Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sylvia Brustad, Rolf Terje Klung­land og Synnøve Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Inger S. Enger, har merket seg Olje- og energidepartementets forslag til saldering av kap. 1810 post 21, kap. 1820 post 1, 21, 22 og 75, kap. 1860 post 70 og 71, kap. 2442 post 70, kap. 2490 post 24 og 45, kap. 4810 post 2, 4 og 5, kap. 4820 post 2 og 40, kap. 4860 post 80, kap. 5490 post 1 og kap. 5608 post 80 på 2001-budsjettet.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for at vi satser mindre på ein svart oljeøkonomi med økte oljeinvesteringer og meir på ein grøn kunnskapsøkonomi. Desse medlemene vil vise til at med lågare tempo i investeringane på norsk sokkel vil vi kunne ha større stabilitet og kunne drive aktiviteten meir miljøvennleg og med høgare tryggleik. Dessutan vil eit lågare tempo også ha positive verknader på prisen på desse fossile brensla, slik at utvikling av klimavennlege alternativer blir meir lønnsame, og at fleire då vil bruke ressursar på å utvikle desse.

Desse medlemene viser til det prinsipielle syn som Sosialistisk Venstreparti står for, og som desse medlemene reiste forslag om, i samband med privatiseringa av Statoil og sal av SDØE-andelar. Desse medlemene konstaterer dei ulike budsjettmessige konsekvensane, men køyrer ikkje nokon omkamp mot privatisering og sal av SDØE-andelar i denne saka.

Kap. 1860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 70 Kompensasjon for avvikling av prosjektene i Beiarn, Bjellåga og Melfjord

Komiteen viser til at det tidligere ble gitt økonomisk kompensasjon til kommuner hvor vassdrag ble vernet. Stortinget har gjort vedtak om å avvikle denne typen kompensasjonsordninger. Det ble i 1997 etablert en overgangsordning som varte fram til 1999.

Komiteen viser til at konsesjon for utbygging av Melfjord ble gitt i 1987. Komiteen viser til at Rødøy kommune har kommet i en spesiell situasjon etter at Melfjordutbyggingen ble stanset i 2001. Etter at konsesjonen ble gitt i 1987 er det skapt store forventninger både til inntekter, sysselsetting og næringsutvikling i Rødøy kommune.

Komiteen viser til at Statkraft SF og Nordland fylkeskommune vil motta kompensasjon for manglende utbygging av Beiarn, Bjøllåga og Melfjord.

Komiteen mener ut i fra rimelighetsbetraktninger at Rødøy kommune bør motta kompensasjon for mang­lende utbygging av Melfjord. Komiteen vil derfor be om at Regjeringen tar saken opp på nytt som et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjon til kommuner for ikke-utbygging. Komiteen forutsetter at en kompensajson skal ligge innefor de økonomiske rammer som har vært gjeldende for denne ordningen.

Komiteen foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere saken om kompensasjon til Rødøy kommune på nytt – og som et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjon til kommuner for ikke-utbygging. Det forutsettes at en kompensasjon skal ligge innenfor de økonomiske rammer som har vært gjeldende for denne ordningen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 37 (2000-2001) Vannkraften og kraftbalansen, der Fremskrittspartiet støttet utbyggingsprosjektene i Beiarn, Bjellåga og Melfjord. Disse medlemmer vil minne om at Fremskrittspartiets forslag ville medført utbygging, og at man som følge av dette ville unngått dagens problemstilling med kompensasjon. Disse medlemmer viser forøvrig til Fremskrittspartiets merknader og forslag i Innst. S. nr. 263 (2000-2001).

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti viser til side 16 og 17 i St.prp. nr. 24 (2001-2002) vedrørande erstatning til Nordland fylkeskommune, som også omtaler erstatning til Rødøy kommune. Her kan ein lese følgjande:

"berre kommunar som har søkt om kompensasjon i overgangsperioden som blir vurdert. Søknaden frå Rødøy kommune er ikkje mellom desse."

Det er sjølvsagt heilt korrekt, men årsaka til det er at kommunen på det tidspunktet trudde at det ville bli utbygging, slik som Statkraft hadde planlagt og var i gang med å starte opp. Etter sterkt press frå eit fleirtal på Stortinget vart utbygginga likevel stansa våren 2000, altså etter at fristar om kompensasjon var ute. Nordland fylkeskommune, derimot, får kompensasjon for at det ikkje vart utbygging. Då er det grunnlag for å hevde at det er skilnad i handsaminga av Rødøy kommune og fylkeskommunen, sjølv om fylkeskommunen hadde rett til medeigarskap på 20 pst.

Desse medlemene tek ikkje stilling til kva som er rett erstatningssum eller om det skal vere erstatning i det heile, men meiner det må vera lik handsaming, og ber på denne bakgrunn om at saka blir sendt tilbake for ny vurdering. Desse medlemene ber også om ei prinsipiell vurdering av saka, i høve til om dei andre kommunane som denne saka har betydning for, kan ha liknande krav, t.d. Beiarn.

