Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning
Dette dokument
- Innst. S. nr. 214 (2001-2002)
- Kildedok: St.meld. nr. 18 (2001-2002)
- Dato: 04.06.2002
- Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
- Sidetall: 5
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
Meldingen omhandler gradsstrukturen i høyere kunstfaglig utdanning, inkludert musikk, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) og Stortingets vedtak 12. juni 2001, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Feltet har vært utredet av to utvalg, for musikk Boysen-utvalget og for andre kunstfag Heltne-utvalget. Begge avga sine rapporter i juli 1999. Faglærerutdanninger basert på rammeplaner er ikke omtalt i meldingen, men i St.meld. nr. 16 (2001-2002) om lærerutdanning.
Departementet foreslår å la høyere kunstfaglig utdanning følge samme gradsstruktur og gradsbetegnelser som nå innføres ved universiteter og høyskoler gjennom Kvalitetsreformen. Departementet legger i den forbindelse vekt på utvikle kompetansen i kunstfagmiljøene. Kvalitetsreformen i høyere utdanning er forventet å gi effektivisering. For kunstfagmiljøene vil effektiviseringspotensialet i mindre grad ligge i nye evalueringsformer eller mer veiledning, men heller i kompetanseutvikling og samarbeid på tvers av avdelinger og institusjoner. Departementet understreker betydningen av å styrke og videreutvikle kompetansen i fagmiljøene, som ofte har vært nokså isolert og ikke hatt samme mulighet for påbygninger utover grunnutdanning. Kompetanseutvikling og samme vilkår for kunstfagene som for annen høyere utdanning er departementets hovedbegrunnelser for forslaget.
Departementet foreslår at høyere kunstutdanning skal omfatte en treårig grunnutdanning som fører til graden bachelor. Departementet legger videre opp til at kunstutdanningsinstitusjonene skal kunne tilby et toårig høyere gradsstudium med master som gradsbetegnelse. Den normerte studietiden blir da 3+2 år. I dag er kunstfag normert til 3 år. Unntaket er musikkutdanninger, som har både tre- og fireårige grunnutdanningsløp og billedkunstutdanningene som har fireårige studieløp. Dagens opptaksordninger foreslås videreført. Departementet tar sikte på å utvikle mastergradstilbud i de utdanningene som i dag ikke har formalisert utdanning utover grunnutdanningen. Samarbeid på tvers vil være nødvendig for å skape gode utdanningstilbud. Departementet mener at det ved institusjoner hvor det kan ta noe tid å få utviklet mastergrad, bør legges vekt på tilbud om etter- og videreutdanning. Departementet vil stimulere kunsthøyskolene til å utvikle slike tilbud. Operautdanningen bør få endret status fra lavere grads nivå til høyere grads nivå.
Departementet understreker at utbygging av mastergradsstudier er nødvendig for å sikre rekruttering til høyskolenes fagmiljøer. En heving av det faglige nivået på lærekreftene vil også få følger for undervisningen på grunnivået. Flere med mastergrad er videre en forutsetning for at det planlagte stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid skal lykkes. Programmet legger opp til at stipendiatene føres fram til et nivå tilsvarende doktorgrad, der den kunstneriske utøvelsen står i sentrum for arbeidet. Endelig peker departementet på at en styrking av utdanningen på høyere grads nivå vil være med på å drive fram fagutvikling, tiltrekke gode studenter og styrke kandidatenes muligheter til å hevde seg også på det internasjonale arbeidsmarked.
Departementet stiller seg positivt til at kunsthøyskolene tar sikte på å utvikle egne fagdidaktiske opplegg i samsvar med rammeplanen for praktisk-pedagogisk utdanning. Utviklingen av slike opplegg bør skje i samarbeid med institusjoner som har høy pedagogisk kompetanse, for eksempel høyskolene i Oslo og Bergen.
Meldingen inneholder videre en gjennomgang av kunstutdanningen for aldersgruppen under 19 år, før høyere kunstutdanning. Departementet peker på at opplæringsloven og læreplanverket gir betydelig rom for opplæringsformer som legger vekt på skapende og utøvende ferdigheter i kunstfag. Læreplanene i studieretningene for musikk, dans og drama, og for formgivningsfag bør gjennomgås med sikte på å sette elevene bedre i stand til å kunne søke opptak til høyere kunstutdanning. Departementet vil vurdere nærmere mulighetene for å motivere større musikkskoler til å ta et særskilt ansvar for undervisningstilbud i sjeldne instrumenter. Et tilsvarende ansvar vil gjelde de fagområdene der rekrutteringen til høyere utdanning er svak. Dansefaget bør bli en større del av musikk- og kulturskoletilbudet. Gjennom utviklingstiltaket Den kulturelle skolesekken vil departementet søke å trekke kunstnere inn i undervisningen i grunnskolen. Departementet vil også ta initiativ til at det etableres en treårig forsøksordning med sikte på at de høyere lærestedene får et visst ansvar for å ivareta musikalske talenter i aldersgruppen under 19 år.
