4.1 Kap. 202 Læringssenteret

Sammendrag

Som oppfølging av arbeidet med elektroniske kunnskapskilder på norsk, foreslår Regjeringen at det blir opprettet en internettbasert kunnskapsportal. Dette vurderes å være en effektiv måte å sammenstille offentlige og private kunnskapskilder.

Tiltaket foreslås organisert som et særskilt prosjekt som legges til Nasjonalbiblioteket og Læringssenteret i fellesskap. Det foreslås at det totalt bevilges 7 mill. kroner til prosjektet i 2002, hvorav 3,5 mill. kroner til Læringssenteret. Det vises til nærmere omtale under kap. 326 på Kultur- og kirkedepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å bevilge 7 mill. kroner for å opprette en internettbasert kunnskapsportal, derav 3,5 mill. kroner under kap. 202. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går flertallet inn for en reduksjon i bevilgningen til kap. 202 Læringssenteret med 3,5 mill. kroner, og støtter ikke Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at oppfølgingen av Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 77 (2001-2002) er tillagt Læringssenteret og Nasjonalbiblioteket i fellesskap. Disse medlemmer vil understreke at dersom en kunnskapsportal skal ha en reell verdi, betinger det at nødvendige ressurser gjøres tilgjengelig for en kontinuerlig oppdatering og revidering av eksisterende kunnskapsbaser, i tråd med Stortingets intensjon. Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide videre med opprettelsen av en nasjonal kunnskapsbase i tråd med Stortingets føringer, og komme tilbake med nødvendige bevilgninger i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil av hensyn til sitt samlede økonomiske opplegg bare støtte 2 mill. kroner av den foreslåtte økningen fra Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 202 post 1 med 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.2 Kap. 221 Grunnskolen

Post 65 Tilskudd til opplæring for språklige ­minoriteter i grunnskolen

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningen på posten redusert med 12,8 mill. kroner under forutsetning av at opplæringstilbudet ikke skulle svekkes. Seneste anslag for bevilgningsbehovet på posten viser at tilbudet kan videreføres med uendrede satser innenfor gjeldende budsjettramme.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at det ville bli foretatt en justering av investeringsrammen til de kommuner som ikke hadde ferdigstilt permanente lokaler innen 31. desember 2000. En undersøkelse foretatt av Utdannings- og forskningsdepartementet gir grunnlag for å nedjustere investeringsrammen med samlet 64,861 mill. kroner for de kommunene som ikke hadde ferdigstilt permanente lokaler innen fristen. Det legges til grunn at reduksjonen foretas med virkning fra og med 2002, og dermed ikke gis tilbakevirkende kraft. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen til investeringskompensasjon med 6,982 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 221 post 69 med 6,982 mill. kroner.

4.3 Kap. 223 Videregående opplæring

Post 60 Tilskudd til landslinjer - innlemming i ­rammetilskuddet og bevilgningsøkning

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Regjeringen om å komme tilbake med en total gjennomgang av tilskuddsordningen for landslinjene i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

En arbeidsgruppe med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet og fylkeskommunenes nasjonale samordningsutvalg for tilbud i videregående opplæring har utarbeidet en rapport om landslinjeordningen. Arbeidsgruppen anbefaler at det øremerkede tilskuddet til landslinjer innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at tilbudet organiseres som for de landsdekkende tilbud i små fag. Det er innhentet synspunkter fra fylkeskommunene, berørte bransjer og partene i arbeidslivet.

Bransjeorganisasjonene og partene i arbeidslivet uttrykker i overveiende grad skepsis til fylkeskommunenes evne og vilje til å videreføre tilbudet ved landslinjene, og mener at statlig styring er nødvendig for å sikre opplæringstilbudene. Kommunenes Sentralforbund stiller seg positiv til å innlemme tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Regjeringen legger vekt på at fylkeskommunene, gjennom opplæringsloven, er pålagt ansvaret for å dimensjonere tilbudet i videregående opplæring i tråd med søkernes ønsker og samfunnets behov. Slik landslinjeordningen fungerer i dag, følger ressursene bestemte elevplasser. Dette kan føre til en lavere utnyttelse av kapasiteten enn ønskelig og en lokalisering av tilbudene som ikke er i tråd med søkernes ønsker. Ved å legge til rette for å organisere landslinjetilbudene innenfor den fylkeskommunale samarbeidsordningen om landsdekkende tilbud, vil ressursene kunne følge eleven - også på tvers av fylkesgrenser. Dette vil i større grad legge til rette for en optimal ressursutnyttelse og dynamisk utvikling av tilbudene i videregående opplæring.

I tråd med arbeidsgruppens anbefaling foreslår Regjeringen å innlemme tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra og med høsten 2002. Regjeringen foreslår samtidig å reversere budsjettreduksjonen på 29,4 mill. kroner som ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002. Dette innebærer at dimensjoneringen av landslinjetilbudet i 2002 kan videreføres på samme nivå som i 2001.

På denne bakgrunn foreslås det at kap. 223 post 60 reduseres med 28,2 mill. kroner. Samtidig foreslås det at rammetilskuddet til fylkeskommunene over kap. 572 post 60 økes med 57,6 mill. kroner. Tilskuddet til landslinjer vil etter dette utgjøre totalt 139,2 mill. kroner i 2002, dvs. en økning på 29,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 4.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet går inn for at tilskuddet til landslinjer beholdes som øremerkede tilskudd. Dermed økes bevilgningen under kap. 223 post 60 med 57,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet valgte i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor å redusere tilskuddet til landslinjene. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om full reversering av tidligere kutt i tilskudd til landslinjene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke innlemme tilskuddet til Landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra og med høsten 2002.

Disse medlemmer vil også tilføre skoletilbudet ytterligere 29,4 mill. kroner, slik at tilskuddsrammen fra 2001 videreføres i 2002.

Disse medlemmer forutsetter at det legges frem egen sak om videreføring og finansiering av Landslinjer, senest sammen med budsjett for 2003, slik at skolene får en full avklaring av fremtidig administrativ plassering og offentlig finansiering til budsjettprosessen for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot forslaget om å omgjøre dagens landslinjetilbud til såkalte landsdekkende tilbud. Disse medlemmer mener en slik finansiering vil svekke det finansielle grunnlaget for disse utdanningstilbudene slik at de står i fare for å forsvinne. Det er særlig landslinjer som er spesielt kostnadskrevende på grunn av særskilte krav til lokaler, kostbart utstyr etc., som vil kunne gå en usikker framtid i møte. Dersom slike tilbud skal finansieres kun gjennom gjesteelevoppgjør mellom fylkeskommunene, blir viktige tilbud svært sårbare for konjunktursvingninger i søknadsmassen.

Med en meget vanskelig økonomisk situasjon i mange fylkeskommuner, er disse medlemmer bekymret for at kostnadskrevende tilbud med lav søkning står i fare for å forsvinne, fordi fylkeskommunene vil ha problemer med å kunne prioritere disse tilbudene uten en forutsigbar grunnfinansiering fra staten. Dette vil bety at opprettholdelse av den opplæringen dagens landslinjer representerer ikke lenger vil styres etter nasjonale utdanningsmål, men være avhengig av den til enhver tid gjeldende økonomiske situasjonen i den enkelte fylkeskommune.

