6. Rammer for omleggingen
- 6.1 Innledning
- 6.2 Hovedprinsipper for omleggingen
- 6.3 Økonomiske rammer
- 6.4 Strategier, tiltak og virkemidler
Proposisjonen legger stor vekt på å beskrive hovedlinjene for utviklingen av Forsvaret i den tidsavgrensede omleggingsperioden 2002-2005. Under dette kapitlet beskrives de overordnede rammer for omleggingen. I Boks 6.1 Forsvarspolitisk forlik beskrives dette som ett aktuelt alternativ for å skape og opprettholde en stø og ansvarlig linje for utviklingen av Forsvaret i perioden 2002-2005.
– Bevare det beste i det gamle.
– Forutsigbare og stabile rammer.
– Avgrensning i tid.
– Kraft og målbevissthet.
– Handlefrihet.
– Troverdig informasjon og åpen kommunikasjon.
For å ha et nødvendig minimum av handlefrihet er det avgjørende viktig å legge en nøktern styrkestruktur og tilpassede økonomiske rammer til grunn for forsvarsplanleggingen gjennom omstillingsperioden.
De økonomiske rammene bygger på de omfattende kostnadsanalyser som er gjennomført i forbindelse med forsvarssjefens Forsvarsstudie 2000 og de påfølgende utredninger av endringene i fredsorganisasjonen. Analysene viser at det samlede ressursbehovet er usikkert, både på kort og lang sikt. Usikkerhetene kan trekke kostnadene både opp og ned, men erfaringene tilsier at det første er mer sannsynlig enn det siste. Kostnadene ved å videreføre Regjeringens anbefalte retningslinjer for utviklingen av Forsvaret vil være meget betydelige i 2002-2005 som følge av omleggingen og fregattanskaffelsen. På lengre sikt står Forsvaret overfor en særlig stor utfordring etter 2010 når dagens kampfly (F-16) må erstattes.
Regjeringen har anslått omstillingskostnadene til om lag 10 mrd. kroner. Disse fordeler seg på tre kategorier:
– avgangsstimulerende tiltak (3,0 mrd. kroner)
– kritiske investeringer i eiendommer, bygg og anlegg (6,0 mrd. kroner)
– andre omstillingskostnader (1,0 mrd. kroner).
Basert på erfaringstall fra tidligere omstillinger av statlig virksomhet, setter Regjeringen til sammen 250 mill. kroner for å håndtere de regionale konsekvenser av omleggingen. Denne rammen dekker perioden 2002-2006, og bidrar til å synliggjøre de samlede kostnadene ved omleggingen av Forsvaret. Midlene vil bli finansiert over Forsvarsdepartementets budsjett. Kommunal- og regionaldepartementet styrer bruken av midlene i samråd med Forsvarsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og andre departementer.
Regjeringens mål for omleggingen er å redusere Forsvarets årlige driftskostnader med til sammen 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Det omfattende utredningsarbeidet som er gjennomført for å endre organisasjonen, har først og fremst tatt sikte på å identifisere hvilke organisatoriske tiltak som skal inngå i omleggingen. Som oppfølging av Stortingets behandling av proposisjonen, vil tiltakene omsettes i detaljerte planer for gjennomføring.
Til sammen foreslår Regjeringen i løpet av 4-årsperioden å tilføre Forsvarsdepartementet en samlet ramme på 112 mrd. 2001-kroner. Dette betyr en betydelig og helt nødvendig satsing på Forsvaret. Likevel er omleggingen sårbar - et negativt avvik fra forutsetningene i 4-årsperioden vil på få år kunne undergrave moderniseringen og skape operative mangler. Oppfølging av budsjettforutsetningene er derfor kritisk viktig for en vellykket omstilling.