Meldingen inneholder et eget kapittel om organiseringen av Kunsthøgskolen i Oslo. Departementet mener Kunsthøgskolen i Oslo bør videreføres og samlokaliseres på Seilduksfabrikken. Departementet vil vurdere romprogram og komme tilbake til kostnader for byggetrinn II i de årlige budsjettforslag. Høyskolens styre bør få i oppgave å utforme en hensiktsmessig intern organisering av faglige og administrative funksjoner. De fem avdelingene er av svært varierende størrelse. Departementet vil vurdere om høyskolen bør få et styre med eksternt flertall.
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, vil understreke kulturens betydning for den enkeltes livskvalitet og for utviklingen av fellesskapet.
Kunsten og kulturen bidrar til å gi oss visjoner og utløser kreativitet. Investering i kunst og kultur er derfor en investering i et nyskapende samfunn. Det er en målsetning for komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, å gi alle mulighet til sjøl å delta i kulturelle aktiviteter og å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet.
I et samfunn i stadig endring gir møter med kunst og kultur viktige referanserammer for kulturell innsikt. Forankring i egen kultur, identitet og tilhørighet gir grunnlag for forståelse og respekt for ulike kulturelle uttrykksformer. Kjennskap til kultur bidrar til forståelse og kommunikasjon mellom ulike generasjoner, tradisjoner og kulturer. Flertallet mener derfor det er en viktig oppgave å gi førskolebarn og elever i grunn- og videregående skole mulighet til å glede seg over kunst og kultur. Flertallet vil at alle elever gis anledning til sjøl å utforske de kunstneriske uttrykkene og til å oppleve kultur av høy kvalitet i tråd med Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Etter flertallets oppfatning betinger dette først og fremst at kommunene som skoleeiere gis økonomiske rammebetingelser som setter dem i stand til å oppfylle sine forpliktelser på dette området.
Flertallet mener at Den kulturelle skolesekken er et viktig tiltak for å gi barn i grunnskolen større tilgang til ulike kunst- og kulturuttrykk, og muligheten til selv å delta i disse. Flertallet vil understreke behovet for at kommunene, kulturskolene og kultursektoren spiller en mer aktiv rolle, både i utformingen og gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser i denne sammenheng til Stortingets vedtak om en todeling av overskuddet fra Norsk Tipping til idrett og kultur som vil bety en øremerking av større ressurser til grunnskolen for gjennomføring av Den kulturelle skolesekken.
I tillegg til Den kulturelle skolesekken er Rikskonsertenes skolekonsertordning viktig i arbeidet med å formidle kultur til elever i grunnskolene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at et stort antall kommuner står på venteliste for å komme med i ordningen på grunn av manglende økonomi i Rikskonsertene. Flertallet mener det må være en målsetting å gi alle skoler et tilbud gjennom Rikskonsertene.
