11.1 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I inneværende år står Brønnøysundregistrene foran nye og utvidede oppgaver på følgende områder:

Offentlig forvaltning arbeider aktivt for å ta i bruk elektronisk innrapportering, for slik å effektivisere forvaltningen og å redusere næringslivets administrative belastninger. Presise og entydige nasjonale datadefinisjoner er nødvendige for å etablere og drive elektronisk datautveksling. Disse må etableres og vedlikeholdes på bare et sted for å oppnå entydighet på tvers av organisasjoner. Datadefinisjonene skal være åpent tilgjengelig elektronisk. Oppgaveregisteret er i ferd med å ut­vikle et system for en slik nasjonal datadefinisjonsbase, og har ansvaret for drift av denne.

Elinn/AltInn-samarbeidet er et prosjekt mellom Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. Formålet med prosjektet er å lette innrapporteringsprosessen for næringslivet og å sikre gjenbruksmuligheter for økonomiske data ved å ha informasjonen elektronisk lagret. Enhetsregisteret inneholder grunndata om alle næringsdrivende, i tillegg til de fleste andre juridiske personer, med organisasjonsnummer som identifikator. Økt gjenbruk av grunndata vil gi besparelser for næringslivet, og på sikt også effektivisere det offentlige. Enhetsregisteret skal kunne tilby offentlige organ fri tilknytning til registeret, noe som vil gi økte kostnader for registeret med nødvendig tilpassing til ulike tekniske løsninger osv. Dette vil bli knyttet opp mot et pålegg om å bruke grunndata fra Enhetsregisteret.

Enhetsregistret har fått uforutsett stor saksøkning de to siste årene som følge av regelendringer knyttet til merverdiavgiftsreformen, registrering av regnskapsførere, registrering av lotteridrift i lag og foreninger m.v. Oppgaveøkningene har krevd flere nye årsverk. Enhetsregisteret er ikke gebyrfinansiert, og økningen gir derfor ikke økte inntekter. Det er avgjørende for samarbeidet med alle de tilknyttede registrene at Enhetsregisteret tilføres nok ressurser til å holde en forsvarlig saksbehandlingstid.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 904 Brønnøysundregistrene post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, fra 153,7 til 163,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 904 post 1 med 10 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter Regjeringens forslag om en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene på 10 mill. kroner, for å intensivere arbeidet med å redusere skjemaveldet. Flertallet vil påpeke at Brønnøysundregistrene er et sentralt virkemiddel i Regjeringens arbeid for å redusere skjemaveldet, forenkle regelverket og modernisere offentlig sektor.

11.2 Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd

Sammendrag

For å få til ønsket omstilling av næringslivet i retning av mer kunnskapsintensive bedrifter, vil offentlige tiltak - både i form av gode rammebetingelser og direkte virkemidler - være avgjørende for å øke bedriftenes egen FoU, og bruk av FoU for å oppnå ønsket nyskaping.

Det marine området er ett av fire satsingsområder som det er ønskelig å satse spesielt på i FoU-sammenheng. Regjeringen har bl.a. nedsatt et eget utvalg med sikte på å fremme marin verdiskaping. I den forbindelse står man overfor store utfordringer i å få eksisterende bedrifter til å ta i bruk FoU. Det blir svært viktig å legge forholdene til rette for nyskaping og nyetableringer med utgangspunkt i nye marine ressurser som hittil ikke er blitt utnyttet. Dette fordrer bruk av et bredt utvalg av virkemidler.

Internasjonalt samarbeid innen FoU blir mer framtredende og nødvendig. Det er behov for å styrke så vel det bilaterale FoU-samarbeid gjennom myndighetsavtaler som avtaler på institusjonsnivå for å tilrettelegge for økt bedriftsdeltakelse i internasjonale FoU-samarbeidsordninger som EUs rammeprogram for forskning og EUREKA.