Post 72 Tilskudd til internasjonale utdannings­programmer

Sammendrag

Det anslås et merbehov på 8,5 mill. kroner som følge av at kontingenter til EUs utdanningsprogrammer for 2002 vil bli høyere enn tidligere anslått. Endringen skyldes i hovedsak etterberegning på bakgrunn av EØS-regnskapet for 2000. I tillegg ble 3 mill. kroner i utgifter til nasjonale eksperter ikke innarbeidet i saldert budsjett for 2002.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 11,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4 Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og ­videregående opplæring

Sammendrag

Ila landsfengsel og sikringsanstalt ble omgjort til forvaringsanstalt fra 1. januar 2002. Mange av de forvaringsdømte mangler formell skolegang. Dette medfører at det blir flere innsatte med særlige behov for opplæring.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 2,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring

Post 21 Driftsutgifter

Sammendrag

Som et ledd i Regjeringens arbeid med å modernisere, effektivisere og forenkle offentlig sektor vil departementet bruke noe midler innenfor gjeldende bevilgning til å gjennomføre et utredningsarbeid knyttet til modernisering av rammebetingelsene for grunnopplæringen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke viktigheten av Regjeringens arbeid med å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Flertallet støtter derfor Regjeringens ønske om å bruke deler av bevilgningen under post 21 til å gjennomføre utredningsarbeid knyttet til modernisering av rammebetingelsene for grunnopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på den dramatiske økonomiske situasjonen landets skoler er i som følge av stadig trangere kommuneøkonomi. Disse medlemmer mener at utfordringene som skolene landet over står overfor, ikke kan løses gjennom "modernisering" og "effektivisering" alene, men også fordrer politisk vilje til å prioritere skole foran skattelette.

4.6 Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på ­videregående nivå

4.6.1 Ørland meieriskole

Sammendrag

Det har de senere år vært ført forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om overtagelse av Ørland meieriskole, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Forhandlingene har ikke ført frem. Sør-Trøndelag fylkeskommune har besluttet at den videre utvikling av et næringsmiddelfaglig opplæringstilbud bør skje i tilknytning til Ladejarlen videregående skole. Opplæringstilbudet skal også samordnes med det næringsmiddelfaglige miljøet ellers i Trondheimregionen. På denne bakgrunn foreslås det at Ørland meieriskole nedlegges fra 1. august 2002, jf. forslag til romertallsvedtak. Endringen vil ikke medføre budsjettmessige endringer i 2002. Nedleggelse av Ørland meieriskole vil medføre at til sammen 4 personer må fratre sine stillinger med virkning fra 1. august 2002. De ansatte har mottatt varsel om fratredelse.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V pkt. 1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

4.6.2 Tilskudd til lærebedrifter

Sammendrag

Fra og med 2002 er det finansielle ansvaret for tilskudd til lærebedrifter i sin helhet overført fylkeskommunene gjennom innlemming av det øremerkede tilskuddet på kap. 234 post 70 i rammetilskuddet. Samtidig er tilskuddsordningen forenklet. Det beløpet som ble innlemmet i rammetilskuddet i 2002, var imidlertid lavere enn det faktiske forbruket i 2001, og satsene for tilskudd til lærebedrifter ble redusert i forhold til 2001. Regjeringen foreslår i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene over kap. 572 post 60 med 37,6 mill. kroner. Tilskuddssatsene til lærebedrifter vil bli oppjustert i forhold til dette. Det vises for øvrig til omtale under kap. 572 post 60 under Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.1.4, jf. kap. 572 post 60.

4.7 Kap. 240 Private skoler mv.

4.7.1 Post 70 Justering av tilskuddssatser

Sammendrag

Utgifter til pensjonsinnskudd i private grunnskoler skal iht. privatskoleloven kap. 6 § 26 dekkes med 100 pst. av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler. På bakgrunn av nytt tallmateriale fra Statens pensjonskasse foreslås det som følge av dette at bevilgningen økes med 5 mill. kroner.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til justering av tilskuddssatsene til private skoler etter lønnsoppgjøret for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 240 post 70 til merknader under avsnitt 4.7.4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om private skoler i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002). Her understrekes det at den offentlige skolen er en viktig møteplass for elever med forskjellig bakgrunn. Utviklingen mot flere skoler basert på religiøst grunnlag er derfor uheldig. Disse medlemmer mener det ikke er en prioritert offentlig oppgave å finansiere private skoler som ikke representerer et klart faglig og pedagogisk alternativ som det offentlige ikke kan tilby, og går derfor inn for at bevilgningene til private skoler reduseres. Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 4.7.4.

4.7.2 Økt timetall i norsk

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 100 mill. kroner som kompensasjon for at timetallet for 2. - 4. klasse ble økt med en time fra høsten 2002. 1,7 pst. av elevene i grunnskolen går i private skoler. For å kompensere privatskolene for økningen i timetall, foreslås det at posten økes med 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at antallet undervisningstimer i norsk i høstens budsjett ble styrket. Flertallet mener det er riktig at de private skolene kompenseres for det økte timeantallet, og støtter derfor Regjeringens ekstra bevilgning på 1,7 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 240 post 70 til merknader under avsnitt 4.7.4.

4.7.3 Arealtilskudd til skolebygg

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 samtykket Stortinget i at det kunne gis tilsagn om arealtilskudd til kirke- og skolebygg på henholdsvis 3 mill. kroner ut over bevilgningen på kap. 210 post 75 Tilskudd til private skole- og kirkebygg, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Det er ikke bevilget midler til tilskuddsordningen for 2002.

I retningslinjene for tilskudd til kirkebygg heter det at:

"Det ikke gis tilskudd før søker har dokumentert midlertidig brukstillatelse fra bygningsrådet eller framlagt skjøte ved kjøp."

Høsten 2001 ble praksis endret ved at slik dokumentasjon også ble krevd i forbindelse med behandling av søknad om tilsagn til arealtilskudd. Som følge av dette har Utdannings- og forskningsdepartementet mottatt klage fra to private skoler vedrørende avslag på søknad om arealtilskudd. Klagerne kunne legge fram dokumentasjon i samsvar med departementets nye praksis innen en rimelig frist etter at de ble oppmerksom på dette.

Grunnleggende forvaltningsprinsipper om forutsigbarhet og veiledningsplikt etter forvaltningsloven tilsier at ovennevnte klager bør tas til følge. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 240 post 70 med 1,196 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning. Flertallet viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 240 post 70 til merknader under avsnitt 4.7.4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under avsnitt 4.7.4 hvor disse medlemmer går imot forslag om økt bevilgning med 1,196 mill. kroner.

4.7.4 Forslag om bevilgning kap. 240 post 70

Standpunkttabell, avsnitt 4.7,4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett gikk inn for å øke bevilgningene på kap. 240 post 70 med 7 896 mill. kroner. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å øke bevilgningene til Kongshaug Musikkgymnas, over kap. 240 post 70 med 2,0 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti reduserer av hensyn til det samlede budsjettopplegget denne posten med 6,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.8 Kap. 253 Folkehøgskoler

Sammendrag

I tilknytning til avtalen om endringer i arbeidstidsavtalene for lærere og skoleledere 13. oktober 2001 ble det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) orientert om at det også måtte forhandles frem en ny arbeidstidsavtale for folkehøgskolene.

