St.meld. nr. 44 (2000-2001) - svar på spørsmål

Spørsmål 1

a. Hva vil en eventuell flytting av helikopterbasen, fra Banak til Hammerfest bety for Halkavarre treningssenter og muligheten for allierte øvelser?

Se også svaret på spm. 1d.

Halkavarre er sammen med Setermoen det eneste skytefeltet i Nord-Norge som kan brukes for trening ifm. luft-til-bakkeoperasjoner med jagerfly, en rolle som vil få økt betydning ifm. innføring av denne kapasiteten i Forsvaret, og som er svært aktuell ifm. alliert øvingsaktivitet. Halkavarre er det eneste skytefeltet som kan brukes til skyting med styrte våpen og ustyrte bomber fra middels høyde. Tilgang til et slikt skytefelt er et avgjørende moment for å få lagt alliert øvingsaktivitet til Nord-Norge. Behovet for god tilgang til et slikt skytefelt vil forsterkes ytterligere når Hjerkinn skytefelt i Sør-Norge avvikles. Det er en forutsetning for bruk av Halkavarre at vi kan benytte Banak som deployeringsbase. Dersom vi skal fly fra Bodø, som er nærmeste jagerflybase, vil tilgjengelig tid i skytefeltet bli vesentlig redusert i forhold til i dag. Dette vil gi en vesentlig reduksjon av treningsverdien. Flytting av helikopterbasen ville medføre en vesentlig kostnadsøkning for Forsvaret som helhet, dersom Forsvaret skal opprettholde Banak som deployeringsbase for jagerfly. Dette kan medføre at Forsvaret må vurdere de økonomiske mulighetene for fortsatt drift av flystasjonen. Se også neste delspørsmål.

Britene trener hver vinter i perioden november til mars i Norge. Skarpskyting (bombing) har vært en integrert del av denne treningen. Da skytingen frem til i dag stort sett har foregått med ustyrte bomber og styrte bomber fra lav høyde, har Setermoen skytefelt i hovedsak vært benyttet. Nye våpen og krav tilsier at det er behov for å gjennomføre bombing fra middels høyde. Setermoen gir ikke rom for slik bombing. Britene vil derfor trolig ønske å flytte mye av skyteaktiviteten til Halkavarre. Denne type skyting gjennomføres i tett integrasjon med norske FAC-lag (Forward Air Controller - målangivelse til fly fra bakkestyrker). Britene og nederlenderne er i ferd med å anskaffe Hellfire missiler til sine angrepshelikoptre. I denne forbindelsen er de på utkikk etter skytefelt hvor de kan trene med denne kapasiteten. Halkavarre vil være svært aktuell i forbindelse med denne treningen. I tillegg til dette har USA , Frankrike og Tyskland vist interesse for skytefelt i Norge. Dette gjelder bombing fra fly og skyting med missiler fra helikoptre.

Innføring av luft-til-bakke rollen for våre jagerfly og de kravene som NATO setter til dette tilsier at Luftforsvaret har behov for å bruke Halkavarre i inntil 12 uker pr. år for egne jagerfly. I tillegg vil komme eventuell alliert øvingsaktivitet.

Det er i dag et krav at det skal stå et helikopter med ambulansekapasitet på 15 minutters beredskap på Banak ved trening med jagerfly. Dette kravet medfører at det ved en eventuell flytting av basen ville være et behov for at et redningshelikopter fra Hammerfest stod på 15 minutters beredskap på Banak i inntil 30 uker per år, alternativt at Forsvaret måtte deployere militære helikoptre med ambulansekapasitet til Banak i samme omfang. Dette ville være en svært lite rasjonell løsning for Forsvaret i forhold til dagens ordning.

b. Hvis helikopterbasen flyttes, hva vil den direkte konsekvensen bli for Banak flystasjon for Forsvaret?

Vi vil gi et todelt svar på dette spørsmålet, ved først å fokusere på konsekvensene for Forsvarets virksomhet sett i helhetlig sammenheng, og deretter på konsekvensene for utførelsen av redningstjenesten.

