16.1 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 50 Hofforvaltningen mv.

Sammendrag

Som en følge av den gjennomførte overføring av tidligere personale i Slottsforvaltningen til Det Kongelige Hoff, er det foretatt nye beregninger når det gjelder arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse (SPK), feriepenger og forsikringer. I tillegg er det behov for et styrket vedlikehold ved Det Kongelige Slott, Bygdø Kongsgård og Oscarshall.

Posten foreslås økt med 9,2 mill. kroner til 83,25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.2 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Post 1 Apanasje

Sammendrag

Posten foreslås økt med 2,0 mill. kroner til 4,5 mill. kroner. Forslaget må sees i sammenheng med kronprinsparets overtakelse av Skaugum, og at staten har ansvar for å holde tronarvingen med en bolig av tilfredsstillende standard.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.3 Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 86 (2000-2001), ble det bevilget 8,7 mill. kroner. Tilskuddet til avsetningen i 2001 ble beregnet på grunnlag av lønnsmassen i det statlige tariffområdet pr. 1. oktober 2000. Beløpet skal videreføres til 2002, og det fremmes derfor forslag om tilleggsbevilgning på 8,7 mill. kroner under kap. 1503 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.4 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

16.4.1 Innledning

Sammendrag

Stortinget har vedtatt at fylkeslegene og utdanningsdirektørene skal inkluderes i fylkesmannsembetene fra 1. januar 2003, og at de tre nåværende etatene blir én etat fra samme tidspunkt. Økonomiske konsekvenser ved integreringen av om lag 600 personer hos fylkeslegene og statens utdanningskontorer til fylkesmannsembetene utgjør ca. 12 mill. kroner.

En slik inkludering innebærer bl.a. at de administrative funksjonene i de tre embetene skal slås sammen til én funksjon. Arbeidet med omorganiseringen er planlagt gjennomført i løpet av inneværende år, med sikte på at den nye etaten skal være operativ fra årsskiftet.

En prosjektgruppe for integreringen (Inn-gruppa) har satt ned fire faggrupper for å kartlegge problemstillingene, gi forslag til løsninger og utarbeide kostnadsanslag for løsningene. De berørte fagdepartementene og etatene er med i gruppene. I faggruppe for personal er også de tilsattes organisasjoner med.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

16.4.2 Tiltak for å legge til rette for integrasjonen på arkivområdet

Sammendrag

• 1. Rydding og klargjøring av arkiver for overføring/ avlevering

• 2. Innbinding av kopibøker

• 3. Innbinding av journaler

• 4. Utarbeiding av ny, felles arkivnøkkel for fylkesmennene

• 5. Konverteringskostnader

• 6. Kompetanseutviklingstiltak

I forbindelse med integrasjonen på arkivområdet foreslås det bevilget 5 mill. kroner for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 1510 post 1 til merknader under avsnitt 16.4.5.

16.4.3 Tiltak for å legge til rette for integrasjonen på IKT-området

Sammendrag

• 1. Standard kontorprogramvare for alle virksomheter

• 2. Minstekrav til ytelse på PC-er som benyttes til standardoppgaver

• 3. Integrasjon av de ulike ekstranettløsninger, som samles med nødvendig funksjonalitet under fylkesmennenes ekstranettløsning "Idun"

• 4. Utdanningskontorene og fylkeslegene deltar i samarbeidet med felles web-publisering allerede fra april/ mai 2002, for å være fullt ut til stede fra 1. januar 2003.

De direkte kostnadene som kan forventes å påløpe i forbindelse med integrasjonen på IKT-området er ca. 5 mill. kroner under post 1.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 1510 post 1 til merknader under avsnitt 16.4.5.

16.4.4 Tiltak ifm. lokalisering/husleie

Sammendrag

Som følge av integreringen er det ønskelig med samlokalisering. Dette er aktuelt hos fylkesmannen i Nordland, Telemark og Aust-Agder.

• 1. Hos fylkesmannen i Nordland er ikke Statens utdanningskontor samlokalisert med de andre etatene, men det legges opp til et makeskifte med Kartkontoret som holder til i Statens hus.

• 2. I Telemark er engangskostnadene knyttet til flytting av både fylkeslegen og utdanningskontoret, samt til ombygging knyttet til husleieavtalen.

• 3. I Aust-Agder kan utdanningskontoret flytte inn i Statens hus til høsten. Fylkeslegen forventes å kunne gjøre dette ved årsskiftet 2002/ 2003.

Engangskostnader i forbindelse med samlokaliseringen i disse tre fylkene er beregnet til 2 mill. kroner for 2002.

Det fremmes på grunnlag av dette forslag om en økning av kap. 1510 Fylkesmannsembetene post 1 Driftsutgifter med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 1510 post 1 til merknader under avsnitt 16.4.5.

