11. Endring av finansieringsordninger
I proposisjonen omtales status for endringer i finansieringsordninger for kommunene og fylkeskommunene. De viktigste sakene er:
Regjeringen tar sikte på en betydelig styrking av virkemidler i barnehagesektoren inneværende stortingsperiode, for å oppnå en fullt utbygd sektor, økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager og redusert foreldrebetaling. Regjeringen varsler en sterkere vektlegging av kommunenes helhetlige ansvar for sektoren. Det er ønskelig med en overgang til rammefinansiering av barnehagene, samtidig som dette følges av en sterkere formell forankring av det kommunale ansvaret.
En utredning utført av en interdepartemental arbeidsgruppe viser at alternative utforminger av toppfinansieringsmodeller for kompensasjon for ressurskrevende brukere gir ulike fordelingsvirkninger, og at det er nødvendig å arbeide videre med utformingen av rapporterings- og kontrollopplegget. Regjeringen går derfor inn for at arbeidsgruppens rapport sendes på høring blant annet til kommunene høsten 2002, og at saken deretter presenteres i kommuneproposisjonen for 2004.
Dagens ordning med kompensasjon over Kommunal- og regionaldepartementets skjønnsmidler foreslås videreført uendret i 2003. Regjeringen går inn for at rammen til dette formålet økes med 50 mill. kroner til om lag 600 mill. kroner i 2003, jf. kapittel 5.1.1 foran.
Finansdepartementet har nedsatt en egen arbeidsgruppe med deltakelse fra Kommunal- og regionaldepartementet, som utreder modeller for å tilføre kommuner inntekter fra næringsvirksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til avtalen disse partier i mellom om barnehager i perioden 2002-2005. Flertallet viser til at avtalen og forslaget fra flertallet er gjengitt i sin helhet i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det har vært ført tverrpolitiske forhandlinger om bl.a. finansieringsmodell for barnehagesektoren i finanskomiteen, men at disse forhandlingene ikke førte frem til en avtale som innbefattet Høyre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer beklager bruddet i forhandlingene, men innser at det dessverre var for stor avstand mellom regjeringspartiene på den ene siden og opposisjonspartiene; Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, på den andre siden.
Disse medlemmer konstaterer at det ikke er uenighet partiene imellom om målene i barnehagepolitikken; full behovsdekning og lavere foreldrebetaling er mål alle arbeider for å nå. Disse medlemmer vil presisere at Høyre og Kristelig Folkeparti strakk seg langt i forhandlingene for å finne en felles løsning på utfordringene i barnehagesektoren og la frem en offensiv, realistisk og forpliktende skisse for å nå nevnte mål.
Disse medlemmer mener at ansvaret for barnehagesektoren som helhet bør forankres tydeligere i kommunen. I tråd med målet om nedbygging av øremerkede tilskudd vil disse medlemmer arbeide for en overgang til rammefinansiering av barnehagene. Dette kan skje i 2004 eller når utbyggingsmålet er nådd og den offentlige finansieringen er ferdig opptrappet.
Disse medlemmer mener at opposisjonspartienes krav om innføring av maksimalpris ikke kan forsvares så lenge ingen kan forutsi konsekvensene av en slik ordning. En maksimalpris kan etter disse medlemmers oppfatning føre til at mange private barnehager går konkurs og at kvaliteten svekkes. Regjeringspartiene har vist vilje til å diskutere og utrede modeller for tak på foreldrebetalingen, men har stilt krav om at man først må vite hvilke konsekvenser en slik ordning vil gi.
Disse medlemmer vil påpeke at det for deres respektive partier er en forutsetning at offentlig og privat barnehagetilbud likebehandles. En lovpålagt likebehandling av private og kommunale barnehager vil gi et lokalt "penger følger bruker"-prinsipp. Dette vil bidra til å skape forutsigbar, stabil og rettferdig finansiering av de private barnehagene. En slik finansiering vil bidra til at private igjen vil ta et betydelig ansvar for målet om full barnehagedekning.
Disse medlemmer vil påpeke at norske småbarnsforeldre har opplevd mange brutte løfter i barnehagepolitikken. Disse medlemmer mener at det er uforsvarlig nok en gang å være med på et urealistisk vedtak som rammer småbarnsforeldre. Disse medlemmer mener at vi nå trenger realisme og resultater i barnehagepolitikken.