Stasjonering av 330 skvadronen på Banak er en vesentlig forutsetning for Forsvarets drift av flystasjonen i dag. Banak har status som base underlagt Bodø hovedflystasjon og deployeringsbase for jagerfly i tillegg til å være base for 330 skvadronen. Både ved operasjoner og øvelser i nord-områdene og ved trening på Halkavarre er det vanlig at norske og allierte jagerfly deployeres til Banak i perioder. Dette medfører behov for understøttelse i form av forlegning, forpleining, driftsstøtte og vedlikehold. I dag kan vi basere denne understøttelsen på baseorganisasjonen og 330 skvadronen, bl.a. er en del av det tekniske personellet på Banak kvalifisert for å understøtte norske jagerfly. Dersom helikopterbasen flyttes, vil Forsvaret måtte etablere en ny baseorganisasjon for å dekke funksjonene som deployeringsbase for jagerfly og helikoptre. Dette ville innebære en betydelig merkostnad i forhold til den synergieffekten vi har i dag ved utnyttelse av samarbeid med 330 skvadronen. Forutsetningene for å holde en base i rasjonell drift, er at det er stasjonert avdelinger på stedet.

Forsvaret deler i dag utgiftene for drift av Banak med Luftfartsverket basert på en fordelingsnøkkel knyttet opp mot flybevegelser. Ved en flytting av Forsvarets aktivitet knyttet til 330 skvadronen, vil dette medføre at Luftfartsverket må bekoste mer av kostnadene ved å holde flyplassen åpen. Sviktende inntekter på Banak kan medføre at Alta vurderes som regional sivil flyplass, og Forsvaret kan bli belastet med alle kostnadene for drift av Banak flyplass. Dette vil igjen kunne medføre at Forsvaret ikke har økonomiske muligheter til fortsatt drift på Banak, og kan i ytterste konsekvens medføre at Banak blir nedlagt som flyplass både for sivile og militære formål.

De fleste redningsoppdragene fra Banak flys over land (erfaringsmessig ca. 80%). For landrednings- og luftambulansetjenesten ville store deler av Finnmark få en svekket beredskap med en base i Hammerfest. En eventuell flytting til Hammerfest vil forbedre sjøredningstjenesten for områder vest av Nordkyn, men samtidig svekke tjenesten for områdene øst av Nordkyn. Ved utskiftingen av dagens helikoptertype til helikopter med høyere hastighet og avisningsutstyr, og eventuelt innføring av døgnkontinuerlig tilstedevakt, vil forskjellen mellom lokaliseringsalternativene bli minimal mht. sjøredning. Hammerfest er mer utsatt for vind og for havtåke gjennom sommermånedene, og vil derfor gi mindre tilgjengelighet i dårlig vær.

Flytting til Hammerfest kan derfor ikke forutsettes å redusere flytiden i det store flertall av redningsoperasjoner. Flyttingen inkludert opprettelse av en fullverdig base med to helikoptre er kostnadsberegnet til ca 130 mill kroner. Den eventuelle gevinsten ved flytting av basen forsvarer ikke den økonomiske merutgift en flytting vil medføre forutsatt at Forsvaret fortsatt er operatør, sett i forhold til hvordan Banak fungerer som base i et flerbrukskonsept i dag.

Det bør også nevnes at 330 skvadronen inngår i planene for nasjonal atomberedskap i våre nordlige områder. Avdelingen er utstyrt med måleutstyr montert på helikoptrene. Utprøving har vist bedre resultater ved bruk av helikopter enn tidligere praksis med bruk av Orion-fly i denne rollen.

c. Hvis Hammerfest blir valgt, hvordan vil det påvirke den synergieffekten man i dag har ved bruk av Banak til redningshelikoptertjenesten, kystvakten og andre deler av Forsvaret?

Det vises til svar på forrige spørsmål. Den synergieffekten vi har på Banak i dag sett opp imot Kystvakten, andre helikopteroperatører i Forsvaret og andre avdelinger, er basert delvis på at vi har en operativ flystasjon, og delvis på at vi har et helikoptermiljø. Dersom redningshelikoptrene ble flyttet fra Banak, ville mye av grunnlaget for denne synergien falle bort. Det vil ikke være rasjonelt for Forsvaret å ha operatøransvaret for en eventuell base i Hammerfest i tillegg til å drifte Banak. Dersom basen for redningshelikoptre ble flyttet til Hammerfest, ville dette kunne innebære at tjenesten må settes ut til en sivil operatør, og at Forsvaret må vurdere mulighetene for fortsatt drift av Banak flystasjon.

d. Vil flytting ha noen konsekvenser for bruk av garnisonen i Porsanger?

