10.1 Kap. 841 Familievern og konfliktløsning

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Lovpålagt mekling ved samlivsbrudd utføres både av eksternt oppnevnte meklere og ved familievernkontorer. Familievernkontorene mottar midler gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene, mens kap. 841 Familievern og konfliktløsning post 21 dekker godtgjøring til meklingsinstanser utenom familievernet samt opplæring av meklingskorpset i fylkene.

Godtgjørelsen til meklere utenom familievernet dekkes etter salærforskriften, fastsatt av Justisdepartementet. Salærsatsene har økt flere ganger i løpet av de siste årene, og det er også en økning i antall meklinger som utføres av de eksterne meklerne. Fylkesmannsembetene i de større byene melder i tillegg om en stor økning av utgifter til tolk.

Meklingen er lovpålagt, jf. barneloven og ekteskapsloven. De årlige endringene i utgiftene knyttet til den lovpålagte ordningen, skyldes utenforliggende forhold som Barne- og familiedepartementet i liten grad kan forutse.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å gjøre kap. 841 Familievern og konfliktløsning post 21 Spesielle driftsutgifter om til en overslagsbevilgning. Følgende betegnelse foreslås: Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning. Videre fremmes det forslag om at midlene til opplæring av meklingskorpset i fylkene skilles ut og bevilges over en egen post under samme kapittel. Det foreslås å opprette en ny 22 post med betegnelsen Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset m.v. til dette formålet.

Gjeldende bevilgning foreslås fordelt på følgende nye poster:

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 841 post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen har overført 3,530 mill. til en ny post; Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset m.v. Flertallet viser videre til avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, og er enig om å redusere posten med 0,3 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor en samlet bevilgning til kap.841 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset m.v. på 3,230 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærforslag til budsjettering av dette kapittel og post ikke fremmes, fordi det ville ha fått flertall i strid med den subsidiære budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 841 ny post 22.

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg omtalen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) der Regjeringen viser til behovet for økt bevilgning på grunn av et økende antall meklinger som utføres av eksterne meklere, samt behovet for opplæring av et voksende meklingskorps. Dette medlem viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med forslag om å redusere bevilgningen med 300 000 kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 63 (2001-2002). Dette medlem viser til proposisjonen og støtter forslaget til å øke bevilgningen med 3 530 000 kroner.

10.2 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det omprioriteres 170 000 kroner til kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor, jf. omtale under kap. 858.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 846 post 70 med 170 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen finansierer en økning i driftsbudsjettet til SUAK (Statens Ungdoms- og Adopsjonskontor) ved å redusere bevilgningene, bl.a. til kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid, post 70 Tilskudd. Disse medlemmer støtter ikke en økning av driftsmidler til forvaltningsoppgaver som er overført fra BFD og Rikstrygdeverket til SUAK, som finansieres på bekostning av aktuelle tiltak i kommuner og organisasjoner innen likestillingsforskning og opplysningsarbeid.

Disse medlemmer går imot å redusere bevilgningene til likestillingsforskning og opplysningsarbeid, og fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

10.3 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

10.3.1. Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

10.3.1.1 Økt antall barn

Sammendrag

Posten dekker det årlige tilskuddet til kommunene på 93 000 kroner pr. år, samt refusjon av fylkeskommunens barnevernutgifter til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Ordningen er regelstyrt og posten er en overslagsbevilgning. Antallet enslige mindreårige som ankommer landet har økt mye de siste årene, med 1999 som et toppår. I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 170,4 mill. kroner til bosetting av 1 450 enslige mindreårige asylsøkere. Nye anslag fra UDI tyder imidlertid på at det vil bli bosatt ytterligere 250 barn i løpet av 2002. Økningen i antall barn i forhold til anslaget i saldert budsjett 2002 tilsier et merbehov på i overkant av 23 mill. kroner. Videre er det forventet at refusjon av fylkeskommunenes barnevernsutgifter, som gis via fylkesmannen, vil øke i 2002, da dette har sammenheng med antall barn. Det legges til grunn at refusjonsbeløpet vil øke med 10 mill. kroner. Dette innebærer at det er nødvendig med en tilleggsbevilgning i 2002 på 33 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 854 post 64 til merknader under avsnitt 10.3.1.3.

10.3.1.2 Ekstrautgift etter stortingsvedtak

Stortinget fattet 23. april 2001 følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen gi kommuner og fylker kompensasjon for fortsatt løpende utgifter knyttet til vedtak om omsorgsovertakelse for barn i asylmottak fattet før 1. august 2000, tilsvarende den kompensasjon som gis for slike utgifter på grunnlag av vedtak fattet etter denne dato."

