5.1 Innledning

Regjeringen anbefaler en serie forsvarspolitiske endringer. Oppmerksomheten flyttes fra invasjonsforsvaret til et bredere oppgavespekter, og det legges større vekt på evne til episode- og krisehåndtering, reaksjonsevne og mobilitet og alliert og internasjonalt forsvarssamarbeid.

Dette innebærer at Forsvarets struktur og organisasjon må endres på en grunnleggende måte.

5.2 Prinsipper for utforming av struktur og organisasjon

Følgende prinsipper ligger til grunn for den struktur og organisasjon som anbefaler:

• a) Fleksible styrker med evne til fellesoperasjoner

• b) Evne til samvirke med allierte styrker og sivile aktører

• c) En kompetanserettet tilnærming

• d) Konsentrerte strukturer og færre ansatte

• e) Styrket strategisk ledelse og reduserte stabs-, støtte- og ledelsesenheter.

Komiteens merknader

Komiteen støtter prinsippet om fleksible styrker med kapasitet til å delta i fellesoperasjoner, men legger til grunn at hovedinnretningen må være basert på evne til nasjonalt forsvar, evne til å samarbeide med allierte i inn- og utland, samt ha evne til å ta imot allierte forsterkninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker betydningen av at Forsvarets styrkestruktur moderniseres slik at den kan oppfylle de krav som stilles til det, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. I denne sammenheng er det spesielt viktig at Forsvaret utvikles i den retning som skisseres i NATOs strategiske konsept og i arbeidet med å modernisere alliansens styrker (Defence Capabilities Initiative). Dette innebærer blant annet at Forsvaret må råde over et bredt spekter av fleksible enheter med kort reaksjonstid, stor mobilitet og betydelig robusthet og utholdenhet. En modernisering i denne retning er en forutsetning både for å kunne håndtere utfordringer mot norsk suverenitet og norske interesser i våre nærområder, for å kunne møte større utfordringer mot norsk sikkerhet i samarbeid med våre NATO-allierte og for å kunne ivareta øvrige forpliktelser vis-a-vis NATO.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går inn for følgende krigsstruktur:

Hæren:

Disse medlemmer mener at den strukturen Regjeringen legger opp til ikke er tilstrekkelig. Det trengs en større organisasjon for å kunne motstå et begrenset territorielt angrep, for å holde på tilstrekkelig kompetanse i organisasjonen og for å sikre tilstrekkelig kompetanse og rekrutteringsgrunnlag for internasjonale operasjoner. Disse medlemmer går inn for at tjenestetiden for vernepliktige i Hæren, skal være på 200 operative dager.

Disse medlemmer går inn for følgende hovedelementer i Hæren:

• – I Nord-Norge: 1 mobil divisjon med 2 brigader og 1 jegerregiment (med økt produksjon). Grensevakten (med økt produksjon).

• – I Trøndelag: 1 mobiliseringsbrigade, med fokus mot beskyttelse av forhåndslagre.

• – På Østlandet: Innsatsstyrke i en brigaderamme. H.M. Kongens Garde.

• – Et betydelig antall selvstendige jegerkompanier.

Sjøforsvaret:

Sjøforsvaret har i dagens sikkerhetspolitiske situasjon fått en økt rolle i forhold til å ivareta norsk suverenitet og vern av norske interesser og ressurser. Disse medlemmersynes ikke Regjeringen tar inn over seg denne realiteten i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer vil styrke Sjøforsvarets evne til krisehåndtering og finner Regjeringens forslag om å ta ut Missil-torpedobåtene uakseptabelt. Disse medlemmer vil videreføre 14 MTB-er av Hauk-klassen. Disse erstattes gradvis av MTB-er av Skjold-klassen som innfases fra 2003. KNM Tyr videreføres i strukturen. Disse medlemmer vil dessuten videreføre tre landgangsfartøyer, med ett mannskapssett.

Disse medlemmer ser viktigheten i å ha et stasjonært kystartilleri i tilfelle krig, og vil derfor holde tre 120 m.m. kystfort, seks 75 m.m. kystfort og seks torpedo/mineanlegg i mobiliseringsstatus.

Disse medlemmer vil dessuten øke utdanningskapasiteten til Sjøheimevernet.

