6.1 Endring av eksisterende materiellprosjekter

NASAMS II

Det er planlagt kontraktsinngåelse i 2002. Prosjektet skal fullføres innen 2007. Prosjektets nye kostnadsramme for post 49 foreslås økt fra 804 til 980 mill. kroner. Gjennomføringskostnadene er 20 mill. kroner. Ny kostnadsramme for totalprosjektet er 1 000 mill. kroner.

6.2 Godkjenning av nye eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter

Regionfelt Østlandet

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det orientert om at Regjeringen tok sikte på å fremlegge et bearbeidet forslag til prosjekt for Stortinget våren 2002. Samtidig ble det bevilget 60 mill. kroner på post 47 til fortsettelse av de innledende arbeider i første halvår 2002. Ved utgangen av 2001 er det forbrukt 130 mill. kroner til planarbeidet, innledende undersøkelser og utgravninger.

De planlagte anleggene i Regionfelt Østlandet omfatter skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt Sør og Nord, slette med målområde for langdistanseskyting, ammunisjonslager samt anlegg for strid i bebygd område. Det er også planlagt noen mindre anlegg som nærstridsbane, håndgranatbane, bro- og oversettingsområde, og infrastruktur i form av veger, samband og el-/teleanlegg. Deler av de operative anleggene kan tas i bruk i 2005, mens utbyggingen for øvrig i hovedsak skal være ferdig i 2008.

Det ble foretatt nye kostnadsberegninger i perioden 1999-2001. Merkostnader som følge av blant annet endringer i reglene for merverdiavgift, ble lagt inn, og prisnivået ble oppjustert. Prosjektet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring.

Totalprosjektet legges frem med en kostnadsramme på 1 879 mill. kroner.

6.3 Øvrige prosjekter

Nye missiltorpedobåter (Skjold-klassen)

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), ble det vedtatt at det skulle innfases 6 nye MTB-er av Skjold-klassen, inkludert forseriefartøyet. I tråd med Stortingets beslutning skal det etableres et eget kategori 1-prosjekt for serieleveranse av Skjold-klassen. Dette prosjektet vil omfatte oppdatering av KNM Skjold, anskaffelse av 5 Skjold-klasse MTB-er og 6 våpensystemer. Det skal også anskaffes opplærings- og treningssystemer, dokumentasjon og reservedeler.

Hovedvåpen vil være nytt sjømålsmissil (NSM) som anskaffes gjennom prosjekt 6026 - NSM, og 76 m.m. kanon av samme type som på Fridtjof Nansen-klasse fregatter.

Fartøyene planlegges levert perioden i 2005-2009.

Ekstern kvalitetssikring er gjennomført. Et ferdigforhandlet kontraktsutkast vil fjerne deler av den usikkerhet som kvalitetssikringen har identifisert. Regjeringen tar derfor sikte på å innlede kontraktsfor­-handlinger til sommeren med sikte på fullføring i løpet av høsten 2002. Forslag til anskaffelsesprosjekt vil bli forelagt Stortinget når forhandlingene er sluttført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen tar sikte på å inngå kontrakten om MTB Skjold i 2002 med byggestart i 2003. Flertallet forutsetter at denne framdriften overholdes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at invasjonstrusselen mot norsk territorium er svært liten, og at investeringen i nye MTB-båter med NSM sjømålsmissil bør skrinlegges og kontraktene termineres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Investeringen i nye MTB-båter og NSM sjømålsmissil skrinlegges og kontraktene termineres."

Erstatning av dagens kampfly (F-16 MLU)

Fra 2010 vil våre kampfly (F-16 MLU) raskt nå slutten av sin operative levetid etter å ha vært i bruk i mer enn 30 år. Skal Norge videreføre en nasjonal kampflykapasitet etter 2015, må derfor innfasing av en ny flytype starte så snart som mulig etter 2010.

I St.prp. nr. 45 (2000-2001) understrekes det sterkt at videreføring av et kampflyvåpen er avgjørende for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver i fremtiden. Ved behandlingen av proposisjonen, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), vedtok Stortinget en forsvarsstruktur som omfatter 48 kampfly. Videre fattet Stortinget vedtak om at anskaffelse av nye kampfly skal forberedes.

Regjeringen vurderer to alternative framgangsmåter for å forberede erstatningen av F-16 MLU flyene. Disse er:

• a) delta i ett eller flere samarbeidsprosjekter, eller

• b) ikke delta i noe samarbeidsprosjekt nå, men kjøpe et ferdig utviklet fly senere.

De aktuelle samarbeidsprosjektene er Joint Strike Fighter, Eurofighter og Rafale.