Ved lov 30. juni 2000 nr. 60 ble det ved endring av barnevernloven § 9-8 innført et særskilt tilskudd til kommuner som overtar omsorgen for barn i asylmottak der disse er kommet til landet med foreldre eller andre med foreldreansvar. Videre ble det innført statlig refusjon for fylkeskommunens barnevernutgifter i forbindelse med slike saker. Ordningen ble gjort gjeldende for vedtak fattet etter 1. august 2000. I Innst. S. nr. 197 (2000-2001) vises det til at en del kommuner har helt parallelle saker fra før 1. august 2000 hvor de fortsatt har utgifter til barneverntiltak. Komiteens flertall mener det er urimelig forskjellsbehandling at disse ikke omfattes av lovendringen, og at dette derfor bør ryddes opp i. På bakgrunn av dette legges det til grunn at lovendringen av 30. juni 2000 nr. 60 også gjøres gjeldende for utgifter knyttet til vedtak om omsorgsovertakelse fattet før 1. august 2000, og at utgiftsdekningen skal beregnes fra 1. august 2000. På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning på 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det allerede er svært mange mindreårige asylsøkere i asylmottak. Dette medfører problemer som slett ikke er løst. Disse medlemmer går derfor imot å bevilge ytterligere tilskudd til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, som skal dekke utgifter for ytterligere 250 nye mindreårige asylsøkere.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 854 post 64 til merknader under avsnitt 10.3.1.3.

10.3.1.3 Forslag om bevilgning kap. 854 post 64

Standpunkttabell, avsnitt 10.3.1.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 854 post 64.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil stemme imot Regjeringens forslag.

10.3.2 Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v.

Tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Sammendrag

Regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det er opprettet to interdepartementale grupper som følger arbeidet administrativt. Barne- og familiedepartementet leder disse. Seks departementer har deltatt i arbeidet siden 1998. Samarbeidet involverer i dag følgende åtte departementer: Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Utenriksdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Regjeringen vil i løpet av mai legge fram en tiltakspakke mot kjønnslemlestelse. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse har til nå bestått av et etablert prosjekt og noen enkelttiltak. Fra og med 2001 har disse prosjektene blitt finansiert av fem departementer med 5 mill. kroner årlig.

Blant de viktigste tiltakene når det gjelder innsats mot kjønnslemlestelse, er støtte til somaliske organisasjoner og grupper, etterutdanning av helsearbeidere, sosialarbeidere, lærere, førskolelærere og politi og samarbeid med interesseorganisasjoner i aktuelle land. Når det gjelder arbeidet mot tvangsekteskap, vil innsatsen i hovedsak bli rettet mot tiltak gjennom skoleverket, samarbeid med frivillige organisasjoner og informasjon og holdningsskapende arbeid.

Bevilgningen foreslås økt med 13 mill. kroner i 2002 til innsats mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Midlene er teknisk plassert på kap. 854 post 71 og skal disponeres av Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i fellesskap.

I tillegg omdisponeres det 530 000 kroner til kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor, jf. omtale under kap. 858. Samlet sett foreslås bevilgningen på kap. 854 post 71 økt med 12,47 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar Regjeringens arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til etterretning. Disse medlemmer viser videre til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, der partene er enig om å redusere bevilgningen til kap. 854, post 71 med 2,9 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor en samlet økning i bevilgning til kap. 854 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset m.v. på 9,57 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 854 post 71 med 12,47 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til sine merknader i Innst. S. nr. 129 (2001-2002) der Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ba Regjeringen så raskt som mulig å legge fram helhetlige finansiering av nødvendige krisetiltak herunder:

• – fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet

• – nødvendige personellressurser i ulike etater og opplæring av disse

• – vurdere om det er hensiktsmessig med egen krisetelefon

• – støtte til organisasjoner.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov alle disse tiltak raskt. I tillegg er det behov for økt støtte til organisasjoner som arbeider for bedre integrering og mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det er stor mangel på kunnskap og kompetanse om disse temaene. Myndighetene må derfor selv og gjennom støtte til organisasjoner som driver slikt arbeid, sørge for at dette behovet blir dekket. Arbeidet for å løse disse alvorlige og vanskelige sakene må følges mye sterkere opp enn foreslått fra Regjeringen. Disse medlemmer mener at det er behov for å øke innsatsen med ytterligere 10 mill. kroner utover det Regjeringa har bevilget.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i forliket gikk inn for å tildele organisasjonen Human Rights Service 0,5 mill. kroner i prosjektstøtte, men uten å tilføre ekstra midler, jf. avsnitt 20.2.20. Disse medlemmer understreker at denne støtten ikke bør gå på bekostning av andre eksisterende tiltak, men komme i tillegg. Disse medlemmer har tatt høyde for støtten innenfor denne tilleggsbevilgningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med forslag om å redusere bevilgningen med 2,9 mill. kroner. Dette medlem viser til svar fra departementet av 7. juni 2002 på spørsmål fra Senterpartiets stortingsgruppe. Dette medlem ser det som svært uheldig at arbeidet med rekruttering og opplæring av fosterforeldre med innvandrerbakgrunn, videreutdanning av ansatte i barnevernet og sakkyndige reduseres dersom den foreslåtte bevilgningsreduksjonen iverksettes. På denne bakgrunn mener dette medlem det er nødvendig å opprettholde bevilgningsnivået, og støtter forslaget til bevilgning i proposisjonen.

10.4 Kap. 856 Barnehager

10.4.1 Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Sammendrag

I budsjettet for 2001 ble det lagt opp til at det skulle etableres nye barnehageplasser til 6 000 barn under 3 år, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Bevilgningen til barnehager i 2002 er dimensjonert i forhold til dette måltallet. Foreløpige tall over utbyggingen i 2001 tyder på at det ble etablert færre plasser for barn under 3 år, samtidig som det er etablert en del nye plasser for barn over 3 år. Tallene er usikre, og endelige tall for utbyggingen vil først foreligge i midten av juni.

Bevilgningen til barnehager, kap. 856 post 60 skal ses i sammenheng med bevilgningen til kontantstøtte, kap. 844 post 70, jf. at stikkordet "kan nyttes under" er føyd til under begge bevilgningene. Lavere utbygging av barnehageplasser for barn under tre år betyr behov for økte midler til kontantstøtte (1-2-åringer). Foreløpige anslag tyder på at anslått mindrebehov på barnehagebevilgningen tilsvarer merbehovet på kontantstøttebevilgningen. Det foreslås derfor ingen justering av bevilgningene for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til avtalen disse partier i mellom om barnehager i perioden 2002 - 2005, se punkt 10.4.2.

10.4.2 Post 61 (ny) Stimuleringstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til avtalen disse partiene i mellom som lyder som følger:

"Avtale mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om barnehager i perioden 2002 - 2005

1.

Det skrives felles merknader og fremmes felles forslag om følgende punkter det er blitt enighet om under forhandlingene:

a)

Alle som ønsker det skal tilbys en barnehageplass, altså sikre full behovsdekning i løpet av 2005.

b)

Alle barnehager, uavhengig av barnehagens eierskap, som gir et fullverdig barnehagetilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen for barnehager godkjennes som berettiget til om lag 80% offentlig driftsstøtte. Alle bedriftsbarnehager som ønsker det inkluderes i ordningen.

c)

Utbetalingen av den offentlige støtten skjer gjennom et øremerket tilskudd pr. plass med satser over/under 3 år og satser for forskjellig oppholdstid, slik som i dag.

d)

Kommunene har ansvaret for å sikre full barnehagedekning i sin kommune, og samordner opptaket på en måte som sikrer likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager. Bedriftsbarnehager er ikke omfattet av samordnet opptak. Kommunene pålegges å prioritere behandlingen av søknader fra barnehager i forbindelse med plan og byggesaker. Det lovfestes en plikt for kommunene fra 1.7.2003 til å sørge for at det finnes tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder

e)

Anslag for fremdrift på utbygging av plasser:

År	Antall plasser	o.3 år	u.3 år
2002	7.500 plasser	4.000 plasser	3.500 plasser
2003	12.000 plasser	4.000 plasser	8.000 plasser

Våren 2003 får Stortinget seg forelagt en behovsundersøkelse som skal danne grunnlaget for fastsetting av de endelige måltallene for 2004. Deretter årlige behovsundersøkelser for å fastsette de endelige måltallene for de påfølgende år.