Ny arbeidstidsavtale for lærere ved folkehøgskolene ble inngått 22. april 2002 med virkning fra 1. august 2002. Avtalen inneholder de samme momenter som for lærerne i grunn- og videregående skole. Folkehøgskolenes lærere og skoleledere har fått 3 lønnstrinn på hovedlønnstabellen. Dette er finansiert ved økt leseplikt, reduserte timelønnssatser for tilfeldige vikartimer, og vikarplikt for skoleledere. Lærernes årsverk i folkehøgskolen er annerledes sammensatt enn i skoleverket for øvrig. Av hensyn til folkehøgskolenes egenart har det i tillegg til økt leseplikt vært nødvendig å omfordele noe tid til undervisning fra andre arbeidsoppgaver. Det er forutsatt at de seniorpolitiske tiltakene, som innebærer at leseplikten reduseres for lærere som er 58 år og eldre, vil bli finansiert av staten.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på post 70 økes med 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 253 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet reduserer av hensyn til det samlede budsjettopplegget denne posten med 0,4 mill. kroner.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og bevilgningsforslag under 4.20.4.

4.9 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Regjeringen ­prioritere videre drift ved Studiesenteret Finnsnes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Regjeringens utgangspunkt er at staten finansierer desentralisert utdanning gjennom de statlige høgskolene. En av forutsetningene for å etablere slike ­studietilbud gjennom universitet og høgskoler, er at de skal være midlertidige. Etablering av lokale ­studiesentra med statlig finansiering vil kunne medføre at en mister den ønskede fleksibiliteten i forhold til skiftende regionale behov. Statens andel av ­finansieringen av desentraliserte studietilbud bør fortsatt kanaliseres gjennom universiteter og høgskoler. Regjeringen finner på denne bakgrunn ikke å kunne prioritere videre støtte til Studiesenteret Finnsnes.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomite uttalte følgende i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):

"Komiteen viser til de positive studieresultater som er fremkommet ved Studiesenteret på Finnsnes. Komiteen kan ikke se at det er tungtveiende prinsipielle grunner til hinder for videre statlig finansiering, og ber derfor Regjeringen ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 prioritere videre drift ved Studiesenteret på Finnsnes."

Komiteen viser til de gode resultatene ved Studiesenteret på Finnsnes, og at denne modellen har vist seg å være meget vellykket både for de som tar utdanning, andre utdanningsinstitusjoner i området, og for en del av landet som ellers ville opplevet kompetansemangel og stor utflytting. Komiteen mener at det er en offentlig oppgave å legge til rette for muligheten for desentralisert utdanning.

Komiteen forutsetter at Regjeringen i budsjettet for 2003 sikrer permanent drift av studiesenteret.

Komiteen mener det er nødvendig å bevilge 1,5 mill. kroner nå slik at driften kan opprettholdes på nåværende nivå ut året.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.10 Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at Regjeringen i løpet av våren 2002 kommer tilbake med en orientering om erfaringer knyttet til Kompetanseutviklingsprogrammet.

Myndighetene og partene i arbeidslivet har sammen utarbeidet vilkår for å få støtte fra programmet. Hovedmålsettingene er å bidra til å gjøre private og offentlige virksomheter bedre i stand til å identifisere, uttrykke og oppfylle sine kompetansebehov. Det legges vekt på å videreutvikle arenaer for samarbeid mellom aktører på arbeidslivssiden og utdanningssiden, samt å utvikle etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset behovene i arbeidslivet. Det er et mål at prosjektene som mottar støtte, skal bidra til nyskaping og ha lærings- og overføringsverdi utover det enkelte prosjekt. Utviklingsprosjektene må være forankret i arbeidslivet, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det er oppnevnt et programstyre for programmet etter forslag fra partene i arbeidslivet og berørte departementer. Sekretariatet for programmet er lagt til Voksenopplæringsinstituttet (VOX).

Hittil er det bevilget om lag 250 mill. kroner til Kompetanseutviklingsprogrammet, fordelt med 50 mill. kroner i 2000 og 100 mill. kroner i 2001 og i 2002. Programmet mottok til sammen om lag 1 200 søknader i 2000 og 2001. I 2001 ble 40 pst. av søknadene innvilget. Det har i 2002 kommet inn i underkant av 700 søknader. Disse vil bli behandlet sommeren 2002. Både innsendte og innvilgede søknader viser spredning i forhold til geografisk område, utdanningsnivå, bransje og sektor. Andelen søknader fra privat sektor har økt fra 2001.

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Forskningsstiftelsen FAFO har fått i oppdrag å foreta både underveisevaluering og sluttevaluering av programmet. Våren 2002 ble den andre underveisrapporten fra evalueringen ferdigstilt. Evalueringsrapportene benyttes aktivt for å justere programmets innretning underveis.

Ifølge evalueringsrapporten er gjennomføringen av Kompetanseutviklingsprogrammet så langt i tråd med målsettingene. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for rapporten.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går disse medlemmer inn for en reduksjon i bevilgningen med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der de kutter 35 mill. kroner i kompetanseutviklingsprogrammet. Disse medlemmer viser til svar fra Utdannings- og forskningsdepartementet datert 6. juni 2002 der det opplyses at det er gitt tilsagn om støtte til prosjekter for om lag 88 mill. kroner av årets bevilgning, og mener det er svært uheldig å redusere støtten på dette området. Disse medlemmer viser til gjennomgangen av erfaringene knyttet til Kompetanseutviklingsprogrammet som Utdannings- og forskningsdepartementet har lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener evalueringen viser at programmet gir et viktig bidrag til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud i arbeidslivet.

Disse medlemmer går imot forslaget fra flertallet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt uenig i at det foretas kutt med så stor andel av en årlig bevilgning, og mener at dette er eksempel på en meget uforutsigbar budsjettering. En slik linje kan skape inntrykk av meget romslig eller omtrentlig budsjettering.

4.11 Bygg i universitets- og høgskolesektoren

4.11.1 Generelt om byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler

Sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til en samlet behovsvurdering av nybygg, tilbygg og ombygginger ved universiter og høgskoler i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstatererer at behandlingen av ulike byggeprosjekter foregår i to departementer og på en uoversiktelig måte innenfor utdannings- og forsknings­-området.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om alle sider knyttet til håndteringen av byggeprosjekter innenfor utdannings- og forskningsområdet."

4.11.2 Høgskolen i Østfold

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 er det over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett bevilget 7 mill. kroner til nybygg for Høgskolen i Østfold. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at en ville komme tilbake til Stortinget med endelig kostnadsramme etter gjennomført kvalitetssikring, jf. retningslinjer for kvalitetssikring av store prosjekter for store statlige investeringer. Kostnadsrammen er på 574 mill. kroner med et sannsynlighetsnivå på 85 pst. for ikke å få overskridelser. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der en sluttet seg til den foreslåtte fremdriften for byggeprosjektet for Høgskolen i Østfold. Disse medlemmer viser til at det foreligger en godkjent kostnadsramme. For at en skal kunne holde den forutsatte framdriften for ferdigstillelse i 2006 må det bevilges ytterligere midler for inneværende år.

Disse medlemmer viser til sine respektive forslag under kap. 2445 post 32 avsnitt 16.16.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i budsjett for 2002 er bevilget over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett 7 mill. kroner til nybygg for Høgskolen i Østfold. Arbeid ble igangsatt. Prosjektet er omtalt også av UFD.

Disse medlemmer viser til spørretimespørsmål 27. februar 2002, der det ble svart fra Utdanningsministeren bl.a.:

" at kostnadsrammen for prosjektet vil bli lagt frem for Stortinget for endelig godkjenning i revidert statsbudsjett for 2002. I den forbindelse vil det også bli redegjort nærmere for fremdriften i prosjektet."

I Revidert budsjett for 2002 er det ikke gitt midler til videre fremdrift av prosjektet i 2002, men varslet at midler vil komme først i 2003. Prosjektet stopper derved opp.