For disse medlemmer er det viktig at ønsket om maksimalpris ikke skal være til hinder for målet om full barnehagedekning. Dette er også i tråd med de undersøkelser som er gjort - det er viktigere å få barnehageplass enn lavere pris til de som allerede har plass.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til barnehageavtalen mellom disse partiene, og viser også til at regjeringspartiene selv valgte ikke å være med på et bredt forlik om barnehagene. Flertallet har merket seg at regjeringspartiene mener at de har de samme målsettingene som de partiene som nå har inngått avtale. Flertallet viser til at bl.a. Kristelig Folkeparti i valgkampen lovet velgerne full barnehagedekning og en pris på barnehager under 1 500 kroner pr. plass. Flertallet vil understreke at regjeringspartiene i forhandlingene ikke hadde de samme målsettinger på antall plasser som avtalepartene, de ville ikke gå inn for maksimaltakst, de kunne først gå inn for stimuleringstilskudd fra 2003. Regjeringspartiene ville heller ikke stille til disposisjon de midlene som trengs for å oppfylle målsettingene i sektoren. Regjeringspartienes opplegg ville ført til at norske småbarnsforeldre nok en gang ville opplevd løftebrudd i barnehagepolitikken. Flertallet kunne ikke være med på en så utilstrekkelig satsing som ville ramme småbarnsfamiliene.
Flertallet har vært opptatt av å sikre alle barnehager forutsigbarhet og et sikkert økonomisk ståsted. Det har også vært viktig for flertallet å sikre utbyggingen av plasser. Dette gjøres ved at det offentlig tilskuddet skal økes til om lag 80 pst. fra 1. august 2003, og at det innføres et stimuleringstilskudd fra 1. juli 2002. Flertallet har gjennom finansieringsmodellen sikret økonomien slik at en unngår konkurser ved innføring av maksimaltakst, i tillegg til at en gjør dette gjennom at det etableres en nedtrappingsplan som gjør at det er tid for omstilling. Flertallet viser til at finansieringsmodellen i hovedsak består av to elementer; foreldrebetalingen og statstilskuddet. I tillegg kommer en buffer i kommunene og skjønnspott hos fylkesmannen. Det er en forutsetning at private og offentlige barnehager skal likebehandles. Flertallet viser til at bufferen i kommunene skal ta høyde for kostnadsavvik mellom barnehagene. Bufferen håndteres av kommunen etter objektive kriterier der barnehageeierne gis medbestemmelse. Flertallet vil understreke at det må sikres at bufferen er stor nok til at den nye finansieringsmodellen ikke medfører forringelse av kvaliteten og nedleggelse av plasser. I tillegg skal ordningen med inntektsgradering og søskenmoderasjon sikres. Den endelige fordelingen mellom statstilskuddet og bufferen som skal ligge i kommunene, fastsettes når kostnadsanalysen foreligger våren 2003.
Flertallet har merket seg at regjeringspartiene mener at barnehageavtalen er urealistisk. Flertallet stiller seg uforstående til dette. Regjeringspartiene hevder at de har de samme mål som flertallet. Da blir også kostnadene de samme. Regjeringspartienes kritikk mot avtalen kan ikke forstås annerledes enn at de legger opp til å bryte sine løfter overfor velgerne og småbarnsforeldrene. Flertallet viser til barnehageavtalen og forutsetter at Regjeringen vil komme tilbake med de nødvendige forslag i tråd med avtalen, slik Stortingets vedtak krever.
Komiteen viser til sine merknader under kapittel 6 om ressurskrevende brukere.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslag og omtale av avtalen om kommuneøkonomien mellom sine respektive partier under kap. 1.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme endelig forslag om toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen for 2004."
Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
"Bevilgningen til særlig ressurskrevende brukere økes med 50 mill. kroner, utover Regjeringens forslag innenfor skjønnsrammen for 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002. Vedtaket hadde slik ordlyd:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjeringen bes fremme forslag i kommuneproposisjonen for 2003."
Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har fremmet et slikt forslag til tross for Stortinget klare vedtak. Dette er uheldig. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har betydelige utgifter for å etablere forsvarlige tiltak for ressurskrevende brukere, tiltak som på ingen måte finansieres av de skjønnsmidler som stilles til disposisjon. Konsekvensen kan derfor bli at kommuner ikke får gi tilfredsstillende kvalitet på tilbudet til ressurskrevende brukere. En annen følge kan være at tilbudet til de funksjonshemmede blir så kostbart at det går på bekostning av andre viktige velferdstilbud i kommunen. Disse medlemmer mener at saken må finne sin løsning ved at det blir etablert en statlig toppfinansiering. En slik ordning må settes i verk fra 2003. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjeringen bes fremme forslag i statsbudsjettet for 2003."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag de siste år om å innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere. Regjeringen har nå i mange år unnlatt å fremme en ordning som kunne sikret brukerne trygghet og kommunene økonomi til å gi disse brukerne som ikke har noen mulighet til selv å føre sin sak, et godt og verdig tilbud. Tilskuddet til særlig ressurskrevende brukere er nå lagt inn i skjønnspotten og tilskuddet varierer fra år til år og fra kommune til kommune, avhengig av størrelsen på skjønnsramma, hvilke andre områder som skal tilgodesees innenfor ramma, hvor mange brukere som kommer inn under ordninga og kommunenes evne til medfinansiering.
