2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler
- 2.1 Redusert industritoll
- 2.2 Arveavgift for mindreårige arvinger
- 2.3 Fritak for investeringsavgift for nye avgiftspliktige
- 2.4 Redusert arbeidsgiveravgift på lønn til arbeidstaker over 62 år
- 2.5 Beskatning av firmabil og kjøregodtgjørelse
Regjeringen foreslår å redusere industritollen fra 1. juli 2002 med 100 mill. kroner bokført. Påløpt reduseres industritollen med 120 mill. kroner i 2002 og med 240 mill. kroner på årsbasis. For å oppnå størst mulig forenklingseffekt, foreslår Regjeringen å fjerne tollsatser på varegrupper som gir moderate tollinntekter. Om lag 630 tollsatser blir fjernet.
Etter de foreslåtte tollreduksjonene i Revidert nasjonalbudsjett 2002 vil det stå igjen om lag 320 tollsatser som vil gi tollinntekt på om lag 550 mill. kroner årlig. Tollsatsene vil fortsatt bestå for de fleste typer klær, samt for en del andre tekstilvarer, som tepper, sengetøy, håndklær og gardiner.
Det vises til forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Vedlegg 2 til proposisjonen gir en detaljert oversikt over hvilke varegrupper som blir berørt. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for forslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Flertallet slutter seg også til Regjeringens forslag om i samsvar med dette å nedsette bevilgningen under kap. 5511 med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg i sitt langtidsprogram varslet at den gradvis vil avvikle tollsatsene på industrivarer og at dette ble fulgt opp med forslag til statsbudsjett for 2002, hvor Regjeringen foreslo å fjerne i alt 500 tollsatser.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår en omfattende tiltakspakke for næringslivet på 350 mill. kroner. Av hensyn til Arbeiderpartiets samlede opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, vil disse medlemmergåimot Regjeringens forslag og komme tilbake til en fortsatt reduksjon av tollsatsene i statsbudsjettet for 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette er et arbeid Regjeringen bør videreføre, og komme tilbake med ytterligere forslag i budsjettet for 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til de ulike begrunnelser Regjeringen legger til grunn for redusert industritoll i St.prp. nr. 63 (2001-2002) og St.meld. nr. 2 (2001-2002). Det pekes her på at enkelte tollsatser er vilkårlige, at det er behov for et enklere avgiftssystem, at lavere toll gir lavere priser på konsum- og innsatsvarer og at fjerning av tollsatser kan gi u-land bedre markedstilgang til Norge. Det pekes videre på at det allerede er gjennomført en betydelig reduksjon i årene som er gått siden 1995, dels som resultat av Norges WTO-medlemskap, dels etter egne norske initiativ. Disse medlemmer peker på at det her er mange ulike hensyn å ivareta. Disse medlemmer savner en nærmere prioritering og begrunnelse for helheten i Regjeringens forslag. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hva slags tollpolitikk som må til for å oppfylle de ulike målsettingene som er nevnt i proposisjonen. Herunder bør det vurderes hvilke konsekvenser reduserte tollsatser får for norsk næringsliv og miljøkonsekvensene av å tilrettelegge for friere handel. I mangel av en slik helhetlig gjennomgang går disse medlemmer inntil videre imot endringene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at fjerning av de nevnte tollsatser vil føre til en betydelig forenkling, og at statens inntektstap er anslått til 240 mill. kroner årlig. Disse medlemmer vil be om at det tas initiativ slik at de tollbarrierer som norske eksportører møter i andre land blir redusert i samme omfang, og at det i det videre arbeid med å fjerne tollsatser blir tatt hensyn til om noen norske bedrifter mister en tollbeskyttelse som er viktig for å fortsette en produksjon. Disse medlemmer ønsker at også Stortinget blir orientert om slike eventuelle virkninger.
Disse medlemmer viser til brev til finanskomiteen datert 3. juni 2002 fra Teknologibedriftenes landsforening TBL. Det vises her til at den norske produksjonen av fiskenett m.v. som inngår i varegruppe 56.08 i tolltariffen, og som sysselsetter om lag 1 000 personer, kan bli flagget ut om tollbeskyttelsen fjernes. Disse medlemmer vil gå mot å fjerne tollen på denne varegruppe, og fremmer følgende forslag:
"Fra 1. juli 2002 gjøres følgende endring i tolltariffen:
Tollsatsen settes til 0 på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 2 til St.prp. nr. 63 (2001-2002), unntatt varegruppe 56.08 som blant annet omfatter fiskenett."
Etter arveavgiftsloven § 17 får en avgiftspliktig som mottar arv etter sin forsørger et fradrag i avgiftsgrunnlaget for hvert år som mangler på at han eller hun har fylt 21 år. Det årlige fradragsbeløpet fastsettes hvert år av Stortinget, og det ble økt fra 25 000 kroner til 35 000 kroner med virkning fra 2002.