Flertallet anser det som viktig å bedre talentutviklingen, og støtter departementets forslag om en forsøksordning med et samarbeid mellom Norges musikkhøgskole, musikkskoler og videregående skoler for bedre å ivareta talenter i aldersgruppen under 19 år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i flere regioner i Norge er utviklet "lørdagsskoler" eller liknende møteplasser for elever med spesielle talenter. Disse møteplassene er viktig arenaer, og har vært et viktig grunnlag for den brede talentutviklingen som har skjedd de senere årene innen for kunst og kultur. Disse medlemmer peker på at denne typen møteplasser er det spesielt viktig å tilrettelegge i områder med lange reiseavstander.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen vil understreke at kultur er et åpent begrep som uttrykker de verdiene og kvalitetene hvert enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en, er ikke nødvendigvis det for en annen. Den kulturelle skolesekken er et tilbud til skolene som har en variert meny når det gjelder kulturelle uttrykksformer og musikalske innslag. Den kulturelle skolesekken er videre en del av det offentlige skoletilbudet og skal gi elevene et bredt kulturelt mangfold som skal være med på å danne grunnlaget for elevenes allmennkunnskaper. Disse medlemmer viser videre til at den nye fordelingsordningen av tippemidlene vil føre til at 40 pst. av midlene vil bli øremerket til grunnskolen for gjennomføringen av Den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer vil påpeke at elevene gjennom dette får tilgang til kulturopplevelser og delta i kulturelle aktiviteter gjennom samarbeid med ulike kulturinstitusjoner, og kunstnere, og gjennom et samarbeid mellom skolen, kulturskolen og frivillige lag og organisasjoner som kor, korps, amatørteaterlag. Dette vil åpne for at elevene selv får anledning til å finne ut hva kulturbegrepets innhold er for hver enkelt av dem, og kunnskap om de tilbudene som er tilgjengelig når det gjelder kunst og kultur. Den enkelte elev står fritt i å velge hvorvidt vedkommende ønsker å selv ta del i kunstneriske og kulturelle uttrykksmåter på fritiden. Etter disse medlemmers oppfatning skal eventuelle fritidstilbud når det gjelder kunst og kultur tilbys av private aktører. Disse medlemmer vil påpeke at kunnskap om kunst og kultur er viktig for å oppnå begrepet "dannelse av det hele mennesket", som er svært viktig. Disse medlemmer vil understreke at kunst og kultur er en del av de flere fag, blant annet norsk, og er viktig for at norske tradisjoner skal kunne holdes i hevd. Etter disse medlemmers oppfatning er det viktig at barna får et frivillig forhold til kunst og kultur dersom det ikke er hensynet til elevenes allmennkunnskaper som ligger til grunn for deltakelse. Tvang er ikke hensiktsmessig og bør etter disse medlemmers oppfatning brukes i minst mulig grad, da dette kan bidra til at enkelte elever får et anstrengt forhold til kunst og kultur. Disse medlemmer vil videre peke på at det er viktig at den enkelte skole og enkelte lærer gir elevene tilgang til kunst og kultur, samt gir dem muligheten til selv å skape noe som de har interesse av.
Disse medlemmer viser videre til at det er svært viktig at barn får en mangfoldig kontakt med kunst og kultur gjennom skolegangen. Det er likevel grunn til å nevne at en styrking av basisfagene er førsteprioritet for disse medlemmer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, har merket seg at de fleste kommuner nå har etablert musikk- og kulturskoler, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner. Det er positivt å registrere at tilbudet er i ferd med å reelt utvikles til kulturskoler der elevene gis mulighet til å utfolde seg innen flere kulturuttrykk og ikke kun musikk. På denne måten kan musikk- og kulturskolene henvende seg til en større gruppe elever enn de som i utgangspunktet har vist et talent for musikk, og som ofte allerede er aktive innen musikkorps osv. Flertallet mener det er positivt at samarbeidet mellom musikk- og kulturskolene og lokalt frivillig kulturliv styrkes. Flertallet mener det er viktig at studenter ved utdanningsinstitusjonene i musikk- og kunstfag også gis kunnskap om betydningen av det frivillige kulturarbeid. Musikk- og kulturskolene har et spesielt ansvar for å gi elevene tilbud om å stifte bekjentskap med kulturelle uttrykksformer som ikke er representert i det frivillige kulturlivet lokalt.
Til tross for at antall elever i musikk- og kulturskolene er økende, registrerer flertallet at ingen fylker oppfyller målsettingen om å gi 30 pst. av grunnskoleelevene et tilbud gjennom musikk- og kulturskolen. Flertallet har merket seg at det er meget store lokale ulikheter når det gjelder hvor mange barn som gis muligheten til å delta i musikk- og kulturskolen. Flertallet ber Regjeringen gjennom kommuneøkonomien og den særskilte tilskuddsordningen sette kommunene i stand til å gi alle barn som ønsker det, et tilbud innenfor musikk- og kulturskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at tilbudet som foreligger i dag når det gjelder kunst og musikkopplæring på fritiden i offentlig regi, er svært urettferdig da ikke alle barn får muligheten til å delta. Det er uheldig at det offentlige bruker betydelige midler til at noen utvalgte skal få kunst- og musikkundervisning utenom skoletid, mens det store flertallet ikke får ta del i dette tilbudet.
Disse medlemmer merker seg at komiteflertallet mener det er av stor viktighet å styrke kommunenes tilbud til musikk- og kulturskolene gjennom den særskilte tilskuddsordningen og kommuneøkonomien. Disse medlemmer viser til at private aktører kan gi kulturelle tilbud til barn og unge av en like høy kvalitet som det offentlige. Ved å overlate ansvaret for musikk- og kulturskolene til private aktører kan det frigjøres midler som kan brukes til å forbedre undervisningen i grunnskolen.
