I Utenriksdepartementets svarbrev av 25. april 2001 til Riksrevisjonen blir det bl. a. understreket at et viktig formål med multi-bi-bistanden er å sikre innsyn i operasjonene til de multilaterale organisasjonene og å kunne påvirke organisasjonenes politikk. Dette gjøres blant annet ved at øremerkede og generelle midler sees i sammenheng, og at man benytter erfaringene fra prosjektarbeidet i organisasjonens styrende organer. Et sentralt poeng for Utenriksdepartementet er at multi-bi bistand skal innebære en arbeidsbesparelse i forhold til ordinær bilateral bistand. Følgelig er det den multilaterale organisasjonen som er ansvarlig for oppfølging og resultatet av bistandstiltaket. Norge har som medlemsland sluttet seg til organisasjonens systemer for styring, rapportering, evaluering, kontroll og revisjon, og Norge prøver å medvirke til at disse ordningene skal være best mulig. Dette gjelder også spørsmålet om uavhengige/eksterne evalueringer.

Utenriksdepartementet påpeker at Norge er opptatt av mottakerstatens gjennomføringskapasitet, og tar dette spørsmålet opp i de multilaterale organisasjonenes styrende organer og på samrådsmøtene. Departementet sier seg enig i at størrelsen på Verdensbankens prosjekt i Niger kan ha blitt undervurdert som risikofaktor, og i at UNESCOs risikovurderinger er mangelfulle. Det siste har Utenriksdepartementet søkt å bidra til en bedring av i lengre tid. Departementet sier seg også helt enig i at sektorovergripende vurderinger av prosjekter er nødvendig, og dette er noe Utenriksdepartementet i større grad enn tidligere har tatt opp i organisasjonenes styrende organer og i bilaterale møter.

Det blir framhevet i svaret fra Utenriksdepartementet at de til en viss grad har prioritert en tettere oppfølging av UNESCO enn av Verdensbanken, noe som skyldes den generelle tillit Verdensbanken nyter i forhold til UNESCO. Departementet er enig i at det bør legges vekt på mer kvalitative resultatdata, men påpeker samtidig at det for organisasjonene ikke alltid er enkelt å formulere etterprøvbare mål hva angår effekter og resultater. Departementet er også enig i at framdriftsrapportene fra UNESCO ikke er tilstrekkelig analytiske og innrettet mot resultatrapportering. Dette er noe departementet har tatt opp med organisasjonen. Videre sier Utenriksdepartementet seg enig med Riksrevisjon i at en sterkere vekt på resultatoppfølging i dialogen med organisasjonene kan styrke denne. Vedrørende undersøkelsens konstatering av at departementet ikke oppsummerer resultatene av prosjektene for å styrke egen læring, anfører Utenriksdepartementet at det har benyttet rapportene fra prosjektene som grunnlag for diskusjon på samrådsmøtene for å oppnå en læringseffekt hos de multilaterale organisasjonene.