Ved dødsfall i samboerforhold, må boet skiftes siden samboere ikke har rett til å sitte i uskifte. Ofte utgjør boligen den vesentligste delen av de midler den avdøde etterlater seg. Når boet skiftes, vil også mindreårige livsarvinger kunne få en betydelig avgiftsplikt, uten at skatteevnen har økt tilsvarende. Det kan eksempelvis være tilfellet i en situasjon der barna blir boende i boligen.
Regjeringen ønsker å skjerme barn som mottar arv etter sin forsørger, og foreslår derfor å øke det årlige fradraget fra 35 000 kroner til 50 000 kroner. En slik endring vil gjelde alle barn som mottar arv etter sin forsørger, uavhengig av forsørgerens sivilstand.
Regjeringen foreslår at endringen skal gjelde for arv hvor rådighetservervet finner sted 1. januar 2002 eller senere.
Regjeringen foreslår også en endring i arveavgiftsloven som likestiller samboere med ektefeller i forhold til arveavgift, jf. Ot.prp. nr. 75 (2001-2002).
Det samlede provenytapet av disse endringene er på meget usikkert grunnlag anslått til 30 mill. kroner påløpt i 2002. Den bokførte virkningen anslås på usikkert grunnlag til 5 mill. kroner i 2002.
Komiteen slutter seg til forslag til vedtak VI under kapittel 22 Komiteens tilråding. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om i samsvar med dette å nedsette bevilgningen under kap. 5506 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at arveavgiften er en form for dobbeltbeskatning, og ønsker å gradvis redusere og på sikt fjerne denne avgiften.
Disse medlemmer ser derfor Regjeringens forslag om å øke fradragsbeløpet for mindreårige arvinger som et lite skritt i riktig retning.
Komiteen viser for øvrig til merknader om å likestille samboere og ektefeller i forhold til arveavgift, jf. kapittel 1 i Innst. O. nr. 80 (2001-2002), som er avgitt samtidig med denne innstillingen.
Stortinget vedtok 15. juni 2001, i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001, at tjenesteleverandører som blir avgiftspliktige som følge av merverdiavgiftsreformen ikke skal betale investeringsavgift i perioden fra 1. juli 2001 og fram til investeringsavgiften oppheves for alle.
Nytt annet ledd i Stortingets avgiftsvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 2001 kapittel II § 1 lød:
"Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter første halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, skal ikke betale avgift på investeringer mv."
Ved en inkurie ble ikke bestemmelsen inntatt i vedtaksdelen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2002. Fritaket er imidlertid omtalt i proposisjonens kapittel 3.2.2, og er lagt til grunn og innarbeidet i provenyanslaget i bevilgningsvedtaket om merverdiavgift og investeringsavgift for budsjetterminen 2002. Bestemmelsen ble heller ikke inntatt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).
For å bøte på det manglende vedtaket har Finansdepartementet med hjemmel i investeringsavgiftsloven § 7, jf. merverdiavgiftsloven § 70, innvilget et fritak fra investeringsavgiftsplikten for de tjenesteytere som ble merverdiavgiftspliktige som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, med virkning fra 1. januar 2002. Fritaket gjelder inntil vedtaket blir rettet gjennom nytt Stortingsvedtak.
Regjeringen foreslår at den nevnte bestemmelse gjeninntas i Stortingets avgiftsvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 2001 kapittel II § 1 annet ledd. Fritaket etter merverdiavgiftsloven § 70 blir da overflødig og kan bortfalle.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag VII under kapittel 22 Komiteens tilråding.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere som er 62 år eller eldre med fire prosentpoeng i sone I-IV. Redusert arbeidsgiveravgift for disse arbeidstakerne ble foreslått fra og med 1. juli 2002. Stortinget fattet vedtak 28. november 2001 i overensstemmelse med Regjeringens forslag.
I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002) ble det uttalt at siktemålet med den reduserte arbeidsgiveravgiften er å stimulere til økt yrkesdeltakelse blant eldre.
Vedtaket av 28. november 2001 kan oppfattes slik at det også skal svares lavere avgift av innbetalinger til pensjonsordninger og utbetaling av pensjon. Dette er ikke tilsiktet. Det foreslås derfor en presisering av ordlyden i vedtaket slik at det klart fremgår at den reduserte arbeidsgiveravgiften bare omfatter lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, med andre ord lønnsinntekt. Arbeidsgivers tilskudd til livrente- og pensjonsordninger faller utenfor. Det samme gjør utbetaling av pensjon eller engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon fra arbeidsgiver, som det skal svares arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven § 23-2 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IX under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen har en annen forståelse av den inngåtte intensjonsavtalen enn enkelte av de andre avtalepartene. Disse medlemmer mener det er viktig å ikke redusere det beskjedne incentivet som her er avtalt for å beholde arbeidstakere over 62 år, og vil stemme mot forslag til endring av ordlyden i en inngått avtale.