16.4.5 Forslag til bevilgning under kap. 1510 post 1

Standpunkttabell, avsnitt 16.4.5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1510 post 1 med i alt 12 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkeslegen og utdanningsdirektøren skal inkluderes i fylkesmannsembete. Dette bør gi innsparinger som kan dekke omstillingskostnadene. Det samlede budsjettet er uten denne økningen på nesten 730 mill. kroner. Disse medlemmer går derfor inn for å kutte 12 mill. kroner på kap. 1510 post 1. Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens forslag under kap. 1510 post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er betydelig rom for effektivisering av fylkesmannsembetene, ikke minst ved å unngå dobbeltarbeid i forhold til andre offentlige etater. Det er også rom for besparelser og redusert byråkrati knyttet til Fylkesmannens landbruksavdeling. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene med 18 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkesmannsembetene har ansvaret for tilsynet med barneverninstitusjoner. Manglende ressurser til tilsyn rammer de svakeste som kan bli utsatt for ytterligere negative opplevelser.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

16.5 Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste

16.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Terminforskyvning av inntekter

Statens forvaltningstjeneste fikk en forskyvning av utgifter som var planlagt på driftsposten i 2001, til 2002. Terminforskyvningen medførte at Forvaltningstjenesten ikke fikk nyttiggjort seg merinntekter for ca. 8 mill. kroner. Dette medfører at det er behov for gjenbevilgning av utgifter knyttet til bl.a. forvaltningsnettsamarbeidet og telefontjeneste for departementsfellesskapet. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 8,0 mill. kroner.

Elektronisk arkiv og saksbehandling for departementene

Regjeringen ønsker å utvikle felles løsninger for elektronisk arkiv- og saksbehandling for departementene (Dep-sak). Kostnadene i 2002 utgjøres av en del engangskostnader, som innkjøp av maskinvare og nødvendig utstyr, samt ansettelse/ engasjement av personer/ konsulenter til prosjektarbeidet og IT-arbeid.

Totale merutgifter i forbindelse med prosjektet er for 2002 beregnet til 6,140 mill. kroner. Av dette foreslås 1,230 mill. kroner på post 1.

Til sammen foreslås det en økning av bevilgningen under kap. 1522 post 1 med 9,230 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 16.5.1

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1522 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag til påplussing på kap. 1522 post 1 med 1,23 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

16.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Norge forpliktet seg etter EØS-avtalen til å følge fastsatte oversendelsesrutiner med bruk av elektroniske blanketter i kommunikasjonen med EUs Publication Office. Kostnadene med å tilpasse Norsk lysingsblads løsninger til disse kravene har vist seg å være større enn anslått på budsjetteringstidspunktet. I tillegg er portokostnadene blitt høyere.

Posten foreslås økt med 1,4 mill. kroner mot tilsvarende økning på inntektskapittel 4522 post 4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1522 post 21.

16.5.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Det foreslås en økning av bevilgningen på post 45 på totalt 7,535 mill. kroner. 2,625 mill. kroner skal dekke investeringer for å utbedre kvalitetsproblemer ved departementenes felles internettportal, Odin, gjennom ekstraordinær utskifting av enkelte deler av systemløsningene. Videre foreslås en økning av posten på 4,910 mill. kroner for å utvikle fellesløsninger for elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem (jf. omtale under post 1).

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 16.5.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1522 post 45.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag til påplussingen til elektronisk arkiv på kap. 1522 post 45 med 4,91 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

16.6 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste

Post 4 Inntekter - Norsk lysingsblad

Sammendrag

Inntektene til Norsk lysingsblad er knyttet til abonnementer og annonser. For å delvis dekke økte kostnader ved produksjonen av Norsk lysingsblad foreslås annonseprisene satt opp med 11 pst., og prisen for firmameldinger satt opp med 5 pst. med virkning fra 1. juli 2002. Dette er antatt å gi en inntektsøkning på 1,4 mill. kroner.

Kap. 4522 post 4 foreslås derfor økt tilsvarende, jf. kap. 1522 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.7 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett for 2002 er det lagt til grunn et bevilgningsbehov på 26,156 mill. kroner. Oppdaterte regnskapstall viser at det for 2001 er regnskapsført totalt 16,478 mill. kroner under kap. 1541 post 1. Bakgrunnen for forskjellen i regnskapstall for 2001 og budsjett 2002 er en ekstraordinær nedgang i spesielle førtidspensjoner i NSB, som føres under dette kapitlet. På bakgrunn av oppdaterte prognoser forventes det en ytterligere nedgang i kostnadene under dette kapitlet i 2002.

Det foreslås derfor at bevilgningen på kapittel 1541 post 1 justeres ned med 11,156 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002, slik at total bevilgning blir 15,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.8 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

16.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Prognosene for 2002 baserer seg blant annet på tall fra 2001. Regnskapstallene fra 2001 viser en lavere tilgang av nye pensjoner enn forventet. Ikke minst har økningen av AFP-pensjoner vært lavere enn det som ble anslått ved budsjetteringstidspunktet for 2002-budsjettet. De oppdaterte prognosene viser at pensjonsutbetalingene i 2002 vil bli om lag 654 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Regjeringens forslag om å øke toleransebeløpet under AFP-ordningen fra 4 000 til 15 000 kroner anslås på den annen side å medføre 5 mill. kroner i økte utbetalinger. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 666. På grunnlag av ovenstående foreslås bevilgningen under kap. 1542 post 1 redusert med 649,074 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.8.2 Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse

Sammendrag

Det vises til omtalen ovenfor av post 1. På grunnlag av nye anslag, foreslås bevilgningen under post 70 redusert med 7,883 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.9 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån

Sammendrag

I vedtatt budsjett for 2002 er bevilgningen på kap. 1544 post 90 på 1,5 mrd. kroner. Statsregnskapet for 2001 viser at det er regnskapsført totalt 4,593 mrd. kroner under kap. 1544 post 90.

