Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, har merket seg de kommentarer fra ulike instanser som etter anmodning fra komiteen er kommet til forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, har registrert at LO og Universitets- og høgskolerådet har stilt seg positiv til forslaget uten å ta stilling til mulighet for praktisk gjennomføring i lys av gjeldende internasjonalt regelverk. Norges forskningsråd har påpekt at en gjeninnføring av Teknologiavtaler neppe vil være formålstjenlig i dagens situasjon. Flertallet har videre merket seg at Oljeindustriens Landsforening, Norsk Hydro og NHO alle avviser innføring av Teknologiavtaler. Kopi av brev fra OLF datert 16. mai 2002 vedlegges.

Flertallet har endelig merket seg det svar som Olje- og energidepartementet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har gitt; der forslaget avvises både med henvisning til EØS-avtalen og som tiltak for å bedre konkurransekraft og verdiskaping i olje- og gassklyngen. Også kopi av dette brevet datert 27. mai 2002 vedlegges.

Flertallet ser også at ordningen med Teknologiavtaler nok har hatt stor betydning i arbeidet med å bygge opp norsk petroleumsteknologisk kompetanse.

Dagens situasjon er vesentlig forskjellig; norsk leverandørindustri er etablert og basert på internasjonalt anerkjent og konkurransedyktig kompetanse på et internasjonalt marked. Norsk kontinentalsokkel antas imidlertid å ha nådd en modenhet som gjør at størrelsen på fremtidige funn nok vil bli mindre enn før. Derfor er også de store selskapenes interesse for norsk so­kkel ikke like stor som tidligere.

For utviklingen videre er det viktig at forholdene legges til rette slik at alle aktører på norsk sokkel finner det interessant å satse på FoU i Norge; da må rammebetingelsene fremstå som interessante i forhold til hva som tilbys i andre land Norge konkurrerer med.

Flertallet viser spesielt til omtalen av OG21 (Olje- og gass i det 21. århundre) i brevet fra OED; et permanent samarbeid mellom OED, Norges forsk­ningsråd og olje- og gassnæringen for en bred nasjonal strategi for teknologi og forskning. OG21 skal sikre en mer effektiv og helhetlig FoU-innsats. Det fremgår av brevet at den nasjonale strategien snart vil være klart til presentasjon.

Med særlig henvisning til OG21 anser ikke flertallet at forslaget om innføring av ulike typer teknologiavtaler som forslagsstillerne tar til orde for gjennom seks ulike forslag som egnete virkemidler og vil derfor ikke anbefale forslagene.

Flertallet understreker likevel betydningen av satsing på FoU for å videreutvikle norsk fagkompetanse innenfor petroleumsvirksomhet og andre viktige næringsområder som har eller kan få nasjonal betydning. Flertallet understreker betydningen av å legge forholdene til rette for økt satsing på FoU opp mot og forbi OECD-landenes gjennomsnittsnivå i ressursbruk på dette feltet.

Flertallet forutsetter at Regjeringen følger dette opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til vedlagte brev fra Olje- og energidepartementet datert 27. mai 2002 der statsråden viser til bakgrunnen for at FoU-avtalene i sin tid ble inngått. Fra og med konsesjonsrunde 14 i 1993 gikk en bort fra ordningen med å pålegge rettighetshaverne å inngå FoU-avtaler og Goodwillavtaler som vilkår for tildeling av utvinningstillatelser. Grunnen var dels at vilkåret var oppnådd, dels som følge av EØS-avtalens ikrafttredelse. Disse medlemmermerker seg departementets vurdering at forslaget ikke vil kunne gjennomføres av formelle grunner. Disse medlemmermerker seg også det nære samarbeidet som er etablert mellom Olje- og energidepartementet, Norges forskningsråd og olje- og gassnæringen gjennom OG21 (olje og gass i det 21. århundre).

Disse medlemmerer enig med departementet i at EØS-avtalens hovedprinsipp om ikke-diskriminering på grunn av nasjonalitet vil være til hinder for å gjennomføre forslaget framsatt i dokumentet, samt at det reelt sett heller ikke er hensiktsmessig eller ønskelig å gjeninnføre inngåelse av FoU-avtaler som vilkår for tildeling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter intensjonen fra forslagsstillerne om å styrke petroleumsrelatert forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at den totale innsatsen innen dette området er lav sett i lys av de utfordringene norsk petroleumsnæring står overfor.

Disse medlemmer viser samtidig til Budsjett-innst. S. nr.12 (2001-2002), hvor en samlet komité understreket målsettingen om at norsk forskningsinnsats generelt må trappes opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Her må både offentlig og privat finansiering styrkes for å nå dette målet.

Når det gjelder forslaget i dokumentet, mener disse medlemmer at det ut fra formelle eller faktiske forhold ikke er ønskelig og hensiktsmessig å gjeninnføre FoU-avtaler som konsesjonsvilkår ved tildeling av utvinningstillatelser.

Vedrørende den formelle hindringen viser disse medlemmer til departementets vurderinger om at slike vilkår vil være uforenlig med Norges forpliktelser under EØS-avtalen.

Disse medlemmer er enige i at Teknologiavtalene spilte en viktig rolle i å bygge opp kompetansen på dette området i norsk petroleumssektor. Disse medlemmer mener imidlertid at situasjonen også har endret seg, slik at FoU-avtaler ikke lenger vil være et egnet virkemiddel. Det ene går på konkurransesituasjonen med hensyn til å sikre interesse for oppdrag på norsk sokkel og at rammebetingelsene ikke må innebære ekstra krav knyttet til utvinningstillatelser. Det andre er at FoU i tilknytning til den enkelte tillatelse ikke vil kunne dekke de behov man har i dag for teknologiske nyvinninger på området og at mer generelle kompetanseoppbyggende programmer er nødvendig.

Disse medlemmer viser her til det permanente samarbeidet mellom Olje- og energidepartementet, Norges forskningsråd og olje- og gassnæringen for en bred nasjonal strategi for teknologi og forskning, hvor en skal sikre en mer effektiv og helhetlig FoU-innsats for å oppnå den nødvendige kompetansehevingen i norsk petroleumsindustri.

Disse medlemmer mener det er viktig å se på incentivene bransjen har i dag og hvordan man kan sette inn ytterligere stimulanser for å bedre situasjonen.

Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet varsler at problemstillingen vil bli berørt i den kommende stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten.

Disse medlemmer vil i den forbindelse at departementet vurderer tiltak for å styrke forsknings- og utviklingsinnsatsen innenfor petroleumssektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at evalueringen av Norges forskningsråd er gjennomført og at denne snart vil bli fremlagt til politisk behandling. Dette gir anledning til en bred gjennomgang av nasjonal forskningsstrategi.

Disse medlemmer peker på at en gjennomgang av strategien for FoU i Norge også bør omfatte spørsmål om skattemessige tiltak knyttet til næringslivets innsats innenfor FoU, samt bruk av avkastning på statens oljeformue i utlandet med tanke på kjøp av varer og tjenester til norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Dette bør gjøres uavhengig av en kommende evaluering av Norges forskningsråd.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om forhold knyttet til nasjonal forskningsstrategi; bruk av skattemessige tiltak for å motivere næringsliv til satsing på FoU, og bruk av avkastning på oljeformuen til kjøp av varer og tjenester fra utlandet til norske forsk­nings- og undervisningsinstitusjoner."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at utviklingen av den norske oljenæringa i all hovedsak har vært knyttet til utvikling av norsk kompetanse rundt store funn. Norsk petroleumskompetanse, med utgangspunkt i de erfaringer som er gjort i løpet av over 30 år og det allment høye faglige nivået, burde ha muligheten til å hevde seg i verdensklasse. Undersøkelser viser imidlertid at dette ikke er tilfellet. Eksport­andelen fra den norske leverandørvirksomheten er gjennomgående liten.

I tillegg registrerer disse medlemmer at en stadig større andel av de gjenværende petroleumsressursene, spesielt i Norge, men også i resten av verden, befinner seg i dag i små felter. Denne endringen i rammeforholdene setter krav om nye former for kompetanse og teknologi, ikke minst til hvilken type forsk­ning man skal satse på fremover for å videreutvikle og styrke den allerede eksisterende omfattende norske petroleumskompetansen.

Disse medlemmer finner derfor to grunnleggende forhold som peker mot at norsk forskning og kompetanse må økes i petroleumssektoren: Liten anvendelse av norsk kompetanse i utlandet, samt en strukturendring i ressursgrunnlaget.

Disse medlemmer mener at det i en periode hvor mindre felt blir stadig viktigere i flere og flere land, er det viktig at norsk næringsliv fortsatt kan være ledende, gjennom å videreutvikle tradisjonen med spisskompetanse, forskning og utvikling. Disse medlemmer mener derfor at behovet for kompetanse og forskning med andre ord ikke er mindre enn før, men annerledes. Ikke minst ligger det en langsiktig egenverdi også hos oljeselskapene i å utvikle kunnskap som utnytter gjenværende og fremtidige ressurser bedre.

Disse medlemmer vil derfor peke på at det derfor er et behov for økt og mer spesialisert petroleumsrelatert forskning i Norge. Men etter at oljeselskapene ikke lenger fikk krav om forskning som en del av konsesjonsvilkårene, har utviklingen i forskning vært svak. Siden 1993, da Teknologiavtalene ble avsluttet, har oljeselskapene halvert sin forskning i den norske instituttsektoren fra 340 mill. kroner til 170 mill. kroner årlig. Siden 1995 har egenutført forskning i oljeselskapene som andel av totalen gått noe ned fra 8,4 til 8,2 pst. (Det norske forsknings- og innovasjonssystemet - statistikk og indikatorer, 2001, s. 54 og s. 58).

Disse medlemmer vil påpeke at utvinningstillatelse på norsk sokkel i dag i all hovedsak er knyttet til søkernes interne kompetanse og finansielle kapasitet (forskrift til lov om petroleumsvirksomhet, kap. 3 § 10 a, b, c), og ikke til vilkår om f.eks. søkerens bidrag til utvikling av relevant petroleumskompetanse for norske forhold. Det er derfor et behov for, innenfor de rammer som internasjonalt regelverk setter, å i større grad knytte konsesjonstillatelser til investeringer i forskning og kompetanse i en eller annen form.

Disse medlemmer registrerer at EØS-avtalen setter de viktigste begrensningene på utformingen av slike regler. EØS-avtalen setter krav om ikke-diskriminering av bedrifter fra ulike nasjonaliteter, samt at forsk­ning ikke kan pålegges utført i norske institutter og bedrifter. Samtidig mener Regjeringen at krav om forskning i hovedsak ikke kan knyttes til andre felter enn de det søkes konsesjon for. På denne bakgrunnen bør det derfor utformes forskrifter som kan stimulere til økt forskning og kompetanseutvikling, utformet som anbefalinger fremfor krav til oljeselskapene, og som samtidig ikke favoriserer norske leverandører og oljeselskaper.

Disse medlemmer vil peke på det store potensialet som ligger i å finne fram til teknologi som gjør det mulig å utvinne mer olje og gass fra hvert prosjekt. Muligheten til bedre ressursutnyttelse, som igjen genererer økte inntekter, tilsier etter disse medlemmers oppfatning at en økt innsats innen petroleumsrelatert forskning vil være svært lønnsomt for staten. Det vil derfor være i statens interesse å øke også sin FoU-innsats innen olje og gass feltet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 3 på en slik måte at planer om teknologisk forskning eller utvikling spesielt relevant for norske forhold skal tilgodekomme selskaper som søker konsesjon på norsk sokkel.

• 2. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift om lov til petroleumsvirksomhet § 3 på en slik måte at planer om petroleumsrelatert kompetanseoppbygging for personer bosatte i Norge og relevant for norsk sokkel skal tilgodekomme selskaper som søker konsesjon på norsk sokkel.

• 3. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift om lov til petroleumsvirksomhet § 3 på en slik måte at planer om teknologisk samarbeid mellom utbyggere, bedrifter og forskningsmiljøer med særskilt kjennskap til norske forhold skal tilgodekomme selskaper som søker konsesjon på norsk sokkel.

• 4. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 3 på en slik måte at planlagt samfunnsvitenskapelig forskning eller utvikling spesielt relevant for norske forhold skal tilgodekomme selskaper som søker konsesjon på norsk sokkel.

• 5. Stortinget ber Regjeringen om å endre Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 3 på en slik måte at planer om investeringer i helse, miljø og sikkerhet og bedre ressursutnyttelse spesielt relevant for norske forhold skal tilgodekomme selskaper som søker konsesjon på norsk sokkel.

• 6. Stortinget ber Regjeringen om å bruke Norges forskningsråd til å finne egnede måter å kvalitetskontrollere omfang og innhold i den petroleumsrelaterte forskningen og kompetanseoppbyggingen som gjennomføres i Norge, og å finne en høvelig form for rapportering til olje- og energiministeren."

Komiteen fremmer dette forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten vurdere tiltak for å styrke forsknings- og utviklingsinnsatsen innenfor petroleumssektoren."