Komiteen viser til at Stortinget har bedt om å få utarbeidet et forslag til ny lov om fagskoleutdanning, og forutsetter at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet i den sammenheng.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser i den sammenheng til at kunstfagskolene representerer et viktig ledd mellom videregående skole og høyere kunstudanning. Studier ved kunstfagskolene gir i dag ikke generell studiekompetanse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, merker seg den uenighet som råder når det gjelder innretningen på studieretningene musikk, dans, drama og formgivningsfag. Flertallet ser det som viktig at elevene gis teoretisk, allmenndannende kunnskap, men ser samtidig behovet for å styrke elevenes utøvende og kunstneriske ferdigheter i tråd med kravene som stilles for å kunne opptas til høyere kunstutdanning. Flertallet ber derfor Regjeringen vurdere læreplanene innen studieretningene musikk, dans, drama og formgivningsfag, slik at elevene bedre settes i stand til å søke høyere kunstutdanning etter bestått videregående opplæring. Flertallet mener at en i denne sammenhengen også bør vurdere bruk av opptaksprøver ved inntak til videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at ved opptak til videregående skole skal karakterer ikke benyttes som opptakskriterium.
Komiteenstøtter departementets forslag om at studietid for musikk- og kunstfag på grunnutdanningen normalt skal være 3 år og 2 år for høyere grads nivå. Gradsbetegnelsen for grunnutdanningen skal være bachelor og master for høyere grad.
Komiteen viser til Stortingets vedtak 12. juni 2001, romertallsvedtak IV i Innst. S. nr. 337 (2000-2001):
"Stortinget ber Regjeringa kome attende til Stortinget med spørsmål knytta til eventuelle omleggingar av profesjonsstudia, embedsstudia og lærarutdanninga. Det skal leggjast til grunn for ei slik sak at kunstutdanninga inkludert musikkfaga, sivilingeniørstudiet eller profesjonsutdanningar som psykologi og teologi, ikkje blir pålagde å bryte opp dagens struktur."
Komiteen mener på dette grunnlag at grunnutdanningen for utøvende og skapende musikkutdanning skal kunne være 4 år ved institusjoner som i dag ser dette som nødvendig for å gi musikkstudentene mulighet til tilstrekkelig fordypning og perfeksjonering. Komiteen mener at også 4-årig grunnutdanning for utøvende og skapende musikkutdanning skal gi graden bachelor, og at ytterligere 2 års påbygning skal gi graden master.
Gjennom kvalitetsreformen ønsker departementet å tilrettelegge for en styrking og videreutvikling av fagmiljøene innen kunstfagene. Komiteen støtter departementets syn, som er en oppfølging av Boysen- og Heltne-utvalgene, at det bør utvikles påbyggingsstudier på grunnutdanningen til alle kunstfag. Disse påbygninger skal være 2-årige og gi mastergrad. Komiteen viser til det nye akkrediterings- og evalueringsorganet som godkjenningsorgan for nye studier på mastergradsnivå, jf. Ot.prp. nr. 40 (2001-2002).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil videre understreke at flere kunstutdanninger har små fagmiljøer som gjør det særlig krevende å utvikle 2-årige påbyggingsstudier av høyere grad. Flertallet støtter derfor departementets vurdering om at flere fagmiljøer innen kunstfag bør kunne gå sammen om å utvikle mastergradsstudier. Samtidig understreker flertallet at ved de institusjoner der det vil gå noe tid før mastergradsstudier er utviklet, må der utvikles studietilbud innen etter- og videreutdanning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er et stort behov for etter- og videreutdanning innen høyere kunstutdanning. Disse medlemmer vil åpne for at kunsthøyskolene skal gi etter- og videreutdanningskurs av kortere varighet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil samtidig fastholde at studiet for utøvende billedkunst skal følge det samme studieløpet som for utøvende og skapende musikkutdanning og gis samme gradsbetegnelse, bachelor etter 4 år, med mulighet for 2-årig påbygning til mastergrad.