Desse medlemene er samde i vurderingane om erstatning til Nordland fylkeskommune, og ber om at den saka ikkje blir forsinka.

Komiteen har for øvrig ingen merknader til de øvrige foreslåtte endringene.

Komiteen viser videre til del 2 av St.prp. nr. 24 (2001-2002) Budsjettkonsekvensar knytt til det statlege engasjementet i petroleumsverksemda, og har merkt seg salderinga i kap. 1801 post 21 foreslått av Olje- og energidepartementet, og har ingen innvendinger til dette.

Videre har komiteen merkt seg salderingsforslagene til kap. 4811 ny post 90, kap. 5685 post 82, kap. 5440 ny post 31 og 81, kap. 2440 ny post 25, samt kap. 1811 ny post 90, kap. 5685 ny post 81, kap. 2440 ny post 55 og post 30, kap. 5440 post 24, underpost 24.1, 24.2, 24.3, 24.4, 24,5 og post 30, ny post 50, post 80 og ny post 85. Komiteen ser disse salderingene som en konsekvens av omleggingen av SDØE og delprivatiseringen av Statoil.

Utbygging, anlegg og drift av Kristin-feltet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Kristin-feltet er et felt med høyt trykk og høye temperaturer, og innser at dette betyr at man står overfor spesielle utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Flertallet er glad for at vern og helse skal stå sentralt når de tekniske løsningene for Kristin-feltet blir utformet.

Flertallet peker på kravene til miljøvern, som omfatter vern mot forurensning og uakseptable inngrep i naturen.

Flertallet har merket seg de innsigelser som SFT har kommet med i sitt høringssvar til departementet i denne saken og de svar som operatøren har gitt (jf. utdrag referert i proposisjonen).

På bakgrunn av dette forutsetter flertallet at arbeidet med steindumping i rørgata foregår på en forsvarlig måte som ikke setter fiskeri- og miljøhensyn i fare.

Videre registrerer flertallet at elektrifisering av Kristin-feltet vil øke investeringsrammen med 1 mrd. kroner, og at dette ikke kan belastes prosjektet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ber imidlertid utbyggerne vurdere om det likevel kan finnes fram til alternative løsninger.

Dette flertallet mener at bruk av elektrisitet fra land og en bedre kraftutveksling/samordning generelt vil ha betydelig miljøgevinst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at reinjeksjon av produsert vann og oppsamling av hydraulisk væske skjer på en miljømessig og økonomisk forsvarlig måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at det ikke ligger til rette for injisering av CO2 i området, men anmoder utbygger om – i samarbeid med forskningsmiljøene – å følge opp med ny kunnskap på dette felt, og som eventuelt kan redusere CO2–problemene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at de best tenkelige teknikker blir benyttet ved etablering av rensemekanismer for nmVOC. Flertallet mener dette vil ha store miljømessige fordeler.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser også til uttala frå Havforskingsinstituttet. Desse medlemene forutset at utbyggar gjer undersøkingar om det er kaldvasskorallar i området. Det må vera utbyggaren som må dokumentere at det ikkje er slike førekomstar i området, dersom han skal unngå tiltak i høve til utslepp. Desse medlemene støtter Havforskingsinstituttet sitt krav om at utbyggar blir pålagt å gjennomføre undersøkingar for å kartleggje om utslepp av vassbasert boreslam negativt påverkar kaldvasskorallar i regionen. Utbyggaren må ha kunnskap om korleis eigne utslepp spelar inn på økosystemet i Kristin-området.

Desse medlemene viser til dei vurderingar som er gjort vedrørande CO2-injeksjon, kraftgenerering og spørsmål knytta til kraftleveransar frå land, samt dei innvendingar som SFT har til m.a. utbygging og drift.

Desse medlemene viser til at Regjeringa vil bruke store summar på å utvikle såkalla CO2-frie gasskraftverk, og at det framleis vert vurdert om kraftleveransane kan komme frå land, evt. frå andre plattformar.

Desse medlemene viser også til svar på spørsmål frå komiteen i brev frå OED datert 6. desember 2001, og at Regjeringas Gassteknologiutvalg skal avgje innstilling 1. mars 2002. Desse medlemene vil foreslå at saken vert sendt tilbake til Regjeringa, med tanke på ny handsaming i april/mai 2002, dette mellom anna med tanke på å få ei grundigare vurdering om det er mogleg å bygge eit pilotanlegg for såkalla CO2-frie gasskraft på Kristin-plattforma, dessutan at det vert gjort ytterlegare vurderingar av eventuelle andre løysingar for kraftleveransar.

Dersom det ikkje er fleirtal for å sende saka tilbake, vil desse medlemene foreslå følgjande:

"Stortinget ber Regjeringa om at det vert lagt til rette for at det kan byggast eit pilotanlegg for såkalla CO2-frie gasskraftverk på Kristin-feltet."