Det vil naturlig nok fortsatt være knyttet usikkerhet til kostnadene fra år til år ved norske bidrag til deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Dagens utviklingstrekk kan tale for at Norge vil opprettholde hovedtyngden av sitt militære utenlandsengasjement i ett bestemt område i kommende 4-årsperiode uten at det betyr at Regjeringen har tatt stilling til varigheten av engasjementet på Balkan. En viss forutsigbarhet og stabilitet med hensyn til hvilket konfliktområde norske styrker vil være engasjerte i, skaper større forutsigbarhet også for kostnadssiden. Regjeringen har derfor lagt avgjørende vekt på å skape handlefrihet for omleggingen gjennom en samlet forsvarsramme som også omfatter utgifter til internasjonale operasjoner. Regjeringen er innstilt på at omfanget på norsk deltakelse i internasjonale operasjoner de nærmeste år skal reduseres i forhold til et volum som har gitt ekstraordinære høye utgifter i 2000 og 2001. Hvis det i løpet av perioden oppstår situasjoner i området hvor norsk styrkeinnsats er konsentrert i dag eller i andre områder hvor Regjeringen anser at innsats med betydelige norske militære styrker er nødvendig, og som vil medføre vesentlig høyere utgifter, vil Regjeringen gjøre særskilte vurderinger.
Ved fastsettelse av den samlede forsvarsrammen er det også tatt hensyn til at fregattanskaffelsen medfører et ekstra stort behov for investeringsmidler i de nærmeste årene.
For å skape ytterligere handlefrihet under gjennomføringen av omleggingen, vil det bli nødvendig fra år til år å vurdere enkelte aktivitetsregulerende tiltak. Det vil kunne berøre innkallingen av vernepliktige, trenings- og øvingsnivå, igangsetting av materiellanskaffelser og vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg. Hensikten med slike tiltak av midlertidig art vil være å møte særskilte utfordringer i omleggingsfasen.
Komiteen legger til grunn at forutsigbare og stabile økonomiske betingelser er nødvendig for Forsvaret.
Komiteen viser i denne sammenheng til at det gjennom 90-årene har vært enighet om valg av struktur. Imidlertid har Stortingets forutsatte endringer i strukturen ikke blitt effektuert. Dessuten har ikke bevilgningene vært tilstrekkelige til å finansiere denne. Dette skyldes dels at ambisjonene har vært basert på sviktende forutsetninger, dels at ambisjonsnivået ikke har vært fulgt opp med bevilgninger. Disse kombinasjonene har bidratt til en betydelig ubalanse mellom Forsvarets ressursbehov og de bevilgninger Forsvarets er blitt tilført.
Komiteen ser det derfor som vesentlig at det nå treffes tiltak for å sikre økonomisk forutsigbarhet for Forsvaret.
Komiteen vil peke på at det tyngste økonomiske løft for Forsvaret i overskuelig fremtid vil være erstatningen av F-16 jagerfly med en ny generasjon jagerfly. Komiteen vil også understreke at et moderne og effektivt jagerflyvåpen er et helt nødvendig strukturelement i et troverdig forsvar.
Komiteen er derfor av den oppfatning at en fullstendig erstatning av jagerflyflåten må finne sted.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, vil om nødvendig finansiere dette gjennom tilleggsbevilgninger, i perioden 2010-2015, når F-16 flåtens levetid går ut.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ser det som mest hensiktsmessig at omfanget av gjenkjøp knyttet til en slik anskaffelse må vurderes med grunnlag i presset på norsk økonomi i anskaffelsesfasen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil videre peke på det nødvendige i å forankre et slikt prosjekt i første 4-årsperiode, og disse medlemmer vil derfor mene at en anskaffelse av nye jagerfly vil kunne danne grunnlag for et forlik som et prosjekt i tillegg til de årlige budsjettrammer etter tilsvarende modell Stortinget vedtok for anskaffelse av nye fregatter.
Disse medlemmer vil peke på at tilstanden for Forsvarets C-130 transportfly er preget av slitasje og høy alder. Disse medlemmer vil derfor også peke på at en fornyelse av transportflyparken kunne finansieres etter samme prinsipp som for jagerflyene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, konstaterer at det er oppstått uforutsette problemer med våre C-130 transportfly, og at disse muligens vil måtte erstattes i omstillingsperioden. Flertallet mener at eventuelle nye fly kan ha multi-rollefunksjon, det vil si kunne fungere som både transportfly og lufttankingsfly.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at omleggingen av Forsvaret innebærer en meget betydelig utfordring, og at det derfor vil være nødvendig å gi Forsvaret fleksibilitet med hensyn til kortsiktige aktivitetsregulerende tiltak. Dissemedlemmer slutter seg til behovet for en slik fleksibilitet, men understreker at dette ikke må gå på bekostning av opprettholdelse av en forsvarlig operativ evne og evne til bibeholdelse av kompetanse i organisasjonen.
