Meldingen omhandler gradsstrukturen i høyere kunstfaglig utdanning, inkludert musikk, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) og Stortingets vedtak 12. juni 2001, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Feltet har vært utredet av to utvalg, for musikk Boysen-utvalget og for andre kunstfag Heltne-utvalget. Begge avga sine rapporter i juli 1999. Faglærerutdanninger basert på rammeplaner er ikke omtalt i meldingen, men i St.meld. nr. 16 (2001-2002) om lærerutdanning.

Departementet foreslår å la høyere kunstfaglig utdanning følge samme gradsstruktur og gradsbetegnelser som nå innføres ved universiteter og høyskoler gjennom Kvalitetsreformen. Departementet legger i den forbindelse vekt på utvikle kompetansen i kunstfagmiljøene. Kvalitetsreformen i høyere utdanning er forventet å gi effektivisering. For kunstfagmiljøene vil effektiviseringspotensialet i mindre grad ligge i nye evalueringsformer eller mer veiledning, men heller i kompetanseutvikling og samarbeid på tvers av avdelinger og institusjoner. Departementet understreker betydningen av å styrke og videreutvikle kompetansen i fagmiljøene, som ofte har vært nokså isolert og ikke hatt samme mulighet for påbygninger utover grunnutdanning. Kompetanseutvikling og samme vilkår for kunstfagene som for annen høyere utdanning er departementets hovedbegrunnelser for forslaget.

Departementet foreslår at høyere kunstutdanning skal omfatte en treårig grunnutdanning som fører til graden bachelor. Departementet legger videre opp til at kunstutdanningsinstitusjonene skal kunne tilby et toårig høyere gradsstudium med master som gradsbetegnelse. Den normerte studietiden blir da 3+2 år. I dag er kunstfag normert til 3 år. Unntaket er musikkutdanninger, som har både tre- og fireårige grunnutdanningsløp og billedkunstutdanningene som har fireårige studieløp. Dagens opptaksordninger foreslås videreført. Departementet tar sikte på å utvikle mastergradstilbud i de utdanningene som i dag ikke har formalisert utdanning utover grunnutdanningen. Samarbeid på tvers vil være nødvendig for å skape gode utdanningstilbud. Departementet mener at det ved institusjoner hvor det kan ta noe tid å få utviklet mastergrad, bør legges vekt på tilbud om etter- og videreutdanning. Departementet vil stimulere kunsthøyskolene til å utvikle slike tilbud. Operautdanningen bør få endret status fra lavere grads nivå til høyere grads nivå.

Departementet understreker at utbygging av mastergradsstudier er nødvendig for å sikre rekruttering til høyskolenes fagmiljøer. En heving av det faglige nivået på lærekreftene vil også få følger for undervisningen på grunnivået. Flere med mastergrad er videre en forutsetning for at det planlagte stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid skal lykkes. Programmet legger opp til at stipendiatene føres fram til et nivå tilsvarende doktorgrad, der den kunstneriske utøvelsen står i sentrum for arbeidet. Endelig peker departementet på at en styrking av utdanningen på høyere grads nivå vil være med på å drive fram fagutvikling, tiltrekke gode studenter og styrke kandidatenes muligheter til å hevde seg også på det internasjonale arbeidsmarked.

Departementet stiller seg positivt til at kunsthøyskolene tar sikte på å utvikle egne fagdidaktiske opplegg i samsvar med rammeplanen for praktisk-pedagogisk utdanning. Utviklingen av slike opplegg bør skje i samarbeid med institusjoner som har høy pedagogisk kompetanse, for eksempel høyskolene i Oslo og Bergen.

Meldingen inneholder videre en gjennomgang av kunstutdanningen for aldersgruppen under 19 år, før høyere kunstutdanning. Departementet peker på at opplæringsloven og læreplanverket gir betydelig rom for opplæringsformer som legger vekt på skapende og utøvende ferdigheter i kunstfag. Læreplanene i studieretningene for musikk, dans og drama, og for formgivningsfag bør gjennomgås med sikte på å sette elevene bedre i stand til å kunne søke opptak til høyere kunstutdanning. Departementet vil vurdere nærmere mulighetene for å motivere større musikkskoler til å ta et særskilt ansvar for undervisningstilbud i sjeldne instrumenter. Et tilsvarende ansvar vil gjelde de fagområdene der rekrutteringen til høyere utdanning er svak. Dansefaget bør bli en større del av musikk- og kulturskoletilbudet. Gjennom utviklingstiltaket Den kulturelle skolesekken vil departementet søke å trekke kunstnere inn i undervisningen i grunnskolen. Departementet vil også ta initiativ til at det etableres en treårig forsøksordning med sikte på at de høyere lærestedene får et visst ansvar for å ivareta musikalske talenter i aldersgruppen under 19 år.

Meldingen inneholder et eget kapittel om organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo. Departementet mener Kunsthøgskolen i Oslo bør videreføres og samlokaliseres på Seilduksfabrikken. Departementet vil vurdere romprogram og komme tilbake til kostnader for byggetrinn II i de årlige budsjettforslag. Høyskolens styre bør få i oppgave å utforme en hensiktsmessig intern organisering av faglige og administrative funksjoner. De fem avdelingene er av svært varierende størrelse. Departementet vil vurdere om høyskolen bør få et styre med eksternt flertall.