Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell Engebretsen, Reidun Gravdal og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at Riksrevisjonens oppgaver er nedfelt i Grunnloven, og at lov og instruks er gitt av Stortinget. Komiteen understreker betydningen av å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteen har gjennomgått Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2001. Komiteen viser til at det i 2001 har vært arbeidet med 40 forvaltningsrevisjonsprosjekter. Av disse ble 10 avsluttede prosjekter sendt Stortinget som Dokument nr. 3-saker. To saker ble avsluttet etter foranalysen. Av de påbegynte prosjektene videreføres 27 i 2002. I Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for 2000 er det tatt opp 48 saker, hvorav 34 er antegnelser og 14 saker er til or­ientering. Komiteen er tilfreds med at det framkommer en kort omtale av sakene som ble avsluttet etter foranalysen, jf. komiteens merknader i Innst. S. nr. 260 (2000-2001).

Komiteen viser videre til at selskapskontrollen i 2001 har omfattet 26 heleide og 31 deleide aksjeselskaper, seks statsforetak, åtte virksomheter organisert ved særlov og 26 studentskipnader.

Når det gjelder de dokumenter som er blitt oversendt Stortinget til behandling i 2001, viser komiteen til sine merknader og Stortingets vedtak i de ulike sakene.

I forbindelse med kjønnsfordelingen i Riksrevisjonen viser komiteen til at det er en liten overvekt av kvinner, med en andel på 51,5 pst. Komiteen konstaterer at det med unntak av stillingsgruppen avdelingsdirektører/-seksjonsledere, som nå har 41,2 pst., har alle gruppene nådd målet med minimum 40 pst. kvinneandel. Komiteen registrere videre at når det gjelder råd og utvalg er det 48 pst. kvinnerepresentasjon. Komiteen understreker viktigheten av å føre en personalpolitikk over tid som sikrer rekruttering av kvinner til råd og utvalg, deltakelse i internasjonale fora samt til lederstillinger.

Komiteen registrerer at i alt 70 nye medarbeidere begynte i løpet av året samt at den totale turnoveren er på 10,1 pst. Komiteen konstaterer at 458 personer er tilsatt ved årsskiftet.

Komiteen konstaterer at endringer i forvaltningen med blant annet endrede tilknytningsformer for statlige oppgaver stiller andre og nye krav til revisjonsmetoder og revisjonsfokus. Komiteen registrerer blant annet at fristilling av statlige virksomheter medfører at omfanget av Riksrevisjonens regnskapsrevisjon reduseres samtidig som kontrollomfanget knyttet til statens eierskapsforvaltning og etterspørselen etter forvaltningsrevisjon øker.

Komiteen har videre merket seg at det arbeides løpende med revisjonsfaglige utviklingsprosjekter.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen, i tilknytning til arbeid med ny strategisk plan, har gjennomført en holdningsundersøkelse blant et begrenset antall reviderte virksomheter noe som har gitt nyttige innspill til den videre utviklingen av revisorrollen. Komiteen vil understreke betydningen av at Riks­revisjonen har et aktivt forhold til reviderte virksom­heter, bl.a. for å gi veiledning i tilknytning til revisjonsarbeidet.

Komiteen viser spesielt til Riksrevisjonens kommentarer om at økt samhandel over landegrenser samt utvikling og tilknytningen av Informasjons- og kommunikasjonsteknologiløsninger tilknyttet globale nettverk medfører økt faren for økonomisk kriminalitet. I tillegg til at mer konkurranse og stadige omstillinger kan bidra til økt risiko for misligheter og korrupsjon. Komiteen er av den klare oppfatning at det er viktig at Riksrevisjonen i fremtiden retter økt oppmerksomhet mot faren for økonomiske misligheter når revisjonen planlegges og gjennomføres.

Komiteen har viser til at det gjennom flere år har vært arbeidet med forslag til ny lov og instruks for Riksrevisjonen. Komiteen viser til at forslaget ble oversendt Stortinget i januar 2001 og er nå til behandling i "Utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon". Komiteen viser til at utvalget vil overlevere sin rapport til Stortinget i juni 2002. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har tatt opp flere saker som omhandler til dels betydelig svakheter i økonomiforvaltning i flere virksomheter, jf. Dokument nr. 1 (2001-2002). I noen tilfeller var manglene så vesentlige at regnskapene ikke kunne godkjennes av Riksrevisjonen. Komiteen ser svært alvorlig på dette, jf. komiteens merknader i Innst. S. nr. 101 (2001-2002). Komiteen viser til at det her påpekes meget alvorlige og kritikkverdige forhold og at de må følges opp av overordnet nivå i forvaltningen.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter og er tilfreds med det aktivitetsnivå det vises til.