Komiteen har merket seg at det i 4-årsperioden 2002-2005 er foreslått tilført Forsvaret 112 mrd. kroner - noe som innebærer en årlig gjennomsnittlig budsjettramme på 28 mrd. kroner (2001-kroner).
Komiteen har videre merket seg at rammen inkluderer alle utgifter til forsvarsbudsjettet, inkludert utgifter til internasjonale fredsoperasjoner og fregattanskaffelser, videre at dette iflg. departementet representerer en økning på 875 mill. kroner i den gjennomsnittlige rammen sammenliknet med saldert budsjett for 2001.
Komiteen vil peke på at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 38 (1999-2000) slo fast at kostnadene knyttet til innsats av norske styrker i internasjonale operasjoner skulle tilleggsbevilges.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er enig med komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet i at forutsigbare økonomiske rammer er viktig for Forsvaret. Det gjelder imidlertid ikke bare for Forsvaret, men for all offentlig virksomhet.
Disse medlemmer er enig i at svingninger i norsk deltakelse i internasjonale operasjoner kan skape problemer og manglende forutsigbarhet for Forsvarets øvrige virksomhet når forsvarsbevilgningene ikke svinger i takt med utenlandsaktiviteten. Imidlertid ville det være urimelig om Forsvaret skulle være den eneste offentlige virksomheten som ikke skulle berøres økonomisk av for eksempel et plutselig oppstått behov for sterkt økt internasjonal innsats fra Forsvarets side, slik vi eksempelvis opplevde i 1998 under Kosovo-krisen. Det ville bli konsekvensen dersom alle internasjonale operasjoner skulle tilleggsfinansieres.
Disse medlemmer må minne om at alle bevilgninger må innpasses i det totale statsbudsjettet, og at det derfor er misvisende å snakke om "finansiering utenfor rammen". Også en eventuell tilleggsfinansiering av internasjonale operasjoner, må dekkes innenfor statsbudsjettets rammer. Skulle derfor Forsvarets budsjett være det eneste som ble skjermet mot kutt som følge av tilleggsfinansieringen, ville det bety at tilsvarende kutt i bevilgningene måtte skje på andre budsjettområder og dermed ramme sektorer, som for eksempel sosial, helse, undervisning, forskning eller lignende.
Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens opplegg til at alle forsvarsutgifter, herunder utgifter til internasjonale operasjoner og ulike store anskaffelser, i utgangspunktet må bevilges direkte over forsvarsbudsjettet, og ikke som prinsipp baseres på tilleggsbevilgninger. Dette vil bidra til at også Forsvaret må prioritere nøye mellom forskjellige behov, for eksempel behovet for internasjonal virksomhet kontra behovet for nasjonal aktivitet. Ved uforutsette og/eller særlig store utgiftsbehov, bør situasjonen kunne vurderes spesielt i det enkelte tilfelle og tilleggsfinansiering unntaksvis gis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at dette prinsipp videreføres for å bidra til prinsippet om forutsigbar finansiering av Forsvarets oppgaver. Disse medlemmer vil understreke betydningen av dette prinsippet fordi aktiviteten knyttet til internasjonale operasjoner over tid har vist seg å variere betydelig fra et år til et annet.
Disse medlemmer konstaterer imidlertid at rammer Regjeringen har anbefalt for perioden 2002 - 2005, inkluderer utgiftene knyttet til internasjonale operasjoner. Det er imidlertid disse medlemmers syn at dersom utgiftene til internasjonale operasjoner i omstillingsperioden på signifikant vis overstiger det nivå Regjeringen og Stortinget har lagt til grunn, så må bevilgningene økes deretter.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet forutsetter at prinsippet av tilleggsfinansiering av utenlandsoperasjoner videreføres for å bidra til en forutsigbar finansiering av Forsvarets oppgaver.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av dette prinsipp fordi aktiviteten knyttet til internasjonale operasjoner over tid har vist seg å variere betydelig fra et år til et annet.