Avtalepartene legger foreløpige til grunn følgende utbyggingsbehov i 2004 og 2005:

2004	12.000 plasser	4.000 plasser	8.000 plasser
2005	8.500 plasser	3.000 plasser	5.500 plasser

f)

For å bidra til økt utbygging innføres det et stimuleringstilskudd på 16.000,- pr. nyetablerte plass over 3 år og 20.000,- pr. nyetablerte plass under 3 år fra 1.7.2002. Ordningen skal gjelde ut år 2005 og skal være en overslagsbevilgning. Tilskuddet skal kostnadsjusteres hvert år.

g)

Offentlig tilskudd på om lag 80% innføres fra 1.8.2003. Disse 80% tar utgangspunkt i det staten og kommunene i dag yter, samt økningen opp til totalt 80% av dagens kostnader. Når kostnadsanalysen foreligger utbetales 80% av de beregninger en da kommer frem til.

h)

I den nye finansieringsmodellen forutsettes det at de 3 mrd. kronene som i dag brukes av kommunene, inngår i beregningsgrunnlaget.

i)

Finansieringsmodellen består i hovedsak av 2 elementer; foreldrebetalingen og statstilskuddet. I tillegg kommer en buffer i kommunene og skjønnspott hos fylkesmannen. Til grunn ligger det at private og offentlige barnehager skal likebehandles. Finansieringsmodellen skal ta utgangspunkt i at hovedtyngden av finansieringen går via statstilskuddet. I tillegg skal det være en buffer i kommunene, som tar høyde for kostnadsavvik mellom barnehagene. Bufferen håndteres av kommunen etter objektive kriterier der barnehageeierne gis medbestemmelse. Det må sikres at bufferen er stor nok til at den nye finansieringsmodellen ikke medfører forringelse av kvaliteten og nedleggelse av plasser. Den endelige fordelingen mellom statstilskuddet og bufferen som skal ligge i kommunene fastsettes endelig når kostnadsanalysen foreligger våren 2003, og det fremlegges vurderinger på hvordan søskenmoderasjonen og inntektsgraderingen kan gjøres regelstyrt. Dette vil ikke påvirke nedtrappingsplanen av foreldrebetalingen.

j)

Spesielt store kostnadsavvik kommunene i mellom håndteres innenfor fylkesmannens skjønnsramme for kommunesektoren, og det legges inn 200 mill kroner årlig til dette formålet.

k)

Basert på disse prinsippene utarbeides en ny finansieringsmodell, som forelegges Stortinget til behandling i forbindelse med budsjettet for 2003. I saken skal det også ligge forslag til et system for kostnadskontroll, og et system for forhandlinger med barnehageeiersiden. Dette for å sikre at kostnadsdekningen gir rom for den kvaliteten Stortinget krever i barnehagene.

Avtalepartene tar endelig stilling til finansieringsmodell når denne kommer til behandling i Stortinget.

l)

Det offentlige tilskuddet kostnadsjusteres hvert år og tilskuddet må også reguleres når årlige kostnadsanalyser foreligger.

m)

Nedtrappingsplan for foreldrebetalingen (oppgitt i 2002-tall):

År	Max
2003	2500,- (f.o.m.1.8.2003)
2004	1500,- (f.o.m.1.8.2004)

Fra og med våren 2003 skal Stortinget årlig bli forelagt kostnadsanalyser, slik at en kan kostnadsjustere foreldrebetalingen.

n)

Fra det tidspunkt full behovsdekning er nådd innføres en lovfestet rett til barnehageplass.

o)

Arbeidsgivere eller andre som tilbyr gratis barnehageplasser til ansatte eller andre, skal ikke betale arbeidsgiveravgift av det beløpet som ellers ville ha vært brukerens/foreldrenes egenbetaling. Brukeren/foreldre skal ikke skatte av den fordelen det er å ha gratis barnehageplasser. Dette gjelder i kommunale, private og bedriftsbarnehager. Det forutsettes, som i dag, at utgifter til barnehageplass er fradragsberettiget i inntekt med begrensing oppad som vedtatt av Stortinget hvert år. Med bedriftsbarnehager menes barnehager som er drevet av en bedrift(er) og som tilbyr plasser til bedriftens ansattes barn. Overskuddsplasser i bedriftsbarnehagen skal tilfalle samordnet opptak. Det oppstår selvsagt kun rett til skattefrihet og frihet fra arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverbetalt barnehageplass når barnehageplassen de facto er arbeidsgiverbetalt. Plasser som bedriftsbarnehagen tilbyr til andre enn bedriftens ansattes barn, omfattes ikke av skatte- eller avgiftsfrihet. Endringer i skattebestemmelsene vedtas i budsjettet for 2003.

