19.1 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energi­direktorat (jf. kap. 4820)

19.1.1 Post 1 Driftsutgifter

19.1.1.1 Implementering av EUs vanndirektiv

Sammendrag

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider med implementering av EUs vanndirektiv i Norge. For å kunne videreføre arbeidet etter den oppsatte planen, er det nødvendig med tildeling av ekstra midler. NVE deltar i EUs arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for å håndtere sterkt modifiserte vannforekomster, som blir viktig i forbindelse med håndtering av kraftutbygde vassdrag. Arbeidet med karakterisering av vannforekomster må starte i 2002. Dette skal gjøres i samarbeid med andre direktorater, men NVE har både kompetanse, og data som blir helt vesentlige i arbeidet, og vil ha en sentral rolle.

Med bakgrunn i arbeidet med EUs vanndirektiv foreslås det å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om bevilgning på 2 mill. kroner til arbeidet med EUs vassdirektiv. Kystpartiet er mot norsk tilknytning til EØS og mot å bli påtvunget direktiv og forordninger. Når det gjelder naturressurser er Norge en stormakt internasjonalt, mens EU ikke er tilsvarende. Derfor er dette medlem spesielt skeptisk til å godta direktiver som går på forvaltningen av norske naturressurser. Dette medlem er derfor i mot bevilgningen til arbeidet med vassdirektivet.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 1820 post 1 til merknader under avsnitt 19.1.1.4.

19.1.1.2 Klareringsmyndighet for energi- og vassdragsforvaltningen

Sammendrag

Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste med forskrifter (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2001. Det innebærer at alle tidligere delegasjoner til NVE i forbindelse med klareringssaker ikke lenger er gyldige.

Olje- og energidepartementet har delegert klareringsmyndigheten for energi- og vassdragsforvaltningen til NVE. Foruten NVEs egne ansatte norske statsborgere omfatter dette norske statsborgere hos virksomheter innen energi- og vassdragsforvaltning, herunder Statnett og Statkraft, og norske statsborgere ansatt hos leverandører ved sikkerhetsgraderte anskaffelser, jf. sikkerhetsloven, forskrift om personellsikkerhet. Dette innebærer et betydelig merarbeid som ikke lar seg løse med bemanningen NVE har innen fagområdet i dag.

Med bakgrunn i ovennevnte og en gjennomgang av beredskaps- og sikkerhetsarbeidet i NVE, foreslås det å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarende økning i inntektene, jf. kap. 4820 post 1 Gebyr og avgiftsinntekter.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 1820 post 1 til merknader under avsnitt 19.1.1.4.

19.1.1.3 Merutgift som følge av merverdiavgift på ­tjenester

Sammendrag

Det norske meteorologiske instituttet (DNMI) og Norges vassdrags- og energidirektorat har en samarbeidsavtale for å sikre bedre utnyttelse av data og kompetanse hos begge parter for å oppnå en bedre flomvarsling.

NVE betaler DNMI 2,1 mill. kroner per. år for overføring av data og produkt, og til dekning av kommunikasjonsutgifter og konsulentutgifter. Som følge av innføringen av merverdiavgift på tjenester pr. 1. juli 2001 vil NVE få en årlig merutgift på 0,5 mill. kroner knyttet til ovennevnte avtale. NVE ble kompensert for merutgiften for 2. halvår 2001 (0,25 mill. kroner) i forbindelse med endring av bevilgninger for 2001 under OED, jf. St.prp. nr. 24 (2001-2002). I tråd med ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen for 2002 med 0,5 mill. kroner som følge av merutgifter ved innføring av merverdiavgift på tjenester.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 1820 post 1 til merknader under avsnitt 19.1.1.4.

19.1.1.4 Forslag om bevilgning kap. 1820 post 1

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 19.1.1.4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1820 post 1 med 4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sin merknad under avsnitt 19.1.1.1 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

19.1.2 Post 22 Forbygningsarbeid og oppryddings­tiltak, kan overføres

Det er behov for å øke budsjettet under denne posten blant annet for å dekke nødvendige utgifter til det pågående arbeidet på Kirkenæranlegget som ventes ferdigstilt i løpet av 2002. Totalrammen for prosjektet har blitt overskredet på grunn av at det har vært nødvendig med tilførsel av mer stein til erosjonssikring enn først beregnet, samt kommunal innsigelse mot en del av traseen som førte til en noe dyrere løsning. I tillegg har den generelle prisutviklingen vært noe høyere enn opprinnelig antatt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1820 post 22 økt med 4 mill. kroner, fra 55,35 til 59,35 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarende økning i inntektene, jf. kap. 4820 post 40 Forbygningsvirksomhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1820 post 22.