Komiteen viser til at evt. reduksjoner i norsk deltagelse i internasjonale operasjoner må skje på en slik måte at det konsentreres om ett bidrag, og at dette bidraget gis en ramme som gjør det mulig ikke bare å delta, innenfor en alliert gruppering, men også med komponenter som gjør det mulig med reell innflytelse i de kommandonivåene som leder norske styrker.
Komiteen vil som eksempel peke på at ved deltagelse med hærenheter bør deltagelsen være på minimum bataljonsnivå, dersom det ikke dreier seg om mindre styrker med spesiell kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen planlegger med reduserte utgifter for internasjonale operasjoner i de nærmeste årene, samtidig som det pekes på at økt innsats med betydelige norske militære styrker ikke kan utelukkes. Når det samtidig sies at det vil bli foretatt særskilte vurderinger dersom en slik økt aktivitet skulle føre til vesentlig høyere utgifter, vil en slik vag formulering lett føre til at usikkerheten og forutsigbarhetene i de årlige budsjetter lett vil kunne øke.
Dette styrker etter disse medlemmers mening behovet for å videreføre det prinsippet Stortinget har vedtatt om at utenlandsoperasjoner finansieres særskilt.
Komiteen har videre merket seg at kostnader knyttet til omlegging av Forsvaret vil kreve ca. 10 mrd. kroner i 4-årsperioden, noe som vil presse så vel driftsbudsjettene som investeringene. Komiteen har registrert årlige omstillingskostnader med ca. 2,5 mrd. kroner i gjennomsnitt, mens den årlige gjennomsnittlige økningen av rammen er satt til 875 mill. kroner.
Komiteen har videre merket seg at fregattanskaffelsene i sin helhet er foreslått tatt inn i de totale rammene. Komiteen vil i den forbindelse understreke Stortingets vedtak om at 1 mrd. kroner (1998-kroner) skulle komme til uttrykk som tillegg til rammen gjennom 6 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet forutsetter at synliggjøringen av dette prinsipp videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til sine respektive merknader i dette kapittel.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at den foreslåtte struktur allerede synes å være underfinansiert med anslagsvis 1 mrd. kroner årlig.
Flertallet har også merket seg at departementet selv anerkjenner denne økonomiske svakheten gjennom å foreslå at det skal skapes ytterligere handlefrihet under gjennomføringen av omleggingen ved at det vil være nødvendig fra år til år å vurdere enkelte aktivitetsregulerende tiltak.
Flertallet vil gå imot at dette gjøres gjeldende for innkalling av vernepliktige, trenings- og øvingsnivå, og igangsetting av nødvendig materiellanskaffelser.
Flertallet vil ta klar avstand fra at fremtidige budsjetter slik skal bruke verneplikt, trenings- og øvingsnivå som salderingspost.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger forutsigbarhet til grunn, eventuell svikt i forhold til strukturmålene må få en bevilgningsøkning som konsekvens, og ikke tiltak som undergraver den foreslåtte struktur.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at dersom det viser seg at den struktur som nå vedtas ikke kan videreføres som forutsatt, må Regjeringen fremme forslag om nødvendige tiltak for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar avstand fra påstanden om at strukturen er underfinansiert i omstillingsperioden. Det opplegg Regjeringen har anbefalt, gir en balanse mellom Forsvarets utgifter og tildelinger i perioden 2002-2005.
Komiteen har merket seg at departementet legger opp til å redusere volumet på materiellinvesteringene i forhold til 2001 som bidrag til å finansiere omstillingene, og komiteen ser at mens investeringsandelene i 2001 er ca. 25 pst., vil andelen i 2002 synke til 20,4 pst., stigende til 23,7 pst. i 2005.
Komiteen har også merket seg at tabell 6.1 i proposisjonen med de viktigste kostnadselementene i perioden 2002-2005 er å betrakte som en illustrasjon.
Komiteen har videre merket seg at den totale rammen fra investeringene i eiendommer, bygg og anlegg (EBA) i 4-årsperioden er på til sammen 12 mrd. kroner, hvorav 6 mrd. kroner inngår i omstillingskostnadene. Komiteen vil i denne sammenheng peke på at eksisterende EBA i størst mulig grad må videreføres for å unngå unødvendige store nyinvesteringer.