Svaret må også sees i sammenheng med svaret på spørsmål 1a og 1b.

Garnisonen i Porsanger (GP) har et økende påtrykk fra allierte og egne spesialstyrker som trener og som ønsker å trene der i fremtiden. I år vil GP ha ca. 350 personell av denne kategorien som trener der. Neste år vil behovet være over 500 slik det nå planlegges. Dette er styrker som trener over store områder med små enheter som hopper i fallskjerm, dykker, gjennomfører overlevelseskurs både sommer og vinter, driver fjellklatring og isklatring. Alt dette er forbundet med en viss risiko. Alle brukerne har gitt uttrykk for at de er meget fornøyd med det faktum at Forsvaret har Search And Rescue (SAR) kapasitet på Banak. Det skaper en større grad av trygghet for disse avdelingene, noe som gjør GP til et attraktivt treningsområde.

Denne type øvingsvirksomhet innebærer et betydelig behov for bruk av fly og helikoptre, og forutsetter derfor nærhet til en (militær) flyplass. Bruk av GP er i denne sammenheng derfor i stor grad basert på tilgang til Banak militære flyplass. En reduksjon/nedleggelse av Banak som militær flyplass ville derfor redusere nytteverdien av GP i betydelig grad både for nasjonal og alliert øvingsvirksomhet av denne kategori.

Spørsmål 2

Dersom reaksjonstiden endres fra 1 time til 15 minutter, hvilke konsekvenser får det for vaktplanene og dermed for budsjettet?

Dette ville kreve en økning av antallet personell, økte lønnsutgifter knyttet til variable tillegg, økt behov for treningsflygning, og behov for investeringer i infrastruktur på basene.

I dag har operativt personell 1 time varsel før avgang, og utenom ordinær arbeidstid har personellet hjemmevakt. 15 minutter beredskap innebærer døgn­kontinuerlig tilstedevakt på basen. Dette vil gi økte satser for vakttillegg og derfor økte variable lønns-utgifter. Det vil også kreve en ekstra besetning på hver base samt ekstra teknikere.

Krav om døgnkontinuerlig tilstedevakt innebærer at personellet må oppholde seg på basen i nær tilknytning til hangaren til enhver tid. Det må derfor bygges støy-isolerte forlegninger for vaktpersonellet, slik at det går an å sove/hvile selv om det pågår aktivitet på basen.

Personell på vakt vil i noe mindre grad enn i dag kunne delta i daglig arbeide, det kreves derfor ekstra personell i administrasjon/ledelse.

I dag kan treningsflygning for opplæring og vedlikehold av kompetanse gjennomføres med helikoptre og besetninger som har beredskap, med skjerpede krav til reaksjonstid vil dette ikke være mulig. Treningsflygning må derfor gjennomføres utenom vakter. Også dette gir en merkostnad.

I lys av ovenstående er etableringskostnadene for døgnkontinuerlig tilstedevakt estimert til ca. 100 millioner kroner med dagens materiellpark. Dette inkluderer driftskostnadene for det første året, og omfatter også oppgradering av detasjementet på Rygge til en fast base med tilstedevakt. De årlige driftskostnadene for tilstedevakt er estimert til ca. 45 millioner kroner. Disse kostnadstallene inkluderer ikke økte driftskostnader til et økt årlig utdanningsvolum. Disse er ikke inkludert fordi forutsetningene så langt ikke er kjent.

Forsvaret har imidlertid ikke praktiske muligheter for å etablere en tjeneste innenfor de forutsetninger som er skissert i St.meld. nr. 44, med eksisterende flypark og personelloppsetning:

• – Det vil ikke være mulig å etablere døgn­kontinuerlig tilstedevakt på fem baser med 100 % tilgjengelighet på fire av disse, samt en base (Rygge) med 85% tilgjengelighet, uten en betydelig økning av bevilgninger utenom det ordinære forsvarsbudsjettet/ overføring fra et annet departements budsjett.

• – Det vil først være mulig å implementere døgn­kontinuerlig tilstedevakt som skissert ovenfor med full tyngde ca. 2 år etter at oppdraget er gitt.

• – Forsvaret vil først kunne etablere eventuelle nye baser ved innføring av enhets-helikopter.