Luftforsvaret:

Disse medlemmer ser viktigheten av at Luftforsvarets organisasjon konsentreres. Disse medlemmer vil fremheve at nye kampfly må besluttes som et strukturelement, og innfases i investeringsperioden 2010-2014. De oppdaterte F-16 flyene vil være blant verdens beste jagerfly fram til nevnte periode.

Disse medlemmer går og inn for at det opprettes tankfly-kapasitet som et sivilt-militært prosjekt. Denne kapasiteten må stilles Luftforsvaret til rådighet ved mobiliseringsøvelser. Det forutsettes at det oppnås tilfredsstillende økonomisk avtale.

Heimevernet:

Disse medlemmer reagerer kraftig på den sterke nedbyggingen av Heimevernet som Regjeringen legger opp til. Heimevernet representerer et høyst aktuelt forsvarsmessig virkemiddel. Disse medlemmer vil opprettholde dagens 18 heimevernsdistrikter. Dessuten skal Heimevernets styrke fortsatt være om lag 83 000 mann. Heimvernet bør på grunn av sin store organisasjon og sin særegne kompetanse, gis et nytt og utvidet mandat. Heimevernets nye mandat bør omfatte terrorbekjempelse og sårbarhet. Dessuten må Heimevernet gis territorielt ansvar i krig. For å klare dette må Heimevernet få økt mobilitet og bedre bevæpning av sine styrker. Disse medlemmer går inn for at førstegangstjenesten for vernepliktige i Heimevernet, skal være på 100 operative dager. Deretter skal mannskapene ha 5 dagers årlige øvelser i de 20 årene de blir stående i rullene.

Komiteens medlem fra Høyre går inn for følgende krigsstruktur:

Hæren:

Fagmilitære utredninger viser at Norge som et minimum trenger 4 brigader for å kunne motstå et begrenset angrep på Norge (som kan komme på relativt kort varsel), og for å kunne opprettholde nødvendig kompetanse og et nødvendig minimum av et rekrutteringsgrunnlag for internasjonale operasjoner. NATOs anbefaling går i samme lei. Dette betyr en og en halv brigade mer enn i Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår å gjøre dette ved å komplettere brigaden på Østlandet og opprettholde brigade 12 som er utgangsplassert i Trøndelag ("Trønderbrigaden"). Dette for å ha en virkelig slagkraftig enhet i Midt-Norge, hvor også de største amerikanske forhåndslagrene finnes.

Midt-Norge er også av andre grunner et viktig strategisk område. Brig 12 er forøvrig i dag en relativt vel utstyrt og nylig repøvet avdeling. Etter dette medlems forslag vil da hovedelementene i hæren være utgangsdisponert som følger:

• – I Nord-Norge: 1 mobil divisjon med 2 brigader og 1 jegerregiment. Grensevakten.

• – I Trøndelag: 1 brigade.

• – På Østlandet: Innsatsstyrke i en brigaderamme. H.M. Kongens Garde.

• – Minimum 20 kompanier som disponeres som tillegg til den øvrige struktur.

Sjøforsvaret:

Etter forslag fra Willoch-kommisjonen vedtok Stortinget i 1993 at antall MTB"er skulle reduseres fra 38 til 22. Av disse skulle det være 14 "gamle" i Hauk-klassen som skulle oppdateres og 8 nye. Midt på 90-tallet vedtok Stortinget så at man skulle gå igang med den nye serien, ved å bygge et forseriefartøy. Klassen fikk navnet Skjold og det ble lagt særlig vekt på å gi den følgende egenskaper: Havgående, usynlig på radar og høy hastighet. Samtidig fikk Kongsberg i oppdrag å utvikle et nytt sjømålsmissil, (NSM) skreddersydd for norske forhold som skulle ha de nye MTB"ene som sin hovedplattform. Det er brukt store ressurser på å utvikle dette.

For 2 år siden var forseriefartøyet ferdig og Stortinget (Arbeiderpartiet + Høyre) vedtok at det skulle iverksettes et grundig testprogram av ett års varighet, dersom prøvene var vellykket skulle serieproduksjonen starte umiddelbart. Prøvene falt meget heldig ut. Arbeiderpartiet valgte likevel å revurdere prosjektet i forbindelse med Langtidsproposisjonen, og gikk her inn for å legge ned hele MTB-våpenet.