For å skape tilstrekkelig handlingsrom for å innfri tidligere inngåtte forpliktelser og legge forholdene til rette for nødvendig nyskaping innen næringslivet, med særlig vekt på marin verdiskaping, samt ivareta våre forpliktelser og utnytte mulighetene i det internasjonale forskningssamarbeidet, foreslås det å styrke bevilgningen til bedriftsrettet brukerstyrt forskning i Forskningsrådet.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 920 Norges forskningsråd post 50 Tilskudd med 20,0 mill. kroner, fra 799,0 til 819,0 mill. kroner på statsbudsjettet 2002.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å øke bevilgningen til Norges Forskningsråd med 20,0 millioner kroner. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går disse medlemmer inn for en reduksjon i bevilgningen med 20,0 mill. kroner. Disse medlemmer støtter derfor ikke Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til målsettingen om å trappe opp norsk forsk­ningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Dette innebærer at både offentlig og privat finansiering må styrkes. Disse medlemmer finner det derfor oppsiktsvekkende at Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 kuttet 225 mill. kroner i bevilgningene til forskning, og at det blir ytterligere kutt på 23 mill. kroner i forbindelse med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Disse medlemmer er spesielt bekymret for at kuttet i næringslivsforskningen også kan redusere næringslivets vilje til å satse på forskning. Disse medlemmer går derfor imot alle kuttene på forskning som er foreslått fra avtalepartnerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på de føringer som er gitt om tilføring av offentlig kapital til selskapet Protevs as i Bergen i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002. Flertallet viser også til føringer som er gitt fra Regjeringen når det gjelder kap. 920 Norges Forskningsråd. Flertallet forutsetter at det innenfor eksisterende budsjett i samarbeid mellom involverte departementer og institusjoner finnes en løsning som sikrer at selskapet Protevs as får sin avtalte tilførsel av kapital fra det offentlige i 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår 20 mill. kroner til FoU - nyskapning med vekt på marin verdiskapning - styret til bedriftsrettet brukerstyrt forskning.

Disse medlemmer foreslår ytterligere 10 mill. kroner til bruk på samme område, men som øremerkes randonselskapet Protevs AS som er tilknyttet UiB og er et selskap for marin oppdragsforskning.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettdebatten fra Regjeringen ved fiskeriministeren ble lovet penger til etablering av selskapet. Dette er ikke fulgt opp. Disse medlemmer peker på at selskapet nå må få tilført den delen av kapitalen som skal komme fra UiB; nemlig 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det ble gitt en meget klar uttalelse fra statsråden under budsjettbehandlingen etter flere spørsmål fra komiteens medlemmer; der svaret var: "det skulle ikke stå på penger"!

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er fulgt opp av Regjeringen.

Selskapet er nå etablert for å selge anvendt forskning inn til marine sektor; og har alt oppdrag fra internasjonale kunder, men mangler den selskapskapitalen som var forutsatt fra UiB.

Disse medlemmer vil peke på de føringer som er gitt om tilføring av offentlig kapital til selskapet Protevs AS i forbindelse med budsjettbehandlingen 2002.

Disse medlemmer viser også til de føringer som er gitt i forslaget fra Regjeringen om kap. 920 Norges Forskningsråd.

Disse medlemmer forutsetter at det i samarbeid mellom involverte departementer og institusjoner innenfor rammen av eksisterende budsjett finnes en løsning som sikrer at selskapet Protevs AS får sin avtalte tilførsel av kapital fra det offentlige i 2002.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner på post 50 tilskudd som øremerkes selskapskapital i Protevs AS.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

11.3 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 91 (Ny) Tilbakeføring av salgsinntekt

Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet fikk ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr. 325 for 2000-2001 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2001 fullmakt til å selge statens aksjepost på 81 pst. i Norsk Medisinaldepot ASA (NMD). Selskapet ble solgt til det tyske legemiddelkonsernet GEHE AG. Kjøpesummen ble beregnet til 468,3 mill. kroner og bevilget under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet post 90 Sal av aksjar ved Stortingsvedtak 6. desember 2001, jf. St.prp. nr. 15 og Innst. S. nr. 36 (2001-2002) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2001 under Nærings- og handelsdepartementet, der det også er redegjort for salget. Tilsvarende beløp er inntektsført i statsregnskapet for 2001.

Med henvisning til bestemmelser i den inngåtte aksjekjøpsavtalen framla GEHE AG i januar 2002 krav overfor departementet om en nedjustering av kjøpesummen med 61,6 mill. kroner. Kravet knyttet seg til usikrede pensjonsforpliktelser i NMD. Med bistand fra advokatfirmaet Schjødt har Nærings- og handelsdepartementet nå kommet til enighet med GEHE AG om at nedjusteringen av kjøpesummen skal utgjøre 42 mill. kroner. I beløpet er det inkludert renter fram til utbetalingstidspunktet. Reduksjonen i forhold til GEHEs krav skyldes at det er tatt hensyn til skattemessige virkninger av pensjonsforpliktelsene, samt endrede beregningstekniske forutsetninger. På denne bakgrunn foreslås det bevilget 42 mill. kroner under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 91 Tilbakeføring av salgsinntekt på statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.4 Kap. 2420 Statens nærings- og distrikts- utviklingsfond

11.4.1 Post 70 Administrasjon, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det settes i gang en prosess for å tilpasse størrelsen på og sammensetningen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) organisasjon ut fra nye rammer og endrede oppgaver på grunnlag av Stortingets bevilgningsvedtak for SNDs ordninger for 2002. Regjeringen mener det vil være nødvendig at SND reduserer sin organisasjon med om lag 20 pst, dvs. med i størrelsesorden 100 årsverk. SND har i dag i overkant av 520 ansatte.

