Kongsberg Sølvverk blei oppretta av Christian IV som kongeleg sølvverk i 1624. I dag er Sølvverket landets største museale gruveanlegg. Det underjordiske gruvesystemet blir trafikkert av eit gruvetog. I underkant av 40 000 personar besøker kvart år gruvene med gruvetoget.

Kongsberg Sølvverk blir eigd av Staten og blei av Riksantikvaren mellombels freda etter kulturminnelova i 1992. Forvaltninga av kulturminnet er delegert til Norsk Bergverksmuseum.

På grunnlag av ettersyn la Kongsberg brann- og redningstjeneste i januar 2001 fram ein brannteknisk erfaringsrapport som slo fast at brannrisikoen i samband med baneanlegget er svært høg. Også eit konsulentfirma engasjert av Norsk museumsutvikling (NMU) konkluderte med at personrisikoen var svært høg.

NMU la medio september 2001 fram eit forslag til sikring av gruvebanen som oppfyller krava til tryggleik. Forslaget har ei kostnadsramme på 18 mill. kroner, og omfatter innkjøp av lokomotiv og ombygging av vogner. Ei snarleg gjenopning av museumsbanen er sterkt ønskeleg av fleire grunnar.

Norsk Bergverksmuseum får ansvaret for å gjennomføre nødvendige sikrings- og utbetringsarbeid. Ein tek sikte på å opne banen sommarsesongen 2002. For ikkje å miste tid, vil det vere nødvendig å stille midlar til vidare prosjektering av transportløysinga og nødvendige sikringstiltak til disposisjon for museet allereie i 2001. Nye lokomotiv har ca. eit halvt års leveringstid. Dersom ein skal ta gruvebanen i bruk sommarsesongen 2002, må desse tingast i 2001.

Dei nødvendige sikringstiltaka for å gjenopne gruvebanen på Kongsberg er kalkulert til 18 mill. kroner. Regjeringa foreslår at det blir løyvd 6 mill. kroner på inneverande års budsjett, og at det blir gjeve ein til-segnsfullmakt på 12 mill. kroner til vidare gjennomføring av sikringsprosjektet.

Etter at prosjekteringa er fullført vil det bli fremja ein ny proposisjon for Stortinget så tidleg som mogleg i 2002.