• – FD har tidligere informert JD om at det vil være teknisk mulig å opprette en sjette base på Florø/Vigra med 85% beredskap i tillegg til fire på 100% + Rygge på 85%, forutsatt en betydelig økning av bevilgninger utenom det ordinære forsvarsbudsjettet. En ny, helhetlig vurdering av totaliteten mht. materiell og personell tilsier imidlertid at dette ikke vil være forsvarlig basert på eksisterende materiellpark.

Etableringskostnadene for en ny fast base på Nord-Vestlandet med tilstedevakt er estimert til ca. 80-100 millioner kroner, samt ca. 40 millioner kroner i årlig drift.

Ved innføring av enhetshelikopter, og forutsatt ekstra bevilgninger utover det som ligger til grunn for 4-årsperioden i Gjennomføringsproposisjonen, vil Forsvaret kunne etablere en fullverdig tjeneste med 100% beredskap innenfor de forutsetninger som er skissert i St.meld. nr. 44, med en betydelig reduksjon i driftskostnader i forhold til dagens materiellpark.

Spørsmål 3

Dersom helikopterbasen for Nord-Vestlandet skal lokaliseres til Vigra, hvilke økonomiske og operasjonelle konsekvenser vil det ha?

Det vises til svar på spørsmål 2. For øvrig har det ingen økonomisk eller operasjonell betydning for Forsvaret om basen på Nord-Vestlandet lokaliseres til Vigra eller Florø.

Spørsmål 4

Hvis beredskapen på Rygge flyplass endres fra 85% - 100%, vil det ha konsekvenser for antall helikoptre og dermed også budsjettmessige konsekvenser?

Det vises til svar på spørsmål 2. 100% beredskap krever stasjonering av minst to helikoptre, for å sikre at minst ett er teknisk tilgjengelig til enhver tid. Dette er ikke gjennomførbart med dagens materiellpark, men kan gjennomføres ved innføring av enhetshelikopter. Planene for anskaffelse av enhetshelikopter er basert på at Forsvaret har operatøransvar for 5 baser med 100% beredskap, herunder Rygge med 2 helikoptre. Dette er grunnlaget for JDs opsjon på 10 enhetshelikoptre til redningstjenesten. For hver ny base Forsvaret eventuelt etablerer utover dagens 5, må det anskaffes 2 nye helikoptre.

Spørsmål 5

a. Hvilke konsekvenser vil andre valg av helikoptre enn dagens enhetshelikoptre få for Forsvaret?

Forsvaret gjennomfører et prosjekt med målsetting å anskaffe en enhetsflåte med helikoptre for alle Forsvarets behov, inkludert redningstjeneste. Enhetshelikopterkonseptet gir stor fleksibilitet, bl.a. mulighet for å redusere det totale antall helikopterskrog fra 29 til 24 for de tre maritime helikopterskvadronene (fregatt, kystvakt og redningstjeneste). Basert på en anskaffelsespris på ca. 200 millioner kroner pr. helikopter, gir dette en innsparing for staten på ca. 1 milliard kroner. Enhetshelikopterkonseptet bygger på felles utdanning, trening og standardisering av det operative personellet. Dette vil i liten grad la seg gjøre hvis man velger en annen type helikopter.

Forsvaret ville derfor ikke kunne operere redningshelikoptertjenesten på den mest rasjonelle måte for Forsvaret og samfunnet ved valg av annet helikopter enn NH-90 (et slikt valg ville bl.a. medføre at antall helikoptre til fregattene og Kystvakten måtte vurderes på nytt og økes, bl.a. på grunn av andre justisoppgaver, for eksempel i antiterrorsammenheng, som ikke kan leveres av sivile operatører). Det vises også til svaret på spm. 7a. Konklusjonen er at dette ville innebære en vesentlig merkostnad for Forsvarets militære helikoptervirksomhet både mht. investering og drift. Valg av enhetshelikopter gir derfor etter Forsvarets oppfatning størst fleksibilitet og en kostnadseffektiv løsning sett i en helhetlig samfunnsøkonomisk sammenheng.

Det vil neppe være interessant for Forsvaret å konkurrere om operatøransvar for nye baser dersom driften ikke kan baseres på enhetshelikopter, jf. også svar på spm. 7a.

b. Hvordan vil en kapasitet på 25 nødstedte innvirke på evnen til redning og på fleksibiliteten?