Det vil bli lagt til grunn at ulike personalpolitiske tiltak kan settes i verk så raskt som mulig etter Stortingets behandling av denne proposisjonen om endringer på statsbudsjettet for 2002. Med denne tidsplanen antas at ny organisasjon vil kunne være på plass ca. 1. april 2003.

Nedbemanningen vil i prinsippet skje innenfor de samme personalpolitiske rammene som ble lagt til grunn for omstillingsarbeidet ved integreringen av Statens landbruksbank (SLB) og deler av Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) i SND i 2000, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 for 1999-2000 Om overføring av oppgaver til SND med mer. Tiltak som da ble satt inn, var en ordning med sluttvederlag (tilsvarende inntil ni måneders lønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden, maksimalt 12 måneder), førtidspensjon (i aldersrommet 60-62 år), avtalefestet pensjon (over 62 år), støtte til etablering, fleksible permisjonsordninger og oppsigelser. Førtidspensjon vil først bli tilbudt etter at det er vurdert andre løsninger som kan motivere arbeidstakere til å fortsette i arbeid. I omstillingsprosessen vil det også påløpe kostnader knyttet til frikjøp av leielokaler.

Kostnadene knyttet til en reduksjon av 100 årsverk er beregnet til 70 mill. kroner. Administrasjonsutgiftene til SND vil bli redusert etter at den nye organisasjonen er implementert i 2003. I omstillingsprosessen vil det være en nær sammenheng mellom bortfall av aktiviteter og framtidig bortfall av kostnader. Det betyr at både de selvfinansierte ordningene (lavrisikolåne- og risikolåneordningene) og tilskuddsordninger finansiert ved administrasjonstilskudd må stå som kostnadsbærer for nedbemanningen. På den bakgrunn foreslås følgende bevilgningsopplegg på statsbudsjettene for 2002 og 2003:

• – SNDs administrasjonstilskudd, kap. 2420 post 70 Administrasjon, skal dekke de direkte utgiftene for ordninger som ikke har tilstrekkelig store inntekter til å dekke egne administrasjonsutgifter. Omstillingskostnader knyttet til redusert aktivitet under tilskuddsordninger som dekkes av administrasjonstilskuddet er beregnet til 25 mill. kroner og foreslås gitt ved en tilleggsbevilgning i 2002.

• – Omstillingskostnader knyttet til lavrisikolåneordningen dekkes over ordningens overskudd i 2002, kap. 5620 post 83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen. Omstillingskostnader knyttet til redusert aktivitet over lavrisikolåneordningen er beregnet til 30 mill. kroner. Utbytte for regnskapsåret 2002 utbetales i 2003. Inndekning av omstillingskostnader fra utbytte over kap. 5620 post 83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, vil på den bakgrunn bli fremmet i forbindelse med statsbudsjettet 2003.

• – Omstillingskostnader under risikolåneordningen dekkes ved at inntektsbevilgningen under kap. 5620 post 85 Rentemargin, risikolåneordningen settes ned, eventuelt at det gis en tilleggsbevilgning på utgiftssiden. Omstillingskostnader knyttet til redusert aktivitet under risikolåneordningen er beregnet til 15 mill. kroner. Inntekter for regnskapsåret 2002 innbetales i 2003. Inndekning av omstillingskostnadene knyttet til risikolåneordningen vil på den bakgrunn bli fremmet i forbindelse med statsbudsjettet 2003.

• – På denne bakgrunn fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond post 70 Administrasjon, med 25 mill. kroner, fra 185,5 mill. kroner til 210,5 mill. kroner på statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar dette til etterretning. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2420 post 70 med 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartigår imot de endringer som flertallet har gjort i SNDs oppgaver og rammer. I en situasjon hvor det konkurranseutsatte næringslivet er sterkt presset på grunn av en altfor høy rente og en betydelig styrking av kronekursen, er det beklagelig at regjeringen vil redusere det viktige næringspolitiske virkemiddel SND representerer for å utvikle nye arbeidsplasser og øke verdiskapningen. Dette vil ikke minst svekke mulighetene for å utvikle nye arbeidsplasser i distriktene, noe som er et av de viktigste tiltakene for å motvirke økt fraflytting i distriktene.

