Til Stortinget

1. Sammendrag

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om reindriftsavtalen 2002-2003 og om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2002.

Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen. Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning på 103,0 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette beløp er ført opp i vedtak om Landbruksdepartementets budsjett for 2002 under kap. 1151 (St.prp. nr. 1 (2001-2002)).

1.1 Grunnlaget for reindriftsforhandlingene

De senere års reindriftsavtaleforhandlinger er gjennomført med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Stortingets behandling av denne. I innstillingen konkretiseres "En bærekraftig reindrift" gjennom følgende tre punkt (mål): økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres. I områder der det har vært overbeiting må balansen gjenopprettes for å gi næringen utvik­lingsmuligheter på kort og lang sikt. Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, inntjeningsevne, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntektsfordeling. Det stiller også krav om at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften. Reindriften har avgjørende betydning for bevaring og utvikling av samisk bosetting, kultur og språk. Kulturell bærekraft innebærer at man må sikre en stabil sysselsetting og inntekt i næringen. Klare rammebetingelser for den enkelte næringsutøver gjør at reindriften vil kunne styrke sin posisjon som sentral bærer av samisk kultur.

Stortinget vedtok 30. januar 1996 endringer i reindriftsloven fra 1978. Endringene gjorde det mulig å knytte økonomiske og lovbaserte virkemidler sammen i et helhetlig virkemiddelsystem for å tilpasse beitetrykket, og samtidig redusere miljøproblemene knyttet til overbeiting. Landbruksdepartementet nedsatte høsten 1998 et utvalg med mandat å gjennomgå reindrifts­loven med sikte på å revidere de bestemmelsene som gjelder styring og forvaltning av reindriften og regulering av interne forhold i næringen. Utvalgets innstilling av 15. mars 2002 er sendt på høring, med høringsfrist 15. august 2002.

1.2 Den økonomiske utvikling i næringen

Det økonomiske resultatet for næringen samlet sett må fortsatt karakteriseres som svakt. Det er imidlertid store forskjeller i produksjonstilpasning og effektivitet i næringen. I de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er den økonomiske situasjonen for reineierne fortsatt meget vanskelig. Totalregnskapet for reindriften 2000 viser at gjennomsnittlig inntektsnivå for næringen som helhet er på henholdsvis 71 000 og 117 000 kroner per årsverk og driftsenhet. I alle reinbeiteområdene i Nord-Norge - unntatt Polmak/Varanger, er kostnadene større enn produksjonsinntektene. Støtten til næringen over statsbudsjettet utgjorde i 2001 om lag 2/3 av de samlede inntektene i næringen. Spesielt i de sentrale reindriftsområdene i Finnmark er det få alternative inntekts- og sysselsettingsmuligheter, noe som forverrer situasjonen i regionen og skaper risiko for ytterligere overetablering i næringen.

Situasjonen krever at det blir lagt til rette for de som må ut av næringen, samtidig som man sikrer framtidens reindriftsutøvere trygge og gode rammebetingelser. De økonomiske virkemidlene over avtalen bør fortsatt stimulere til høyt slakteuttak, tidligere gjennomføring av slaktingen og satsing på utviklings- og investeringstiltak.

Årsaksforholdet bak produksjonsnedgangen er sammensatt og slår ulikt ut for reinbeiteområdene. Generelt er det vanskelige klimaforhold, arealinngrep og store rovdyrtap som gjør seg sterkest gjeldende i områdene sør for Finnmark. Det er et behov for styrket vern av reindriftens arealer, og da særlig de arealene som er av avgjørende betydning for en bærekraftig reindrift. Hvilke arealer dette er, vil variere mellom reinbeitedistriktene. Reindriftsforvaltningen vil ha som prioritert oppgave å utarbeide en metode for å lokalisere disse arealene og utarbeide en verdiklassifisering.

Det er kun plan- og bygningsloven som i någjeldende lovverk gir reindriften og dens ressursgrunnlag et visst arealvern. Plan- og bygningsloven er under revisjon. Planlovutvalget ble utvidet med en reindriftsrepresentant høsten 2001. Dette medfører at næringen selv kan ta aktivt del i det arbeidet som vil være av vesentlig betydning for utøvelsen av reindriften i framtiden.