I teksten bekreftes at kostnadsrammen er fastlagt til 574 mill. kroner med et sannsynlighetsnivå på 85 pst. for ikke å få overskridelse.

Disse medlemmer forutsetter at delvis eller full finansiering av prosjektet i budsjettet for 2003, samt ytterligere prosjektmidler i revidert budsjett for 2003 for å holde fremdriften i prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det ble bevilget 7 mill. kroner til Høgskolen i Østfold over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett for 2002. Samtidig ble det varslet at man ville komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, med en endelig kostnadsramme. Regjeringen har ikke fulgt opp med midler til videre detaljplanlegging for inneværende år, og det kan sette framdriftsplanen for Høgskolen i fare. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er nødvendig å øke bevilgningen til Høgskolen i Østfold for inneværende år med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag på kap. 2445 post 32 om en samlet økning på 10 mill. kroner til Høgskolen i Østfold, Nesna og Stavanger inngår. Midlene fordeles med 7 mill. kroner til Høgskolen i Halden, 2 mill. kroner til Høgskolen på Nesna og 1 mill. kroner til Høgskolen i Stavanger. Disse medlemmer viser til punkt 16.16.3 hvor dette forslaget fremmes.

4.11.3 Informatikkbygget Gaustabekkdalen, Universitetet i Oslo

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):

"Stortinget ber Regjeringen om at IFI II-bygget nå betraktes som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget ber videre Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett komme med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II-bygget."

Universitetet i Oslo har lagt fram et romprogram for nybygget. Dette er på 17 000 m2 netto. Økningen i forhold til de opprinnelige anslagene fra 1998-1999 skyldes en sterk økning i etterspørselen etter kompetanse på området, som bl.a. har ført til at universitetet etablerer et profesjonsstudium innenfor IKT. I tillegg er det behov for bedre sikring av universitetets sentrale IT-utstyr som også har viktige nasjonale funksjoner. Forprosjektet, som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme, forventes ferdigstilt høsten 2003. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.11.4 Studentsenteret ved Universitetet i Bergen

Sammendrag

Statsbygg har kontrahert prosjekteringsgruppe for Studentsenteret. Forprosjekt, som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme, vil være klar våren 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser igjen til nødvendigheten av å bygge nytt studentsenter ved UiB. Flertallet viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):

"Det er gjennomført prosjektkonkurranse i regi av Statsbygg. Komiteen mener det er viktig at prosjektet blir ført videre med sikte på å få frem en forpliktende kostnadsramme og videre fremdrift."

Flertallet forutsetter at prosjektet tilføres midler i budsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet tar dette til orientering.

4.11.5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Sammendrag

Stortinget har samtykket i at universitetene og Norges landbrukshøgskole kan nytte inntekter av salg av eiendommer til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme institusjon, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), vedtak II nr. 4. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har solgt eiendommer i forbindelse med avvikling av sine anlegg på Rosenborg. Universitetet vil nytte bl.a. salgsinntekter til å realisere et nybygg på Dragvoll for psykologisk institutt, som flytter fra leide lokaler på Lade.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.11.6 Norges Musikkhøgskole

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Komitéen vil presisere at det er viktig å forhindre at Musikkhøgskolens byggeprosjekt stanser opp, og vil be Regjeringen vurdere å foreslå midler til videre prosjektering og byggestart i Revidert nasjonalbudsjett. Fremdrift i byggeprosjektet er også en forutsetning for at NRK skal få frigjort den tomten som tidligere ble tildelt Musikkhøgskolen, og som det i dag er en statlig innsigelse på."

Høgskolen er i dag lokalisert på Majorstua og Carl Berners plass i Oslo. Samlokalisering på Majorstua vil gi positive gevinster i form av rasjonell drift og arealbesparelser. Det ble i 2001 bevilget 7 mill. kroner for å føre prosjektet frem til forprosjekt. Forprosjektet er nå ferdigstilt. Kostnadsrammen for utbyggingen er på 271 mill. kroner, med et sannsynlighetsnivå på 85 pst. for ikke å få overskridelser.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ba enstemmig om at arbeidet med Norges Musikkhøgskoles byggeprosjekt ikke stanser opp, og ba om videre midler til prosjektering og byggestart i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen konstaterer nå at forprosjektet er ferdigstilt (proposisjonen side 26). Disse medlemmer regner derfor med at midler til byggestart legges inn i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at foreligger et ferdig forprosjekt for musikkhøgskolen med en kostnadsramme på 271 mill. kroner. I Innst. S. nr. 12 ( 2001-2002) ba en enstemmig komite Regjeringen vurdere å foreslå midler til videre prosjektering og byggestart i revidert budsjett. For å holde forutsatt framdrift må det avsettes prosjekteringsmidler og midler til oppstart i revidert budsjett. Disse medlemmer avsetter 5 mill. kroner til dette arbeidet. Disse medlemmer viser til forslag under kap. 16.16.3.

4.11.7 Høgskolen i Nesna

Sammendrag

Statsbygg har igangsatt arbeid med prosjektering av nybygg. Siktemålet er at forprosjektet for Høgskolen i Nesna blir ferdig ved årsskiftet 2002/2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forutsetter at prosjektet med nybygg tilføres midler for å sikre fremdrift i budsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til flertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der en uttalte:

"Flertallet understreker at en må komme videre med begge prosjekter slik at nødvendige bevilgninger til oppstart av ombygging og tilbygg ved Høgskolen på Nesna kan komme i 2002."

Disse medlemmer viser til at det foreligger et foreløpig kostnadsestimat. Disse medlemmer bevilger 2 mill. kroner som en startbevilgning til prosjektet. Disse medlemmer vil understreke at en i løpet av våren 2003 må starte byggearbeidene slik at bygget kan tas i bruk i løpet av 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag til vedtak under avsnitt 16.16.3 kap. 2445 Statsbygg.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til bevilgningsforslag under kap. 16.16.3, kap. 2445 i denne innstillingen.

4.11.8 Høgskolen i Vestfold

Sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet har i januar 2002 gitt Statsbygg i oppdrag å videreføre samlokaliseringsprosjektet for Høgskolen i Vestfold. Departementet er kjent med at Statsbygg prioriterer midler på sin prosjekteringsbevilgning til å føre prosjektet fram til forprosjekt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at prosjekt samlokalisering for Høgskolen i Vestfold tilføres midler for å sikre fremdrift i budsjettet for 2003 samt prosjektmidler i revidert budsjett.

4.11.9 Høgskolen i Sogn og Fjordane

Sammendrag

Statsbygg er gitt i oppdrag å starte planleggingen av ett eller flere bygg for Høgskolen i Sogn og Fjordane i Sogndal. Høgskolens virksomhet i Sogndal er i dag spredt på 7 - 8 bygninger. Formålet med byggeprosjektet er å få mer hensiktsmessige lokaler for høgskolens virksomhet i Sogndal.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr.12 (2001-2002):

"Komiteen forutsetter at nødvendige milder stilles til disposisjon for kjøp av tomt og videre prosjektering når forhandlingene er sluttført. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002."

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i revidert budsjett under UFD viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementet og "at videre planlegging av byggeprosjektet vil starte opp så snart tomtespørsmålet er avklart."

Disse medlemmer har merket seg at det under Arbeids- og administrasjonsdepartementet er foreslått gitt fullmakt til å gjennomføre tomtekjøpet.

