Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til følgende svar fra finansminister Per-Kristian Foss 31. mai 2002 på spørsmål fra saksordfører Svein Flåtten 29. mai 2002:

"Jeg viser til brev 29. mai 2002 fra Stortingets finanskomite der det ovenfor nevnte dokumentet oversendes meg til uttalelse.

Finansdepartementet legger opp til at det snarlig skal oppnevnes et utvalg for evaluering av regnskapsloven. Utvalget skal evaluere regnskapsloven som grunnlag for Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak 19. juni 1998 om å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår. Jeg anser at de forhold som begrunner forslagene i dokument 8:136 og mulige mothensyn bør vurderes nærmere før Regjeringen eventuelt fremmer forslag om lovendringer. Jeg anser at det vil være hensiktsmessig at dette vurderes av utvalget, og legger opp til å gi utvalget i oppdrag å vurdere krav til informasjon om lederlønninger i årsregnskapet og årsberetningen på bakgrunn av forslaget i dok 8:136."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det allerede i dag er en rekke lov­regler som pålegger alle selskaper å gi opplysninger i sine årsregnskap om ytelser til ledende ansatte. Regnskapsloven fastsetter hva som skal omtales i årsregnskapet, og i tillegg til at regnskapet med disse opplysninger behandles på generalforsamlingen er opplysningene offentlig tilgjengelig så vel hos selskapet selv som i Regnskapsregisteret.

Flertallet mener at den allerede lovregulerte offentlighet for årsregnskaper sørger for en ikke ubetydelig grad av åpenhet, bevissthet og offentlig debatt om lederlønninger i aksjeselskaper.

Flertallet viser til at vår nåværende regnskapslov i henhold til stortingsvedtak 19. juni 1998, skal evalueres etter 3 regnskapsår. Utvalget er oppnevnt og skal i tillegg til å vurdere regnskapsloven også levere innstilling om tilpassing til kommende EØS-regler om krav til å bruke de internasjonale regnskapsstandardene IAS. Fristen for delinnstilling om EØS-tilpasning er 31. desember 2002 og endelig innstilling skal avgis 30. juni 2003.

Flertallet viser til at regnskapsloven er et komplekst regelverk og at endringer får virkning for alle små og store virksomheter i vårt land og at man derfor må være sikker på at de er godt praktikable for alle. Flertallet mener derfor det er avgjørende viktig at nye lover og regler ikke besluttes uten at konsekvenser utredes og at ikke utforming av lover og regelverk bindes opp før en totalvurdering er gjort av hensiktsmessigheten ved endringene. Flertallet mener imidlertid at det ved en utvalgsevaluering av regnskapsloven også kan være grunn til å vurdere flere av de forhold som begrunner forslagene i Dokument nr. 8:136 (2001-2002) samtidig som også mulige mothensyn vurderes. Regjeringen har da også hensyntatt disse forhold i evalueringsutvalgets mandat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Dokument nr. 8:136 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Kristin Ha­lvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger - vedlegges protokollen."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til betydningen av at åpenheten om ledernes vilkår er reell i forhold til selskapets ansatte, eiere og samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener at en rekke forhold som er avdekket rundt lederes lønns- og ansettelsesvilkår er egnet til å svekke næringslivets omdømme. Slike forhold gir også et negativt bidrag til samfunnets vurdering av det alminnelige lønnsnivå i landet vårt. Etter disse medlemmers vurdering er det særlig alvorlig at de lønnsavtaler mv. som omtales i det offentlige ordskiftet også framstår som helt ukjent for eierne og de ansatte i selskapene. Disse medlemmer mener blant annet på denne bakgrunn at gjeldende regelverk på dette området har svakheter som blir utnyttet og som derfor snarest bør rettes opp.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak 19. juni 1998 om å be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre regnskapsår. Disse medlemmer mener det vil være svært uheldig om nødvendige lovendringer skulle bli utsatt i påvente av denne evalueringen. Disse medlemmer vil peke på at det er vanlig framgangsmåte å gjennomføre slike endringer som her er foreslått etter en alminnelig høring og vurdering uten unødig opphold i departementet. Dette ble også gjort på tilsvarende måte forrige gang regnskapsloven var under omfattende revisjon. Regnskapslovutvalget ble oppnevnt 16. mars 1990 og avga sin endelige innstilling 27. oktober 1995. Mens utvalget var i arbeid ble det foreslått og vedtatt nye bestemmelser i regnskapsloven om offentlighet om særskilte ytelser til ledere mv., jf. Innst. S. nr. 86 (1992-1993) og Ot.prp. nr. 34 (1993-1994). Tilsvarende har gjeldende regnskapslov på flere punkter blitt endret etter at den trådte i kraft i 1998.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn i tillegg til forslagene i Dokument nr. 8:136 (2001-2002), fremme forslag om en snarlig frist for endringene. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer i regnskapsloven § 3-3 syvende ledd slik at redegjørelsen i årsberetningen også skal omfatte en orientering om selskapets gjeldende holdning til avlønning av ledende ansatte og om forventet utvikling i disse ytelsene i kommende år, jf. § 7-31.

• 2. Stortinget ber Regjeringen gjøre endringer i børsforskriften § 6-5 slik at det fastsettes krav om at delårsrapporten skal inneholde en prognose på omfanget av ytelser til daglig leder for inneværende regnskapsår, jf. regnskapsloven § 7-31. Prognosen skal være basert på forhold på balansedagen.

• 3. Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer i bestemmelsene i regnskapslovens kapittel 7 på en slik måte at det i alle bestemmelsene fastsettes krav om at dersom andre ansatte har ytelser på linje med eller høyere enn ytelser til daglig leder, skal disse opplyses.

• 4. Stortinget ber Regjeringen straks sende forslagene 1-3 på høring og legge fram forslag for Stortinget snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser positivt på åpenhet og bevisstgjøring om lederlønninger, men mener likevel at det først og fremst må være opp til aksjonærer og ledelse i private selskaper hvordan man vil avlønne sine ledere.

Etter disse medlemmers oppfatning bør presset for større åpenhet og målet om edruelighet i lederlønnsutvikling først og fremst komme fra staten selv gjennom at man i statlige selskaper innfører skjerpelser og dermed går foran som et godt eksempel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av mulige tiltak som kan bidra til større åpenhet om lederlønninger og bidra til en mer edruelig utvikling av lederlønninger; herunder hensiktsmessigheten av å først innføre pålegg for bedrifter som staten selv eier og kontrollerer, jf. Dokument nr. 8:94 (2001-2002) fra Øystein Hedstrøm m.fl. om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap og Innst. S. nr. 220 (2001-2002)."