En økning i tapene på grunn av økt antall rovvilt har gjennom de senere år påført reindriften betydelige problemer i de fleste reinbeiteområdene. De høye tapene i enkelte distrikter og/eller siidaer i Finnmark, Troms og Nordland er ikke akseptable. De påståtte rovdyrtapene ble angitt til nærmere 60 000 rein og utgjorde 82 pst. av totaltapene for alle reinbeiteområdene samlet i 2000/2001.

Produksjonssvikten i Finnmark må også sees i sammenheng med for høyt antall rein i forhold til beite­ressursene innen høst-, vinter- og vårbeitene (lavbeitene). Store deler av lavbeitene er nedslitt og det vil ta tid før beitekapasiteten igjen er optimal. De nevnte forhold medvirker til at målet om en bærekraftig reindrift ikke blir nådd.

1.3 Nærmere om sentrale politikkområder

Reindriften bygger på to pilarer; næring og kultur. Det er avgjørende for den kulturelle betydningen reindriften har for det samiske folk at næringen bygger på et selvstendig økonomisk grunnlag, og at reindriften drives slik at den styrker statusen til reindriftsutøverne og den øvrig samiske befolkningen. Næringens betydning for samisk kultur tilsier også at staten har et ansvar for å legge til rette for at antallet utøvere holdes på et forsvarlig nivå innenfor det ressursgrunnlaget tåler. Siden beiteressursen er gitt, må det settes rammer for den enkelte utøver. Dette for å kunne opprettholde et økonomisk grunnlag for så mange reindriftsutøvere som mulig, samt skape trygghet i næringen ved å redusere overutnyttelse av ressursene.

I forbindelse med forhandlingene for reindriftsavtalen 1999/2000 ble det foretatt en avklaring om at tiltak for tilpasning av reintallet til beiteressursene skal følges opp gjennom reindriftslovens virkemidler. Under stortingsbehandlingen ble dette fulgt opp gjennom følgende vedtak: "Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med reindriftsutøverne fastsette et øvre reintall per distrikt". Reindriftsstyret fattet den 30. januar 2002 vedtak om 63 700 rein som høyeste reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde med virkning fra 1. april 2002. Det forutsettes videre at Reindriftsforvaltningen gjennomfører utredningsprosessen for høyeste reintall for distriktene i Øst-Finnmark, og at Reindriftsstyret fastsetter øvre reintall for disse distriktene i løpet av 2003. Viktigheten av å få tilpasset reintallet ble ytterligere presisert av næringskomiteen ved deres budsjettinnstilling for rammeområde 1 Landbruksdepartementet, jf. Innst. S. nr. 8 (2001-2002). Her sies videre at omstillingstiltakene i indre Finnmark må følges opp nøye, og om nødvendig må det stilles flere midler til disposisjon.

For å imøtekomme Stortingets henstilling om at et høyeste reintall fastsettes i samarbeid med reindriftsutøverne vil det på bakgrunn av en drøfting med hvert enkelt distrikt utarbeides tiltak som er tilpasset de ulike distriktenes behov. Denne dialogen vil danne grunnlaget for en driftsavtale mellom Reindriftsforvaltningen og hvert enkelt distrikt/siida, der det skisseres hvordan man skal nå målet om det fastsatte høyeste reintallet. Dersom ikke distriktet blir enig om fordelingen av reintallet mellom driftsenhetene, forutsettes det at fordelingen blir gjort av Områdestyret for Vest-Finnmark reinbeiteområde. Tilpasningen av reintallet til det fastsatte reintall skal være gjennomført før 1. april 2005. Reintallet som nå er fastsatt på bakgrunn av sommerbeitekapasiteten for de ulike distrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde er ennå for høyt til at man vil få en reetablering av lav på vår/høst- og vinterbeitene. Når siidainndelingen er på plass for vår/høst/vinterbeitene i Vest-Finnmark reinbeiteområde, vil man på bakgrunn av vurderinger av siidaenes samlede ressursgrunnlag kunne stå overfor endringer i reintallet.