19.2 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det foreslått å støtte et større pilotprosjekt, primært knyttet til bygging av gassrør, som skulle bidra til at gass ble gjort tilgjengelig for større brukergrupper. Regjeringen foreslo at pilotprosjektet skulle gjennomføres i Bergensområdet, og det ble avsatt 20 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2001. Forslaget fikk støtte fra stortingsflertallet, men ble skilt ut på egen budsjettpost (kap. 1825 post 74), men ble ikke gjort overførbar slik Regjeringens forslag til bevilgning var (kap. 1825 post 70).

NVE ga i 2001 tilsagn på inntil 20 mill. kroner til Naturgass Vest AS knyttet til prosjekt "Gassrør til Bergen". Det ble utbetalt 1,3 mill. kroner til prosjektet i 2001. Som følge av at budsjettposten ikke var overførbar til 2002 ble gjenværende midler på 18,7 mill. kroner tilbakeført til statskassen ved slutten av 2001.

Naturgass distribueres allerede som CNG (Compressed natural gas) i Bergens-området. Kapasiteten i det eksisterende distribusjonssystemet er knapp, og Naturgass Vest er i ferd med å utvide lavtrykks distribusjonsnett i Bergens-området. Flere løsninger for føring av gass fra Kollsnes til Bergen vurderes. Naturgass Vest har arbeidet med et prosjekt for en gassledning til Bergen. Naturgass Vest har imidlertid utsatt byggingen av røret, og distribusjonsnettet planlegges nå forsynt ved LNG (Liquefied natural gas) inntil det etterspørres tilstrekkelig store volumer gass i Bergens-området til at det vil være lønnsomt å føre gassen fra Kollsnes. I forbindelse med gjenbevilgning av midlene foreslås det derfor at bevilgningen knyttes opp mot etablering av infrastruktur for distribusjon av naturgass.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås midlene gjenbevilget i 2002 og at post 74 gjøres overførbar.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at post 74 gjøres overførbar.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen har forhøyet bevilgningen under kap. 1825 post 74 Naturgass med 18,7 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, og er enig om å redusere posten med 5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor en samlet bevilgning til kap.1825 post 74 Naturgass på 13,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærforslag til budsjettering av dette kapittel og post ikke fremmes, fordi det ville ha fått flertall i strid med den subsidiære budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1825 post 74 med 18,7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

"Grønn Hydrogen"

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke betydningen av teknologiutvikling som understøtter bruk av naturgass innenlands. Pilotprosjektet "Grønn Hydrogen" på Notodden er et eksempel på et prosjekt som har kommet langt på teknologiutvikling, særlig knyttet til bruk av hydrogen som energibærer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av å skaffe ny fornybar energi. Eksempler på pilotprosjekter som har kommet langt er arbeidet med utviklingen av Sørøyegget og forskningsprosjektet med tidevannskraftverk utenfor Hammerfest.

Naturgass

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den brede enigheten om å ta en større del av naturgassen i bruk innenlands og kan derfor ikke støtte avtalepartenes forslag om å redusere post 74 Naturgass med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til flertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002) fra energi- og miljøkomiteen:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har registrert Regjeringens ønske om å legge til rette for økt bruk av naturgass innenlands. Det er satt av støtte til videreføring av pilotprosjekt i Bergensområdet, og Regjeringen vil at bevilgningen og tilsagnsfullmakten også skal kunne benyttes til andre prosjekter, for eksempel vurdering av naturgass ført til Grenlandsområdet, basert på mål om effektiv bruk av offentlige midler og best mulig resultat av gass-satsingen."