I 2002 er det budsjettert med utbetaling av ca. 13 200 nye lån. Det er forutsatt en gjennomsnittlig utbetaling på 460 000 kroner pr. lån, noe som gir en total økning av utlånsporteføljen med 6,072 mrd. kroner. Samtidig forventes de totale avdrag og ekstraordinære innfrielser å beløpe seg til ca. 1,8 mrd. kroner.

På bakgrunn av SPKs prognoser for 2002 foreslås det at kap. 1544 post 90 oppjusteres med 2,772 mrd. kroner, slik at det totale bevilgningsbehovet blir 4,272 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, ber Regjeringen i samarbeid med partene gjennomgå omfanget og innholdet i boliglånsordningen, og vurdere en innstramming i denne. Gjennomgangen må synliggjøre statens kostnader med ordningen og fordeler som knytter seg til denne for låntaker. I forbindelse med budsjettet for 2003 legges det frem en orientering om dette. Endringer i lånerammen kan komme i forbindelse med ordinære forhandlinger mellom staten som arbeidsgiver og de statsansatte.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti vil peike på at det er arbeidsgivar sin rett, både i offentleg og privat sektor, å tilby sine tilsette gunstige låneordningar gjennom pensjonskasser. Dette både for å kunne halde på, og kunne rekruttere kvalifisert personale.

16.10 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte

Post 80 Renter

Sammendrag

Som følge av forslaget om å øke kap. 1544 Boliglån til statsansatte post 90 med 2,772 mrd. kroner, forventes de totale renteinntektene under kapittel 5607 post 80 å øke med 90,09 mill. kroner, noe som medfører en total bevilgning på 775,09 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.11 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring

Post 1 Premie - yrkesskadeforsikring

Sammendrag

I saldert budsjett for 2002 er det lagt til grunn en bevilgning på 54,288 mill. kroner. Regnskapet for 2001 viser imidlertid at premieinntektene ble betydelig høyere enn budsjettert. Årsaken til merinntektene i fjor er hovedsakelig avtalen om yrkesskadeforsikring som Posten Norge BA inngikk med SPK. På bakgrunn av at avtalen med Posten Norge BA er forlenget med ett år, viser SPKs prognoser at bevilgningen på kap. 4546 bør oppjusteres med 26 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.12 Kap. 1560 Pristilskudd

Post 70 Til regulering av forbrukerprisene

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å avvikle tilskuddsordningen på kap. 1560 fra og med 1. januar 2002. For å dekke etterslep fra 2001 ble det bevilget 25 mill. kroner. Denne bevilgningen er allerede brukt til å dekke deler av innsendte krav. I tillegg foreligger det ubetalte krav på 15,5 mill. kroner.

For å dekke de ubetalte kravene fra 2001 foreslås det en tilleggsbevilgning under kap. 1560 på 15,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002):

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at formålet med pristilskudd er å jevne ut prisforskjeller mellom ulike geografiske områder for de aktuelle varene.

Disse medlemmer har merket seg at konkurransetilsynet har foreslått noen mindre endringer i forskriften om særtilskudd til Nord-Norge, og at dette er mindre korrigeringer for at forskriften skal framstå mer helhetlig.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreligger et forslag som innebære en besparelse på 60 mill. kroner der innsparingen betyr at fraktkostnadene konsentreres til distrikter der kostnadene er høyest. Disse medlemmer mener derfor det er beklagelig at regjeringen Bondevik, også i denne saken, mangler perspektiver på distriktspolitikk i sitt budsjettforslag St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002), når de nå foreslår å fjerne både frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel og særtilskuddet for Nord-Norge fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer mener dette er viktige tilskudd til oljeselskapene på bensin og diesel, slik at de kan redusere frakttillegget ved salg, spesielt i distriktene.

Disse medlemmer ser også verdien av særtilskuddet for Nord-Norge, som gir reduserte priser på blant annet en viktig matvare som frukt. Disse medlemmer mener dette er god distriktspolitikk.

Disse medlemmer viser til at totalrammen til AADs budsjett er kuttet med 95 mill. kroner, og at det derfor er umulig å finne inndekning for regjeringen Bondeviks kutt på pristilskuddet."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet vil øke kap. 1560 post 70 med 21,7 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, for å gjeninnføre fraktutjamningsordning for bensin og diesel fra og med andre halvår 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil øke kap. 1560 post 70 med 15,5 mill. kroner slik at pristilskuddet blir gjeninnført fra og med andre halvår 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

16.13 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

16.13.1 Post 30 (Ny) Igangsetting av byggeprosjekter

Sammendrag

Det vises til St.prp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus i Bjørvika, hvor det uttales følgende:

”Det er forutsatt at oppstart av prosjektet skal skje umiddelbart etter Stortingets vedtak. De viktigste aktivitetene i 2002 er detaljprosjektering, kontrahering av entreprenører og forberedende arbeider på tomt. Det er viktig å ha kontinuitet i prosjektet, slik at det ikke påføres risiko for å miste opparbeidet kompetanse. Regjeringen vil derfor komme tilbake til den budsjettmessige oppfølging i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.”