Disse medlemmersforeslår å styrke SNDs programvirksomheter og øke rammene for lavrisikolåneordningen, og går derfor imot å nedbemanne SNDs organisasjon, slik Regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget om å bevilge 25 mill. kroner på kap. 2420 post 70 som skal benyttes til nedbemanningstiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er uenig i at administrasjonen i SND skal bygges ned slik Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil vise til at SND-meldingen ble behandlet for 1 år tilbake, og at det ikke var et flertall i Stortinget for en omlegging av virkemiddelapparatet og en drastisk nedbygging av den administrasjon som inntil nylig har vært under oppbygging. Disse medlemmer mener det er sløsing med offentlige midler å bruke 80 mill. kroner på en nedbemanning av 100 årsverk i et virkemiddelapparat som har blitt tillagt stadig flere oppgaver den senere tid. Disse medlemmer vil minne om at både Landbruksbanken og Fiskarbanken er blitt innlemmet i SND de senere år. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt å starte en slik nedbemanning på basis av de ideer for omlegging av virkemiddelbruken som ligger i et høringsbrev om endring i virkemiddelbruken hvis innhold er ukjent for Stortinget. En slik framgangsmåte tyder på at omleggingene skal gjennomføres uavhengig av hva høringsresultatene blir. Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 2420 post 70.

11.4.2 Post 72 (Ny) Tilskudd til dekning av tap på risikolån

Sammendrag

Det er opprettet et tapsfond for lån og garantier innvilget i budsjetterminen knyttet til en landsdekkende risikolåneordning og en landsdekkende garantiordning. Ordningene forvaltes av SND.

Forslaget om bevilgning under post 72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån må sees i sammenheng med tidligere tapsfondsbevilgninger under kap. 2420 post 51. Risikolån skal delfinansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter innenfor utbygging, modernisering, omstilling, utvikling eller nyetablering. Målsettingen med tapsfondsbevilgningen er å gjøre SND i stand til å ta høy risiko og dermed bidra til å realisere prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. I og med at lånene fungerer som toppfinansiering vil sikkerheten vanligvis være liten.

SND skal kunne benytte 10 pst. av ubenyttede tapsfondsmidler. Dersom SND får større tap enn det som tidligere er blitt fastsatt i form av tapsfond, har det vært slik at inntil 10 pst. av tapene dekkes av overskudd på tapsfondet for andre tilsagnsårganger. Eventuelle tap større enn 10 pst. er forutsatt dekket ved særskilte bevilgninger over statsbudsjettet. På samme måte skal eventuelle ubenyttede tapsfondsmidler ut over 10 pst. av tapsfondets størrelse tilbakeføres til statskassa. For landsdekkende risikolån er realiserte tap for årgangene 1996, 1997 og 1998 allerede ved utgangen av 2001 overskredet med mer enn 10 pst. av tapsfondene. Samlet bevilgningsbehov for disse årgangene er 57,95 mill. kroner. Tilsvarende situasjon har en for årgangen 1998 av landsdekkende garantier. Her er det behov for en bevilgning på 2,52 mill. kroner. Dette gir et samlet bevilgningsbehov på 60,47 mill. kroner.

Fra og med 2002 blir det etablert ett felles tapsfond for den landsdekkende innovasjons-ordningen. Tapsfond for lån og garantier gitt før 2002 og senere bevilgede tapsfond blir integrerte i det felles nye tapsfondet. Tap som påløper både på tidligere gitte og nye lån og garantier skal fra og med 2002 belastes det nye felles tapsfondet. Den nye ordningen innebærer at SND selv vil måtte dekke samtlige tap, men vil samtidig kunne beholde ubenyttede tapsfondsmidler.

Det foreslås bevilget 60,47 mill. kroner under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, ny post 72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forslag om å utvide lånerammen med 500 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

11.5 Kap. 3961 Statsforetak under NHD

Post 70 (Ny) Garantiprovisjon, Statkraft SF

Sammendrag

EFTAs kontrollorgan (ESA) har i brev til norske myndigheter gjort rede for at de finner statsforetakslovens garantibestemmelser konkurransevridende, og dermed i strid med EØS-avtalen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i brev av 1. mars 2002 gjort det klart at Regjeringen vil fremme forslag om opphevelse av garantibestemmelsene i statsforetaksloven.