Komiteen slår fast at målet med omleggingen er å spare ca. 2 mrd. kroner årlig i driftskostnader og fører til en bemanningsreduksjon på om lag 5 000 årsverk.
Komiteen understreker i denne sammenheng at det er av overordnet betydning at brorparten av kuttene kommer i ledelses-, stabs- og støtteelementer, spesielt i sentrale strøk. Komiteen understreker derfor at intensjoner på dette punkt må følges opp helt og fullt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, erkjenner at omstillingen av Forsvaret vil være en meget krevende prosess, og støtter derfor Regjeringens ønske om at Forsvaret skal prioritere nettopp omstillingen i perioden 2002-2005. Flertallet anser i denne sammenheng at det er av overordnet betydning at Forsvaret tildeles forutsigbare og tilstrekkelige økonomiske ressurser under omstillingen.
Flertallet understreker samtidig at dersom den planlagte struktur, organisasjon og virksomhet skal videreføres på sikt, vil det være nødvendig å opprettholde Forsvarets kjøpekraft også etter omstillingsperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de forslag til endringer av strukturen som Arbeiderpartiets medlemmer har vært med på. Dette medfører en økning av den økonomiske rammen på 675 mill. kroner pr. år til 28 675 mill. kroner i årene 2003-2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger vekt på forutsigbarhet, derfor vil disse medlemmer legge følgende forutsetning i 4-årsperioden til grunn:
1. Det inngås et forlik om å anskaffe nye jagerfly utenom den ordinære budsjettramme. Jagerflykjøpet forankres innen 4-årsperioden (2002-2005).
2. Det inngås et forlik om å sikre kjøp av nye transportfly i perioden (2002-2005).
3. For disse kjøp tilpasses gjenkjøpskrav etter den aktuelle økonomiske situasjonen.
4. Deltakelse i internasjonale operasjoner finansieres som tillegg til de ordinære forsvarsbudsjetter.
5. Den årlige forsvarsrammen baseres på følgende grunnlag:
Regjeringens forslag er ca. 28 mrd. kroner. Dette inkluderer kostnader for utenlandsoperasjoner med ca. 1,4 mrd kroner og ekstrabevilgninger til fregatter 1 mrd. (1998-kroner) lik ca. 1,1 mrd (2002-kroner).
Hvilket kan beskrives som en nettoramme på ca. 25,5 mrd. kroner.
På bakgrunn av kostnadene med økt krigsstruktur som det fremgår av innstillingen og økt drift som en følge av dette, underfinansiering av den foreslåtte struktur, samt finansiering av omstillingskostnader, tilføres ca. 3,5 mrd. kroner.
Noe som gir en årlig ramme på ca. 29 mrd. kroner. Til dette legges ekstra fregattbevilgning ca. 1,1 mrd. kroner. Brutto ramme blir derfor 30,1 mrd. 2001-kroner. Utenlandsoperasjoner tilleggsbevilges hvert år for deployeringskostnader.
Til dette kommer verdien av å anskaffe nye kampfly som tilleggsbevilgning basert på et antatt beløp på 30 mrd. kroner. Fordelt på et 20 års-perspektiv vil dette ha en årlig virkning på ca.1,5 mrd. kroner.
Det forutsettes at en liknende finansieringsmåte legges til grunn for anskaffelse av nye transportfly.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
1. "Nye jagerfly til erstatning for dagens F-16-flåte anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret.
2. Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte anskaffes utenfor og som et tillegg til den ordinære budsjettramme for Forsvaret.
3. Omfanget av gjenkjøp knyttet til anskaffelse av nye fly vurderes med grunnlag i presset på norsk økonomi på det gjeldende tidspunkt.
