10.1 Sammendrag

Regjeringen ønsker å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren og gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter for tilpasning til lokale forhold. Redusert øremerking vil også føre til lavere administrasjonskostnader for staten og kommunene. Ved behandling av St.prp. nr. 62 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000), sluttet Stortinget seg til en plan for innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd i perioden 2001-2007.

Regjeringen foreslår at en rekke øremerkede tilskudd enten innlemmes i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner i 2003, eller avvikles, jf. tabell 3. Tabellen omfatter flere tilskudd enn det som er foreslått i plan for innlemming/avvikling 2001-2007 for året 2003.

Tabell 3 Tilskudd som foreslås innlemmet/avviklet i 2003(høst 2002)

10.2 Komiteens merknader

10.2.1 Generelt

Komiteen viser til at Regjeringens forslag om å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommunesektoren vil medføre at kommuner og fylkeskommuner vil få større muligheter for å tilpasse aktiviteter og tjenester til lokale forhold, og komiteen mener at dette vil virke motiverende og stimulerende på lokaldemokratiet. Det er et mål å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren. Muligheten for politikkutforming lokalt vil trolig også virke positivt inn på rekruttering til lokalpolitikken, og komiteen anser dette som positivt.

For øvrig vil komiteen bemerke at i den grad øremerking benyttes for bevilgninger ved innføring av nye tiltak og/eller reformer, bør øremerkingen være tidsbegrenset og gradvis trappes ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommunesektoren, med følgende unntak: Disse medlemmer går mot at tilskuddet til landslinjene innlemmes i rammetilskuddet til kommunesektoren, og viser i denne forbindelse til sine merknader under kap. 1 og kap. 3.4.2.2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er generelt positive til innlemming av øremerkede tilskudd som et middel for å øke kommunenes frihet til å disponere egne inntekter. Imidlertid mener flertallet at en helhetsvurdering tilsier at Tilskudd til skolefritidsordning, Tilskudd til leirskoleopplæring og Tilskudd til landslinjer, på det nåværende tidspunkt ikke skal innlemmes i rammetilskuddet. Det samme gjelder Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede og Tilskudd til utskriving av nye funksjonshemmede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter i prinsippet en reduksjon i antall og omfang av øremerkede tilskudd.

Disse medlemmer kan allikevel på ingen måte gi sin tilslutning til innlemming av øremerkede midler som har sin begrunnelse i å tilføre fylkeskommunen nye oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker mer frie inntekter og mindre øremerking. Det er imidlertid ikke slik at all øremerking er uønsket og ikke slik at innlemming av ethvert øremerket tilskudd gir kommunene økt handlefrihet. Disse medlemmer vil legge til grunn at øremerkede tilskudd som kan legges inn i rammen i hovedsak dreier seg om tilskudd til oppgaver som alle kommuner har tilnærmet likt ansvar for. Innlemming må følges av en gjennomgang og eventuell justering av kriteriene i inntektssystemet, slik at oppgaven får riktig vekting i forhold til befolkningens behov og kommunenes utgifter. Øremerkede tilskudd som går til spesielle kommuner eller fylkeskommuner for å finansiere oppgaver bare disse kommunene har, vil det være store betenkeligheter med å fjerne, fordi vertskommunene må bære den økonomiske risiko ved å holde tilbud oppe i situasjoner der andre kommuners/fylkers kjøp av tilbudene varierer sterkt.

Øremerkede tilskudd som krever kommunal medfinansiering bør reserveres til oppstartfasen av reformer eller oppbygging av nye tunge oppgaver og i større grad enn i dag fullfinansieres. Øremerkede tilskudd som fullfinansierer tiltak, er ikke på samme måte problematiske som de som krever kommunal egenandel.

Disse medlemmer vil vise til at dårlig kommuneøkonomi bidrar til redusert kommunalt handlingsrom. På områder som ikke er lovfestet med klare krav, retningslinjer og individuelle rettigheter, blir kommunene nødt til å redusere kvalitet og kutte i tilbudene i den kommunale spareprosessen. Samtidig avkreves brukerne store egenandeler. Dette rammer funksjonshemmede hardt fordi de er avhengig av gode tjenester og har i gjennomsnitt høgere utgifter og lavere inntekter enn befolkningen ellers.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at Regjeringen i kommuneøkonomien for 2004 gjennomgår inntektssystemet og foreslår nødvendige justeringer for å kompensere for allerede vedtatte og foreslåtte innlemminger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 gjennomgå inntektssystemet og foreslå nødvendige justeringer for å kompensere for allerede vedtatte og foreslåtte innlemminger av øremerkede tilskudd."

10.2.2 Tilskudd til skolefritidsordning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener tilskuddet til skolefritidsordning ikke kan innlemmes før man har fått etablert gode ordninger som sikrer at tilbudet om skolefritidsordning kan videreføres i alle kommuner, til en akseptabel foreldrebetaling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at skolefritidsordningen er et positivt og nødvendig tiltak, ikke minst på grunn av at skoledagen er kort for de yngste elevene.