Fram til loven endres er det nødvendig å nøytralisere foretakenes fordel av statsgarantien i loven. Regjeringen foreslår derfor å innføre en foreløpig garantipremie med virkning fra 1. juli 2002. Videre vil Regjeringen gå inn for å omdanne Statkraft SF til statsaksjeselskap, og tar sikte på at en omdanning kan skje med virkning fra 1. januar 2003. Det vises her til St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap. Ved en eventuell endring av statsforetaksloven slik at garantibestemmelsene faller bort, eller ved en omdannelse av Statkraft SF til statsaksjeselskap, vil det være nødvendig å gi en statsgaranti i tilknytning til konkrete lån som er tatt opp ved tidspunktet for lovendring eller omdanning. Bakgrunnen for dette er at den norske stat må innestå for sine indirekte forpliktelser overfor statsforetakenes fordringshavere.

Regjeringen legger til grunn at statsforetakene må ha kontinuitet i sin forretningsmessige virksomhet, hvor tilgang på lån er en helt grunnleggende forutsetning. Dette innebærer at garantipremiene bør fastsettes slik at de nøytraliserer foretakenes fordel av statsgarantien. Ved beregningen av garantipremien har det blitt lagt vekt på internasjonale indekser. På kort sikt foreslås det at det innføres en garantipremie som innebærer et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje og på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år foreslås det en garantipremie på 1 pst.

Regjeringen vil komme tilbake med forslag om utformingen av garantier og garantipremier som vil måtte gjelde fra 1. januar 2003 for lån som er opptatt på basis av statsforetakslovens gjeldende garantibestemmelser.

Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i inneværende år er proveny-inntektene fra innføring av garantiprovisjon for 2. halvår 2002 anslått til 100 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det bevilget 100 mill. kroner under kap. 3961 Statsforetak under NHD, ny post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF, på statsbudsjettet 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.6 Kap. 5320 Statens nærings- og distrikts­utviklingsfond

11.6.1 Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd

Sammendrag

Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutvik­lingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at den del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 2002. Den faktiske tilbake-føringen ble 9,2 mill. kroner, dvs. 4,2 mill. kroner høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås dermed økt med 4,2 mill. kroner, fra 5,0 mill. kroner til 9,2 mill. kroner på statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.6.2 Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

Sammendrag

Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåneordning og garantiordning overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420 post 51 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at tapsfondsmidler som refererer seg til den del av låne- og garantirammen som det ikke er gitt tilsagn om ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassen det påfølgende år etter at endelig oversikt over låne- og garantitilsagn foreligger. Endelig oppgjør for tapsfondsmidler knyttet til annullerte låne- og garantitilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagnene er gitt, tilbakeføres til statskassa i samme operasjon. Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5,0 mill. kroner i 2002. Den faktiske tilbake-føringen ble 11,0 mill. kroner, dvs. 6,0 mill. kroner høyere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås økt med 6,0 mill. kroner, fra 5,0 mill. kroner til 11,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.6.3 Post 70 Låneprovisjon, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Sammendrag

Ved opprettelse av SND ble det forutsatt at fondets låneordninger skulle finansieres ved innlån fra statskassa. SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapir med tilsvarende løpetid. SND betaler en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlånene fra statskassa som benyttes til å finansiere utlånene under grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen. Provisjon beregnes og innbetales etter utgangen av året.

Det er budsjettert med 38,75 mill. kroner i låneprovisjon for innlån opptatt i 2001, mens den endelige provisjonen ble 43,4 mill. kroner. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 4,65 mill. kroner fra 38,75 mill. kroner til 43,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.7 Kap. 5326 SIVA

Post 72 (Ny) Garantiprovisjon

Sammendrag

Det vises til omtale av forslag om innføring av garantipremie på statsforetakenes låneopptak under kap. 3961 Statsforetak under NHD post 70 (ny) Garantiprovisjon, Statkraft SF.