4. Deltakelse i internasjonale operasjoner finansieres som tillegg til de ordinære forsvarsbudsjetter."
Disse medlemmer legger til grunn at en gjennomsnittlig ramme som beskrevet, samt forutsetningene om flykjøp, vil danne et mer sikkert økonomisk grunnlag for Forsvaret i 4-årsperioden samt i forhold til anskaffelsen av tunge prosjekter gjennom 20-årsperioden.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har tidligere utarbeidet et opplegg som ville dekket utgiftene til den nye forsvarsstrukturen som nå vil bli vedtatt, innenfor en økonomisk ramme på om lag 28 mrd. kroner pr. år, som er den årlige rammen Regjeringen foreslår for sitt opplegg. Disse medlemmer har siden foretatt mindre endringer i forhold til sitt opprinnelige opplegg. Disse medlemmer må nå konstatere at det meste av disse partiers forslag til inndekning ved betydelige kutt i ledelsesstrukturen, stabs- og støttefunksjoner, samt en mindre kostnadskrevende organisering av styrkene til internasjonale operasjoner, ikke får flertall og dermed ikke blir vedtatt.
Disse medlemmer legger stor vekt på at framtidig forsvarsstruktur og -økonomi må samsvare slik at de ubalanser Forsvaret har opplevd de senere årene kan opphøre. Dermed blir det nødvendig å øke bevilgningene. Disse medlemmer mener derfor at den årlige budsjettrammen for Forsvaret bør settes til om lag 29 mrd. 2001-kroner i perioden 2002-2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet sier seg enig i Regjeringens betraktninger med hensyn til EBA og materiell, og understreker at avhending og utfasing av EBA og materiell må gjennomføres så raskt og effektivt som mulig. Disse medlemmer påpeker i denne sammenheng at dersom omstillingen skal gjennomføres i henhold til intensjonene, vil etablerte måter å gjennomføre avhending og utfasing på, til dels måtte vike for hensynet til hurtighet og effektivitet i omstillingen.
Komiteen mener at bevilgningen til eiendom, bygg og anlegg (EBA) kan reduseres med minst 75 mill. kroner årlig med en tilpasning av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg til minimal bygningsstandard.
Komiteen har merket seg at store mengder materiell vil bli overflødig dersom proposisjonens intensjon gjennomføres når det gjelder krigsstrukturen. Komiteen forutsetter at moderne materiell brukes som en reserve når vedtatt strukturs behov er tatt hensyn til. Komiteen forutsetter videre at adekvat utstyr overføres til lavere prioriterte avdelinger og HV.
Komiteen vil advare mot at bedriftøkonomiske prinsipper som anvendes i det private næringsliv ukritisk skal styre Forsvarets lagerhold av relevant beredskapsmateriell. Komiteen vil vektlegge salg fremfor destruksjon.
For å kunne gjennomføre omstillingen i det tempo og omfang som er nødvendig, er det avgjørende å råde over egnede virkemidler. Det er utarbeidet konkrete planer for bruken av de viktigste virkemidler i omleggingsprosessen som omfatter personellpolitiske virkemidler og tiltak for å gjennomføre en relativt rask utfasing og utrangering av materiell, eiendommer, bygg og anlegg. Det vil også bli lagt stor vekt på at nytt materiell og nye bygg og anlegg fases inn i tråd med de endringer som er planlagt i styrkestrukturen og fredsorganisasjonen. Regjeringen legger også stor vekt på at troverdig informasjon skal nå de som berøres av omleggingen.
Komiteen mener det er behov for betydelige personellreduksjoner, personalpolitiske omstillingstiltak, virkemidler og for gjennomføringsstrategier. Komiteen legger vekt på at det gjennom omstillingsprosessen gjennomføres tiltak som i størst mulig grad sikrer en balansert grads- og aldersstruktur samt nødvendig kompetanse.
Komiteen er enig i at det kan være behov for en gjennomgang av befalsordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil advare mot en reduksjon i inntaket ved Forsvarets skoler, særlig ved befalsskolene, da dette lett vil føre til skjevhet i aldersstruktur og bidra til diskontinuitet i utdannelsen for vernepliktig befal. Av hensyn til evne til regenerering vil det tvert imot være ønskelig med en viss overproduksjon av vernepliktig befal. Inntak på krigsskolene må vektlegges i forhold til kapasitet for yrkestilsetting i fremtidig struktur, men også her vil flertallet gå mot tiltak som kan gi aldersskjevheter og som på sikt kan svekke tilgangen på kvalifisert yrkesbefal.
Flertallet viser til at bortfallet av tidligere ordninger med et spesialisert underbefalskorps har ført til uheldige virkninger for Forsvaret.
