Svar på spørsmål i forbindelse med St.prp. nr. 92 (2000-2001)

Jeg viser til brev av 31. mai 2001

Her følger svar på de spørsmål som er stilt vedrørende prisopplysning på frukt og grønnsaker.

a) Gjennom EØS-avtalen har Norge tiltrådt Europaparlamentets- og Rådsdirektiv 98/6/EF av 16. februar 1998. Direktivets formål er å bedre forbrukeropplysningen og gjøre det enklere å sammenligne priser ved at medlemsstatene iverksetter nasjonale regler som innebærer plikt til å opplyse om salgspris og pris pr. måleenhet for varer som blir bydd fram til forbruker.

Gjennom den nye forskriften om prisopplysning for varer som trådte i kraft fra 01.01.2000 har Konkurransetilsynet fastsatt regler for prisopplysningen. Forskriften skal medvirke til bedre forbrukerinformasjon og forenkle prissammenlikningen mellom produkter og ulike pakningsstørrelser. Forskriften pålegger sisteleddet i distribusjonskjeden plikt til å gi prisinformasjon til forbruker (i samsvar med den nye forskriften).

Det som er nytt ved forskriften er at man stiller krav om at alle priser skal oppgis i både enhetspris og salgspris. Enhetsprisen kan f.eks oppgis i kr. pr. kg. I gjeldende jordbruksavtale er det flere produkter som i hele eller deler av sesongen har målpris fastsatt som pris pr. stykk. Dette gjelder produkter som salat, blomkål, agurk og purre. Det samme gjelder enkelte grønnsaker som ikke inngår i jordbruksavtalens målprissystem, men som omsettes pr. stykk. Dette gjelder bl.a. produkter som kinakål, brokkoli og stangselleri.

Bestemmelsene i EØS-direktivet gjelder ikke for jordbruksavtalens prisbestemmelser som er unntatt fra EØS-avtalen. Problemet er imidlertid at det er for omfattende å operere med to priser for samme produkt. Det blir presisert fra grossistene at det vil være svært vanskelig å operere med f.eks stykkpris til produsent, og en enhetspris til detaljist. Ved å innføre krav om enhetsprismerking av disse produktene hos detaljist, vil dette medføre at grossistene vil legge om avregningen mot produsentene, fra stykkpris til enhetspris. Dette betyr at jordbruksavtalens noteringsgrunnlag ikke lenger kan benyttes og at det må noteres pr. kg priser for alle produkter som ikke har fått varig unntak fra forskriften. Landbruksdepartementet ba høsten 2000 Konkurransetilsynet om å gi varig fritak fra forskrift om prisopplysning på varer for følgende produkter: alle typer salat, kinakål, blomkål, brokkoli, stangselleri, agurk og purre. Dersom det ikke ble innvilget varig fritak for enkelte av disse produktene, la Landbruksdepartementet til grunn at det ble gitt midlertidig dispensasjon fram til tidspunktet for iverksetting av ny jordbruksavtale 1. juli 2001. Konkurransetilsynet fattet i januar 2001 vedtak i saken slik det er redegjort for i proposisjonen, og på bakgrunn av dette har jordbruksavtalepartene foreslått endringer i målprisene i jordbruksavtalen for perioden 2001-2002.

Landbruksdepartementet kan ikke se noen åpenbare gevinster for næringen ved en omlegging til enhetsprising. Omleggingen vil medføre økte kostnader som en følge av nye investeringer i veie- og pakkeutstyr. Samtidig kan ikke departementet se de store negative konsekvensene av en slik omlegging, slik at ut fra en totalvurdering burde ikke omleggingen få store negative konsekvenser. Den positive effekt av omleggingen ligger i at forbrukerene får bedre prisinformasjon om produktene ved at sammenligning av priser blir enklere.

b) Norske Gartnerforbund har både gjennom høringsbrev ved fastsettelse av forskriften og gjennom brev og møter med Landbruksdepartementet fått gitt uttrykk for sitt syn i denne saken. Norsk Gartnerforbund har gitt uttrykk for at de generelt er mot en omlegging fra pris pr. stykk til enhetsprising for grønnsaker.

c) Landbruksdepartementet har gjennom kontakt med jordbruksavtalepartene, Norsk Gartnerforbund og Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund fått innspill på eventuelle konsekvenser av en omlegging til enhetsprising. På bakgrunn av dette har det kommet frem en del forhold som kan få negative konsekvenser for næringen, i første rekke i form av økte kostnader i omsetningen og mindre fleksibilitet med hensyn til lokale tilpasninger i pakking m.v. Direkte merarbeid og merkostnader for den enkelte produsent må anslås å bli av lite omfang.

d) Landbruksdepartementet har ikke utredet konsekvensene for enkeltpakkeriene. Omleggingen vil medføre økte investeringskostnader til kjøp av veie- og produksjonsutstyr, noe som i stor grad vil være en engangsinvestering.

Det er foretatt en vurdering av kostnadene ved omlegging til enhetsprising. De økte kostnadene for de ulike produksjonene er anslagsvis beregnet til følgende:

Totalt for landet i norsk sesong utgjør dette om lag 1.8 mill. kr. for de nevnte produkter.

I tillegg til dette kommer andre mindre kulturer. Ut fra dette kan departementet vanskelig se at enhetsprisingen skal medføre noen store konsekvenser for pakkerisektoren.

e) Konkurransetilsynet sendte forskriften på høring til aktuelle høringsinstanser. Dette var i stor grad produsent- og grossistorganisasjoner, næringsmiddelindu­stri og enkelte departementer herav bl.a. Barne- og familiedepartementet. Landbruksdepartementet har ikke noen fullstendig oversikt over uttalelser som ble gitt i forbindelse med høringsrunden, men legger til grunn at den brede høringen av forskriften bør ha gitt også forbrukerenes organisasjoner muligheten til å uttale seg om denne saken.

f) Næringorganisasjoner og frukt- og grønt grossister hevder at prisen til forbruker vil øke som en følge av økte kostnader i verdikjeden frem til forbruker. Hvordan de økte kostnader vil slå ut i henholdsvis produsentpris og forbrukerpris avhenger i stor grad av markedsforholdene, og kan vanskelig beregnes på forhånd.