Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Egil Hestnes og Ivar Kristiansen, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til Regjeringens proposisjon til reindriftsavtalen for 2002-2003, som er forhandlet fram av partene, staten og Norske reindriftssamers landsforbund (NRL). Komiteen har merket seg at avtalen har en ramme på 103 mill. kroner, det samme nivået som den forrige reindriftsavtalen.

Komiteen har videre merket seg at verdiskapingsprogrammet for reindriften er videreført. Komiteen mener verdiskapingsprogrammet er et viktig tiltak for å sikre en positiv økonomisk og økologisk utvikling i næringen. Komiteen har merket seg som positivt at Landbruksdepartementet har sendt på høring forslag til unntak fra slakteriforskriften, slik at slakting i liten skala skal kunne skje på fjellet, utenfor slakteri, under forutsetning av at salg skjer direkte til forbruker. Komiteen ser positivt på slike tiltak som øker verdiskapingen på reineierens hånd, og som samtidig skjer på en måte som er i overensstemmelse med tradisjonell samisk reindrift.

Komiteen har merket seg som svært positivt at det er protokollført enighet om at tilskuddene over reindriftsavtalen rettet mot driftsenheter og tamreinlag bør utformes på en måte som stimulerer til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping og at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er gitt i oppdrag å gå gjennom disse ordningene og komme med forslag til omlegginger med dette for øye.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til målet om at reindriften skal være bærekraftig, både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand og til at reindriftsavtalen er et av de viktigste operative virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene. Flertallet legger til grunn at reindriften er en særegen samisk næring, livsform og kulturbærer, og at reindriften må sikres, utvik­les og styrkes.

Flertallet vil peke på at beiteressursene er grunnlaget for reindriftsnæringen, og at økologisk balanse i beitingen er en forutsetning for å sikre næringen en framtid. Reintallet må derfor til enhver tid holdes i samsvar med de tilgjengelige beiteressursene.

Flertallet har merket seg som positivt at det er fattet vedtak om øverste reintall i Vest-Finnmark, men flertallet har også med bekymring merket seg at det fastsatte reintallet på 63 700 rein ifølge proposisjonen trolig ennå er for høyt til at man vil få en reetablering av lav på vår-, høst- og vinterbeitene i Vest-Finnmark (s. 19). Flertallet forutsetter at departementet i det videre arbeid vil legge stor vekt på å få reintallet ned på et økologisk forsvarlig nivå så snart som mulig. Flertallet har merket seg at tilpasningen til det fastsatte reintallet skal være gjennomført, i samarbeid med berørte distrikter, innen 1. april 2005 og vil peke på at en så vidt lang gjennomføringstid vil føre til at reetableringen av lavbeitene tar tilsvarende lenger tid. Flertallet forutsetter som et minimum at den fastlagte tidsplanen holdes, og ser gjerne at arbeidet med reduksjon av reintallet gjennomføres raskere, både av hensyn til næringens langsiktige bærekraft og av hensyn til naturen generelt.

Flertallet har registrert at drøftinger om reintall nå er trukket ut av forhandlingene om reindriftsavtalen, og at begrensninger i reintall søkes regulert ut fra reindriftsloven. Flertallet vil likevel peke på at næringen selv har et ansvar for, gjennom et konstruktivt samarbeid med myndighetene, å få reintallet ned på et nivå som er i overensstemmelse med beitegrunnlaget.

Flertallet viser til at en stor del av tapene i næringen skyldes rovvilt, og at dette har sammensatte årsaker, herunder økende rovviltbestander.

Flertallet har videre merket seg at det fra forskerhold blir pekt på at reinsdyrenes kondisjon har mye å si for rovvilttapene, ettersom dyr med dårlig kondisjon lettere blir tatt av rovvilt. Flertallet viser til at det også av denne grunn er avgjørende å få reintallet ned på et bærekraftig nivå, slik at dyrenes kondisjon og motstandskraft mot rovviltskader forbedres. Denne sammenhengen er etter flertallets oppfatning et tungt argument for at man i det videre arbeidet med å få ned reintallet må fokusere på å ta ut dyr med lav vekt og dårlig tilvekst.