p)

Tilskuddet til funksjonshemmede barn i barnehagen videreføres som nå. Barn med spesielle behov må få tilskudd tilsvarende funksjonshemmede barn, når det er anbefalt av PPT og/eller barnevernet. Barnehageloven må revideres som følge av dette. Når full barnehagedekning og fullfinansiering av barnehagesektoren er oppnådd skal tilskuddet evalueres og evt. justeres.

q)

Tilskuddet gitt over Utdanningsdepartementets budsjett til studentbarnehagene videreføres.

r)

Kostnadsoverslag i 2002-kroner på bakgrunn av brev av 4.4.2002 og 23.5.2002 fra BFD til Arbeiderpartiets Stortingsgruppe, men oppjustert i henhold til fremdriftsplanen pkt.5:

	2003	2004	2005	Totalt
Driftstilskudd	960 000 000	3 279 478 400	616 800 750	4 856 279 150
Stimuleringstilskudd	224 000 000	224 000 000	158 000 000	606 000 000
1. Totalt				5 462 279 150

I tillegg kommer 200 mill kroner årlig til fylkesmannens skjønnspott. Den årlige kostnadsjusteringen er ikke medregnet.

s)

Stortinget får seg forelagt en sak om evaluering av finansieringsmodellen våren 2005.

2.

Dersom behovsundersøkelsene og kostnadsanalysene viser vesentlige avvik fra det grunnlaget denne avtalen bygger på, er partene enig om, sammen, gjøre de nødvendige endringer i avtalen.

3.

Disse partiene forplikter seg til å stemme imot forslag i denne stortingsperioden som strider mot denne avtalen."

Flertallet vil på bakgrunn av avtalen fremme følgende forslag til vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp avtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, om barnehager i perioden 2002-2005 og komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag for gjennomføring av dette."

Flertallet er kjent med at statstilskuddet øker fra 1. august 2002 for å dekke kostnadsveksten i sektoren og reduserer foreldrebetalingen, jf. Lønnsoppgjørs­situasjonen. Flertallet er usikre på hvorvidt dette er tilstrekkelig. Flertallet ber derfor Regjeringen følge situasjonen nøye og vurdere dette nærmere i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Flertallet viser til behovet for å øke tempoet i barnehageutbyggingen. Flertallet ønsker derfor å innføre et stimuleringstilskuddet fra og med 1. juli 2002. Stimuleringstilskudd for barn over 3 år er satt til kr 16 000 pr. nyetablerte og for barn under 3 år kr 20 000 pr. nyetablerte. Flertallet vil understreke at ordningen skal gjelde ut år 2005 og skal være en overslags­bevilgning. Tilskuddet skal også kostnadsjusteres hvert år. Flertallet bevilger derfor 84 mill. kroner til kap. 856 ny post 61.

På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Flertallet viser når det gjelder inndekning til forslag om kutt under departementene, jf. avsnitt 17.12, kap. 2309.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at det ikke var mulig å komme frem til et bredt forlik som kunne samle alle partiene. Regjeringspartiene har lagt opp en realistisk og forpliktende barnehagepolitikk som skal sikre plass til alle som ønsker det, samtidig som foreldrebetalingen gradvis kan reduseres.

Målet er:

• – full barnehagedekning i løpet av denne stortingsperioden,

• – opptrapping av den offentlig finansiering og dermed nedtrapping av foreldrebetaling,

• – økonomisk likestilling mellom private og kommunale barnehager.

Disse medlemmer la under forhandlingene frem forpliktende opptrappingsplaner for å nå disse mål gjennom ulike styrkings- og stimuleringstiltak. Disse medlemmer viser til at mange private barnehager over lengre tid har hatt en usikker økonomisk situasjon. Etter disse medlemmer sitt syn er det derfor behov for å endre og styrke bruken av statlige virkemidler for å sikre private barnehager likebehandling med kommunale barnehager.

Disse medlemmer har avvist en makspris som kan bremse barnehageutbyggingen og gå ut over kvaliteten i barnehagene, samtidig som disse medlemmer har åpnet for å diskutere ulike modeller for tak på foreldrebetaling i henhold til størrelse, tidspunkt for innføring og ulike modeller for gjennomføring. Disse medlemmer mener imidlertid at disse spørsmålene er så kompliserte og at konsekvensene så uklare at slike spørsmål må utredes før de kan gjennomføres.