Disse medlemmer forutsetter at byggeprosjektet tilføres nødvendige midler for å sikre fremdrift i budsjettet for 2003, samt prosjektmidler i revidert budsjett.

4.11.10 Høgskolen i Bergen

Sammendrag

Det vises til Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettområde for omtale av kjøp av tomt til byggeprosjektet ved Høgskolen i Bergen. Videre planlegging av byggeprosjektet vil starte opp så snart tomtespørsmålet er avklart.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for å sikre en god framdrift for byggeprosjektet ved Høgskolen i Bergen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget forutsetter at nødvendige midler til videre prosjektering og arkitektkonkurranse for Høgskolen i Bergen blir lagt inn i statsbudsjettet 2003".

4.11.11 RiT 2000

Sammendrag

Regjeringen har i St.prp. nr. 53 (2001-2002) gått inn for å opprettholde lokalisering på Øya for universitetsklinikken i Trondheim, samt at fase 1 skal igangsettes i tråd med tidligere fullmakt fra Stortinget, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000- 2001).

Det foreslås en nedsettelse av kap. 739 post 76 under Helsedepartementets ansvarsområde, begrunnet i forsinket oppstart, jf. omtale under Helsedepartementet. Rekkefølgen på igangsetting av sentrene i fase 1 planlegges endret slik at Laboratoriesenteret - som har en meget stor andel universitetsarealer - kan bli forsert i forhold til tidligere planlagt fremdrift. Det foreslås ikke nå en endring i bevilgningene under Utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering. Komiteen viser når det gjelder kap. 739 post 76 til merknader under avsnitt 9.12.4.

4.11.12 Norges landbrukshøgskole

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den akutte vedlikeholdssituasjonen ved Norges landbrukshøgskole. Bygninger med stor kulturhistorisk verdi er i ferd med å forfalle. Situasjonen kan på mange måter sammenlignes med den en hadde for urbygningen ved universitet i Oslo.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 å foreta en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet ved Norges landbrukshøgskole, og fremme forslag om en finansieringsplan."

4.11.13 Odontologibygg ved Universitetet i Bergen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at bygget for prekliniske fag ved universitet i Bergen blir fraflyttet i løpet av 2003. Statsbygg har foreslått at bygget skal rives. Dersom planarbeidet for nytt odontologibygg forseres kan bygget trolig stå ferdig i løpet av 2007. Disse medlemmer viser til at en enstemmig komite uttalte følgende i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):

"Komiteen viser til at det er utredet planer for nytt bygg for odontologi. Det er viktig at arbeidet med nytt klinikkbygg fortsetter. Komiteen ber Regjeringen følge opp arbeidet."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 4 mill. kroner for å komme i gang med prosjektering av nybygg, jf. kap. 1580 post 32, jf. avsnitt 16.13.2.

Disse medlemmer viser for øvrig til det generelle behovet for å øke antall studieplasser innenfor odontologi, og viser til de respektive partiers forslag i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) om å etablere en fullverdig tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at nytt odontologibygg ved UiB er nødvendig for både å sikre nåværende kapasitet og bedring av kapasiteten, og ber Regjeringen forsere arbeidet med å realisere dette prosjektet.

Flertallet ber om ny avmelding om fremdrift i budsjettet for 2003, samt nødvendig bevilgning for å sikre god fremdrift.

4.11.14 Høgskolen i Akershus

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet forutsetter at prosjekt samlokalisering for Høgskolen i Akershus tilføres midler for å sikre fremdrift i budsjettet for 2003 samt prosjektmidler i revidert budsjett.

14.11.15 Høgskolene i Rogaland, Østfold og Oslo

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der et flertall sluttet seg til de prioriteringer som fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) med hensyn til fremdrift av byggeprosjektene for Høgskolen i Rogaland, Østfold og Oslo. Disse medlemmer viser for øvrig til den varslede gjennomgangen av behovet for tilbygg og ombygginger ved universiteter og høgskoler i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, og ber departementet følge opp med nødvendige bevilgninger.

4.12 Endring i rutiner knyttet til omlegging til ­nettobudsjettering ved statlige og vitenskapelige høgskoler

4.12.1 Arbeidsgiveravgift og feriepenger

Sammendrag

Norges handelshøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Stavanger ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2002. Det innebærer at rutinene for innbetalinger knyttet til arbeidsgiveravgift og avsetning til feriepenger blir endret. Utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2001- 2002) at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ville komme tilbake til en engangsbevilgning knyttet til disse forholdene.

Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2001 posteres i 2002, samtidig som høgskolene må avsette midler til arbeidsgiveravgift for 2002. Dette innebærer et engangsbehov for midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en ekstra termin i 2002. Videre skal høgskolene i 2002 utbetale feriepenger opptjent i 2001 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som utbetales i 2003. Feriepenger opptjent i 2001 og arbeidsgiveravgift 6. termin 2001 foreslås derfor etterbevilget i 2002 som følger:

Tabell 4.1 Bevilgningsendringer i forbindelse med overgang til nettobudsjettering

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger under kap. 264, 268 post 50.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 274 post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under avsnitt 4.11 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning under kap. 278 post 50.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 ( 2001-2002) hvor Stortinget vedtok å bevilge 100 mill. kroner til vitenskapelig utstyr direkte til universitetene. Dette er midler som tidligere har vært fordelt via Norges Forskningsråd etter visse kriterier.

Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtak har medført at Norges Landbrukshøgskole, i motsetning til tidligere praksis, er ekskludert fra tildelingen av disse midlene i 2002. Disse medlemmer vil understreke den betydning tilgang på vitenskapelig utstyr har for den forskning som utøves ved Norges Landbrukshøgskole, i tillegg til institusjonens mulighet til å tiltrekke seg studenter. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 278 post 50 økes med 5 mill. kroner til kjøp av vitenskapelig utstyr i 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteen viser til at det i statsbudsjettet for 2002 fordeles midler til vitenskapelig utstyr direkte til universitetene. Disse midlene har tidligere vært fordelt gjennom Norges forskningsråd etter flere tildelingskriterier. Dette har medført at de vitenskapelige høgskolene ikke har fått slike midler i 2002. Komiteen ber Regjeringen om å etablere rutiner som sikrer at vitenskapelige høgskoler ikke faller utenfor bevilgningene til vitenskapelig utstyr i 2003 og de kommende år.

4.13 Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKU)

Sammendrag

Et uavhengig organ for akkreditering og evaluering, Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKU), skal etableres i løpet av høsten 2002. Et interimstyre er oppnevnt ved kongelig resolusjon, og dette skal virke ut året. Organet skal ligge i Oslo. Etableringen gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer i 2002. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 58 (2001-2002) der disse medlemmer foreslo å lokalisere NOKU utenfor Oslo. Disse medlemmer har som utgangspunkt at ny statlig virksomhet normalt skal legges utenfor Oslo, og mener også at utflytting av statlige arbeidsplasser er et viktig virkemiddel for å sikre sysselsetting og utvikling utenfor sentrale strøk.

4.14 Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

4.14.1 Post 70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning

Sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet har, som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002), forhandlet frem nye avtaler med NSB, Hurtigruta og Nord-Norge Bussen om student- og elevmoderasjoner. De nye avtalene gjelder ut 2002, og er inngått som fastprisavtaler med utbetaling av hele tilskuddsbeløpet innenfor budsjettåret. De tidligere avtalene med Hurtigruta og Nord-Norge Bussen er refusjonsavtaler basert på antall solgte billetter. Omleggingen medfører en budsjettmessig faseforskyvning i 2002 knyttet til utbetalinger i henhold til tidligere refusjonsavtaler.