Det forutsettes at prosjektet videreføres i henhold til omtalen i St.prp. nr. 48 (2001-2002).

Regjeringen foreslår en startbevilgning på 35 mill. kroner for 2002, jf. bevilgningsreglementets § 9. I den grad det er rom ved omdisponering innenfor kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, vil bevilgningsbehov utover 35 mill. kroner bli dekket over dette kapittel.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 35 mill. kroner under ny post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag om bevilgning.

16.13.2 Post 32 Prosjektering av bygg

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 er det øremerket 5 mill. kroner til ferdigstilling av prosjekteringsarbeidene knyttet til restaurering av Bygdø Kongsgård. Disse midlene er bevilget over kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen post 32 Prosjektering av bygg. For å ha en mest mulig ensartet budsjettmessig håndtering av utgiftene til de kongelige eiendommene foreslås bevilgningen overført til kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål post 1 Driftsutgifter.

Bevilgningen under kap. 1580 post 32 foreslås på denne bakgrunn satt ned med 5 mill. kroner til 111,274 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 16.13.2

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget til reduksjon i bevilgningen til Bygdøy Kongsgård, men foreslår å øke bevilgningen til Trondheim fengsel med 5 mill. kroner til startbevilgning til ny ressursavdeling, og 4 mill. kroner til Odontologibygget i Bergen.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foreslått en bevilgning på 3 mill. kroner til å opprette brakker ved Trondheim fengsel. Disse medlemmer mener at det er uheldig å sette i verk provisoriske planer, når behovet tilsier at midlene bør benyttes til nye permanente plasser i et nytt bygg. Disse medlemmer mener at midlene bør omdisponeres, og brukes som startbevilgning til ny ressursavdeling ved Trondheim fengsel. Disse medlemmer foreslår i tillegg 2 mill. kroner slik at oppstartsbevilgningen til ressursavdelingen blir totalt på 5 mill. kroner. Disse medlemmer mener at en helseavdeling må bygges i tilknytning til det nye bygget i henhold til planene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 4.11.2 og 4.11.13, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

16.14 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

For å sikre en mer ensartet budsjettmessig håndtering av de kongelige eiendommene, foreslås det overført 5 mill. kroner fra kap. 1580 post 32, jf. omtale under kap. 1580 post 32.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1581 post 1 med 5 mill. kroner.

16.15 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

Post 30 Investeringer på Fornebu

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 165,69 mill. kroner til opprydding av forurenset grunn og infrastrukturinvesteringer med mer på Fornebu.

I ettertid er det utarbeidet mer detaljerte planer for gjennomføringen av infrastrukturprosjektet. Dette har medført at usikkerheten og fremdriften i prosjektet har blitt justert. Som en konsekvens av dette forventes det nå at bevilgningsbehovet i 2002 vil bli om lag 40 mill. kroner lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Disse midlene vil etter planen bli foreslått gjenbevilget i 2004.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1582 post 30 settes ned med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.16 Kap. 2445 Statsbygg

16.16.1 Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Regjeringen foreslår at kravet til Statsbyggs driftsresultat økes med 71,265 mill. kroner, fra 54,548 mill. kroner i saldert budsjett til 125,813 mill. kroner. Dette skyldes delvis at avskrivningene i 2002 nå forventes å bli ca. 60 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette vil medføre en tilsvarende reduksjon av inntektene under kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift post 30 Avskrivninger.

Utover dette foreslås Statsbyggs driftsresultat økt med ytterligere 11,265 mill. kroner til inndekning av merbehov andre steder på statsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2445 post 24.

16.16.2 Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 ble det øremerket 3,5 mill. kroner til prosjektering av Villa Grande over Kap. 2445 post 32. Forprosjektet forventes ferdigstilt 3. kvartal 2002. For at prosjektet skal få en optimal fremdrift foreslås det bevilget ytterligere 3 mill. kroner i 2002, slik at nødvendig detaljprosjektering kan igangsettes umiddelbart etter forprosjekt. Dette muliggjør byggestart i 2003.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 2445 post 30 økt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.16.3 Post 31 Videreføring av byggeprosjekter og post 32 Prosjektering av bygg

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 er det avsatt 65 mill. kroner under kap. 2445 post 31 til videreføring av byggeprosjekt for nytt underjordisk magasin ved Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo. Videre ble det avsatt 3,5 mill. kroner under kap. 2445 post 32 til prosjektering av rehabiliteringsarbeider ved samme eiendom. Regjeringen ønsker imidlertid nå å videreføre prosjektet i regi av Entra Eiendom AS, jf. nærmere omtale under kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål.

Bevilgningen under kap. 2445 post 31 foreslås på denne bakgrunn satt ned med 65 mill. kroner, mens bevilgningen på kap. 2445. post 32 på 3,5 mill. kroner foreslås overført til kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål post 1 Driftsutgifter. Enkelte sider ved overdragelsen av eiendommen er ikke avklart. Det tas derfor forbehold om å komme tilbake til saken i nysalderingen.