Flertallet vil derfor anbefale at det i vurderingen av fremtidige ordninger legges vekt på, ikke bare erfaringer med ordninger fra andre land, men også de erfaringer en tidligere hadde med et profesjonelt underoffiserkorps.
Flertallet støtter Regjeringens intensjon om en gjennomgang av befalsordningen, og forutsetter at dette legges fram for Stortinget på en dertil egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler den vurdering at nye virkemidler vil være nødvendig for å få gjennomført omstillingen. Disse medlemmer støtter derfor utstrakt bruk av avgangsstimulerende tiltak, men understreker som departementet at disse må brukes på en målrettet måte, og at de ikke må oppfattes som en rettighet for den enkelte arbeidstager. Disse medlemmer vil dessuten understreke at Forsvaret også må iverksette tiltak for å kontrollere inntaket av personell til organisasjonen, da særlig gjennom kontroll med tilsettinger og justeringer av inntaket ved Forsvarets skoler.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at befalsordningen bør legges om. Førstegangstjenesten for et økende antall vernepliktige krever et stort antall yngre operativt befal. Det trengs derfor en viss overproduksjon av befal. For at dette ikke over tid skal føre til et overskudd på befal, bør befalsutdanningen (inkl. krigsskoler) ikke gi automatisk yrkestilsetting i Forsvaret. Etter 8-10 års tjeneste bør 70-80 pst. av befalet få tilbud om to års sluttpakke/omskolering, mens de resterende 20-30 pst. av årskullet tilbys videre opprykk. Høyere stillinger bør dessuten gis på åremål. De benevnte organisasjoner må på vanlig måte involveres i omleggingsprosessen.
Komiteen legger følgende til grunn når det gjelder vernepliktig befal og fremmer forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette en egen arbeidsgruppe som skal utrede det vernepliktige og utskrevne befalets oppgaver og funksjoner i det fremtidige Forsvaret."
Komiteen mener det bør tas utgangspunkt i behovet for at denne gruppen av befal skal gis tilstrekkelig trening for å vedlikeholde og utvikle sin militære kompetanse for å fylle stillinger i krigsstrukturen og i avdelinger som gjør internasjonal tjeneste. Det skal avgis en innstilling med forslag til bruk av vernepliktig og utskrevet befal i det fremtidige forsvar, med konkrete forslag til tiltak for utdannelse og anvendelse av denne gruppen befal. Arbeidsgruppen bør være bredt sammensatt med representanter for Forsvarsdepartement, Forsvarets overkommando, Norske Reserveoffiserers Forbund og arbeidsgiverorganisasjonene.
Stortinget forutsetter at vernepliktig og utskrevet befal blir behandlet likt med det fast tjenestegjørende befal hva angår rulleføring og kontakt med militær avdeling, og at de ikke settes i samme kategori som vanlig vernepliktig personell. Dette av hensyn til likhet i oppgaver/ansvar i krig og i den militære krigsstruktur, samt behovet for å bevare en tilknytning til den militære organisasjon. Komiteen peker spesielt på betydningen av reservebefalets rolle i forbindelse med rekruttering for deltagelse i internasjonale operasjoner der enkelte kontingenter har hatt opptil 70 pst. av reservebefal i befalsstillinger.
Komiteen mener at personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Forsvaret må derfor være bevisst på å føre en aktiv og helhetlig familiepolitikk. Forsvaret må se til at familiære hensyn blir tatt på alvor, generelt sett, og i omstillingsperioden spesielt. Komiteen mener også at det blir stadig viktigere å ta vare på familiemedlemmer på en god måte når soldater deltar i internasjonal tjeneste. Tilstrekkelig og hurtig nok informasjon til familiemedlemmer er nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at kvinneandelen i Forsvaret er for lav. Forsvaret må i større grad erkjenne den ressurs kvinnene representerer innenfor alle områder av Forsvarets virksomhet. Flertallet mener derfor at Forsvaret må jobbe aktivt både for å bedre rekrutteringen, og for å beholde de kvinnene som allerede er i Forsvaret. Arbeidet med integrering av kvinnene må prege hele organisasjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at bortsett fra verneplikten, er det full likestilling mellom kvinner og menn når det gjelder karrieremuligheter i Forsvaret.