Flertallet har merket seg som positivt at rovdyrproblematikken er behandlet i avtalen og at det vil bli satset på et utvidet samarbeid mellom miljøvernforvaltningen, reindriftsforvaltningen og næringen selv for å skaffe fram bedre og mer samlet kunnskap om rovviltproblematikken. Flertallet ber om at det kan tas rask beslutning om fellingstillatelse av rovdyr som er til stor skade.

Flertallet vil understreke betydningen av å ha fokus på kvinnenes situasjon i en reindriftsnæring, der hovedvirksomheten tradisjonelt har vært dominert av menn. Flertallet har derfor merket seg som positivt at tiltakene knyttet til "kvinner i reindrift" foreslås videreført.

Flertallet har videre merket seg at det i tillegg til denne rammen foreslås en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til å dekke ekstraordinære kostnader som følge av radioaktivitet etter Tsjernobylulykken. Flertallet viser til regjeringens beslutning i 1986 om at den enkelte reineier skal holdes økonomisk skadesløs for konsekvensene av Tsjernobylulykken og slutter seg til departementets forslag til bevilgning for å dekke utgiftene knyttet til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har lenge påpekt behovet for en politikkomlegging overfor reindriftsnæringen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på Fremskrittspartiets konsekvente kritikk av ordningen med støtte til distrikter og kulturelle formål i form av næringsavtaler og har programfestet en avvikling av disse. Reindriftsavtalen er uttrykk for en særbehandling som gjør det umulig å skape en bærekraftig næring som kan gi utøverne grunnlag for å utvikle arbeidsplasser på vanlige bedriftsøkonomiske kriterier.

Disse medlemmer vil hevde at utviklingen etter stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift har vist at Fremskrittspartiet har fått rett i sin dystre spådom om hvordan næringen vil utvikle seg dersom politikken ikke blir endret.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til de økonomiske overføringer som var ment å stimulere til en bedre tilpassing av reintallet til beitegrunnlaget. Dissemedlemmer mener de innførte tilskudds- og reguleringsordningene motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering.

Disse medlemmer vil hevde at en overgang til et markedsstyrt system vil stimulere til en nødvendig flokkreduksjon i forhold til tilgjengelige beiteressurser. Et slikt system vil resultere i en nødvendig slanking av næringen, samtidig som de gjenværende yrkesutøvere kan bygge opp sikrere arbeidsplasser mindre avhengig av offentlig støtte.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å gjennomføre konkrete tiltak for å få ned reintallet på et økonomisk forsvarlig nivå snarest mulig. Disse medlemmer viser til løpet som er lagt for å tilpasse det fastsatte reintallet med hvert enkelt reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde innen 1. april 2005.

Disse medlemmer mener det er mulig å fremskynde denne prosessen fordi problemene har vært kjent lenge. Det haster med tiltaksgjennomføring, ikke minst fordi det tar lang tid for lavbeitene å bygge seg opp.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tilpassingen av reintallet til det fastsatte reintall for Vest-Finnmark reinbeiteområde før 1. april 2004."

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere og rette arbeidet mot en reduksjon i antallet rein i hvert enkelte reinbeitedistrikt. Tiltakene bør ikke ta form av et øvre tak pr. driftsenhet på en måte som fremelsker små enheter med en sårbar økonomi.

Disse medlemmer vil hevde at det vil være en fordel å få utviklet et regime som gjør det mulig for den enkelte driftsenhet å være ansvarlig for eget ressursgrunnlag. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 167 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Innst. S. nr. 317 (2001-2002) Om reindriftsavtalen.

Disse medlemmer registrerer videreføringen av tiltak og dekning av kostnader som følge av radioaktivt nedfall etter Tjernobylulykken. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til forskningsmiljøer som mener det ikke finnes faglig grunnlag for å bruke betydelige beløp på ovennevnte tiltak. Disse medlemmer vil motsette seg de foreslåtte bevilgninger på kap. 1151 som følge av reindriftsavtalen.