Komiteens merknader

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2445 post 31 med 65 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til sine merknader om Nasjonalbiblioteket under avsnitt 5.6.1 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 32 Prosjektering av bygg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2445 post 32 med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under 4.11.2 der disse medlemmer går inn for å øke bevilgningen til høgskolen i Østfold med 12 mill. kroner. Disse medlemmer vil også av hensyn til det samlede budsjettopplegget redusere posten med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til avsnitt 4.11, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under kap. 4.1,når det gjelder bevilgning til høgskolene i Halden, Nesna og Stavanger på 10 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

16.16.4 Post 49 Kjøp av eiendommer

Høgskolen i Bergen, samlokalisering

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ble det forutsatt at nødvendige midler stilles til disposisjon for kjøp av tomt og videre prosjektering i forbindelse med Høgskolen i Bergen.

Statsbygg har på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og med forbehold om Stortingets godkjennelse, forhandlet frem en avtale om kjøp av tomt på Kronstad i Bergen. Det er lagt opp til at kjøpet finansieres ved interne omdisponeringer, herunder salg av andre eiendommer. Kjøpesummen forventes imidlertid å overstige Arbeids- og administrasjonsdepartementets fullmakt til kjøp av eiendommer. Det foreslås på denne bakgrunn gitt fullmakt til kjøp av eiendommen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, i forslag V pkt. 11 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet finner det besynderlig at Staten skal ha behov for å eie lokaler i Brussel i en situasjon der den samme Regjering argumenterer sterkt for at statlige bygg i Norge skal selges for senere å leies. Disse medlemmer er skeptisk til begge disse strategier, og vil stemme mot forslag V pkt. 12 under kapittel 22 Komiteens tilråding. Disse medlemmer vil redusere Statsbyggs beholdning for kjøp av eiendommer med samme beløp, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Lokaler for EU-delegasjonen og ambassaden i Brussel

Sammendrag

Statsbygg har på oppdrag fra Utenriksdepartementet utredet kjøp av kontorbygget som den norske ambassaden og den faste norske EU-delegasjonen i Brussel pr. i dag leier lokaler i. Bygget er på 7 800 m2 , hvorav ambassaden og EU-delegasjon leier ca. 4 600 m2.

Grunnet usikkerhet knyttet til fremtidige leieforhold, og at bygget har en unik og sentral beliggenhet i forhold til EU- og EFTA-institusjoner, foreslås bygget kjøpt. Kjøpesummen forventes å bli i størrelsesorden 110 mill. kroner. Det tas sikte på å finansiere kjøpet av denne eiendommen innenfor eksisterende rammer, bl.a. ved salg av eiendommer.

Et eventuelt kjøp vil overstige den fullmaktsgrense Statsbygg har for kjøp av eiendommer. Det foreslås på denne bakgrunn at det gis en særskilt fullmakt til kjøp av eiendommen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V pkt. 12 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

16.17 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

Post 2 Refusjoner og innbetalinger - Fornebu

Sammendrag

I budsjettet for 2002 er det lagt til grunn en inntekt på denne posten på 13 mill. kroner i form av overføringer fra Luftfartsverket ifm. opprydding på Fornebu. I tillegg til dette mottar Statsbygg nå også refusjoner fra Oslo kommune. Statsbygg har også inntekter fra salg av utstyr og rensing av masser for oljeselskapene på Fornebu.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 5446 post 2 forhøyes med 12 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 40 Salgsinntekter

Sammendrag

I budsjettet for 2002 er det lagt til grunn en salgsinntekt på 153,3 mill. kroner.

Statsbygg forventer nå at salgsinntektene vil bli om lag 59 mill. kroner høyere. Merinntekten er relatert til salg av områdene 5.1 og 7.3, samt Gate Gourmet og Holtekilen. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 5446 post 40 forhøyes med 59 mill. kroner til 212,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.18 Nordlysplanetariet

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) er Regjeringen bedt om å utrede muligheten for at Universitetet i Tromsø kan overta Nordlysplanetariet.

Nordlysplanetariet blir i dag forvaltet av Statsbygg innenfor husleieordningen. Bakgrunnen for å innføre husleieordningen i staten var blant annet behovet for å sikre et verdibevarende vedlikehold, samtidig som kostnadene ved statlig arealbruk skulle synliggjøres og dermed sikre fornuftige prioriteringer mht. arealbruk.

Det er derfor Regjeringens vurdering at dersom Universitetet i Tromsø har behov for lokalene i Nordlysplanetariet, bør det på lik linje med øvrige statsinstitusjoner som leier lokaler av Statsbygg, betale en kostnadsdekkende husleie. Dvs. at det vil være opp til Universitetet å prioritere utgifter til leie av den aktuelle eiendommen, samtidig som husleien vil sikre et verdibevarende vedlikehold av eiendommen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til omtale av Nordlysplanetariet i Tromsø i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) og St.prp. nr. 62 (2001-2002) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 2002. Disse medlemmer ser positivt på planene for etablering av Nordnorsk Vitensenter, og viser særlig til effekten et slikt senter kan ha for å bedre rekrutteringen av studenter til realfagstudier. Disse medlemmer finner videre at Nordlysplanetariet i Tromsø vil være godt egnet til denne virksomheten og vil foreslå at eiendommen overtas av Universitetet i Tromsø.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Nordlysobservatoriet i Tromsø overdras vederlagsfritt til Universitetet i Tromsø fra Statsbygg".