Komiteen viser til at forslag om bevilgninger under kap. 5700 post 72 er behandlet under avsnitt 17.10.
I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002 ble det vedtatt en innstramming i beskatningen av firmabil og kjøregodtgjørelse. Innstrammingen var forutsatt å tre i kraft fra 1. januar 2002, men på grunn av behovet for tid til gjennomføring av regelverksendringer og tilpasninger hos arbeidsgiverne, ble enkelte deler ikke innført før 1. mars 2002. Utsettelsen anslås å redusere skatteinntektene i 2002 med om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i forhold til saldert budsjett for 2002.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å fjerne inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1. januar 2002 og oppheve arbeidsgiveravgiften på kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1. juli 2002. Endringene innebærer både en gunstigere ordning og en forenkling i forhold til regelverket før 1. januar 2002 i og med at beskatning og avgift også fjernes for kjøring ut over 12 000 km.
Flertallet viser til Innst. O. nr. 80 (2001-2002) punkt 6.1 når det gjelder forslag om lovendring knyttet til arbeidsgiveravgiften.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag når det gjelder innteksbeskatningen:
"Regjeringen bes foreta de forskriftsendringer som er nødvendig slik at inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fjernes fra 1. januar 2002 og at arbeidsgiveravgiftsplikten av kjøregodtgjørelse opp til statens satser oppheves fra 1. juli 2002."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet har vært sterkt imot skjerpelsen i beskatning for kjøregodtgjørelse som ble vedtatt i budsjettet for år 2002. Dette har vært en urimelig skatteskjerpelse fordi man blir skattet for en godtgjørelse som er lavere enn faktiske kostander for bilhold.
Mange er avhengig av privatbil i sin jobb (f.eks. hjemmehjelp og hjemmesykepleiere) og har i mange tilfeller også måtte investere i en bil nr. 2 for å kunne utøve sin jobb. Disse rammes hardt av en urimelig tilleggsskatt. Dersom ikke denne skatteskjerpelsen hadde blitt fjernet, kunne dette resultert i at færre arbeidstakere søkte seg til slike yrker.
Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at et flertall nå ønsker å fjerne denne skatteskjerpelsen for km-godtgjørelse.
Disse medlemmer er videre skuffet over at skatteskjerpelsen for firmabil som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ikke er fjernet. Skatteskjerpelsen virker både lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Forslaget innebærer at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil ble økt fra 10 000 km til 13 000 km pr. år. Departementet begrunner denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. I dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom hjem og arbeid. En økning til 13 000 km vil dermed medføre at den ansatte blir skattlagt for en privatkjøring som er høyere enn gjennomsnittet. En undersøkelse fra "Lease Plan Norges Firmabilundersøkelse 2001" viser at den gjennomsnittlige firmabilbruker årlig kjører 8 379 km privat utenom arbeidsreiser (hjem/jobb). En slik skjerpet beskatning medfører derfor en skattlegging av privatkjøring som er 4 621 km mer enn gjennomsnittet. Dette er åpenbart urimelig. Disse medlemmer ønsker derfor å reversere denne skatteskjerpelsen med virkning allerede fra 1. januar 2002 og viser til forslag i Innst. O. nr. 80 (2001-2002) punkt 6.3.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til St.prp. nr. 1(2001-2002) der regjeringa Bondevik gjer greie for skattlegginga av firmabil. Regjeringa slår fast at skattlegginga som gjaldt til og med 2001 var svært gunstig. Dette skuldast mellom anna at kilometersjablonen truleg var for låg i høve til faktisk privat køyring, ettersom den årlege samla køyrelengda med personbil i gjennomsnitt utgjer 13 500 km. I praksis innebar tidlegare regelverk ein svært gunstig skattlegging av den private køyringa til mange næringsdrivande med yrkesbil. Desse medlemene var samd i vurderinga til regjeringa Bondevik i statsbudsjettet for 2002 om at det prinsipielt kan argumenterast for at det bør vere skatteplikt for overskott som følgje av at satsane til staten dekkjer meir enn dei variable kostnadane, og vil gå imot å reversere desse no.
Komiteens medlemfra Senterpartiet erkjenner at det var feil å innføre skatteskjerpelser for overskudd av kjøregodtgjørelse for bruk av egen bil i arbeid. De begrunnelser for dette vedtaket som har vært gitt i Stortinget fra Regjeringen, har vært mindre overbevisende enn de mange henvendelser som er mottatt om at denne ekstraskatten oppleves som urettferdig for de som har store kjørelengder. Dette medlem har lagt stor vekt på at mange frivillige organisasjoner ville måtte betale og innrapportere arbeidsgiveravgift for den kjøregodtgjørelse de i dag betaler til ikke-lønnede trenere og instruktører. Dette medlem viser til felles forslag med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i dette kapittel og Innst. O. nr. 80 (2001-2002).
Komiteen viser til at forslag om bevilgninger under kap. 5700 post 72 er behandlet under avsnitt 17.10.