SIVA forutsettes å foreta sine låneopptak i statskassen. På disse lånene betales det etterskuddsvis en låneprovisjon på 0,4 pst. Det legges samme garantiprovisjon til grunn for SIVA som for Statkraft. Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i inneværende år er provenyinntektene fra innføring av garantiprovisjon for 2. halvår 2002 anslått til 2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 2,0 mill. kroner under kap. 5326 SIVA, ny post 72 Garantiprovisjon på statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.8 Kap. 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

11.8.1 Post 83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er utbyttet budsjettert med 28,75 mill. kroner. Årsresultatet for ordningene for 2001 tilsier at utbyttet kan økes med 10,35 mill. kroner. Utbyttet tilsvarer grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen på statsbudsjettet 2002 økt med 10,35 mill. kroner, fra 28,75 til 39,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.8.2 Post 84 Utbytte, fra SND Invest AS

Sammendrag

Det er budsjettert med et utbytte fra 2001 på 90 mill. kroner med utbetaling i 2002. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. SND Invest AS hadde et negativt årsresultat på 79,4 mill. kroner i 2001. Det er således ikke grunnlag for utbetaling av utbytte i 2002. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 90 mill. kroner til 0 på statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.8.3 Post 85 Rentemargin, risikolåneordningen

Sammendrag

Det er budsjettert med en netto rentemargin for SNDs risikolåneordning på 5 mill. kroner for 2002. Regnskapet for 2001 viser at det bare vil bli tilbakeført 2,9 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 2002 redusert med 2,1 mill. kroner, fra 5,0 mill. kroner til 2,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.9 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning

Post 80 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett for 2002 er det ført opp 5 86,5 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskap under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2001, med utbetaling i 2002, økes med 1 44,5 mill. kroner til 6 31 mill. kroner. Av dette utgjør 950 mill. kroner økt utbytte fra Statkraft SF.

Øvrig økning skyldes økt utbytte fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Statens Bankinvesteringsfond (DnB) og utbytteinnbetalinger fra Arcus AS og Eksportfinans ASA. Dette motvirkes i noen grad ved at det ikke utbetales utbytte fra SAS AB og Cermaq ASA.

På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning post 80 Utbytte, økt med 1 344,5 mill. kroner, fra 5 186,5 til 6 531 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er veldig skeptiske til at Regjeringen foreslår å øke utbyttet i Statkraft med 950 mill. kroner. Det er forunderlig at Stortinget et år ser behov for å tilføre selskapet 6 mrd. kroner i egenkapital, og påfølgende år inndrar betydelige beløp i utbytte. Dersom dette signaliserer fremtidig utbytte politikk fra Regjeringen vil det underbygge den høyst nødvendige forutsigbarhet som selskaper i konkurranseutsatte næringer trenger. I tillegg er dette regelrett hvitvasking av oljepenger og således et av mange eksempel på at Handlingsregelen langt fra er en garantist for forsvarlig økonomisk politikk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at Regjeringa sitt framlegg til auka utbytte frå Statkraft SF må sjåast i samanheng med den omdanninga av selskapet til aksjeselskap som det er gjort framlegg om i eigarskapsmeldinga. Desse medlemene vil hevde at regjeringa Bondevik II fører ein uviss utbyttepolitikk i forhold til Statkraft. Ein slik utbyttepolitikk ville vorte sett på som uforsvarleg av dei fleste private, konkurranseutsette verksemder. Desse medlemene vil understreke at eit ekstraordinære utbytte av eit slikt omfang som Regjeringa gjer framlegg om, vil vere eit grep som i andre runde kan tvinge selskapet til å hente inn privat kapital.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

11.10 Grødegaard AS

Sammendrag

Statens Kantiner ble opprettet ved kgl.res. 2. april 1948 under navnet Forsvarets Kantiner og ble omdannet fra forvaltningsbedrift til statsforetak 1. januar 1997. Det vises til St. prp. nr. 61 og Innst. nr. 247 (1995-1996) Nye styrings- og organisasjonsformer for Statens Kantiner og andre støttevirksomheter i Forsvaret.

Opprettelsen av Statens Kantiner som statsforetak var i sin tid nødvendig for å oppnå målet om tilfredsstillende og likt kantinetilbud i hele Forsvaret. Situasjonen er ikke lenger slik. I dag er markedet mer utvik­let og det sektorpolitiske behovet for slike tjenester kan ivaretas gjennom avtaler med flere leverandører.

Dokument nr. 8:53 (1999-2000) Om omgjøring av Statens Kantiner til aksjeselskap og etterfølgende privatisering, ble behandlet av Stortinget 16. november 2000. Forslaget ble kun delvis vedtatt ved at det ikke ble gitt fullmakt til å selge statens aksjer.

Grødegaard AS ble stiftet 17. januar 2001. Forvaltningen av aksjene i Grødegaard AS ble overført fra Forsvarsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. januar 2001. Selskapet konkurrerer om drift av kantiner i offentlig og privat virksomhet. Forsvaret er bedriftens viktigste marked.

Selskapet hadde i 2000 driftsinntekter på 362 mill. kroner og en bemanning på 700. Virksomheten omfatter forretningsområdene personal- restaurant/kantine, fritidskantine, kiosk, hotell, forpleining, catering, samt butikksenter og kafeer.

I dag anses ikke sektorpolitiske hensyn å være relevante for eierstyringen i Grødegaard AS. Regjeringen mener på denne bakgrunn at staten kan selge seg helt ut av selskapet. Det vil innenfor rammen av forretningsmessige vilkår bli lagt vekt på å legge til rette for en god utvikling for selskapet. Nærings- og handelsdepartementet viser for øvrig til omtalen i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap.

På denne bakgrunn foreslås Nærings- og handelsdepartementet gitt fullmakt til å selge alle statens aksjer i Grødegaard AS, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V pkt. 8 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet registrerer forslaget om salg av Grødegaard AS. Selskapet er en del av en lang rekke selskaper som Regjeringen foreslår solgt, utvannet eller omdannet i den nylig fremlagte eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap). Disse medlemmer vil, på bakgrunn av at meldingen er til behandling i komiteeen, holde fast ved at selskaper som er foreslått solgt i eierskapsmeldingen behandles som en del av eierskapsmeldinga.

Subsidiært mener disse medlemmer at Regjeringen i spesielt liten grad har funnet frem til overbevisende argumentasjon for hvorfor privatisering er nødvendig, både prinsipielt og for Grødegaard AS spesielt. Regjeringen viser i sin argumentasjon til påstanden om at statlig eierskap "ikke er godt nok", uten å kunne gi noen god dokumentasjon for denne påstanden.

Disse medlemmene vil på denne bakgrunn gå imot salget av Grødegaard AS.

11.11 Tørrdokk i Harstad

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) redegjorde Nærings- og handelsdepartementet for planene om bygging av en tørrdokk i Harstad, og at Regjeringen tok sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging fra statens side i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002). Harstad Skipsindustri A/S planlegger bygging av en større tørrdokk i Harstad. Bedriften tar utgangspunkt i at prosjektet dels vil være tjenlig for Forsvaret ved at det får tilgang til en større dokk i landsdelen når de nye fregattene blir levert og dels ved at bedriften ønsker å konkurrere i markedet for større fartøyer.

I sin finansieringsplan for tørrdokkprosjektet legger Harstad Skipsindustri A/S opp til at staten yter et tilskudd på 100 mill. kroner av en nyinvestering på 140 mill. kroner. Finansieringsplanen legger til grunn at den statlige medvirkningen dekkes gjennom 91 mill. kroner fra Forsvaret og at 9 mill. kroner gis som investeringstilskudd til den sivile delen av prosjektet.

Sjøforsvaret har i sin vedlikeholdsfilosofi lagt opp til at arbeid, som på grunn av ekspertise eller av sikkerhetsmessige årsaker ikke behøver å bli utført på Haakonsvern, skal konkurranseutsettes. Det betyr at Forsvaret ikke kan bindes opp til en avtale som forplikter til å gjennomføre vedlikeholdet ved ett sivilt verft. Harstad Skipsindustri AS må derfor, i likhet med andre verft, konkurrere om vedlikeholdskontraktene på ellers like vilkår.

Forsvarsdepartementet har vurdert saken nøye og kommet til at man i den nåværende budsjettsituasjon ikke vil kunne prioritere tilskudd til Harstad Skipsindustri A/S innenfor rammen av tilgjengelige investeringsmidler.

Støtte til verft som driver kommersiell virksomhet er underlagt EØS-regelverket. I henhold til "Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om støtte til skipsbyggingsindustrien", kan det ytes støtte til skipsverft på bestemte vilkår. For verft i Troms fylke kan det gis regional investeringsstøtte opptil 12,5 pst. Alle slike støttetildelinger forutsetter forhåndsgodkjenning av EFTAs overvåkningsorgan.

Regional investeringsstøtte bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 2425 post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene. Ordningen forvaltes av Statens nærings- og distriktsut­viklingsfond (SND). En vurdering av støtte til prosjektet må foretas av SND på et selvstendig grunnlag, og må ses i sammenheng med SNDs rammer og prioriteringer på dette området.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Nærings- og handelsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) redegjorde for planene om bygging av tørrdokk i Harstad og at man tok sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging fra statens side i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) hvor det heter:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sier seg enig i at det vil være tjenlig for Forsvaret av beredskapsmessige hensyn å ha tilgang til en større dokk i Nord-Norge, og at både den forsvarspolitiske situasjon og Norges behov for å overvåke store havområder i nord, gjør det ønskelig med denne type infrastruktur i Harstad.