Disse medlemmer mener at skolefritidsordningen skal være lokalt tilpasset og at kommunene må ha frihet til å utforme ordningene slik at de er tilpasset elevenes behov. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om å innlemme det øremerkede tilskuddet til skolefritidsordningen i rammeoverføringene til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at fjerning av tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO) vil føre til kraftige omfordelinger mellom kommunene. Fra 1. januar 1999 er det lovhjemlet at alle kommuner skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn. Regjeringen har ingen mål for SFO eller for foreldrebetaling i SFO.

Tilskuddet foreslås lagt inn i rammen fra og med 2003, og Regjeringen ser ut til å akseptere at kommuner ikke tilbyr SFO, øker prisen eller reduserer tilbudet uavhengig av behovene. En god SFO til en pris som ikke stenger noen som har behov for plass ute, er en forutsetning for gode oppvekstvilkår. Fattigdomsekspertene ved alle de store forskningsstedene har de samme rådene til Regjeringen: Gjør skolen og SFO gratis og barnehager og fritidsaktiviteter billigere.

Omleggingen vil føre til kraftig omfordeling av inntekter mellom kommuner. Småkommunene er tungdrevne, med mye gamle folk og lite skolebarn. De får lite penger til SFO i dag, men mye når pengene følger inntektssystemet. Vekstkommunene med mange SFO-plasser taper.

Dette dokumenterer både at inntektssystemet ikke kompenserer godt nok for barn og unges behov og at øremerking fører til skeivfordeling. Disse medlemmer ønsker at tilskudd til SFO skal inn i rammetilskuddet, men mener inntektssystemet først må justeres for å fange opp innlemming av en så tung og viktig oppgave, slik at innlemming ikke fører til nedlegging og prisøkning på nødvendige tilbud.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til egne forslag i Dokument nr. 8:62 (2000-2001) om at prisen på en plass i skolefritidsordningen ikke skal overstige mer enn to prosent av familiens samlede inntekt for første barn, og ikke mer enn en prosent for andre og tredje barn. Maksimalprisen vil her være kr 760 for første barn og kr 380 for andre og tredje barn.

Disse medlemmer mener det må settes klare mål for utbygging og pris i SFO.

10.2.3 Tilskudd til leirskoler

Når det gjelder tilskuddet til leirskoleopplæring, vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremheve viktigheten av at alle elever skal få et opphold på leirskole i løpet av grunnskoletiden, og at dette tilbudet bør være gratis. Disse medlemmer mener tilskuddsordningen fra staten er av avgjørende betydning for at dette skal kunne gjennomføres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo 25 mill. kroner i frie inntekter til kommunene for å gjøre også reise og opphold i leirskolene gratis fra høsten 2002. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 255 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer der Arbeiderpartiet foreslår ytterligere 15 mill. kroner til leirskoler.

Disse medlemmer er for øvrig bekymret over at Regjeringen først i midten av juni 2002 kommer til Stortinget med forslag til endring i opplæringsloven som skal sikre at gratisprinsippet i grunnskolen blir reelt.

10.2.4 Tilskudd til landslinjer

Komiteen viser til merknad under kap. 3.4.2.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener videre at landslinjeordningen bør vurderes i en bredere sammenheng i forbindelse med behandlingen av det regjeringsoppnevnte "Kvalitetsutvalget" som ser på hele den 13-årige opplæringen, og går derfor imot at tilskuddsordningen innlemmes i rammetilskuddet fra 1. august 2002.

10.2.5 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede og Tilskudd til assistanse for funksjonshemmede

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hevder det er uakseptabelt å avvikle tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede fra alders- og sykehjem og innlemme tilskudd til personlig brukerstyrt assistent i rammen. Forslagene vil føre til at det blir enda vanskeligere for funksjonshemmede å få dekket sine grunnleggende behov. Forslaget vil ha negativ effekt på funksjonshemmedes mulighet til å oppnå full deltakelse og likestilling.

Disse medlemmer viser til manglende lovregulering for å sikre individuelle rettigheter. Brukerstyrt personlig assistanse er ikke nedfelt i sosialtjenesteloven som en individuell rettighet. Disse medlemmer vil hevde at retten til omsorg og pleie må styrkes og forskriftsfestes slik sosialkomiteen sa i Innst. O. nr. 99 (2000-2001).

Regjeringen har ikke fulgt dette opp, men sender kun ut rundskriv som verken sikrer noen rettigheter eller kvaliteten på tilbudet.

Disse medlemmer viser til forslag under behandlingen av St.meld. nr. 31 (2001-2002).