1.4 Nærmere om forhandlingene og reindriftsavtalen

Kravet fra NRL til reindriftsavtalen 2001-2002 ble lagt fram 4. desember 2001. Kravet inneholdt forslag til både nye og endrede tiltak på avtalen, men uten at det var beregnet noen samlet økonomisk ramme for dette. Sentralt var kravet om en videreføring av verdiskapingsprogrammet for reindriften og at målprisen for reinkjøtt ble fjernet. Med bakgrunn i Hovedavtalen for reindriften, krevde NRL også drøftinger om hvordan andre saker enn de økonomiske tiltakene som omfattes av den løpende reindriftsavtalen skal forhandles og avtales, herunder krav relatert til rovviltforvaltning og tilpasninger i regelverk vedrørende slakting og omsetning av rein i liten skala. Staten la fram sitt tilbud den 22. januar 2002, med total ramme på 100 mill. kroner. Partene avholdt forhandlingsmøter fram til enighet om en reindriftsavtale for 2002-2003 i avsluttende forhandlingsmøte 22. mars 2002.

Den inngåtte avtalen har en ordinær ramme på 103 mill. kroner. I tillegg avsettes en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet. Avtalens viktigste mål er å stimulere til størst mulig verdiskaping innenfor gitte rammer, tilpasse antall driftsenheter til ressursgrunnlaget og bidra til inntektsfordeling.

Målprisen for reinkjøtt oppheves for kommende avtaleår. Det innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir.

Det avsettes videre midler over Reindriftens utvik­lingsfond til refusjon av utgifter i forbindelse med den nyetablerte fagbrevordningen i reindrift. Det er viktig for næringens utvikling at reindrift er godkjent som lærefag.

Innenfor rammen er det avsatt 7,7 mill. kroner for videreføring av Verdiskapingsprogrammet for reindrift. Programmet skal bidra til en økt verdiskaping for næringsutøverne, bl.a. gjennom økt lokal foredling, og det er ikke begrenset til kun å gjelde matprodukter. Forskriftsendringer er foreslått for å legge til rette for større grad av tradisjonell slakting, samt økt fleksibilitet og verdiskaping i reindriftsnæringen. Det forutsettes at endringene av reinslakteforskriften er gjennomført før slaktesesongen 2002-2003.

Det er avsatt 12 mill. kroner over Reindriftens utvik­lingsfond til innløsning av driftsenheter og andre strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for tilpasning av antall driftsenheter og reintall. Innløsning av driftsenheter i områder med for lite beiteressurser i forhold til dagens reintall anses å være et effektivt tiltak for å bedre vilkårene i næringen.

I tillegg til selve avtalen er det enighet om finansie­ring av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt. Avtalepartene har gitt Reindriftsforvaltningen Alta i oppdrag å gjennomgå ordningen og komme med forslag til omlegging av regelverket, samt forslag til videre oppfølging av Regjeringens vedtak av 31. juli 1986 om å holde reindriftsutøverne økonomisk skadesløse for følgene av Tsjernobyl-ulykken.

Videre har partene protokollført enighet om at tilskuddene over reindriftsavtalen rettet mot driftsenheter og tamreinlag bør utformes på en måte som stimulerer til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er gitt i oppdrag å gå gjennom disse ordningene og komme med forslag til omlegginger med dette for øye. Videre skal NILF gjennomgå forhold omkring refusjon av bensinavgift og fritak/refusjon av toll og engangsavgift på snøscooter, forslag til refusjonens størrelse og hvordan denne skal administreres i framtiden. Partene har i sitt mandat til NILF også gitt mulighet for at utredningen vurderer behovet for virkemidler utenom eksisterende ordninger for å ivareta disse mål. Frist for foreløpig rapport er 25. mai 2002, og hovedrapport forutsettes fremlagt for avtalepartene i forkant av forhandlingene om reindriftsavtalen for 2003-2004.

Som vedlegg til proposisjonen følger reindriftsavtalen for 2002-2003, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.

1.5 Endringer i statsbudsjettet for 2002

I samsvar med St.prp. nr. 1 (2001-2002) har Stortinget vedtatt bevilgninger over kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen med i alt 103,0 mill. kroner. Reindriftsavtalen for 2002-2003 medfører ikke økt behov for midler på statsbudsjettet for 2002, men et behov for endringer av fordelingen mellom enkelte budsjettposter. Endringene foreslås innarbeidet med halv virkning i statsbudsjettet for 2002. Videre foreslås en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet. Fordelingen av reindriftens ramme på de ulike postene for 2003 vil bli innarbeidet ved den ordinære fremleggingen av statsbudsjettet for 2003.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland, Egil Hestnes og Ivar Kristiansen, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til Regjeringens proposisjon til reindriftsavtalen for 2002-2003, som er forhandlet fram av partene, staten og Norske reindriftssamers landsforbund (NRL). Komiteen har merket seg at avtalen har en ramme på 103 mill. kroner, det samme nivået som den forrige reindriftsavtalen.