Flertallet ser også at det samtidig ligger til rette for å kunne betjene andre større fartøyer her, noe som vil kunne gi store positive ringvirkninger for den nordlige landsdel.

Flertallet har merket seg at Næringsdepartementet og Forsvarsdepartementet har nær dialog med Harstad Skipsindustri A/S for å avklare ulike forhold vedrørende prosjektet, og flertallet ber Regjeringen fremme forslag om oppfølging fra statens side i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett."

Disse medlemmer viser videre til Regjeringspartiene og Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002):

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen utfra den nye forsvarspolitiske situasjon og Norges behov for å overvåke store havområder i nordområdene, mener det er ønskelig å legge til rette for en større tørrdokk i Nord-Norge. Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide for at Forsvarets behov for denne typen infrastruktur ivaretas på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer peker på at dette i budsjettproposisjonen sees i sammenheng med Harstad Skipsindustri AS’ planer om bygging av en større tørrdokk. Disse medlemmer ber Regjeringen om å foreta en konkret vurdering av spørsmålet om tørrdokk i Nord-Norge i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002".

Disse medlemmer viser også til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002) hvor det heter:

"Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag om oppfølging av tørrdokkprosjektet i Harstad, og at dette trolig vil kunne skje med Revidert nasjonalbudsjett våren 2002."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) har "kommet til at man i den nåværende budsjettsituasjon ikke vil kunne prioritere tilskudd til Harstad Skipsindustri AS innenfor rammen av tilgjengelige investeringsmidler".

Disse medlemmer mener det er et klart behov for en beredskapsdokk i Nord-Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har foreslått en bevilgning på 4 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2002 som skal brukes til å sluttføre en prosjekt- og finansieringsplan for bygging av beredskapsdokk i Harstad. Disse medlemmer mener Regjeringen må inngå i en konstruktiv dialog med Harstad Skipsindustri AS for å komme fram til en finansiell og juridisk løsning for realisering av beredskapsdokken. Disse medlemmer mener Regjeringen i Statsbudsjettet 2003 må legge fram en forpliktende plan for statens finansielle bidrag til realisering av beredskapsdokken i Harstad.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å komme tilbake til spørsmålet om forsvaret skal være med på å delfinansiere tørrdokk i Harstad. Forsvarets strategiske behov for kapasitet i denne regionen i åra som kommer synes uavklart, særlig med bakgrunn i de omfattende oppgavene det er å ta vare på våre havområder.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede i hvilken betydning bygging av en tørrdokk i Harstad vil ha i forhold til Forsvarets behov når det gjelder kystvern, og komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i behandlingen av St.prp. nr. 55 (2001-2002), Gjennomføringsproposisjonen 2002-2005, går inn for at det bygges tørrdokki Harstad i samarbeid med Harstad skipsindustri A/S. Dette medlem prioriterer tørrdokken i Harstad høyt og har satt av de nødvendige midler til å realisere prosjektet i løpet av perioden 2002-2005.

11.12 Overføring av SND Invest AS

Sammendrag

Stortinget har gitt Regjeringen fullmakt til salg av SND Invest AS. Regjeringen har besluttet å overføre eierskapet av SND Invest AS fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til Nærings- og handelsdepartementet. Departementet vil forestå salget av SND Invest AS. Ved vurderingen av salget vil Regjeringen legge vekt på å ivareta statens verdier på en best mulig måte.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at Høyre og Fremskrittspartiet var de eneste som gikk inn for salg av SND Invest da Stortinget for 1 år siden behandlet SND-meldingen. I Innst. S. nr. 305 (2000-2001) uttalte de andre partier:

"Flertallet har notert seg at det i evalueringen av SND framgår at SND Invest har bidratt til å styrke det norske markedet for risikovillig kapital. SND Invest har vært med på å endre den måten kapitalmarkedet i Norge fungerer på, og etter hvert også de private investorenes risikoforståelse."

Dette medlem anser at salget av SND Invest er basert på utelukkende en ideologisk begrunnelse. Dette medlem anser det som positivt å beholde SND Invest som i dag også fordi det fra selskapet ut­øves et aktivt eierskap gjennom representasjon i styrene i de bedrifter man har eierandeler i.