Disse medlemmer viser til at det flere steder er under utarbeidelse planer og prosjekt for distribusjon av naturgass. Flere av disse prosjektene vil trenge statlig medvirkning. Bevilgningene som er bevilget til dette formålet er forholdsvis små og disse medlemmer mener derfor at bevilgningene for inneværende ikke år bør reduseres og opprinnelig beløp i sin helhet bør gjøres overførbart.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette dreier seg om gjenbevilgning av midler til et større pilotprosjekt for bygging av gassrør. Naturgass Vest har utsatt byggingen av røret, og det er ikke foretatt en grundig evaluering av status for gassdistribusjon med hensyn på hvorvidt reduksjoner av klimagassutslipp er oppnådd ved landbasert bruk av gass på Haugalandet. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 1 mill. kroner til et slikt evalueringsprosjekt. De resterende 17,7 mill. kroner foreslås bevilges til ENOVA for bruk innenfor deres mandat, jf. merknad til kap. 20.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

19.3 Kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologi

Post 70 (Ny) Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

I Sem-erklæringen har Regjeringspartiene varslet at en vil arbeide med å etablere et samarbeidsprogram for gasskraftverk med CO2-håndtering. Gassteknologiutvalget har bl.a. vurdert dette spørsmålet og foreslår en bred satsing med fokus på forskning og utvikling i årene fremover.

På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å styrke satsingen knyttet til forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering allerede i 2002-budsjettet. Det vises også til den pågående dialogen og samarbeidet med bransjen om en realisering av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering.

Det foreslås en bevilgning i 2002 på 25 mill. kroner under nytt kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologi, ny post 70 Tilskudd. Midlene skal nyttes til utvikling av en framtidsrettet teknologi for gasskraftverk med CO2-håndtering i samarbeid med bransjen.

Regjeringen vil prioritere videre forskning på gasskraftteknologi og utvikling av et pilotprosjekt for CO2-håndtering. Det vil bli aktuelt med ytterligere bevilgninger og tilsagnsfullmakt i budsjettet for 2003.

Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av Gassteknologiutvalgets innstilling i den kommende gassmeldingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 25 mill. kroner under kap. 1827 ny post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at styrkingen av satsingen knyttet til forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering ble foretatt med 30 mill. kroner ved budsjettbehandlingen høsten 2001.

Disse medlemmer ser ingen vesentlig grunn til å fravike denne satsingen i forbindelse med en ren budsjettrevisjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens bebudede stortingsmelding om innenlandsk bruk av gass, og vil ikke forskuttere evt. bevilgninger til gassteknologi. Det nye tilskuddet foreslås derfor frafalt.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag.

19.4 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

Sammendrag

Tabell 19.1. Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (i mill. kroner)

Det har vært foretatt et salg av om lag 6,5 pst. av SDØE til Norsk Hydro og andre selskaper slik Stortinget vedtok 26. april 2001, jf. Innst. S. nr. 198 (2000-2001). Dette har ikke vært tatt hensyn til i tidligere budsjett, og forslagene til nye bevilgninger vil derfor innebære en nedjustering som følge av salget. Pro et contra-oppgjøret knyttet til dette salget er ikke ferdigstilt, og vi vil komme tilbake til dette i forbindelse med endelig budsjettering av salgsoppgjøret senere i år.

Kap. 2440 post 22 Fjerningsutgifter er redusert med 50 mill. kroner, fra 140 til 90 mill. kroner. Reduksjonen skyldes en generell nedjustering av fjerningsutgifter for avsluttede felt.

Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er redusert med 1 000 mill. kroner, fra 15 300 til 14 300 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak nedsalget på om lag 6,5 pst. Reduksjonen som følge av nedsalget motvirkes noe av en generell økning i investeringskostnadene på norsk kontinentalsokkel, fremskyndingen av Snøhvit og at investeringskostnader til bygging av NGL-anlegg på Kollsnes ikke har vært med i tidligere budsjettanslag.

Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er økt med 100 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2001. Økningen er et resultat av en markant tilstramning i forsikringsmarkedet. Etter terrorangrepet på World Trade Center i New York kollapset deler av forsikringsmarkedet. Dette fikk en umiddelbar effekt på tegning av "nye" byggeforsikringer.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.01 Driftsinntekter er redusert med 2 600 mill. kroner, fra 110 400 til 107 800 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak salget av om lag 6,5 pst. Denne reduksjonen blir delvis oppveid av høyere oljepriser og en styrket dollarkurs i forhold til tidligere antagelser. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner pr. fat i forhold til 185 kroner pr. fat i saldert budsjett for 2002.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.02 Driftsutgifter er redusert med 700 mill. kroner, fra 17 600 til 16 900 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak nedsalget på om lag 6,5 pst.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.03 Lete- og feltutviklingsutgifter er redusert med 300 mill. kroner, fra 1 500 til 1 200 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak nedsalget på om lag 6,5 pst.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.04 og post 30 Avskrivninger er redusert med 2 900 mill. kroner, fra 17 600 til 14 700 mill. kroner. Reduksjonen har hovedsakelig sammenheng med nedsalget på om lag 6,5 pst., samt endret avskrivningsgrunnlag for noen prosjekter og lavere avskrivninger i enkelte prosjekter enn antatt i saldert budsjett.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.05 og post 80 Renter er redusert med 500 mill. kroner, fra 7 000 til 6 500 mill. kroner. Dette skyldes salget av SDØE-andeler.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat er økt med 1 800 mill. kroner, fra 66 700 til 68 500 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert fra 75 260 til 74 610 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 650 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2440 og 5440, jf. tabellen foran, unntatt kap. 2440 post 30.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2440 post 30.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til disse partiers merknader i Innst. S. nr. 100 (2001-2002) (Utbygging, anlegg og drift av Snøhvit LNG), der Sosialistisk Venstreparti gikk mot forslaget om utbygging av Snøhvit, av hensyn til manglende kunnskap om konsekvenser for det sårbare miljøet i Barentshavet. Disse medlemmer viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 2 (2001-2002) og Innst. O. nr. 76 (2001-2002) (endringer i petroleumsskatteloven) der disse medlemmer gikk mot forslaget om å gi skattesubsidier til utbyggingen av Snøhvit.

Disse medlemmer går derfor mot den foreslåtte investeringen på 564 mill. kroner på kap. 2440 post 30.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002), der Sosialistisk Venstreparti går inn for et lavere tempo i oljeleting og -investeringer. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår en sterk økning i investeringsnivået til oljeformål. Disse medlemmer støtter ikke dette, og går inn for et lavere nivå på disse investeringene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet går imot investeringer i Snøhvit på 564 mill. kroner på kap. 2440 post 30.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

19.5 Kap. 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490)

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

NVE har foretatt en ny gjennomgang av budsjettet for NVE Anlegg for 2002. Ved avslutning av regnskapet for 2001 ble det gjort en avsetning til reguleringsfondet (underpost 24.5) på om lag 3,5 mill. kroner. Det anses dermed ikke behov for å budsjettere avsetning til reguleringsfondet i 2002. Olje- og energidepartementet foreslår derfor å redusere avsetningen til reguleringsfondet for 2002 med 2 mill. kroner. Driftsresultatet endres dermed fra 5,3 til 3,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.6 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energi­direktorat (jf. kap. 1820)

Post 1 Gebyr- og avgiftsinntekter

Sammendrag

Økte utgifter knyttet til NVEs beredskaps- og sikkerhetsarbeid under kap. 1820 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyr- og avgiftsinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette oppjusteres anslaget på gebyr- og avgiftsinntekter med 1,5 mill. kroner, fra 12,7 til 14,2 mill. kroner, jf. kap. kap. 1820 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4820 post 1.

Post 40 Forbygningsvirksomhet

Sammendrag

På bakgrunn av avsluttet regnskap for 2001 og en gjennomgang av budsjettet for 2002, oppjusteres anslaget for innbetaling av distriktsandeler. Posten foreslås oppjustert med 4 mill. kroner, fra 12 til 16 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 22.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4820 post 40.

19.7 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og ­energidepartementet

Post 70 (Ny) Garantiprovisjon, Statnett SF

Sammendrag

Regjeringen foreslår å innføre en garantipremie på Statnett SFs lån, med virkning fra 1. juli 2002. Bakgrunnen for forslaget er nærmere omtalt under kap. 3961 post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF.

Regjeringen legger til grunn at garantipremien skal nøytralisere foretakets fordel av statsgarantien i statsforetaksloven. Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på Statnetts fordel, og det er sannsynlig at den er mindre enn for Statkraft. For siste halvår av 2002 finner Regjeringen det likevel hensiktsmessig at garantipremien for Statnett SF settes lik den garantipremien som foreslås for Statkraft SF. Dette innebærer et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje, samt på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år foreslås det en garantipremie på 1 pst.