Arbeidet med å forberede anskaffelse av neste generasjon kampfly fortsetter. Regjeringen vil fatte en beslutning om eventuell deltakelse i ett eller flere samarbeidsprosjekter for utvikling av nye kampfly i løpet av 2002. Stortinget vil bli orientert om dette. Eventuell deltakelse i et utviklingsprogram innebærer ikke en beslutning om hvilken flytype som skal erstatte F-16.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen har besluttet å videreføre Norges deltakelse i det amerikanske Joint-Strike Fighter prosjektet.

Flertallet vil støtte dette under forutsetning at det legges full vekt på å involvere norsk industri.

Flertallet har merket seg at Forsvarsdepartementet har klare forventninger om at leverandøren av flyet, Lockheed Martin, og deres underleverandører, legger forholdene til rette slik at norsk industri blir en del av programmet. Flertallet har også merket seg at avtalen med amerikanske myndigheter inneholder klausuler som gir Norge særlige rettigheter til å vurdere terminering dersom norsk industri ikke gis tilfredsstillende muligheter til deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en snarlig avgjørelse på kampflyprosjektet og ser nødvendigheten av at det treffes en prinsipiell beslutning om en slik anskaffelse. Disse medlemmer mener det er uheldig å binde seg til et prosjekt uten at det er innhentet tilstrekkelig informasjon og faglige vurderinger rundt de ulike alternativene. Valg av samarbeidsprosjekt må sees i sammenheng med en senere anskaffelse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen proposisjon vedrørende deltagelse i og anskaffelse av nye kampfly for det norske Luftforsvaret."

"Nye jagerfly til erstatning for dagens F-16 flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."

"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret."

"Haslemoen leir opprettholdes inntil videre iht. Stortingets vedtak av 13. juni 2001."

"Omfanget av gjenkjøp knyttet til anskaffelse av nye fly vurderes med grunnlaget i presset på norsk økonomi på det gjeldende tidspunkt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at statsråden, i den åpne høringen 13. juni 2002, hevdet at norsk industris muligheter for deltagelse i utvikling og leveranser til JSF prosjektet var avhengig av industriens egen dyktighet i markedsføring og kvalitet på produkter. Hun kunne således oppfattes som om det ikke var noen kobling mellom norske myndigheters deltagelse i prosjektet og industriens muligheter. Det ble også avvist at myndighetene kunne kreve større sikkerhet for gjenkjøp og norsk industris leveranser, slik som ellers har vært vanlig ved større utstyrsanskaffelser, for eksempel fregattkjøpet. Disse medlemmer konstaterer at situasjonen vedrørende gjenkjøp og sikring av industriens deltagelse er meget usikker og mener at Regjeringen tar alt for lett på denne problemstilling. Det må også konstateres at det ikke foreligger noe grunnlag for at Stortinget kan vurdere JSF-prosjektet sammenholdt med andre konkurrerende prosjekter. Disse medlemmer finner det uansvarlig å ta stilling til et prosjekt med kostnader på ca. 100 mill. kroner pr. år i ti år på et så svakt grunnlag som foreligger og foreslår derfor at Regjeringen må fremme en egen proposisjon med alle relevante informasjoner, herunder konkretisering av gjenkjøpsarrangementer og en sammenligning punkt for punkt med konkurrerende prosjekter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for en mindre styrking enn Regjeringens forslag i økninger på investeringsbudsjettet for Hæren og Sjøforsvaret, og foreslår at Hæren styrkes med 70 mill. kroner og Sjøforsvaret med 30 mill. kroner. Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å bevilge 55 mill. kroner til innkjøp av kammerlåser til Heimevernets våpen, og viser til alternativt bevilgningsforslag for inneværende år.

6.4 Justering av retningslinjene for gjenkjøp

Økt bruk av forskningssamarbeid, flernasjonale ordninger samt bruk av leie/lease fremfor direkte nasjonale kjøp kan på lengre sikt gjøre tradisjonelt gjenkjøp mindre utslagsgivende for industrien enn i dag.

Regjeringen ønsker derfor nødvendig fleksibilitet i praktiseringen av gjenkjøpsordningen. Ordningen må legge forholdene bedre til rette for inngåelse av flere strategiske avtaler mellom norsk og utenlandsk industri, uavhengig av om dette medfører oppdragsmuligheter til norsk industri på kort sikt.

Regjeringen har således besluttet å foreta begrensede justeringer av retningslinjene for gjenkjøp. Dette er gjort ved at ordlyden i betingelsene for når gjenkjøp skal kreves er endret fra:

"Forsvarsdepartementet kan fravike krav om gjenkjøp i spesielle tilfeller. Gjenkjøpsforpliktelsen skal som et minimum tilsvare anskaffelsesverdien av det aktuelle produktet"

til:

"Forsvarsdepartementet kan, når det er hensiktsmessig, fravike kravet om gjenkjøp. Gjenkjøpsforpliktelsen skal som hovedregel tilsvare anskaffelsesverdien av det aktuelle produktet".