På denne bakgrunn foreslås en engangs tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at det er forhandlet fram nye avtaler med NSB om rabatter for studenter. I forhold til tidligere avtale er ordningen forringet ved at det nå kun gis 10 pst. rabatt på ordinære avganger. Disse medlemmer antar at det vil koste i størrelsesorden 15 mill. kroner å gjeninnføre ordningen med 50 pst. rabatt for elever og studenter på ordinære avganger fra 1. august 2002. Det er forutsatt at staten ikke vil oppnå bedre resultater i disse forhandlingene enn det en fikk til i forrige runde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.14.2 Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Sammendrag

ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) har behov for å oppgradere IT-systemene for å kunne opprettholde og videreutvikle informasjonstjenester for unge som er interessert i å ta utdanning i utlandet.

Det foreslås et engangstilskudd på 1,5 mill. kroner til formålet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om et engangstilskudd til ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) til oppgradering av organisasjonens IT-systemer og videreutvikling av informasjonstjenesten for unge som ønsker å studere i utlandet. I tråd med dette foreslår dette medlem at tilskuddet til ANSA økes med ytterligere 0,5 mill. kroner til å finansiere en stilling som studentrådgiver for å styrke organisasjonens utadrettede virksomhet. Samlet foreslås derfor kap. 270 post 74 økt med 2 mill. kroner i 2002.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.15 Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

Dyrepleierstudiet

Sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) at dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole vil bli utvidet fra ett til to år fra høsten 2002. Utvidelsen er imidlertid i samråd med Norges veterinærhøgskole blitt utsatt til høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Den økonomiske situasjonen ved ­ Norges veterinærhøgskole

Sammendrag

Norges veterinærhøgskole har de siste årene hatt et aktivitetsnivå som har vært høyere enn det budsjettet har gitt rom for. Utdannings- og forskningsdepartementet har tidligere frafalt kravet om innsparing for budsjetterminen 2001, jf. omtale i St.prp. nr. 84 (2000- 2001), og vil også frafalle kravet om innsparing for budsjetterminen 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.16 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM)

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Komiteen har merket seg at Regjeringen varsler at NAROM vil bli evaluert i 2002. Komiteen vil understreke viktigheten av en slik evaluering, men vil også understreke behovet for at den gjøres raskt og slik at resultatet kan legges til grunn for forslaget til bevilgning for NAROM i Revidert nasjonalbudsjett for 2002."

Arbeidet med evalueringen av NAROM er igangsatt. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet går inn for en økning i bevilgningen med 1,25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), der det ble understreket behovet for en rask evaluering av NAROM og påfølgende bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har igangsatt en evaluering, men ikke foreslått nødvendig bevilgning for 2002, slik det var forutsatt. Disse medlemmer er derfor enig med avtalepartene om at kap. 281 post 1 økes med 1,25 mill. kroner til NAROM.

Tannlegeutdanningen

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"For å øke tilgangen på tannleger må kapasiteten økes både på kort og lang sikt. Å øke kapasiteten på de eksisterende profesjonsstudier må prioriteres. Komitéen ber med bakgrunn i dette Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å komme tilbake med en plan for hvordan tannlegedekningen kan bedres."

Videre uttaler et flertall i komiteen "at det i denne sammenheng må vurderes både tiltak for økt opptakskapasitet ved de nåværende odontologiske fakulteter og mulighetene for å starte tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø."

Tilsvarende har sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) bedt om en snarlig avklaring av behovet for utdanningskapasitet, og at økningen starter raskt. Regjeringen går inn for en opptrapping av utdanningskapasiteten i odontologi i årene framover. I inneværende år settes det av 3,4 mill. kroner til utvidet kapasitet på lisensprogram for tannleger fra land utenfor EØS-området, jf. omtale under kap. 701 på Helsedepartementets område. Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002-2003) komme tilbake til den videre økning av studieplasser i Norge og vil i denne forbindelse prioritere tannlegeutdanning i Tromsø.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er riktig at tannhelsetjenesten må styrkes. Økt utdanningskapasitet er ett av virkemidlene for å få til dette. Disse medlemmer støtter Regjeringen i en opptrapping av utdanningskapasiteten i odontologi i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det i år settes det av 3,4 mill. kroner for å utvide utdanningskapasiteten for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ba "Regjeringen senest i forbindelse med revidert komme tilbake med en plan for hvordan tannlegedekningen kan bedres".

Disse medlemmer viser til at Regjeringen varsler at dette nå vil komme i statsbudsjettet for 2003.

Disse medlemmer finner det ikke akseptabelt at Regjeringen har utsatt fremleggelse av plan for bedringen av tannlegedekningen og viser til den enstemmige merknad referert ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til at nytt odontologibygg ved UiB er nødvendig for både å sikre nåværende kapasitet og bedring av kapasiteten, og ber Regjeringen forsere arbeidet med å realisere dette prosjektet.

Komiteen viser når det gjelder kap. 701 post 21 til merknader under avsnitt 9.2.

4.17 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Diakonhjemmets høgskolesenter har fått tildelt 8 studieplasser i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Høgskolesenteret har kapasitet og søkergrunnlag til å ta opp flere studenter innen psykisk helsearbeid. Det foreslås å opprette 18 nye studieplasser i psykisk helsearbeid ved høgskolesenteret. På denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 282 post 70 med 0,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har foreslått å bevilge 0,5 mill. kroner til nye studieplasser i psykisk helsearbeid. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningene til Privat høgskoleutdanning med 7,0 mill. kroner, fordelt henholdsvis på Bedriftsøkonomisk Institutt med 4 mill. kroner, Norsk reiselivshøyskole med 2,6 mill. kroner og Menighetssøsterhjemmets helsesøsterutdanning med 0,4 mill. kroner.

Disse medlemmer er videre kjent med at det reelle studenttallet ved Mediehøgskolen Gimlekollen er betydelig høyere enn måltallet, og at dette fører til en anstrengt økonomi for høgskolen. Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for at tilskuddet til Mediehøyskolen Gimlekollen for inneværende år økes med 1,5 mill. kroner. Samlet foreslår disse medlemmer at kap. 282 post 70 styrkes med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 18 nye studieplasser i psykisk utviklingsarbeid ved Diakonhjemmets høgskolesenter. Disse medlemmer viser til at flertallet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) (Regjeringspartiene, Senterpartiet og Fremskrittspartiet) i merknad pekte på at det er nødvendig å se nærmere på finansieringsordningen for private høgskoler, og at prinsippene bør være like for offentlige og private høgskoler.

Handelshøgskolen BI fikk som resultat av omlegning og tilførsel totalt på 18 mill. kroner til kapitlet redusert normalkostnader for mange av sine studier.

Disse medlemmer viser til at utdanningsstatsråden i budsjettdebatten innrømmet skjevhet i BIs disfavør; og lovet å komme tilbake til dette ved første anledning. Disse medlemmer vil derfor tilføre ytterligere midler til private høyskoler for å rette opp skjevheter i tilskuddsordningen. Dette gjøres gjennom midler til forskerutdanningen ved private høyskoler og oppjustering av normalkostnadene for studiene ved BI.

Disse medlemmer forutsetter at dette videreføres i budsjettet for 2003.

Disse medlemmer viser til at bevilgning til Norsk Reiselivshøgskole i 2002 bare dekker bare halvparten av elevplassene, og forutsetter økt at alle plasser dekkes inn i budsjett 2003.

Disse medlemmer viser til at Oslo Merkantile Høgskole har fått avslag på sin søknad om bevilgning på 4,7 mill. kroner i 2002, og forutsetter at skolen tildeles midler i 2003.

Disse medlemmer viser til at Menighetssøsterhjemmets Høgskole har startet opp Helsesøsterutdanning og vil tilføre midler til dekning av igangsetting fra 2. halvår 2002. Disse medlemmer forutsetter at støtten videreføres med helårsvirkning i budsjettet for 2003.

Disse medlemmer foreslår en samlet økning på 15,8 mill. kroner som fordeles slik:

• – Forskerutdanning ved private høyskoler 4 mill. kroner.

• – Oppgradering av normalkostnader ved BI 4 mill. kroner

• – Norsk Reiselivshøyskole 2,6 mill. kroner.

• – Oslo Merkantile Høyskole 4,7 mill. kroner

• – Menighetssøsterhjemmets Høgskole 0,5 mill. kroner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.18 Avhending av statlige verdier fra Norges forskningsråd til stiftelsen NORSAR

Sammendrag

Stortinget har gitt samtykke til avhending av statlige verdier fra Norges forskningsråd til stiftelsen NORSAR, jf. St.prp. nr. 15 (2000-2001) og Innst. S. nr. 84 (2000-2001). Utdannings- og forskningsdepartementet opplyste i St.prp. nr. 15 (2000-2001) at en ville komme tilbake til avhendingen av byggetrinn III i Granaveien 33, som Forskningsrådet ønsket å overføre vederlagsfritt til NORSAR, når det var nedskrevet til null i Forskningsrådets regnskap. Byggetrinn III er nedskrevet til null i Forskningsrådets regnskap for 2001. Utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å overføre byggetrinn III i Granaveien 33 på Kjeller vederlagsfritt til NORSAR, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag V pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

4.19 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 1 (Ny) Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 1 (Ny) Inntekter ved oppdrag

Sammendrag

UNESCO (FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur) er et samarbeidsorgan for regjeringene i de 188 medlemslandene, og et møtested for fagfolk innenfor de respektive samarbeidsområdene.

Kulturdepartementet har siden 1989 hatt samordningsansvaret for UNESCO-saker. Denne organisatoriske løsningen atskiller seg fra modellen i våre nordiske naboland, der UNESCO er forankret i utdanningsdepartementene.

I 2001 ble det på initiativ fra Kulturdepartementet foretatt en gjennomgang av det norske UNESCO-arbeidet i regi av Statskonsult. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten foreslår Regjeringen å flytte koordineringsansvaret for UNESCO-arbeidet fra Kultur- og kirkedepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet. UNESCOs program og budsjett reflekterer en hovedsatsing på "Utdanning for alle", og mer enn 60 pst. av UNESCOs budsjett er i dag innrettet mot utdannings- og vitenskapsområdet.

Sekretariatsfunksjonen til kommisjonen vil bli innlemmet i Utdannings- og forskningsdepartementet så snart det er praktisk mulig etter 1. juli 2002. Plikter og rettigheter for medarbeidere med tilsettingsforhold i sekretariatet vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende regelverk. Fra og med 2003-budsjettet vil driftsbevilgningen bli overført til kap. 200.

Overføringen medfører at bevilgninger under kap. 301 og kap. 3301 på Kultur- og kirkedepartementets budsjett overføres i sin helhet til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett fra og med 2003-budsjettet.

Det foreslås på denne bakgrunn følgende:

• – Kap. 288 ny post 1 bevilges med kr 2 250 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 301 post 1.

• – Kap. 288 post 21 økes med kr 328 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 301 post 21 (kr 236 000) og post 75 (kr 92 000).

• – Kap. 3288 ny post 1 bevilges med kr 236 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 3301 post 2.

Det foreslås at Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen på kap. 288 post 21 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3288 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen vil eventuelt komme tilbake med forslag til endringer i nysalderingsproposisjonen dersom det oppstår en differanse mellom anslått regnskap og endelig regnskap pr. 1. juli 2002.

I det videre arbeidet vil Utdannings- og forskningsdepartementet legge vekt på å styrke samordningen mellom de ulike departementene som arbeider innenfor UNESCOs ulike saksområder. Økt norsk innsats mot UNESCO sentralt er viktig i det pågående reformarbeidet i organisasjonen. Målsettingen er sterkere fokusering, bedre koordinering og mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 288 ny post 1 og post 21, kap. 3288 ny post 1, kap. 301 postene 1, 21 og 75 og kap. 3301 post 2.

Komiteen slutter seg dessuten til den foreslåtte fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 288 post 21 mot kap. 3288 post 1, jf. forslag II pkt. 1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

4.20 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å innføre månedlig utbetaling av studiestøtte fra undervisningsåret 2002-2003. Det ble lagt til grunn en netto innsparing på 23 mill. kroner i saldert budsjett 2002 på kap. 2410 post 72. Nettovirkningen er summen av en reduksjon på 26 mill. kroner på kap. 2410 post 72 og en økning på 3 mill. kroner på kap. 2410 post 1.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2410 post 1 med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 2410 post 72.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til budsjettvedtak om endring i utbetalingtakten for lån. Disse medlemmer forutsetter at unntak gjennomføres for både utenlandsstudenter og studenter ved private høyskoler innenlands som har høy egenbetaling fra studentene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen endre forskriftene slik at utenlandsstudentene likestilles med studenter ved private høgskoler mht. utbetaling av stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning, slik at disse studentene får betalt sine skolepenger ved begynnelsen av semesteret.

4.20.2 Post 50 (Ny) Avsetning til utdanningsstipend

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å innføre en ny modell for studiefinansiering fra undervisningsåret 2002-2003. Fra 1. november 2002 økes stipendandelen fra 30 pst. til 40 pst. av kostnadsnormen. 15 pst. av kostnadsnormen skal inngå i en konverteringsordning der lån blir konvertert til stipend ettersom låntaker avlegger vekttall.

Det foreslås at det til formålet opprettes en ny post 50 Avsetning til utdanningsstipend. På posten føres midler som avsettes på et fond til fremtidig konvertering, dvs. 15 pst. av kostnadsnormen. Resterende del av stipendet utbetales uavhengig av avlagte vekttall og bevilges på post 70.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det lagt til grunn en netto budsjettvirkning på 219 mill. kroner som følge av innføring av konverteringsmodellen og økning av stipendandelen. Dette beløpet ble bevilget på kap. 2410 post 70.

Nettovirkningen er summen av en økning på 353 mill. kroner på kap. 2410 ny post 50 og en reduksjon på 134 mill. kroner på kap. 2410 post 70. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2410 ny post 50 med 353 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 2410 post 70.

Ny modell for studiefinansiering medfører også en parallelljustering av utgifter og inntekter med 5 mill. kroner på hhv. kap. 2410 post 72 Rentestøtte og kap. 5617 post 80 Renter. Videre vises det til omtale av oppjustering av lån til Statens lånekasse for utdanning under kap. 2410 post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 ny post 50.

Komiteen viser når det gjelder kap. 2410 postene 70, 72 og 90 og kap. 5617 post 80 til de respektive avsnittene nedenfor.

4.20.3 Post 70 Utdanningsstipend, ­overslagsbevilgning

Tekniske justeringer

Sammendrag

I forbindelse med innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 353 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 2410 post 50, jf. omtale kap. 2410 post 50.