Uten MTB"er, og kystartilleri som også foreslås nedlagt, vil kysten legges svært åpen. Vår sjømilitære krisehåndteringskapasitet i våre enorme havområder vil reduseres til kystvakten og i praksis 2 operative fregatter, en i syd og en i nord. Høyre står derfor på sine tidligere vedtak i saken om at serieproduksjon av Skjold-klassen iverksettes umiddelbart og konstaterer at det under arbeidet med denne innstillingen er blitt bred enighet om dette synet.

Vi har i senere år brukt ca. 3,6 mrd. kroner på å bygge nye/modernisere kystartillerianlegg samtidig som en rekke gamle er lagt ned. Den siste serien ble påbegynt i 1996 og blir ferdig til sommeren. Dette medlem finner det meningsløst å vrake den betydelige forsvarskapasitet disse fortene representerer og anbefaler at de legges i møllpose inntil videre.

Videre foreslår dette medlem at KNM Tyr videreføres i strukturen.

Luftforsvaret:

Nye kampfly til erstatning for F-16 må fases inn fra og med ca. 2012. Forberedelser til kjøpet må startes opp med det første. Type og endelig antall må bestemmes senere. Vi har i dag 57 fly og dette medlem foreslår at man inntil videre tar sikte på et antall av 60. Dette medlem foreslår videre at man, i likhet med fregattanskaffelsen, legger til grunn tilleggsfinansiering eventuelt med justerte krav til gjenkjøp.

Vi har i dag 6 transportfly av typen Herkules. De er gamle og i realiteten utslitt. Vedlikeholdet er dyrere enn å kjøpe nye. For noen år siden hadde vi forhandlet ferdig en kontrakt for kjøp av nye. Imidlertid trakk stortingsflertallet et betydelig beløp inn fra forsvarsbudsjettets kapitel for nyanskaffelser og kjøpet måtte kanselleres av finansielle grunner. Høyre gikk inn for å kjøpe nye med tilleggsfinansiering og justerte krav til gjenkjøp. Dette medlem opprettholder dette standpunkt.

Heimevernet:

Regjeringen foreslår å redusere antall HV-soldater fra 83 000 til 60 000. Dette er en ren "tenk-på-et-tall" øvelse. Det ligger ingen vurdering av oppgaver/behov bak. En slik analyse ble foretatt midt på 1990-tallet og konkluderte med et behov for noe over 100 000. Dette medlem foreslår at dagens nivå videreføres og at eventuelle endringer må komme som resultat av en konkret vurdering av oppgaver og behov.

Regjeringen foreslår også at dagens 18 HV-distrikt reduseres til 14 ved sammenslåing. En konkret vurdering viser at reduserte personellkostnader oppveies av økte reisekostnader, slik at man sitter igjen med fremmedgjøring som netto resultat. Dette medlem foreslår derfor at dagens 18 HV-distrikt videreføres. Dette medlem vil foreslå en tjenestetid på 6 måneder for førstegangsutdanning av HV-personell.

Dette medlem viser for øvrig til oversikt over endringer i foreslått struktur under pkt. 5.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for følgende krigsstruktur:

Hæren:

Basert på fagmilitære vurderinger vil disse medlemmer går inn for en Hærstruktur som gir Norge en mulighet til å stå imot et begrenset angrep og som vil være i stand til å sikre en innsetting av allierte styrker. En slik hærstruktur må minimum være bygget opp om en divisjonsledelse og et antall brigader som ikke må underskride 4, samt et antall støtteavdelinger. Den struktur som er foreslått av Regjeringen er for liten og vil ikke kunne makte en oppgave som beskrevet foran, samtidig som avhengigheten av alliert støtte vil måtte øke ytterligere. Med den foreslåtte struktur vil evnen til å holde en bred kompetanse svekkes. Dette vil i sin tur gå ut over evnen også til understøtte styrkeproduksjonen for deltagelse i internasjonale operasjoner og redusere evnen til gjenoppbygging av forsvaret om det skulle bli nødvendig. Disse medlemmer vil derfor videreføre Brigade 12 som mobiliseringsbrigade utgangsdipsonert i Trøndelag. Videre må hærens innsatsstyrke på Østlandet bygges opp til brigadenivå. Disse medlemmer går derfor inn for følgende hovedelementer i Hæren:

• – I Nord-Norge: 1 mobil divisjonsledelse med 2 brigader og 1 jegerregiment (Grensevaktstyrken).

• – I Trøndelag: 1 mobiliseringsbrigade Brig 12 i Trøndelag

• – På Østlandet: 1 brigade (Forsvarets innsatsstyrke)

• – Støttetropper, HM Kongens Garde.