Disse medlemmer vil hevde at tjenester til disse brukerne er fullstendig uegnet for utøvelse av generelt skjønn. Dette er mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Verken brukernes behov og eller behovet for stabilt og kvalifisert personell, kan sikres ved dagenes finansiering.
Disse medlemmer vil påpeke at en ordning uten innslag av skjønn betyr mindre byråkrati og bedre sikring for de mest hjelpetrengende. Disse medlemmer vil derfor foreslå en toppfinansiering der alle kommunale utgifter over 600 000 kroner dekkes 100 pst.
Disse medlemmer viser også til Stortingets vedtak om at ingen unge funksjonshemmede skal bo på, eller flyttes inn i, alders- og sykehjem innen 2005. Utflytting og fritt valg av bolig forutsetter at kommunen får dekket utgifter knyttet til omsorg og pleie samt nødvendig brukerstyrt personlig assistent, og viser ellers til merknader under kapittel 10.2.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i 2003 innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker dekkes av staten."
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har snudd i denne saken og nå ikke lenger støtter dette forslaget. Disse medlemmer beklager at Fremskrittspartiet løper fra løftene om en statlig toppfinansiering til særlig ressurskrevende brukere. Å øremerke 50 mill. kroner mer innenfor skjønnspotten vil ikke bety noen forbedring fordi kommuneøkonomien er så stram at tilbudene i utgangspunktet må kuttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på det sterkeste avvise at Fremskrittspartiet ikke lenger støtter forslaget om en statlig toppfinansiering til særlig ressurskrevende brukere. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i forhandlinger fikk økt tilskuddet til ressurskrevende brukere med 50 mill. kroner i 2003. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets forslag om at denne ordningen skal være på plass i 2004.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre en ordning med statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere. Ordningen medfører at staten dekker alle årlige utgifter over 600 000 kroner pr. bruker."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at mange kommunar slit med høge kostnader til ressurskrevjande brukarar. Denne medlemen meiner ordninga med skjønstilskot på dette området ikkje er føreseieleg nok verken for kommunane eller for brukarane.
Denne medlemen viser til at Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ba Regjeringa komme tilbake med ei statleg toppfinansiering for særleg ressurskrevjande brukarar og fremje forslag om dette i kommuneproposisjonen for 2003.
Denne medlemen meiner det er oppsiktsvekkjande at Regjeringa ikkje har funne å prioritere arbeidet med ei slik ordning så langt, men melder ei sak om dette seinare.
Denne medlemen fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2003 fremje forslag om å innføre ei statleg toppfinansiering for særleg ressurskrevjande brukarar av kommunale tenester der 80 pst. av kommunane sine utgifter utover 600 000 kroner pr. brukar vert dekte av staten."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede modeller hvor deler av selskapsskatten igjen skal tilfalle kommunene. Det er viktig at kommunene har incitamenter til å legge til rette for næringsutviklingen lokalt. Når deler av selskapsskatten igjen tilfaller kommunene er det nødvendig med en mer rettferdig fordeling av selskapsskatten enn det den tidligere ordningen medførte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder bevilgninger pr. elev i grunnskolen. Det er også rettet kritikk mot statlige myndigheter når det gjelder det samlede omfanget av bevilgninger til kommunene. Fra mange hold er det gitt uttrykk for bekymring når det gjelder kommunenes evne til å opprettholde og å videreutvikle standarden og omfanget av offentlige tjenester innen eldreomsorgen. Disse medlemmer kan ikke akseptere at innbyggerne opplever store forskjeller på tjenestetilbudene, avhengig av hvilken kommune man er bosatt i. Disse medlemmer mener derfor at alternative finansieringsmodeller bør vurderes.
Disse medlemmer mener ressursutnyttelsen i kommunene mange steder er langt fra optimal, og at tjenestetilbudet i kommunene kan forbedres uten å øke pengeforbruket.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til alternative finansieringsmodeller for skoler og institusjoner innen eldreomsorgen, der kommunenes ansvar avløses av et kriteriebasert statstilskudd til den enkelte skole/institusjon."