NH 90 har kapasitet til 20 nødstedte (+), men like stor løfteevne som større helikoptre. Det bør her påpekes at NH-90 var det helikopter som best tilfredsstilte alle de krav til redningstjenesten som har fremkommet via Fostervollutvalget og St.meld. nr. 44. Det vesentlige er ikke hvor mange det er plass til i kabinen, men hvilken samlet kapasitet helikopteret har. Rekkevidde og utholdenhet/flytid er variabler som avhenger av hvilken nyttelast helikopteret har om bord. Dette gjelder for alle flytyper. Et fullastet helikopter har vesentlig kortere rekkevidde enn et tomt. Et helikopter som kan ta 25 nødstedte om bord, kan følgelig ikke gjøre dette på maksimal oppgitt rekkevidde. Kravet om kapasitet på 25 nødstedte vil derfor kun ha relevans innenfor en begrenset del av dekningsområdet, relativt nær kysten. Delvis av denne årsak, men også i tilfelle det er behov for å frakte hardt skadete raskt til sykehus, vil Hovedredningssentralene ved større ulykker alltid sende ut flere helikoptre. Det tar lang tid å heise opp 25 personer, det er derfor mer rasjonelt å bruke flere helikoptre.

Et annet viktig aspekt som taler for enhetshelikoptre, er samarbeidet med Sjøforsvarets helikopterbærende fartøyer. Ved større ulykker eller langt til havs vil redningshelikoptrene kunne lande på kystvaktfartøyer eller på de nye fregattene for å sette av nødstedte eller for å fylle drivstoff. Forsvaret har på denne måten et helhetlig redningskonsept som gir betydelige gevinster og har en betydelig større rekkevidde for redningsoperasjoner enn ved bruk av helikopter alene. Store sivile helikoptre vil ikke kunne lande på fartøyene, og må eventuelt heise ned nødstedte, noe som vil ta betraktelig lengre tid. En sivil operatør vil heller ikke ha nødvendig kompetanse for landing på Sjøforsvarets fartøyer. Dette setter også klare begrensninger for sivile operatører ifm. avanserte og krevende redningsoppdrag. Vi vil også nevne at innføring av store helikoptre med kapasitet til 25 nødstedte trolig ville kreve kostbare modifiseringer av landingsfasilitetene på offshoreinstallasjonene.

Spørsmål 6

Dersom den foreløpige flertallsinnstillingen fra Justiskomiteen blir vedtatt, hvilke overføringer av budsjettmidler mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet er da nødvendige?

Det er ikke mulig å angi eksakte kostnader for dette i dagens situasjon. JD bør overta budsjettansvaret for redningshelikoptertjenesten, men 330 skvadronen er en militær avdeling hvor ikke alle kostnadsfaktorer i budsjettet nødvendigvis er relevante i denne sammenheng. Bl.a. gjelder dette andre justisoppdrag for JD, militære oppdrag og luftambulansetjeneste. Det må derfor inngås en driftskontrakt mellom JD og ansvarlig operatør, som er FD, jf. kontrakt om luftambulansetjenesten som forhandles mellom FD og HD. Bevilgninger til redningshelikoptertjenesten bør budsjetteres over JDs budsjett hva angår alle merutgifter som påløper for Forsvaret, herunder investeringer, drift og kjøp av tjenester utført av 330 skvadronen. Det eksakte beløpet vil derfor være avhengig av hvilke tjenester JD vil ønske å kjøpe fra FD, og hvilke fordelingsnøkler mht. kostnadsfaktorer som skal legges til grunn.

Vi vil allikevel antyde et tentativt svar. Det er ikke mulig å kostnadsberegne effektene av å redusere Forsvarets operatøransvar iht. komiteens forslag innen svarfristen. Vi forutsetter derfor videreføring av Forsvaret som operatør på eksisterende baser med eksisterende materiellpark, med oppgradering av Rygge til en fullverdig base med døgnkontinuerlig tilstedevakt.

Følgende kostnadselementer må evt. overføres fra JD til FDs budsjett:

• – Årlige driftskostnader for 330 skvadronen beløper seg til ca. 226 millioner kroner for 2002 (estimert forbruk med dagens materiellpark og basemønster). Opplysningene er basert på 330 skvadronens totale årlige driftskostnader. Den reelle overføringen vil bli en prosentdel av dette beløpet, basert på en omforent fordelingsnøkkel.