• – Hele landet: Minimum 20 kompanier som disponeres som tillegg til den øvrige struktur.

Sjøforsvaret:

Utover Regjeringens forslag til krigsstruktur vil disse medlemmer foreslå at de nylig oppdaterte 14 HAUK klasse MTB"er videreføres i dagens operative rolle. Det bygges og innfases en ny klasse MTB"er av Skjold-klassen opptil totalt 8 fartøy. Fartøyene utrustes som forutsatt med nye missiler av typen NSM som hovedvåpen Regjeringen foreslår å avvikle kystartilleri av typen 75 m.m. kanonfort, 120 m.m. Kanonfort samt 6 helt nye torpedo og minefort. Disse fort og anlegg har medført investeringer på til sammen ca. 4 mrd. kroner gjennom 90-årene. Disse medlemmer vil derfor foreslå at 9 kystartillerifort videreføres i "møllpose" inntil videre. Det samme gjøres gjeldende for 6 torpedo og minefort.

Videre foreslår disse medlemmer at KNM Tyr videreføres i strukturen.

Luftforsvaret:

Disse medlemmer foreslår å sikre et nytt flykjøp til erstatning for dagens F-16 og foreslår at det etableres en ny generasjon kampfly på 60 fly.

For at dette skal kunne realiseres, vil det måtte treffes prinsipielle beslutninger om en slik anskaffelse snart og innen 4-årsperioden for å kunne innfase disse før dagens F-16 flåte er foreldet frem mot 2015. Disse medlemmer forutsetter at type, anskaffelsestidspunkt og endelig antall avklares etter fagmilitære vurderinger. Disse medlemmer forutsetter at flykjøpet i sin helhet gjennomføres som et prosjekt som finansieres utenom den ordinære ramme for forsvarsbudsjettet, og forutsetter at krav om gjenkjøp justeres på bakgrunn av landets aktuelle økonomiske og sysselsetningsmessige situasjon. Disse medlemmer erkjenner at dagens flåte på 6 transportfly forlengst burde ha vært skiftet ut. Det forutsettes derfor at nye fly kjøpes og finansieres på samme måte og under de samme betingelser som er beskrevet for jagerflykjøp.

Heimevernet:

Regjeringens forslag om å redusere HV til 60 000 mann aksepteres ikke. Disse medlemmer vil foreslå å videreføre dagens struktur med ca. 83 000 mann. Disse medlemmer går videre imot forslaget om reduksjoner i antall HV-distrikter og opprettelse av Forsvarsdistrikter og foreslå å videreføre dagens 18 HV-distrikt. Disse medlemmer vil foreslå en tjenestetid på 6 måneder for førstegangsutdanning av HV-personell.

5.3 De operative ledd, organisering og kapasitet

Usikkerheten i framtidens risiko- og trusselbildet innebærer at Forsvaret må kunne løse et bredt spekter av oppgaver. Det er derfor nødvendig å ha styrker som er anvendelige for hele konfliktskalaen. Samtidig gjør begrensede ressurser det nødvendig med strenge prioriteringer.

Den mest sannsynlige anvendelsen av norske styrker er håndtering av episoder og kriser i Norges nærområder, samt deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Den type fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som er nødvendig for slike oppgaver, er imidlertid også anvendelige i mindre sannsynlige, men mer alvorlige krigsscenarier. En betydelig del av Forsvarets mobile styrker vil derfor være innrettet mot å kunne bidra til å løse begge sett med oppgaver, nasjonalt og internasjonalt, på kort varsel. De mest prioriterte av disse utgjør Forsvarets innsatsstyrke (FIST), se St.meld. nr. 38 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000). Andre styrker vil ha lengre reaksjonstid eller inngå i det landsdekkende territorialforsvar, og bare kunne anvendes nasjonalt. Større utfordringer mot norsk sikkerhet vil som i dag bare kunne møtes av norske enheter i samarbeid med våre allierte.

I tråd med Defence Capabilities Initiative moderniseres NATO-landenes militære styrker med vektlegging av mobilitet, utholdenhet, fleksibilitet, overlevelsesevne og ledelse. For å skape balanse i de nasjonale bidragene til NATO er det satt fokus på de områder der alliansen som helhet har identifisert mangler. Enkelte av manglene dekkes gjennom reviderte nasjonale prioriteringer i styrkestrukturen, andre søkes ivaretatt gjennom ulike former for flernasjonalt samarbeid. Disse prosessene vil stå sentralt også i utviklingen av det norske forsvarets styrkestruktur over tid. Behovet for å råde over en relativt balansert nasjonal kapasitet, og behovet for å beholde økonomisk handlefrihet i omleggingsperioden, gjør imidlertid at Regjeringen velger å ikke anbefale tidspunkt for innførsel av nye strukturelementer før det er klart hvilke innsparinger omleggingen gir.