Komiteen er fornøyd med Riksrevisjonens arbeid. Komiteen viser til at Riksrevisjonen i sin melding kort har redegjort for Strategisk plan 2003-2006. Komiteen er videre tilfreds med at de årlige meldingene også inneholder en revisjonsfaglig vurdering av aktuelle utviklingstrekk og problemområder i forvaltningen. Komiteen konstaterer at en omtale av vurderingssystemet som er utarbeidet for å velge ut forvaltningsrevisjoner følger som vedlegg til dokumentet. Komiteen ber Riksrevisjonen vurdere hvorvidt den revisjonsfaglige begrunnelsen for risiko og vesentlighet også skal framlegges sammen med rapportene.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2001 hadde merknader til statsrådens forvaltning av Selskapet for industrivekst SF (SIVA) som gikk på at Riksrevisjonen var nektet innsyn i et dokument knyttet til Kommunal- og regionaldepartementets forvaltning, jf. Dokument nr. 3:2 (2001-2002). Komiteen viser i denne forbindelse til sine merknader i Innst. S. nr. 111 (2001-2002) samt de synspunkter som fremkom i den etterfølgende debatten. Komiteen finner saken svært alvorlig og viser til at en enstemmig komite uttalte:

"Komiteen kan vanskelig se at det er forhold som tilsier at det aktuelle dokument ikke burde utleveres til Riksrevisjonen."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at det særlig viktig at innsynsretten til Riksrevisjonen ikke blir innskrenket og har merket seg forordet i Riksrevisjonens strategiske plan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er Riksrevisjonen selv som må bestemme kontrollomfanget. Disse medlemmer slutter seg videre til Riksrevisjonens bemerkning om at det ikke vil være mulig å gjennomføre en effektiv kontroll dersom den kontrollerte selv skal bestemme hvilke dokumenter kontrolløren skal få innsyn i.

Disse medlemmerkonstaterer at det i Riksrevisjonens strategiske plan i forordet heter:

"IKT-utviklingen stiller nye krav til revisjonsmetoder og revisjonsverktøy. Tilknytningen av IKT-systemer til globale nettverk øker også faren for økonomisk kriminalitet. Mer konkurranse og stadige omstillinger kan også bidra til økt risiko for misligheter og korrupsjon.

I Riksrevisjonens forslag til ny lov og instruks er det foreslått å videreføre de rammebetingelser som fortsatt vil gjøre det mulig å gjennomføre en effektiv revisjon og kontroll. Si ser det som særlig viktig at innsynsretten ikke blir innskrenket. Det vil ikke være mulig å gjennomføre en effektiv kontroll dersom den som blir kontrollert skal bestemme hva Riksrevisjonen kan få innsyn i, og det er en forutsetning for Riksrevisjonens uavhengighet at vi selv kan bestemme kontrollom­fanget."

Det vises også til at Riksrevisjonskollegiet i sin innledning til den foreliggende melding om virksomheten også spesielt tar opp, og derved gjør Stortinget oppmerksom på at:

"I Riksrevisjonens forslag til ny lov og instruks er det foreslått å videreføre de rammebetingelser som har vært nyttet siden Stortinget vedtok gjeldende lov og instruks. Riksrevisjonen ser det som særlig viktig at innsynsretten ikke blir innskrenket, og Riksrevisjonen må selv bestemme kontrollomfanget. Det vil ikke være mulig å gjennomføre en effektiv revisjon og kontroll dersom den som blir kontrollert skal bestemme hva Riksrevisjonen kan få innsyn i."

Disse medlemmer oppfatter det slik at to regjeringer nå etter hverandre søker å få til en innskrenkning av Riksrevisjonens tradisjonelle rett til selv å bestemme hvilke dokumenter den ønsker innsyn i. Når så Riksrevisjonen varsler sin oppdragsgiver Stortinget om dette for å få stadfestet den selvsagte rett for enhver revisjon til selv å avgjøre hvilke dokumenter som er nødvendige for å gjennomføre en forsvarlig revisjon unnlater Stortinget å gi sitt eget revisjonsorgan støtte. Disse medlemmer finner dette uakseptabelt. Samtidig med at den norske Riksrevisjon deltar i internasjonalt arbeid med opplæring av et riksrevisjonssystem i nye demokratier som vil bekjempe maktkonsentrasjon og korrupsjon bl.a. med prinsippet om at det er revisjonen som selv bestemmer over innsyn i de dokumenter revisjonen selv ønsker, undergraver, etter disse medlemmersmening, Stortinget det samme prinsipp ved ikke å stadfeste det allerede nå.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i enhver sammenheng stille til rådighet for Riksrevisjonen de dokumenter Riksrevisjonen anmoder om å få innsyn i."

Et annet flertall, komiteens medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at spørsmålet om Riksrevisjonens innsynsrett og prosedyrene ved denne, først vil bli endelig når ny lov for Riksrevisjonen er vedtatt.

Komiteen viser avslutningsvis til sin henvendelse vedrørende oversendelse av oversikt over "de påbegynte forvaltningsrevisjonene som videreføres", og ønsker for fremtiden at en slik oversikt vedlegges meldingen.