Regjeringen la våren 1994 fram St.meld. nr. 34 (1993-1994) Om atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder. Siktemålet var i første omgang å gjøre en omfattende kartlegging av miljøkonsekvenser og finansieringsbehov. Dette arbeidet skulle resultere i en handlingsplan hvor det skulle gå fram hvilke tiltak som var mest kostnadseffektive med hensyn til å fjerne trusselen om radioaktiv forurensning av norske nærområder.

Handlingsplan for atomsaker ble utformet i 1995 og sist revidert i januar 2000. Hittil er det bevilget i alt 590 mill. kroner til handlingsplanen. Den norske innsatsen konsentreres i hovedsak om Nordvest-Russland, men med enkelte prosjekter i de baltiske statene og de sentral- og østeuropeiske statene. Det er igangsatt tiltak innenfor fire områder:

• – sikkerhet ved atominstallasjoner

• – behandling og lagring av brukt uranbrensel og radioaktivt avfall

• – radioaktiv forurensning av nordlige områder

• – våpenrelaterte miljøfarer.

Den praktiske styringen av handlingsplanen blir ivaretatt av en embetsgruppe for atomsaker med representanter for ulike departementer og etater.

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere resultatene av arbeidet med Handlingsplan for atomsaker og mulige årsaker til eventuell mang­lende måloppnåelse. Det framgår av St.meld. nr. 34 (1993-1994) at det overordnede målet for norsk bistand til atomvirksomhet er å beskytte helse, miljø og næringsvirksomhet mot radioaktiv forurensning og forurensning fra kjemiske stridsmidler i Russland og andre østeuropeiske stater. Det er en målsetting for den norske innsatsen at den skal bidra til å sette samarbeidslandene i stand til selv å ta hånd om sine problemer, og at atomvirksomhet i våre nordlige nærområder må oppfylle krav nedfelt i internasjonale standarder og internasjonalt regelverk.