16.19 Kap. 1590 Aetat

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Fra årsskiftet ble det innført nytt regelverk for attføringsytelser. Sammen med innføring av et nytt saksbehandlingssystem i Aetat har dette i en overgangsfase gitt betydelig merarbeid i etaten. Dette har bl.a. slått ut i forsinkede utbetalinger av ytelser. For å gi bedre og raskere service til Aetats brukere foreslås en styrking av Aetat med 15 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Det vises til omtale under kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1590 post 1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er nødvendig med en aktiv innsats for å motvirke arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser til at det er i dag flere tusen som står i kø for å få yrkesrettet attføring og Aetat er i dag en flaskehals som følge av Regjeringens budsjettkutt. Disse medlemmer legger vekt på at en styrking av etaten vil bidra til at søkerne kommer raskere ut i attføring.

Disse medlemmer mener at Aetat spiller en sentral rolle for å utvikle et mer inkluderende arbeidsliv samt å hindre økt ledighet.

Disse medlemmer foreslår å øke kap. 1590 post 1 til drift av Aetat med 45 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Ved denne økningen ønsker disse medlemmer både å redusere attføringskøen og øke Aetats mulighet til å følge opp og veilede uføretrygdede som vil ut i arbeid igjen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Revidert nasjonalbudsjett ikke inneholder noen satsing på å få flere tilbake i arbeid. Inkluderende arbeidsliv er kun for festtalene.

Regjeringens forslag til budsjett for Aetat hindrer i realiteten ledige i å komme i arbeid og fører til økt fattigdom. Kuttet i årets budsjett på 30 mill. kroner tok verken hensyn til egne varsler om økt ledighet, store problemer ved innføringen av nytt datasystem eller nødvendig kapasitet til innføring av nye attførings­regler. Økning på 15 mill. kroner nå er ikke nok for å sikre forsvarlig nivå på service og bistand.

Ifølge tall fra Arbeidsdirektoratets statistikkavdeling har antall personer som mottok attføringspenger og som gikk passive på venting/utredning økt med 1 900 personer fra 8 800 i år 2001, mot 6 900 året før. Tall for de første månedene i år 2002 viser at utviklingen fortsetter. I november 2001 var det 15 725 personer på venting og utredning til yrkesrettet attføring. I begynnelsen av mai 2002 er tallet 21 176, en økning på 5 451 personer. Å ha folk gående på passive ytelser er sløsing med personlige ressurser og i tillegg svært dårlig samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer kan ikke akseptere å kutte i tiltak for å sikre nødvendig drift i etaten. Kuttet viser Regjeringens manglende vilje til å sikre ledige og folk på attføring nødvendig hjelp og næringslivet nødvendig kompetent arbeidskraft.

Disse medlemmer mener posten må styrkes med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at en godt fungerende Aetat er helt avgjørende for å gi arbeidssøkere og virksomheter den hjelp de trenger og for at alle som har ønske og evne til å arbeide skal få delta i arbeidslivet. Dette medlem mener at de senere års omlegging av regelverk for utleie og formidling av arbeidskraft har gått på bekostning både av Aetat og av de grupper i samfunnet som er mest avhengig av støtte og råd for å komme i arbeid. Samtidig er det i disse grupper mye v vår reservearbeidskraft finnes. Dette medlem er opptatt av at det ikke blir innført nye ordninger som gjør at de med størst hjelpebehov blant yrkeshemmede, innvandrere og attføringsklienter blir lavere prioritert av Aetat, noe som lett kan skje dersom et belønningssystem etter stykkprismodellen blir tatt i bruk. Ytterligere begrensning av Aetats kontaktflate mot virksomhetene som vil skje ved å konkurranseutsette deler av formidlingen, vil heller ikke bidra positivt til den forbedring av Aetats fungering som trengs.

Dette medlem vil beklage at departementet så sent har innsett behovet for økede bevilgninger til bemanning og drift. Samtidig virker det meget ulogisk at denne styrking skal tas fra de virkemidler som trengs for at Aetat skal kunne gjøre en god nok jobb.

16.20 Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak

Post 70 Arbeidsmarkedstiltak

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Vedtaket gir grunnlag for å sette ned bevilgningen under post 70 med 53,080 mill. kroner som var avsatt til utleietiltaket, jf. for øvrig omtale under Kap. 4591 post 1.

Det vises til omtale under kap. 1590 Aetat om innføring av bl.a. nytt regelverk for ytelser under yrkesrettet attføring fra årsskiftet med behov for styrking av personellressurser i Aetat. En har lagt vekt på å gjennomføre personellstyrkingen ved omprioriteringer av de ressurser som samlet er bevilget til gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken. Alt i alt har dette gitt grunnlag for å sette ned bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak med 15 mill. kroner, tilsvarende om lag 150 plasser på årsbasis, mot å øke bevilgningen under Aetat (kap. 1590).

Samlet foreslås bevilgningen under post 70 satt ned med 68,080 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 16.20

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 1591 post 70 med i alt 68,08 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norsk leverandørindustri har vært inne i en omfattende omstilling siden 1999, og er i dag en moderne og fremtidsrettet bransje, som blant annet vinner kontrakter utenfor norsk sokkel. På kort sikt vil det bli ordrenedgang i bransjen, før aktiviteten igjen tar seg opp. De budsjetterte midlene til arbeidsmarkedstiltak tar ikke høyde for situasjonen i offshore leverandørindustrien. For å ikke miste verdifull kompetanse og for å styrke kompetansen for framtiden, vil Arbeiderpartiet foreslår å bevilge midler til 500 nye tiltaksplasser. Halvparten av plassene skal være ordinære arbeidsmarkedstiltak og halvparten innenfor bedriftsintern opplæring. (kap. 1591 post 70).