Regjeringen vil komme tilbake med et forslag om utformingen av garantier, samt nye garantipremier som vil gjelde fra 1. januar 2003 for lån som er opptatt på basis av statsforetakslovens gjeldende garantibestemmelser.

På bakgrunn av eksisterende låneportefølje og forventet vekst i inneværende år er provenyinntektene fra Statnett SF for 2. halvår 2002 anslått til 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.8 Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 80 Renter, Statnett SF

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det budsjettert med 87 mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2002. Renteinntektene under denne posten er knyttet til Statnetts serielån, som pr. 1. januar 2002 hadde en saldo på 1 200,6 mill. kroner. Renteinntektene knyttet til dette lånet beregnes med utgangspunkt i renten på ulike statspapirer.

Lånet er delt opp i flere transjer/avdrag som hver for seg knyttes opp mot et statspapir med en bestemt løpetid og kupongrente. Det er opp til Statnett å avgjøre hvilket statspapir den enkelte transjen skal knyttes til.

Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir og størrelsen på den tilhørende kupongrenten, gjør det vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet. Per. i dag anslås renteinntektene for 2002 til 79 mill. kroner, det vil si 8 mill. kroner lavere enn tidligere budsjettert.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen for 2002 med 8 mill. kroner, fra 87 til 79 mill. kroner. Det understrekes at det fremdeles er knyttet usikkerhet til dette anslaget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.9 Kap. 5680 Utbytte fra statsforetak under ­ Olje- og energidepartementet

Post 80 Utbytte, Statnett SF

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det budsjettert med 80 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetaling i 2002 for regnskapsåret 2001. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av Statnetts foretaksmøte våren 2002 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2001.

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2001 ble 341 mill. kroner. For regnskapsåret 2001 settes utbyttet til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002). På denne bakgrunn oppjusteres utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2001 med 90 mill. kroner, fra 80 til 170 mill. kroner som utgjør om lag 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, omtalt under kapittel 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går disse medlemmer inn for å øke utbyttet fra Statnett med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, til sammen 160 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å øke utbyttet fra Statnett med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmervil støtte dette forslaget.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at regjeringa Bondevik II fører ein uviss utbyttepolitikk i høve Statnett SF. Ein slik utbyttepolitikk ville vorte sett på som uforsvarleg av dei fleste private, konkurranseutsette verksemder.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

19.10 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

Post 80 Utbytte

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det budsjettert med 4 600 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2002 for regnskapsåret 2001. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamling våren 2002 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2001.

Konsernets årsoverskudd for 2001 korrigert for engangseffekter ble 15 145 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil står det at styret har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til US GAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en lavere andel enn 45 pst. av årsoverskuddet eller en høyere andel enn 50 pst. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner.

På denne bakgrunn foreslo styret i Statoil et utbytte på 2,85 kroner pr. aksje for regnskapsåret 2001. Dette utgjør om lag 41 pst. av årsoverskuddet etter korrigering for engangseffekter. Endelig vedtak om utbytte fattes på generalforsamlingen i mai 2002. Den norske stat eier 1 770 168 598 aksjer i Statoil. Forutsatt generalforsamlingens godkjennelse blir utbytte fra statens aksjer i Statoil 5 045 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2001 med 445 mill. kroner, fra 4 600 til 5 045 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.11 Energigjenvinning

Sammendrag

Det vises til Innst. S. nr. 325 (2000-2001):

"Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med energimeldingen ba Regjeringen fremme forslag om incentiver som kan øke energigjenvinning i industrien. Eramet Norway A/S, Tinfoss Jernverk A/S og Elkem A/S har overfor Olje- og energidepartementet kommet med slike forslag, som kan utløse investeringer i store gjenvinningsanlegg. Modellen bygger på at dagens avgiftsfritak videreføres. De omtalte investeringer kan skaffe betydelige energimengder uten miljøkostnader og uten at det må gis offentlige bevilgninger. Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 vurdere en modell som stimulerer investeringer i prosjekter av den typen de nevnte bedriftene har planer for."