Komiteen har videre merket seg at verdiskapingsprogrammet for reindriften er videreført. Komiteen mener verdiskapingsprogrammet er et viktig tiltak for å sikre en positiv økonomisk og økologisk utvikling i næringen. Komiteen har merket seg som positivt at Landbruksdepartementet har sendt på høring forslag til unntak fra slakteriforskriften, slik at slakting i liten skala skal kunne skje på fjellet, utenfor slakteri, under forutsetning av at salg skjer direkte til forbruker. Komiteen ser positivt på slike tiltak som øker verdiskapingen på reineierens hånd, og som samtidig skjer på en måte som er i overensstemmelse med tradisjonell samisk reindrift.

Komiteen har merket seg som svært positivt at det er protokollført enighet om at tilskuddene over reindriftsavtalen rettet mot driftsenheter og tamreinlag bør utformes på en måte som stimulerer til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping og at Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er gitt i oppdrag å gå gjennom disse ordningene og komme med forslag til omlegginger med dette for øye.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til målet om at reindriften skal være bærekraftig, både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand og til at reindriftsavtalen er et av de viktigste operative virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene. Flertallet legger til grunn at reindriften er en særegen samisk næring, livsform og kulturbærer, og at reindriften må sikres, utvik­les og styrkes.

Flertallet vil peke på at beiteressursene er grunnlaget for reindriftsnæringen, og at økologisk balanse i beitingen er en forutsetning for å sikre næringen en framtid. Reintallet må derfor til enhver tid holdes i samsvar med de tilgjengelige beiteressursene.

Flertallet har merket seg som positivt at det er fattet vedtak om øverste reintall i Vest-Finnmark, men flertallet har også med bekymring merket seg at det fastsatte reintallet på 63 700 rein ifølge proposisjonen trolig ennå er for høyt til at man vil få en reetablering av lav på vår-, høst- og vinterbeitene i Vest-Finnmark (s. 19). Flertallet forutsetter at departementet i det videre arbeid vil legge stor vekt på å få reintallet ned på et økologisk forsvarlig nivå så snart som mulig. Flertallet har merket seg at tilpasningen til det fastsatte reintallet skal være gjennomført, i samarbeid med berørte distrikter, innen 1. april 2005 og vil peke på at en så vidt lang gjennomføringstid vil føre til at reetableringen av lavbeitene tar tilsvarende lenger tid. Flertallet forutsetter som et minimum at den fastlagte tidsplanen holdes, og ser gjerne at arbeidet med reduksjon av reintallet gjennomføres raskere, både av hensyn til næringens langsiktige bærekraft og av hensyn til naturen generelt.

Flertallet har registrert at drøftinger om reintall nå er trukket ut av forhandlingene om reindriftsavtalen, og at begrensninger i reintall søkes regulert ut fra reindriftsloven. Flertallet vil likevel peke på at næringen selv har et ansvar for, gjennom et konstruktivt samarbeid med myndighetene, å få reintallet ned på et nivå som er i overensstemmelse med beitegrunnlaget.

Flertallet viser til at en stor del av tapene i næringen skyldes rovvilt, og at dette har sammensatte årsaker, herunder økende rovviltbestander.

Flertallet har videre merket seg at det fra forskerhold blir pekt på at reinsdyrenes kondisjon har mye å si for rovvilttapene, ettersom dyr med dårlig kondisjon lettere blir tatt av rovvilt. Flertallet viser til at det også av denne grunn er avgjørende å få reintallet ned på et bærekraftig nivå, slik at dyrenes kondisjon og motstandskraft mot rovviltskader forbedres. Denne sammenhengen er etter flertallets oppfatning et tungt argument for at man i det videre arbeidet med å få ned reintallet må fokusere på å ta ut dyr med lav vekt og dårlig tilvekst.