Disse medlemmer mener at den brede enigheten om full barnehagedekning innen 2005 og lavere foreldrebetaling, burde ha dannet grunnlag for en ambisiøs og forpliktende barnehagepolitikk. Disse medlemmer kan ikke se at avtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil skape trygghet og forutsigbarhet. Enigheten innebærer ingen felles inndekning og konsekvensene av finansieringsmodellen er ikke mulig å forutse. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at finansieringsmodellen, slik den er beskrevet, virker svært byråkratisk og lite gjennomtenkt. I avtalen ber partiene Regjeringen om å utrede finansieringsmodellen. Det mener disse medlemmer er fornuftig og mener at det i den forbindelse vil være naturlig å se på konsekvensene av de øvrige forslag som ligger i avtalen bl.a. spørsmålet om maksimaltakst.

10.5 Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst

Sammendrag

Prosjektet med gratis korttidstilbud i barnehage for alle 4- og 5- åringer i bydel Gamle Oslo ble formelt avsluttet som forsøksprosjekt ved årsskiftet 2001/2002. I budsjettet for 2002 er det imidlertid bevilget 7 mill. kroner for å videreføre tiltaket ut barnehageåret 2001/2002.

Et flertall på Stortinget - med unntak av Fremskrittspartiet - uttalte under behandlingen av Barne- og familiedepartementets budsjett for 2002:

"Flertallet ser det som naturlig at Regjeringen kommer tilbake til denne saken (prøveprosjekt i Oslo indre Øst) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett med tanke på å utvide tiltaket for hele landet."

Målet med ordningen har vært å øke andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnehagene i disse aldersgruppene. Videre har det vært et mål å bedre barnas norskopplæring og integrering i det norske samfunnet. Evalueringen av forsøket viser at andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnehage har økt i bydelen og at femåringene har gjort positive språklige fremskritt selv om de fortsatt ligger etter sine norskspråklige jevnaldrende. I samarbeid med berørte departementer utreder Barne- og familiedepartementet forsøksvirksomhet i utvalgte kommuner for å bedre norsk språkforståelse i familier med førskolebarn. Her vil helsestasjon, barnehage og norskopplæringstilbud for foreldre stå sentralt.

Regjeringen foreslår at det bevilges 7 mill. kroner til drift av korttidstilbud i barnehage i bydel Gamle Oslo ut høsten 2002.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 856 post 64 med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteen medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar Regjeringens Oslo indre øst prosjekt til orientering. Disse medlemmer viser videre til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002, der partene er enig om å redusere bevilgningen til kap. 856, post 64 med 0,8 mill. kroner. Bevilgningen vil likevel være tilstrekkelig til å fortsette driften ut året. Disse medlemmer foreslår derfor en samlet økning i bevilgning til kap. 856 post 64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst m.v. på 6 200 000 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) der flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen går inn for:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at forsøket med gratis korttidsbarnehage-tilbud til alle 4- og 5-åringer i Oslo indre øst ikke er foreslått videreført i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Flertallet mener at dette er et meget godt tilbud til barn med minoritetsbakgrunn for å bedre integrering, språkopplæring og for å øke deltagelsen av disse barna i barnehagene. Flertallet viser til de meget positive resultatene og erfaringene fra dette prosjektet, og mener at en nødvendig evaluering ikke må forhindre at en eventuell videreføring eller utbygging av prosjektet kan skje f.o.m. høsten 2002.

Flertallet ser det som naturlig at Regjeringen kommer tilbake til denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med tanke på å utvide tiltaket for hele landet."

Disse medlemmer viser til at prosjektet i Oslo bare har midler til drift ut 2002, og at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets ønske om at prosjektet blir permanent og blir utvidet til å gjelde hele landet. Disse medlemmer mener at man gjennom prosjektet i Gamle Oslo har fått erfaringer med hvilke tiltak som virker, og at utvidelse til hele landet bør være på legges inn som faste tiltak. Disse medlemmer gjør regning med at Regjeringen kommer tilbake i budsjettet for 2003 med denne saken.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre støtte til drift av korttidstilbudet i barnehage i bydel Gamle Oslo, utover høsten 2002 og utvikle tilsvarende tilbud for resten av landet."

10.6 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn

Sammendrag

Det omdisponeres 500 000 kroner til kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor, jf. omtale under kap. 858.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen med Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til regjeringspartienes justerte forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2002, der partene er enig om å øke bevilgningen til kap. 857, post 73 med 0,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet støtter derfor ikke Regjeringens forslag på dette punkt.