Disse medlemmer går imot det foreslåtte kuttet på 150 plasser innenfor de ordinære arbeidsmarkedstiltakene på kap. 1591 post 70.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ved utgangen av mars 2002 var det registrert 70 700 personar helt uten arbeid. Sammenlignet med samme måned i fjor har antallet på personar helt uten arbeid økt med 8 900 personer (14 pst.). Personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har i samme periode minket med 3 000 personer (-21 pst.) til 11 200. Å kutte i tiltak når ledigheten øker, fører til at færre kvalifiseres for arbeidslivet. Tiltak virker. For 5. år på rad har SSB vist at tiltak for arbeidsledige virker. 42 pst. får jobb med tiltak, 28 pst. uten. Dobbelt så mange starter ordinær utdanning etter å ha vært på tiltak.

Disse medlemmer mener derfor innsatsen må økes og foreslår en økning på 40 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til den ekstra satsinga Senterpartiet og Kystpartiet foreslo i inneværende års statsbudsjett. Disse medlemmer er svært forundret over at Regjeringen foreslår å kutte i antall tiltaksplasser for å redde et for dårlig økonomisk opplegg for Aetat. Disse medlemmer viser til vårt forslag under kap. 1591 post 1 og 70.

Disse medlemmer viser til det særskilte behov som er for arbeidsmarkedstiltak innenfor offshore-leverandørindustrien. Komiteen er gjort kjent med at om lag 1 000 personer kan være overtallige i en periode fra 2. halvår 2002 og inn i 2003. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at det settes inn fleksible tiltak overfor næringer som opplever store konjunktursvingninger, og for behovet for å ivareta og utvikle kunnskap og kompetanse innenfor næringene. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges midler til å opprette 500 ekstra tiltaksplasser innenfor offshore verkstedsindustri 2. halvår 2002.

Disse medlemmer foreslår en ekstra bevilgning på 40 mill. kroner til 500 tiltaksplasser 2. halvår 2002, samt reversere Regjeringens kutt på denne posten på 15 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

16.21 Kap. 4591 Arbeidsmarkedstiltak

Post 1 Utleieinntekter

Sammendrag

Under post 1 er det i 2002 ført opp inntekter fra nytt utleietiltak i regi av Aetat. I forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Dette gir grunnlag for å sette ned inntektene under post 1 Utleieinntekter med 53,080 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1591 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4591 post 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at utleietiltaket ikke igangsettes, men mener at bortfallet av dette tiltaket må kompenseres med økt tiltaksaktivitet ellers. Regjeringens nedlegging av tiltaket kombinert med reduserte bevilgninger til tiltak er samlet sett et stort kutt i innsatsen mot ledighet.

16.22 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

16.22.1 Forsøk med aktivitetsbasert finansiering

Sammendrag

Regjeringen foreslår å igangsette forsøk med aktivitetsbasert finansiering internt i Aetat for yrkeshemmede som skal avklares med sikte på attføring, jf. forslag til romertallsvedtak. Bakgrunnen for forsøket er å få arbeidssøkere raskere over i arbeid. Det vises til nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V pkt. 13 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at forutsetningen for å lykkes bedre med attføring er at Aetat gir hver enkelt bruker individtilpassing av tiltak basert på kunnskap både om attføring og om ulike personers særlige behov og muligheter. Disse medlemmer påpeker at Aetat mangler kapasitet og er blitt tappet for kompetanse. Aetat kan med dagens rammer ikke fylle sin rolle.

Disse medlemmer vil ikke avvise at nye finansieringmodeller kan være nødvendige i Aetat. Et nytt finansieringsystem må sikres mot uønskede vridninger i forhold til aktivitet, prioritering mellom brukere og arbeidskapasitet hos de ansatte. Videre må det åpne for mer individtilpassede opplegg når det gjelder lengre attføringsløp, og systemet må ha mekanismer som kan utløse flere tiltaksmidler dersom behovene, ventetid og ledighet øker.

Disse medlemmer viser til svarbrev fra Finansdepartementet til finanskomiteen, datert 24. mai 2002, der det går fram at den foreslåtte aktivitetsbasert finansieringen ikke skal være en overslagsbevilgning. En slik finansiering kunne gitt Aetat mulighet til å redusere ventetiden og øke tilbudet til yrkeshemmede gjennom inntektssystemet. Videre går det fram at finansieringen ikke er drøftet med ansatte eller brukere. De som har størst kompetanse både på hvordan finansiering av aktiviteten påvirker tilbudet, har altså ikke vært med på å utforme finansieringsformen.

Disse medlemmer viser til Trontaledebatten i 2001 der arbeids- og administrasjonsministeren i forbindelse med omstilling og modernisering uttalte:

"Det andre hovedprinsippet er at borgernes interesser og brukernes behov skal være utgangspunktet for alt vi gjør, og at brukerne - eller kundene som jeg tror vi ofte kan tillate oss å kalle dem - skal få reell valgfrihet på flere områder."