Det vises videre til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002):

"Eramet Norway A/S, Tinfoss Jernverk A/S og Elkem A/S har planer om større investeringer til gjenvinningsanlegg i Sauda. I merknadene til Revidert nasjonalbudsjett ba finanskomiteen om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, vurderte en modell som stimulerer investeringer i prosjekter av den typen de nevnte bedriftene har planer for. Det foreligger ingen slike vurderinger i budsjettforslaget fra Regjeringen Stoltenberg. Det har ikke vært mulig for Regjeringen å gjennomføre slike vurderinger før denne proposisjonen ble lagt fram. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vurdere ulike insentiver som stimulerer investeringer av denne typen."

Regjeringen har med bakgrunn i forslaget over vurdert virkemiddelbruken overfor energigjenvinning i industrien.

Regjeringen anser spillvarme fra industrien som en viktig energikilde, og energi-gjenvinning er et tiltak som hører innunder den miljøvennlige omleggingen av energiforsyningen. Stortinget har stilt seg bak målene for energiomleggingen som er:

• – økt bruk av vannbåren varme basert på spillvarme, nye fornybare energikilder og varmepumper

• – økt produksjon av vindkraft

• – økt anvendelse av naturgass - forbruksreduksjon.

Den helhetlige strategien for energiomleggingen er skissert i Energimeldingen, St.meld. nr. 29 (1998-99) og i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001), i forbindelse med opprettelsen av Energifondet og Enova SF. Et vesentlig punkt i strategien er å benytte seg av markedsbaserte virkemidler. Det vil blant annet innebære å la ulike teknologier og tiltak konkurrere om midlene som er tilgjengelige i Energifondet. Enova SF er opprettet for å ivareta målene og utforme nødvendige virkemidler for omleggingen. Enovas kompetanse vil være å vurdere ulike tiltak og prosjekter opp mot hverandre, og å støtte de som mest effektivt bidrar til omleggingen. En robust og langsiktig omlegging avhenger av at Enova får anledning til å se alle tiltak under ett og styre mot de omleggingene som gir de beste resultatene.

Økt bruk av miljøvennlige energikilder og reduksjon i energibruken har vært prioriterte satsinger i lang tid, og det finnes allerede etablerte virkemidler som bygger opp under denne satsingen.

Ett eksempel er fritaket for forbruksavgift på elektrisk kraft (elavgift) for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg. Fritaket innebærer at eiere av energigjenvinningsanlegg selger kraften de produserer direkte til avgiftspliktige sluttbrukere. Sluttbrukerne vil være villig til å betale en merpris for denne kraften fordi den ikke er pålagt avgift. For sluttbrukerne vil det lønne seg å kjøpe slik kraft inntil merprisen tilsvarer størrelsen på elavgiften. For eierne av energigjenvinningsanleggene innebærer dette at de kan oppnå en merpris på den kraften de leverer opp imot størrelsen på elavgiften. For 2002 tilsvarer dette 9,3 øre per. kWh. Dette fritaket innebærer dermed en indirekte støtte til eiere av energigjenvinnings-anlegg på 9,3 øre per. kWh kraft som leveres. Til sammenligning mottar for eksempel produsenter av vindkraft en støtte tilsvarende halvparten av elavgiften, 4,65 øre per. kWh.

Regjeringen går inn for å videreføre dagens ordning med fritak for elavgift for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg. Andre tiltak må ses i sammenheng med den helhetlige strategien for energiomleggingen som Stortinget har stilt seg bak. Regjeringen mener derfor at det er opp til Enova å vurdere nye støttetiltak knyttet til energigjenvinning på lik linje med andre tiltak som hører innunder energiomleggingen.

Investeringer i vindkraftanlegg, bioenergianlegg, varmepumper, fjernvarmeanlegg, mikro- og minivannkraftverk, tidevannanlegg, distribusjonsnett for naturgass, solenergianlegg og geovarmeanlegg er i dag fritatt for investeringsavgift. Fra 1. oktober 2002 bortfaller investeringsavgiften i sin helhet. I den grad investeringer i energigjenvinningsanlegg som produserer elektrisk kraft ikke er omfattet av eksisterende fritak, kan avviklingen av investeringsavgiften bidra til å styrke økonomien i slike anlegg på lik linje med investeringer i annen miljøvennlig energiproduksjon.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.