Flertallet har merket seg som positivt at rovdyrproblematikken er behandlet i avtalen og at det vil bli satset på et utvidet samarbeid mellom miljøvernforvaltningen, reindriftsforvaltningen og næringen selv for å skaffe fram bedre og mer samlet kunnskap om rovviltproblematikken. Flertallet ber om at det kan tas rask beslutning om fellingstillatelse av rovdyr som er til stor skade.

Flertallet vil understreke betydningen av å ha fokus på kvinnenes situasjon i en reindriftsnæring, der hovedvirksomheten tradisjonelt har vært dominert av menn. Flertallet har derfor merket seg som positivt at tiltakene knyttet til "kvinner i reindrift" foreslås videreført.

Flertallet har videre merket seg at det i tillegg til denne rammen foreslås en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill. kroner til å dekke ekstraordinære kostnader som følge av radioaktivitet etter Tsjernobylulykken. Flertallet viser til regjeringens beslutning i 1986 om at den enkelte reineier skal holdes økonomisk skadesløs for konsekvensene av Tsjernobylulykken og slutter seg til departementets forslag til bevilgning for å dekke utgiftene knyttet til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har lenge påpekt behovet for en politikkomlegging overfor reindriftsnæringen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på Fremskrittspartiets konsekvente kritikk av ordningen med støtte til distrikter og kulturelle formål i form av næringsavtaler og har programfestet en avvikling av disse. Reindriftsavtalen er uttrykk for en særbehandling som gjør det umulig å skape en bærekraftig næring som kan gi utøverne grunnlag for å utvikle arbeidsplasser på vanlige bedriftsøkonomiske kriterier.

Disse medlemmer vil hevde at utviklingen etter stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 28 (1991-1992) En bærekraftig reindrift har vist at Fremskrittspartiet har fått rett i sin dystre spådom om hvordan næringen vil utvikle seg dersom politikken ikke blir endret.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til de økonomiske overføringer som var ment å stimulere til en bedre tilpassing av reintallet til beitegrunnlaget. Dissemedlemmer mener de innførte tilskudds- og reguleringsordningene motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering.

Disse medlemmer vil hevde at en overgang til et markedsstyrt system vil stimulere til en nødvendig flokkreduksjon i forhold til tilgjengelige beiteressurser. Et slikt system vil resultere i en nødvendig slanking av næringen, samtidig som de gjenværende yrkesutøvere kan bygge opp sikrere arbeidsplasser mindre avhengig av offentlig støtte.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å gjennomføre konkrete tiltak for å få ned reintallet på et økonomisk forsvarlig nivå snarest mulig. Disse medlemmer viser til løpet som er lagt for å tilpasse det fastsatte reintallet med hvert enkelt reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde innen 1. april 2005.

Disse medlemmer mener det er mulig å fremskynde denne prosessen fordi problemene har vært kjent lenge. Det haster med tiltaksgjennomføring, ikke minst fordi det tar lang tid for lavbeitene å bygge seg opp.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tilpassingen av reintallet til det fastsatte reintall for Vest-Finnmark reinbeiteområde før 1. april 2004."

Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere og rette arbeidet mot en reduksjon i antallet rein i hvert enkelte reinbeitedistrikt. Tiltakene bør ikke ta form av et øvre tak pr. driftsenhet på en måte som fremelsker små enheter med en sårbar økonomi.

Disse medlemmer vil hevde at det vil være en fordel å få utviklet et regime som gjør det mulig for den enkelte driftsenhet å være ansvarlig for eget ressursgrunnlag. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 167 (1991-1992) En bærekraftig reindrift og Innst. S. nr. 317 (2001-2002) Om reindriftsavtalen.

Disse medlemmer registrerer videreføringen av tiltak og dekning av kostnader som følge av radioaktivt nedfall etter Tjernobylulykken. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til forskningsmiljøer som mener det ikke finnes faglig grunnlag for å bruke betydelige beløp på ovennevnte tiltak. Disse medlemmer vil motsette seg de foreslåtte bevilgninger på kap. 1151 som følge av reindriftsavtalen.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre tilpassingen av reintallet til det fastsatte reintall for Vest-Finnmark reinbeiteområde før 1. april 2004.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:

Oslo, i næringskomiteen, den 11. juni 2002