Og videre:

"Det fjerde og siste hovedprinsippet i moderniseringsarbeidet er at det må forankres hos de ansatte. Gode offentlige tjenestetilbud forutsetter entusiasme og pågangsmot hos dem som yter tjenestene. En prosess som de ansatte i verste fall er imot, og i beste fall bare halvhjertet er med på, vil ikke føre til målet. Vi vil derfor legge stor vekt både på å lytte til de ansattes organisasjoner og å trekke dem sterkt inn i arbeidet."

Disse medlemmer slår fast at begge prinsipper er brutt i omstillingen i en etat som allerede sliter med tillit både internt og eksternt. I svarbrevet kan Regjeringen heller ikke gjøre rede for hvordan den aktivitetsbasert finansiering skal virke og derfor heller ikke for hvordan en kan sikres mot uheldige utslag for brukerne.

Disse medlemmer går imot forslaget nå.

Disse medlemmer viser til forslag om økt bevilgning på post 70 med 25 mill. . kroner, jf. avsnitt 16.22.2.

16.22.2 Post 70 Arbeidsmarkedstiltak, drift

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Vedtaket gir grunnlag for å sette ned bevilgningen under post 70 med 14,477 mill. kroner som var avsatt til utleietiltaket, jf. for øvrig omtale under kap. 4592 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kap. 1592 Aetat og går imot Regjeringa sitt forslag.

Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjeres følgjande endring:

16.23 Kap. 4592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

Post 1 Utleieinntekter

Sammendrag

Under post 1 er det i 2002 ført opp inntekter fra nytt utleietiltak i regi av Aetat. I forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Dette gir grunnlag for å sette ned inntektene under post 1 Utleieinntekter med 14,477 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1592 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4592 post 1.

16.23 Kap. 1570 Arbeidstilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Arbeidstilsynet har en sentral rolle i arbeidet med å nå målsettingen om et inkluderende arbeidsliv gjennom å påvirke virksomhetene til å arbeide preventivt for å hindre at yrkesrelaterte skader og sykdommer oppstår. Det er en sterk forventning bl.a. fra partene i arbeidslivet til at Arbeidstilsynet skal være en viktig aktør i dette arbeidet.

Regjeringen mener det er viktig at Arbeidstilsynet får et større handlingsrom for å kunne bidra i dette arbeidet. Det er i virksomhetene det forebyggende arbeidet må gjøres. Avgjørende for å lykkes i måloppnåelsen er at virksomhetene har kunnskap/ kompetanse og mulighet for å iverksette tiltak. Arbeidstilsynets innsats har ført til at mange virksomheter har fått økt fokus på internkontroll, og har innført systemer for sitt arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at alle er motivert eller "flinke" til å forebygge skader og sykdom. Derfor må Arbeidstilsynet fortsatt fokusere på systematisk HMS-arbeid i virksomhetene, spesielt i lys av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.

Muskel- og skjelettlidelser er den viktigste årsaken til langvarig sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Arbeidstilsynet foreslås styrket for å få mulighet til å utvikle nye metoder for informasjon, veiledning og tilsyn som fokuserer på forebygging av denne type lidelser. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 1570 Arbeidstilsynet post 1 Driftsutgifter økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.24 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Post 70 Attføringspenger

Sammendrag

Tilstrømningen av mottakere av attføringspenger har hittil i år økt noe mer enn det som var lagt til grunn ifm. saldert budsjett. Økningen har bl.a. sammenheng med at flere som søker uføretrygd blir prøvd på attføring. Veksten i antall mottakere anslås nå å bli på rundt 13 pst. for 2002. Videre skyldes det økte kostnadsanslaget et noe høyere nivå pr. mottaker enn det som ble lagt til grunn ved budsjetteringstidspunktet.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 200 mill. kroner til 5 897 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til behandlingen av Innst. S. nr. 141 (2001-2002) der en enstemmig kommunalkomité uttalte:

"Under behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble overgangsordningen forandret og begrenset til kun å gjelde for år 2002. Komiteen mener at det er viktig at en ikke endrer avtaler og forutsetninger for et attføringsløp som er avtalt mellom bruker og Aetat.

Komiteen foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre overgangsordningene for alle dem som ved regelendringenes ikrafttredelse var under attføring."

Videre mener komiteen at de som på bakgrunn av feil begått av Aetat har fått forsinkede utbetalinger av attføringspenger, skal få kompensert dokumenterte ekstrautgifter som de er blitt påført som en følge av slike feilutbetalinger.

Komiteen foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at de som har fått forsinkede utbetalinger pga. feil begått av Aetat, får kompensert dokumenterte ekstrautgifter som de er blitt påført som en følge av slike feilutbetalinger.""

Komiteen uttalte også at det viktig at attføringsordningen gir en reell mulighet til omskolering, og at ordningen bidrar til at attføring gjennomføres og flere kommer i arbeid. Komiteen ba derfor Regjeringen gjennomgå hvordan regelverket har slått ut for ulike grupper.

Disse medlemmer er svært tilfreds med at opprinnelig overgangsordning nå opprettholdes. men vil påpeke at dette vil medføre kostnader utover det som er finansiert i denne proposisjonen.