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker en større fleksibilitet i praktiseringen av dagens gjenkjøpsregime.

Komiteen vil vise til at gjenkjøpsavtalene gjennom lang tid har vist seg som verdifulle virkemidler for teknologiutvikling, konkurranseevne, sysselsetting og eksport av norskprodusert utstyr. Komiteen mener at Forsvaret er tjent med bruk av gjenkjøpsavtaler med bakgrunn i at det også gir Forsvaret muligheter til, i samarbeid med norske forsknings- og utviklingsmiljøer, å få teknologiske løsninger som er bedre tilpasset norske forhold. Komiteen vil understreke at norsk forsvarsindustri er avhengig av en form for gjenkjøp og har dessuten mye å bidra med. Dersom norsk forsvarsindustri forsvinner, må alt militært utstyr anskaffes fra utlandet, noe som har flere negative sider. Komiteen mener at det er særskilt viktig at norsk industri involveres i forskning- og teknologiutvikling ved større innkjøp. Det vil blant annet inkludere kjøp av nye jagerfly.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at det globale våpenmarked i særlig grad er et myndighetsstyrt marked hvor mulighetene for å markere seg og sikre markedsandeler er meget små med mindre man samarbeider nært med egne lands myndigheter når det gjennomføres våpenanskaffelser. I tillegg er utvikling av moderne våpensystemer et meget høyteknologisk område slik at industribedrifter som vil delta må ha et nært samarbeid med myndighetene. Krav om gjenkjøp og samarbeid om teknologiutvikling er således en forutsetning for å sikre en avansert høyteknologisk våpenindustri. Disse medlemmer vil derfor motsette seg de endringer i gjenkjøpsordningen som Regjeringen legger opp til, men vil kunne være åpen for at gjenkjøp i spesielle situasjoner kan frasies når dette får en negativ virkning på presset i norsk innenlandsøkonomi i en gitt konjunktursituasjon. Som et langsiktig bidrag til å sikre norsk høyteknologisk industri bør imidlertid gjenkjøpsordningen bestå.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen beholde retningslinjene for gjenkjøp."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at det vurderes om gjenkjøpsavtaler kan knyttes til ikke-militære leveranser som romteknologi og annen høyteknologi.

Komiteen har merket seg at totalprosjektet for Regionfelt Østlandet er lagt frem med en totalramme på 1 879 mill. kroner. Dette er høyere enn de foreløpige anslagene i St.meld. nr. 11 (1998-1999). Komiteen viser i denne sammenheng til at endringene skyldes blant annet prisstigning og endringer i MVA-lovgivingen. Økninger i avbøtende tiltak, oppfølgende undersøkelser og kostnader til grunn- og rettighetserverv er også årsaker til kostnadsendringer. Komiteen viser videre til at deler av økningen i kostnadsrammen er resultatet av den eksterne usikkerhetsvurderingen, samt at prosjektet har lagt inn at sannsynligheten for at rammen skal holde er økt fra 50 til 85 pst. Komiteen viser for øvrig til St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn, som er til behandling i Stortinget, hvor bl.a. miljøforurensing og vannkvalitet er generelt berørt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at disse hovedutfordringene skal ivaretas gjennom den internkontrollordningen som etableres i tilknytning til Regionfelt Østlandet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Regionfelt Østlandet ikke bør bygges ut. Kostnadsoverslaget på 1,1 mrd. kroner da Regionfelt Østlandet ble vedtatt i 1999, er foreløpig kommet opp i 1,879 mrd. kroner. Nåværende budsjett omfatter ikke boligerstatninger, næringserstatning, isolering mot støyskader og prisstigning fram til 2009. Sluttsummen blir mange ganger høyere enn det som lå til grunn for stortingsvedtaket om utbygging.

Disse medlemmer har i tillegg merket seg at en rekke av miljøforutsetningene som lå til grunn for vedtaket blitt brutt. Giftutslipp til vann er mellom tre- og firedoblet i forhold til hva som ble forutsatt. Gråfjellområdet består av store deler myr og vann, som gjør giftutslippene svært vanskelig å håndtere. Støyforurensingen blir mer omfattende enn først antatt. Forsvaret planlegger også betydelige naturinngrep i Rena-elva som tidligere var forutsatt skjermet.

Disse medlemmer mener at i den vanskelige ressurssituasjonen som Forsvaret nå er i, må det prioriteres strengt for å ivareta de forsvarspolitiske målene som er nedfelt i St.prp. nr. 45 (2000-2001). Forsvaret har en rekke meget gode skytefelt som kan brukes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til foranstående merknad og fremmer følgende forslag om alternativ økning under kap. 1760 Post 45: