Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Harald Espelund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at NATO-paktens artikkel 5 for første gang i historien ble utløst i 2001. Bakgrunnen var ikke et angrep på eller en trussel om angrep på et europeisk land, men terrorangrepet mot USA den 11. september 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at vedtaket var et viktig militært og politisk håndslag til USA og innebar en klar forpliktelse for de allierte til å stå sammen med USA i mottiltakene mot terrortrusselen. Flertallet viser til at også de 45 medlemmene av Det euroatlantiske partnerskapsråd (EAPC) var raskt ute og støttet NATOs artikkel 5-vedtak. Flertallet vil understreke at de europeiske alliertes - herunder norske - bidrag i de militære aksjonene mot terroristnettverket al-Qaida og Taliban-regimet i Afghanistan er blitt ansett som svært viktige.

Kampen mot internasjonal terrorisme har preget NATOs dagsorden i 2001. Flertallet mener dette også vil gjelde i tiden fremover og at terrorbekjempelse vil kunne få økt betydning for alliansens videre utvikling. Flertallet vil i den sammenheng særlig fremheve viktigheten av at alliansen lykkes i å tilpasse sine forsvarsstrukturer til nye sikkerhetspolitiske utfordringer og at man unngår en økt ubalanse i forholdet mellom USA og Europa når det gjelder de militære kapasiteter.

Terrorangrepene den 11. september utløste også en ny giv i forholdet mellom NATO og Russland. Komiteen ser svært positivt på det nye fellesrådet mellom NATO og Russland som ble besluttet opprettet under NATOs utenriksministermøte i Reykjavik i mai 2002. Forumet vil kunne bli svært viktig i forhold til terrorismebekjempelse og for å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener utvidelsen av NATO til en rekke nye land vil styrke europeisk sikkerhet og stabilitet, ikke minst på grunn av prosessen rundt handlingsplanen for medlemskap (MAP). MAP har fungert som et redskap for å fremme reformer på forsvarsområdet som vil være av stor positiv verdi for alle søkerlandene. Flertallet er enig med Regjeringen i at faktorer som regionalt samarbeid, integrering av minoriteter, forhold til naboland og økonomiske reformer også bør legges til grunn for vurderingen av søkerlandene, i tillegg til de militære fremskritt landene har gjort. Utvidelse av NATO vil etter flertallets oppfatning sette økt fokus på NATOs samarbeid med Ukraina og andre partnerskapsland.

Komiteen ser det som viktig at NATO fortsatt opprettholder sitt militære nærvær i Bosnia-Hercegovina og i Kosovo, men at styrkene kan reduseres noe i takt med at stabiliteten i området blir bedre. Komiteen registrerer med tilfredshet at Norges lederskap av KFOR-5 var svært vellykket og bidro til å fremheve Norge med en positiv innstilling til det europeiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet.

Det vellykkede samarbeidet mellom NATO, EU og også OSSE i forhold til Makedonia i 2001 gir etter komiteens mening et løfterikt uttrykk for at det internasjonale samfunn kan forhindre væpnet konflikt og krig. NATOs vellykkede operasjon viser også at NATO har gjennom en årrekke greid å tilpasse seg til nye, sikkerhetspolitiske utfordringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at beslutningen om at det forelå en artikkel 5-situasjon etter 11. september 2001 ble tatt svært raskt, og uten at medlemslandene hadde mulighet til å delta i noen samlet vurdering av dette. Det er også interessant å merke seg at det var NATOs hovedkvarter som tok initiativ overfor USA til å vurdere hvorvidt det forelå en slik situasjon, og at enigheten mellom USA og NATO om dette ikke medførte at NATO fikk kommandoansvaret for de aksjonene som ble satt i gang. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti var imot at terrorangrepene 11. september skulle defineres som en artikkel 5-situasjon.

Disse medlemmer viser til at USA la vekt på å bygge en allianse mot terror som tok et langt bredere utgangspunkt enn NATO-landene, og mener det ville vært naturlig om dette ledet til en omfattende diskusjon om NATOs posisjon og rolle. Disse medlemmer mener at Regjeringen i St.meld. nr. 24 (2001-2002) ikke tar opp de grunnleggende spørsmål som det er naturlig å stille etter operasjonen mot Afghanistan hvor NATO i stor grad ble stilt på sidelinjen, og mener det er nødvendig med en omfattende debatt om NATOs rolle ti år etter den kalde krigen, og i en tid hvor det mer enn noen gang er nødvendig med et globalt utgangspunkt for å sikre fred og stabilitet.

Disse medlemmer ser det som avgjørende at medlemslandene i NATO velger en helhetlig tilnærming til terrorbekjempelse, og at terrortrusselen ikke må lede til en omfattende militær opprusting, slik vi ser klare tegn til. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 55 (2001-2002) Gjennomføringsproposisjonen hvor Regjeringen presiserer at det i langt større grad enn før er "rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære". Og at "Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe være det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet". Disse medlemmer vil også advare mot en utvikling hvor landene i Europa konkurrerer med USA når det gjelder midler brukt til forsvar. Det er allerede et alvorlig tankekors at det brukes enorme midler til militært forsvar, mens det til sammenlikning brukes lite på aktiv forebygging av konflikter.

Disse medlemmermener at tilnærmingen mellom Russland og NATO er positiv, og erkjenner at NATO-utvidelsen kan innebære fordeler for de land som nå søker opptak. Men disse medlemmer mener det er grunn til å stille kritiske spørsmål ved en rekke forhold knyttet til den forestående utvidelsen. Disse medlemmer stiller seg kritisk til en rekke forhold ved dagens NATO, i første rekke at organisasjonen fremdeles bygger på atomvåpen, og adgangen til førstebruk av atomvåpen, samt "out-of-area-strategien" som etter disse medlemmers oppfatning innebærer at NATO tiltar seg en rolle som verdenspoliti som ikke er legitim. Disse medlemmer mener det er viktig å vurdere om utvidelsen vil bidra til å forsterke disse problematiske sidene ved organisasjonen, eller kan bidra til endringer i en positiv retning. Dernest mener disse medlemmer at NATO-utvidelsen ikke er uproblematisk i forhold til Russland, selv om det er etablert nye samarbeidsordninger med Russland. De samarbeidsordningene som er etablert er ikke tilstrekkelig til at det kan forhindre at det fremdeles kan oppstå en sikkerhetspolitisk barriere mellom NATO og Russland i tilspissede situasjoner. Disse medlemmer understreker behovet for fortsatt å satse på OSSE som en alleuropeisk sikkerhetsorganisasjon, og på FN som en nøkkelorganisasjon i å sikre internasjonal fred og sikkerhet, og vil advare mot at arbeidet med NATO-utvidelse går på bekostning av et nødvendig arbeid med å styrke disse organisasjonene. Disse medlemmer vil også understreke at det må stilles krav til demokrati og respekt for menneskerettighetene, herunder minoriteters rettigheter ved de forestående forhandlingene om nye medlemsland i NATO.

Disse medlemmer mener at selv et utvidet NATO ikke vil ha den legitimiteten som er nødvendig for å opptre som internasjonal sikkerhetsorganisasjon, og mener at Norge må ta til orde for en endring av NATOs strategiske konsept ved at en går bort fra dagens "out of area"-strategi og fastsette at det er FN som skal sitte i førersetet under operasjoner som har til hensikt å sikre internasjonal fred og sikkerhet. Disse medlemmer mener også at Norge må bidra til at det blir samsvar mellom de forpliktelser vi har inngått når det gjelder å bidra til avskaffelse av atomvåpen, i første rekke Ikkespredningsavtalen, og NATOs holdning til atomvåpen. Disse medlemmer ber Regjeringen om å arbeide for at NATO erklærer at førstebruk av atomvåpen ikke skal være en militær opsjon for alliansen, og viser til at dette vil kunne styrke det viktige arbeidet for å forhindre ytterligere spredning av atomvåpen.

Disse medlemmer beklager at USA ensidig har sagt opp ABM avtalen. Testing av eget rakettforsvarsprogram ville komme i konflikt med USAs fortsatte deltakelse i ABM avtalen. Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide for at USAs missilforsvarsplaner begrenses så mye at USA igjen kan delta i ABM avtalen.