Flertallet vil gå imot forslag om endring av bevilgning under kap. 857 post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærforslag til budsjettering av dette kapittel og post ikke fremmes, fordi det ville ha fått flertall i strid med den subsidiære budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

10.7 Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjons­kontor

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I 2001 overtok Statens ungdoms- og adopsjonskontor flere nye oppgaver, dels fra Barne- og familiedepartementet og dels fra Rikstrygdeverket. Disse oppgavene er utbetaling av adopsjonsstøtte og tilskudd til samlivstiltak. I 2002 har Statens ungdoms- og adopsjonskontor også overtatt oppgavene tilknyttet forvaltning av tilskudd til familie- og likestillingsorganisasjonene og klagesaker etter ekteskapsloven.

Kostnadene i forbindelse med overføring av oppgaver nødvendiggjør en tilleggsbevilgning på 1,2 mill. kroner. Tilleggsbevilgningen dekkes gjennom interne omprioriteringer fra kap. 846 post 70 (170 000 kroner), kap. 854 post 71 (530 000 kroner) og kap. 857 post 73 (500 000 kroner).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 858 post 1 med 1,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen finansierer en økning i driftsbudsjettet til SUAK (Statens Ungdoms- og Adopsjonskontor) ved bl.a. å redusere bevilgningene til familie- og likestillingspolitisk forskning og opplysningsarbeid. Disse medlemmer støtter ikke en økning av driftsmidler til forvaltningsoppgaver som er overført fra BFD og Rikstrygdeverket til SUAK, som finansieres på bekostning av aktuelle tiltak innen likestillingsforskning og opplysningsarbeid i kommuner og organisasjoner.

Disse medlemmer vil stemme imot å øke bevilgningene til SUAK.

10.8 Kap. 860 og kap. 3860 Forbrukerrådet

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble Stortinget orientert om beslutningen om å iverksette organisatoriske endringer i Forbrukerrådet fra 1. juli 2002. For å sikre at Forbrukerrådet skal bestå som et sentralt virkemiddel for å ivareta forbrukernes interesser, er det nødvendig å modernisere vedtektene og tilpasse organisasjonen de økonomiske rammebetingelsene og samfunnets krav. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002). En grunnleggende forutsetning er at Forbrukerrådet skal være fritt i forhold til private og offentlige interesser. Et annet viktig hensyn ved omstillingen skal være at servicenivået overfor publikum opprettholdes i størst mulig grad. Vedtektene er nå fastsatt av Kongen i statsråd, og ny organisasjonsmodell iverksettes fra 1. juli 2002.

Hovedelementer i en ny organisasjonsmodell for Forbrukerrådet

Regjeringen legger til grunn at Forbrukerrådet også for fremtiden skal være et sentralt organ for å ivareta forbrukernes interesser. Det legges opp til at Forbrukerrådet får nye vedtekter og at det opprettes et eget styre for virksomheten. Hovedelementene i de nye vedtektene er:

• – Forbrukerrådets uavhengige stilling presiseres ved at det omdannes til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

• – Det opprettes et eget styre for virksomheten med overordnet ansvar for den forbrukerpolitiske og administrative ledelse av Forbrukerrådet.

• – Det statlige økonomiske tilskuddet til Forbrukerrådet gis i form av en nettobevilgning (50-post) i statsbudsjettet, og organisasjonen gis adgang til å beholde egne inntekter.

• – Forbrukerrådets ansatte er statstjenestemenn og omfattes av lov om statens tjenestemenn og øvrig lovverk og avtaler på det statlige tariffområdet.

• – Landsmøtet, som i dag er virksomhetens høyeste organ, bortfaller. For å oppnå en dialog med viktige samfunnsinteresser skal styret opprette et forbrukerpolitisk forum. Det legges opp til at interessesammensetningen i forumet varieres over tid.

• – Forutsetningen i gjeldende vedtekter for Forbrukerrådet (og som ikke er lovfestet) om kommunale forbrukernemnder og fylkeskommunale forbrukerutvalg oppheves. Dette er en naturlig følge av at de færreste kommuner, og kun om lag halvparten av fylkene, i dag har hhv. forbrukerutvalg eller -nemnd. Det blir opp til Forbrukerrådet selv å vurdere hvordan lokalt engasjement i forbrukerspørsmål kan stimuleres og kanaliseres.

• – Større strukturendringer i virksomheten skal forelegges Barne- og familiedepartementet, herunder eventuelle endringer i antall lokalkontorer. Det legges til grunn at det fortsatt skal være en desentralisert organisasjonsmodell.

Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid vurdere hvordan Forbrukerrådets organisasjon og kompetanse kan utnyttes i arbeidet med å forbedre førstelinjen i offentlig sektor i forhold til brukerne, herunder eksempelvis bruk av de offentlige servicekontorene.

Forutsetninger for basisbevilgningen

Med virkning fra 1. juli 2002 skal Forbrukerrådet omdannes til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter med nettobevilgning over en 50-post i statsbudsjettet. Nettobevilgningen skal baseres på bruttobevilgningen i statsbudsjettet for 2002. Da utgifter og inntekter fordeler seg ulikt i første og annet halvår, må nedsettelsen av bevilgningene gjenspeile bokførte utgifter og inntekter på tidspunktet for overgang fra vanlige driftsposter til nettobevilgning over en 50-post. Nettobevilgningen på posten fremkommer ved at gjenstående inntektskrav (inntektsbevilgning minus bokførte inntekter) trekkes fra gjenstående utgiftsbevilgning (bevilgning minus bokførte utgifter) pr. 1. juli 2002.

Forbrukerrådets faktiske inntekter og utgifter for første halvår vil ikke foreligge før statsregnskapet for første halvår legges frem den 30. juni 2002. Dette innebærer at fastsettelsen av inntekts- og utgifts­bevilg-ningen for første halvår i 2002 må baseres på tidligere års kontantstrømmer. I forhold til vedtatt budsjett for 2002 innebærer dette at inntektskapitlet samlet settes ned med om lag 2,6 mill. kroner, mot at nettobevilgningen på den nye 50-posten for andre halvår reduseres tilsvarende. Samlet inntektsbevilgning for første halvår blir etter dette satt til om lag 9,8 mill. kroner. Hovedgrunnen til den relative store inntektsforskjellen mellom første og andre halvår er at hoveddelen av abonnementsinnbetalingene til Forbrukerrapporten blir inntektsført i første halvår. På tilsvarende måte blir samlet utgiftsbevilgning i forhold til vedtatt budsjett for 2002 satt ned med om lag 39,7 mill. kroner, mot at nettobevilgningen på den nye 50-posten for andre halvår økes tilsvarende. Samlet utgiftsbevilgning for første halvår blir etter dette satt til om lag 36,9 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak.

Økonomiske konsekvenser som følge av ny organisasjonsmodell

Omdanningen av Forbrukerrådet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter vil også kreve ekstra ressurser i inneværende budsjettår. Merutgiftene følger av engangsutgifter knyttet til avsetning av feriepengefond, arbeidsgiveravgift og pensjonsforpliktelser. For 2002 innebærer omleggingen at Forbrukerrådet må utbetale feriepenger opptjent i 2001 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som skal utbetales i 2003. Videre vil omleggingen medføre et engangsbehov for midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en ekstra termin i 2002. Omleggingen innebærer også at Forbrukerrådet vil være forpliktet til å innbetale arbeidsgiverandelen av pensjonspremien. Til sammen er ekstrautgiftene knyttet til de organisatoriske endringene og overgang til nettobevilgning over statsbudsjettet anslått til 9,5 mill. kroner for 2002. Samlet foreslås det at bevilgning på den nye 50-posten settes til 46,6 mill. kroner for andre halvår 2002. Når det gjelder forslag om unntak fra bevilgningsreglementets § 4 med virkning fra 1. juli 2002, vises det til forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningene under kap. 860 og kap. 3860 foreslås satt ned med følgende beløp:

Kap. 860 Forbrukerrådet

(i 1 000 kroner)

1 Justert for andel av innsparing på 65 mill. kroner

2 Justert for andel av innsparing på 65 mill. kroner

Kap. 3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860)

(i 1 000 kroner)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 860 post 1 med 38,65 mill. kroner og post 21 med 1,094 mill. kroner.

Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene under kap. 3860 post 1 med kr 1 113 000 post 2 med kr 403 000 post 3 med kr 1 006 000 og post 5 med kr 125 000.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å bevilge 46,597 mill. kroner under kap. 860 ny post 50.

Komiteen slutter seg dessuten til Regjeringens forslag om at Forbrukerrådet fra 1. juli 2002 unntas fra bevilgningsreglementets § 4, jf. forslag V pkt. 7 under kapittel 22 Komiteens tilråding.