Disse medlemmer viser til at flere forskningsrapporter har konkludert med at ordningen med Brukerstyrt personlig assistanse gir funksjonshemmede mer frihet, større grad av selvbestemmelse og økt livskvalitet. Ordningen er ikke lovfestet som en individuell rettighet for den enkelte bruker, og avslag fra de enkelte kommunene begrunnes gjerne muntlig med dårlig kommunal økonomi.

Ifølge departementets registreringer bor fortsatt 737 funksjonshemmede under 67 år på gamlehjem, og Regjeringen har ikke oversikt over hvor mange som er plassert i omsorgsboligområde sammen med eldre. Regjeringen bekrefter at funksjonshemmede ikke har individuelle rettigheter som kan sikre dem bolig og at kommunene ikke har plikt til å gi hver enkelt egen egnet bolig. Disse medlemmer viser til at Stortinget har slått fast at det ikke er det norske velferdssamfunnet verdig å plassere yngre bevegelseshemmede i alders- og sykehjem på permanent basis. Stortinget har bestemt at alle unge funksjonshemmede som ønsker å flytte ut av alders- og sykehjem skal ha mulighet til det, og at ingen flere skal flytte inn. Alle unge funksjonshemmede skal være ute av sykehjemmene innen år 2005. (Innst. S. nr. 114 (1997-1998)).

Uten dette tilskuddet vil det være enda færre incentiver for kommunene til å bidra til at unge funksjonshemmede får anledning til å leve i egen bolig - sammen med jevnaldrende.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2003 legge frem en forpliktende finansieringsplan for å oppfylle Stortingets vedtak om at unge funksjonshemmede ikke skal bo på eller flyttes inn i alders- og sykehjem innen 2005."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til merknad og under kap. 1 Generelle merknader hvor disse medlemmer foreslår å øremerke 30 mill. kroner til utskriving av unge funksjonshemmede fra alders- og sykehjem. Disse medlemmer mener klart at dette vil ivareta ønsket om å flytte unge funksjonshemmede som ønsker det, ut fra alders- og sykehjem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker at det samlede tilbudet til mennesker som er avhengige av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, skal lages utfra brukernes behov. Tilbudene må utarbeides av kommunene og de pleietrengende i fellesskap.

Disse medlemmer viser til at et stort antall funksjonshemmede under 67 år bor på aldershjem eller i omsorgsboliger sammen med eldre. Dette er uheldig. Dersom funksjonshemmede under pensjonsalder ønsker å flytte ut av aldershjem eller omsorgsboliger der de har bofellesskap med eldre, skal det legges til rette for dette. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om å avvikle Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, vil gjøre dette arbeidet betydelig vanskeligere. På grunnlag av at en ikke har nådd fram til ønskede resultat på dette området, går disse medlemmer imot forslaget om avvikling av tilskuddet.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen foreslår at Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede skal innlemmes i rammetilskuddet. I den sammenhengen viser disse medlemmer til sine vurderinger av Tilskudd til utskriving av unge funk-sjonshemmede og går følgelig også imot forslaget om at Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede innlemmes i rammetilskuddet.

10.2.6 Prøveprosjekt Oslo indre øst

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) der flertallet i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen uttaler:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at forsøket med gratis korttidsbarnehage-tilbud til alle 4-og 5-åringer i Oslo indre øst ikke er foreslått videreført i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Flertallet mener at dette er et meget godt tilbud til barn med minoritetsbakgrunn for å bedre integrering, språkopplæring og for å øke deltagelsen av disse barna i barnehagene. Flertallet viser til de meget positive resultatene og erfaringene fra dette prosjektet, og mener at en nødvendig evaluering ikke må forhindre at en eventuell videreføring eller utbygging av prosjektet kan skje f.o.m. høsten 2002.

Flertallet ser det som naturlig at Regjeringen kommer tilbake til denne saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett med tanke på å utvide tiltaket for hele landet."

Flertallet viser til at prosjektet i Oslo bare har midler til drift ut 2002, og at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets ønske om at prosjektet blir permanent og blir utvidet til å gjelde hele landet. Flertallet mener at man gjennom prosjektet i Gamle Oslo har fått erfaringer med hvilke tiltak som virker, og at utvidelse til hele landet bør legges inn som fast tiltak.

Flertallet viser til felles forslag i Revidert nasjonalbudsjett om å videreføre støtte til drift av korttidstilbudet i barnehage i bydel Gamle Oslo utover høsten 2002 og utvikle tilsvarende tilbud i resten av landet.

Flertallet legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake i budsjettet for 2003 med denne saken. Flertallet viser til sine merknader og forslag i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

10.2.7 Forslag om øremerking

Komiteen viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

"Tilskuddet til landslinjer innlemmes ikke i rammetilskuddet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede innlemmes ikke i rammetilskuddet."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Tilskudd til skolefritidsordning innlemmes ikke i rammetilskuddet."

"Tilskudd til leirskoleopplæring innlemmes ikke i rammetilskuddet."

"Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede avvikles ikke."