Flertallet støtter departementets forslag om at de to siste årene ved operautdanningen skal være utdanning på høyere grads nivå og at det etableres et samarbeid mellom operautdanningen og de institusjoner som gir relevant grunnutdanning slik at det første året i operautdanningen kan innarbeides i en bachelorgrad.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter departementets syn om en videreføring av dagens opptaksordninger til kunst- og musikkutdanninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at ved opptak til høyre kunst- og musikkutdanning skal en som en normalordning benytte opptaksprøver i stedet for karakterbasert opptak.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, har merket seg at det kun tilbys praktisk-pedagogiske studier innen fagretningene dans og koreografi. Med tanke på behovet for kunstfagutdannet undervisningspersonell både i grunnskolen og i den videregående skolen ser flertallet behovet for praktisk-pedagogisk utdanning også innenfor de andre kunstretningene. Flertallet ber derfor Regjeringen utrede nærmere muligheten for å etablere ettårige praktisk-pedagogiske studier ved kunsthøyskolene. Det er i den sammenheng naturlig å utvikle slike studier i samarbeid med høyskolene i Oslo og Bergen som har etablert praktisk-pedagogisk utdanning og som her besitter høy pedagogisk kompetanse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen,er kjent med at Kunsthøyskolen i Oslo (KhiO) har vært gjennom en utfordrende omstillingsprosess, som ennå ikke er avsluttet, etter at KhiO ble opprettet i 1996. Dette tydeliggjøres i KhiO sitt styrevedtak 29. mars 2001 hvor styret anbefaler en deling av kunsthøyskolene ved foreslå opprettelse av en egen scenekunsthøgskole. Flertallet har imidlertid registrert styrets vedtak 16. mai 2002 der styret tar departementets svar på ønsket om deling til etterretning.
Flertallet støtter departementets anbefaling om at Kunsthøyskolen i Oslo videreføres, og forutsetter at den vedtatte samlokaliseringen av avdelingene i Seilduksfabrikken kan skje innen avtalt tid og i samsvar med reelle behov. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget med budsjettforslag når omfanget av byggetrinn II er klart.
Flertallet viser til at departementet vil vurdere om høyskolen bør få et styre med eksternt flertall. Flertallet mener det ikke er grunnlag for å foreta endringer i styresammensetningen ved KhiO. Flertallet viser til Innst. O. nr. 58 (2001-2002) om universitets- og høyskoleloven og legger til grunn at samme regler for styresammensetning skal gjelde for KhiO som for øvrige høyere utdanningsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen slutter seg til videreføring av Kunsthøgskolen i Oslo, men forutsetter at det settes sammen et nytt styre, og at et nytt styre får som oppgave å utforme en hensiktsmessig intern organisering.
Disse medlemmer legger vekt på at tydelige resultater av et slikt arbeid må fremvises før arbeid med samlokaliseringsprosjektet videreføres.
Komiteen har merket seg det positive arbeid som Kunsthøgskolen i Bergen har gjort etter opprettelsen i 1996, og at det nå foreligger konkrete planer for å samlokalisere institusjonen. En slik samlokalisering vil kunne bidra til en bedre samlet ressursutnyttelse og gi viktige impulser til den videre faglige og tverrfaglige utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen peker på at midler til byggeprosjektet bør legges inn i budsjettet for 2003.
Disse medlemmer viser videre til at det fortsatt synes å være betydelig forskjell i rammebetingelsene for de to kunsthøgskolene. Disse medlemmer peker på at forskjellen bør utjevnes gjennom de årlige budsjettframleggene i de neste 2 år.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til at spørsmålet om opprettelse av utdanning innen visuell kunst i Nord-Norge har vært utredet flere ganger på 1980- og 1990-tallet. I 1996 nedsatte Høgskolen i Tromsø en gruppe med deltagelse fra Universitetet i Tromsø, kunstnerorganisasjonene og høgskolen. Høgskolen har i budsjettsammenheng internt prioritert denne utdanningen høyest overfor departementet. Utredningen skisserer organisering, studiestruktur og økonomi. Utredningen har vært på høring til de fleste utdanningsinstitusjonene som alle slutter opp om lokalisering til Tromsø.
Flertallet uttalte i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1997-1998) at den nordnorske landsdelen med sin spesielle kulturelle bakgrunn vil kunne tilføre kunstutdanningen nasjonalt verdifulle impulser. Flertallet mener det er viktig for landsdelens identitetsforståelse og kunnskapsoppbygging at det finnes et tilbud i billedkunst og kunsthåndverk på høyskolenivå i landsdelen. Flertallet ber Regjeringen arbeide videre med spørsmålet om visuell kunstutdanning i Tromsø med sikte på å fremlegge en sak for Stortinget.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 18 (2001-2002) - om kvalitetsreformen om høyere kunstutdanning - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 4. juni 2002
|
Rolf Reikvam leder |
Rune J. Skjælaaen ordfører |
Karita Bekkemellem Orheim sekretær |