• – Etableringskostnader for døgnkontinuerlig tilstedevakt, inkludert oppgradering av Rygge til en fullverdig base. Dette vil beløpe seg til ca. 100 millioner kroner, inkludert driftskostnader for det første året. Dette er en kostnad JD eventuelt vil måtte dekke fullt ut. Årlig drift vil beløpe seg til ca. 45 millioner kroner.

• – Etableringskostnader for en ny fast base på Nord-Vestlandet. Dette vil beløpe seg til fra 80 til 100 millioner kroner. Dette er en kostnad JD eventuelt vil måtte dekke fullt ut. Årlig drift vil beløpe seg til ca. 40 millioner kroner.

Vi gjør oppmerksom på at de årlige driftskostnadene forventes redusert ved innføring av enhetshelikopter.

Spørsmål 7

a. Dersom redningshelikoptertjenesten eller deler av denne skal konkurranseutsettes, hvordan kan Forsvaret konkurrere på linje med øvrige aktører?

Konkurranseutsetting, som er et aspekt ved bortsetting, er et virkemiddel som har til hensikt å effektivisere egen virksomhet ved å eksponere driften for konkurranse fra eksterne aktører. Forsvaret har fokusert på bortsetting av virksomhet som ett av mange omstillingstiltak og søker aktivt å benytte bortsetting av virksomhet som en finansieringskilde for modernisering av Forsvaret. Sett i lys av dette er det i Forsvarets interesse at deler av redningshelikoptertjenesten konkurranseutsettes, som et virkemiddel for å effektivisere Forsvarets egen virksomhet. Dette er i tråd med intensjonene bak komiteens forslag om konkurranseutsetting, og vil kunne medvirke til en effektivisering også av den virksomhet komiteen har foreslått videreført med Forsvaret som operatør. Vi er altså i prinsippet positive til konkurranseutsetting av tjenesten, under forutsetning av at også Forsvaret gis anledning til å konkurrere. Det synes på denne bakgrunn fornuftig om basene på Nord-Vestlandet og Svalbard konkurranseutsettes.

Forsvaret har og vil fortsatt ha en betydelig driftsorganisasjon for helikoptertjenester, men sivil redningstjeneste er ikke en av Forsvarets primæroppgaver. Det kan derfor være hensiktsmessig for staten å konkurranseutsette denne virksomheten. Dette bør imidlertid forutsette at Forsvaret, som operatør av tjenesten siden 1973 og en av de aktuelle fremtidige hovedoperatørene iht. justiskomiteens forslag, får anledning til å delta i konkurransen på lik linje med sivile operatører. Dette er en forutsetning også for å sikre en reell konkurransesituasjon for de sivile operatørene, som gjør at disse må konkurrere mot den kvalitet og økonomi Forsvaret faktisk tilbyr i dag og vil kunne tilby i fremtiden. En slik konkurranse må ta utgangspunkt i en anbudsinnbydelse fra JD, basert på en kravspesifikasjon mht. hvilke tjenester som skal leveres.

Forsvaret vil kunne tilby en enhetshelikopterløsning sett i sammenheng med Forsvarets maritime helikoptre som vil gi en betydelig gevinst for statens virksomhet sett under ett. Vi vil i denne sammenheng også henvise til andre justisoppgaver bl.a. ifm. antiterroroperasjoner, som ikke kan kjøpes av sivile operatører. Dette er oppgaver som, hvis det ikke blir anskaffet enhetshelikopter til redningstjenesten, vil kunne kreve et øket antall rent militære helikoptre eller redusert tilgjengelighet for antiterror-operasjoner. Jf. også svar på spm. 5.

b. Hvilke konsekvenser vil konkurranseutsetting ha for Sola flystasjon spesielt?

Konkurranseutsetting av redningshelikopterbasen på Sola synes lite hensiktsmessig ut fra Stortingets vedtak om å etablere en base for Forsvarets maritime helikoptre på Sola ifm. innføring av enhetshelikoptre. Komiteens begrunnelse for å beholde Forsvaret som operatør på Bodø, Ørlandet og Rygge var jo nettopp at Forsvaret har aktivitet der. Sola vil bli Forsvarets største helikopterbase, og vi vil kunne oppnå en betydelig synergi med de sivile helikoptermiljøene der. Det ville kunne få konsekvenser for Forsvaret dersom vi mistet operatøransvaret for denne redningshelikopterbasen. Dette ville kunne rokke ved forutsetningene for etableringen av basen for maritime helikoptre, og ville kunne medføre at hele denne etableringen måtte vurderes på nytt.