Som følge av en teknisk posteringsfeil i saldert budsjett 2002 foreslås det å oppjustere bevilgningen på posten med 70 mill. kroner mot en tilsvarende nedjustering på kap. 2410 post 71.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 70 med 283 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.20.4 Utdanningsstøtte til elever ved folkehøgskoler

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) la flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen til grunn at elever i folkehøgskoler årlig skulle gis det samme totale støttebeløp som øvrige studenter, dvs. 80 000 kroner pr. år. Stortinget vedtok ikke de nødvendige bevilgningsøkninger for å følge opp merknaden.

I forskriftene for tildeling av utdanningsstøtte er det en viktig forutsetning at støtte fra Lånekassen kun tildeles for undervisningsåret. For undervisningsåret 2002-2003 tildeles en årlig støtte på 80 000 kroner med utgangspunkt i et undervisningsår av 10 måneders varighet. Dette innebærer en månedlig støtte på 8 000 kroner. Det samme månedlige støttebeløpet tildeles elever ved folkehøgskoler. Et folkehøgskoleår varer imidlertid i 33 uker, dvs. i underkant av 9 måneder. Med avrunding oppover settes ett år på folkehøgskole til en varighet på 9 måneder. Dette innebærer en støtte på 72 000 kroner for et undervisningsår. Det er i gjeldende forskrifter for undervisningsåret 2002-2003, ikke foretatt endringer knyttet til undervisningsårets varighet.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 4.20.4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet ber Regjeringen gjennomføre lik støtte til elever ved folkehøyskoler som til øvrige elever fra 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et flertall i Stortinget har presisert at et år på folkehøgskole skal defineres til å strekke seg over 10 måneder. Fra 1. oktober økes stipendandelen for studenter til 40 pst. Dette vil få konsekvenser for elever ved folkehøgskolene. For at en skal opprettholde ordningen med stipend for 10 måneder foreslår disse medlemmer at det bevilges 3,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til komiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), og ber Regjeringen endre forskriftene i Statens lånekasse for utdanning og tildele elever ved folkehøgskoler studiestøtte på samme nivå som øvrige studenter, beregnet ut ifra et undervisningsår på 10 måneder. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 2410 post 70 økes med 6,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.20.5 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Som følge av en teknisk posteringsfeil i saldert budsjett 2002 foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 70 mill. kroner mot en tilsvarende oppjustering på kap. 2410 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 71.

4.20.6 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Anslagsendring

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med til sammen 69 mill. kroner:

• – Som følge av endrede renteforutsetninger foreslås bevilgningen økt med 67 mill. kroner.

• – Som følge av innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002 foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner til rentestøtte. Renteinntektene over kap. 5617 post 80 økes tilsvarende.

• – Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2410 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 2410 post 72 med netto 69 mill. kroner.

4.20.7 Inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (INTB)

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det foreslått at ordningen med inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (INTB) skulle avvikles i 2002. I en flertallsmerknad mente kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at ordningen burde opprettholdes, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 12 (2001-2002). Stortinget vedtok ikke de nødvendige bevilgningsøkninger for å følge opp merknaden. Ordningen er ikke tatt inn i gjeldende forskrifter om tilbakebetaling for 2002.

INTB-ordningen var en ordning med nedsettelse av terminbeløpet. Forskjellen på INTB og ordningen med ordinær betalingsutsettelse var at det i INTB-ordningen ikke ble beregnet renter på den delen av utsatt terminbeløp som besto av renter (rentesrente). For de fleste låntakere dreier dette seg om et marginalt beløp.

Utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det fra 2002 er innført større grad av fleksibilitet i tilbakebetalingsfasen. Det skal gis større mulighet til å tilpasse nedbetalingen til låntakerens egen økonomi. Det vil på denne bakgrunn ikke være behov for å gjenopprette INTB-ordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der et flertall gikk inn for at ordningen med "Inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløpet"skulle opprettholdes inntil det er foretatt en ny og samlet gjennomgang av reglene for tilbakebetaling for Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer mener dette er spesielt oppsiktsvekkende så lenge kostnaden er beregnet til 0,4 mill. kroner, i en situasjon der Utdannings- og forskningsdepartementet på flere andre områder har funnet rom for å foreslå endringer i Stortingets budsjettvedtak for 2003.

4.20.8 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag

I forbindelse med innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002 skulle bevilgningen på posten vært økt med 397 mill. kroner. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningen imidlertid ved en inkurie redusert med 265 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 662 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.21 Kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning

4.21.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med til sammen 179 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger, som innebærer en nedjustering på 184 mill. kroner. I tillegg økes posten med 5 mill. kroner som følge av innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002, jf. omtale av parallell økning i rentestøtte under kap. 2410 post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ba om at "det [foretas] en ny og samlet gjennomgang av reglene for tilbakebetaling for Statens lånekasse for utdanning. En slik gjennomgang skal omfatte ulike ordninger". Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 147 (2001-2002) der et flertall (alle unntatt Fremskrittspartiet og representanten Simonsen) viste til at rapporten fra en arbeidsgruppe som har vurdert Lånekassens fremtidige organisering, er under oppfølging i Utdannings- og forskningsdepartementet. I forbindelse med denne oppfølgingen så flertallet det som naturlig at alle sider ved tilbakebetalingsordningene, herunder rentebetingelsene, blir vurdert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at svært mange låntakere i Statens lånekasse i disse dager må bestemme seg for om de vil binde renten på lånet sitt for de neste tre årene. Det skjer på et tidspunkt hvor rentenivået er høyt. På grunn av ordningen med markedsstyrt studielånsrente blir tilbudet om fastrente tilsvarende dyrt for dem som har studielån. Mange unge mennesker i etableringsfasen blir nødt til å binde seg til en sterk økning i renteutgiftene hvis de vil ha forutsigbarhet i sin privatøkonomi i tiden framover. Disse medlemmer mener denne situasjonen er svært uheldig, og viser at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og andre motstandere av markedsstyrt studielånsrente hadde rett da man advarte mot å innføre et slikt system. Disse medlemmer peker på at en studielånsrente som gjennom politisk styring ble fastsatt til et lavere nivå ville kunne forhindret den vanskelige situasjonen mange mennesker med studiegjeld nå kommer opp i. Disse medlemmer mener derfor at politisk styrt studielånsrente må innføres så raskt som mulig.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å raskest mulig legge fram en sak om gjeninnføring av politisk styrt studielånsrente."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til partiets standpunkt om at renta i Statens lånekasse for utdanning er et utdanningspolitisk virkemiddel som bør fastsettes politisk. Dette medlem viser til den aktuelle situasjonen i rentemarkedet som fører til en kraftig renteøkning for enkelte av Lånekassens kunder som fram til nå har hatt fastrente. Dette medlem mener dagens situasjon på nytt aktualiserer spørsmålet om politisk bestemt rente.

I tillegg til et høyt rentenivå, viser komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet til at Statens lånekasse for utdanning pålegger sine kunder en rentemargin på 1 prosentpoeng, som er mye høyere enn for eksempel Husbanken som opererer med en rentemargin på 0,5 prosentpoeng. Disse medlemmer mener det er galt at ungdom som har høye kostnader til utdanning, også skal pålegges urimelig større utgifter enn andre kundegrupper i statens banker. Med dagens høye rentebelastning, vil en reduksjon i statens eget påslag i rentesatsen, bety store mindreutgifter for den enkelte lånekunde.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 med forslag til endringer, slik at rentemarginen i Statens lånekasse for utdanning kan reduseres med 0,5 prosentpoeng."