000 kroner og at tilsvarende inntekt av salget av aksjer i Norsk Film AS inntektsføres innenfor gjeldende bevilgning under kap. 5341 post 91 Alminnelige fordringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334 post 71.

5.9 Kap. 340 Kirkelig administrasjon

5.9.1 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene (de kirkelige fellesrådene)

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) uttalte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bl.a. følgende:

"Flertallet reduserer kap. 340 post 72 med 12,3 mill. kroner. Flertallet ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke inntektene fra Opplysningsvesenets fond med 12,3 mill. kroner som tilføres kap. 340. Flertallet viser også til merknad under kap. 341."

Det vises til at avkastningen fra fondet i første rekke benyttes til forvaltningen av fondet og til drift og vedlikehold av fondets eiendommer. Avkastningen fra finanskapitalen, som utgjør en vesentlig del av den samlede avkastningen, varierer fra år til år. Den finansielle situasjonen for fondet, slik denne har utviklet seg gjennom 2001, gir etter Kultur- og kirkedepartementets vurdering ikke pr. i dag rom for å legge nye utgifter til fondet i tillegg til de finansieringsoppgaver fondet allerede har. Det vises i denne sammenhengen til St.prp. nr. 44 (2001-2002). På denne bakgrunnen foreslås det ingen økning i tilskuddet til de kirkelige fellesrådene for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg Regjeringens redegjørelse for den finansielle situasjonen i Opplysningsvesenets fond der avkastningen fra finanskapitalen for 2001 ikke gir rom for nye finansielle oppgaver. Disse medlemmer tar disse opplysningene til etterretning, men ser samtidig at oppgavene som tilligger de kirkelige fellesrådene gjør det nødvendig med økte tilskudd for inneværende år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 340 post 72 med 12,3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

5.10 Kap. 341 Presteskapet

5.10.1 Nye kirkelige stillinger

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) uttalte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bl.a. følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Frp, SV og SP, reduserer kap. 341 med 14 mill. kroner. Flertallet ber regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke inntektene fra Opplysningsvesenets fond med 14 mill. kroner. De økte inntektene tilføres kap. 340. Gjennom omfordeling mellom kapittel 340 og 341 (14 mill. kroner) skal det opprettes det antall nye stillinger som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4. Av de nye stillingene skal 10 være diakonstillinger som finansieres delvis av stat og delvis av kommunene."

Kultur- og kirkedepartementet viser til St.prp. nr. 44 (2001-2002) om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering og viser for øvrig til Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 159 (2001-2002).

5.11 Kap. 3301 Deltaking i internasjonale ­organisasjoner

5.11.1 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 301 ovenfor. Utbygging av flerbrukshaller I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:

"Flertallet viser til bevilgningen til en flerbrukshall (Hofmo 2000) i budsjettet for 2002. Tromsø og Trondheim er allerede så å si klare til å sette dette ut i livet. Departementet må vurdere hvilke av disse som skal realiseres først. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med en plan for utbyggingen av flere flerbrukshaller."

Kultur- og kirkedepartementet er i gang med en fullstendig gjennomgang av den statlige anleggspolitikken. Det vises bl.a. til det pågående arbeidet i utvalget som vurderer finansieringen av idrettsformål (Sundberg-utvalget), nedsatt av Regjeringen Stoltenberg. Utvalget skal avgi sin rapport innen utgangen av inneværende år. Når dette arbeidet er ferdig, vil departementet komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om hvilke anleggstyper Regjeringen ønsker å satse på.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.