4. Tidligere utredning og stortingsbehandling av sivil og militær eiendomsforvaltning
- 4.1 Bakgrunn
- 4.2 Eiendomsforvaltningsformen i sivil sektor
- 4.3 Eiendomsforvaltning og reformer i militær sektor
- 4.4 EBA 2000
Initiativet til en eiendomsforvaltningsreform ble tatt av Hermansenutvalget i NOU 1989:5 "En bedre organisert stat". I drøfting av statlig eiendomsforvaltning gikk utvalget inn for en omlegging med sikte på å oppnå:
– en bedre ressursdisponering i statlige virksomheter,
– en mer rasjonell behandling av kapital i staten, bl.a. mht. investeringer i bygg,
– en bedre tilpasning av statens interne tjenester til brukernes egne behovsvurderinger,
– større valgfrihet i tjenesteytingen.
Ordninger der lokaler stilles til vederlagsfri disposisjon for brukerne ga så vel statlige leverandører som brukere mangelfulle incitamenter til kostnadseffektivitet. Tjenestene ble heller ikke nødvendigvis tilpasset brukernes behov for lokaler.
I proposisjonen beskrives dette nærmere på side 6.
I proposisjonen beskrives dette nærmere på sidene 7 og 8.
Departementet initierte ved årsskiftet 1998/99 utredningen EBA·2000 for å vurdere dagens eiendomsforvaltning i Forsvaret og foreslå en helhetlig og mer effektiv forvaltningsmodell.
Utredningen EBA·2000 har blant annet vist at:
– Forsvarets styringskonsept ikke er innført for EBA-virksomheten, noe som reduserer mulighetene for effektiv mål- og resultatstyring
– dagens ordning ikke er innrettet for å synliggjøre de faktiske kostnader, og derfor gir små muligheter til målbar effektivisering og rasjonalisering
– dagens ordning ikke sikrer samsvar mellom oppgaver og ressurser på en slik måte at kapitalslit og verdiforringelse kan kontrolleres
– dagens ordning ikke bidrar til effektivisering av arealbruk, som er den viktigste faktoren knyttet til reduksjon av EBA-kostnader. Det foreligger ingen virkningsfulle incentiver på brukersiden for å redusere arealbruk eller spare på driftskostnader
– samlingen av LFMene i større enheter har hevet fagkompetansen lokalt. Bedre samordning mellom LFM og FBT kan høyne kompetansen ytterligere
– det hersker i FMO uklarhet om ansvarsdelingen mellom FBT og FMO.
Evalueringen har i sum bekreftet behovet for å finne en mer effektiv modell for Forsvarets eiendomsforvaltning. Totalt er det i de siste 15 år (1985-1999) blitt brukt over 30 mrd. kroner til investeringer i EBA. Samordning av EBA-behovene har ikke gitt tilstrekkelig gode resultater i retning av kontinuerlig reduksjon, konsentrasjon og effektivisering av EBA. En investeringsvirksomhet av den størrelsesorden man har hatt i Forsvaret skal normalt føre til en EBA-masse som blir stadig bedre med hensyn til behovsdekning (arealeffektivitet), funksjonalitet og driftsøkonomi. Dette har en ikke lykkes godt nok med i Forsvaret.