En nærmere beskrivelse av de operative enheter og utdanningsorganisasjoner i Landforsvaret, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og systemer på felles nivå er gitt i proposisjonen på s. 39-43.

Det foreslås at Forsvarets styrkestruktur innen 2005 endres som følger:

Den foreslåtte strukturen vil ha et betraktelig mindre omfang enn tidligere, men vil være bedre tilpasset de aktuelle utfordringer.

Strukturen vil inneholde et økt antall elementer som vil være tilgjengelig på kort varsel, både for nasjonale og internasjonale oppgaver. Enhetene vil også inneha en høyere grad av operativ fleksibilitet enn tidligere, ved at de kan brukes til flere og ulike typer oppgaver. En slik fleksibilitet er avgjørende i lys av reduksjonene i strukturens omfang. Fleksibiliteten bidrar til å skape en relativt balansert struktur som evner å ivareta de ulike fredstidsoppgaver og møte utfordringer innenfor den lavere delen av krisespekteret.

Strukturens begrensede størrelse, og det faktum at de ulike oppgavene i stor grad vil nødvendiggjøre bruk av de samme strukturelementene, kombinert med at flere og ulike oppgaver eller utfordringer kan opptre samtidig, har imidlertid negative konsekvenser for strukturens utholdenhet og evne til å løse flere oppgaver samtidig, særlig dersom disse er av samme type. I tillegg vil strukturen ha klare begrensninger med hensyn til Norges evne til effektivt å kunne håndtere større utfordringer mot norsk sikkerhet på egenhånd. For å oppnå en tilstrekkelig operativ evne og utholdenhet til å møte mer alvorlige og omfattende utfordringer må Norge som i dag basere seg på flernasjonalt samarbeid og allierte forsterkninger.

Det framtidige forsvar vil være godt i stand til å møte de ulike utfordringer Norge står overfor som en maritim nasjon med en lang kyst og ansvar for store havområder. De nye fregattene med helikopterkapasitet vil etter hvert gi betydelig forbedret operativ evne sammenliknet med dagens situasjon. Omorganiseringen av kystartilleriet til en mer mobil kystjegerkommando vil gi økt fleksibilitet. Den nye helikopterkapasiteten vil gi kystvakten økt overvåkingskapasitet og operativ evne. Den nye sjøgående taktiske stab gir Sjøforsvaret økt evne til samordnet ledelse av ulike styrkeelementer, både i nasjonale farvann og ved internasjonale operasjoner.

På luftsiden gir jagerflyene på grunn av sin lange rekkevidde, høye hastighet, korte reaksjonstid og store slagkraft en betydelig operativ fleksibilitet. Flyene gjennomgår i dag sin "midtlivsoppdatering", noe som sammen med luft-til-bakkekapasiteten vil forbedre deres operative evne betydelig. Dette, sammen med økt deployerbarhet, gir Luftforsvaret en bedret evne til innsats både i og utenfor Norge. I tillegg vil Luftforsvaret med sine helikoptere og C-130 ivareta en viss transportkapasitet. Ved større behov må imidlertid denne forsterkes med leie eller rekvirering av sivile fly og helikoptere.

I sum vil sjø- og luftstrukturen ha en god operativ kapasitet og høy grad av fleksibilitet. De fleste styrkeelementene vil være anvendbare til flere oppgaver, og på en tilfredsstillende måte dekke spekteret fred, krise og krig. De vil også være godt tilpasset fellesoperasjoner og operativt samvirke med våre allierte. Dette gjelder spesielt for de to forsvarsgrenenes bidrag til Forsvarets innsatsstyrke.

Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke vil delvis være stående, delvis bestå av enheter med personell på beredskapskontrakt. Deler av styrken kan til enhver tid være engasjert i internasjonale operasjoner i utlandet. Styrken vil ha til dels meget god reaksjonsevne og er derfor spesielt tilpasset krisehåndtering. Utrykningsstyrken vil til enhver tid tilfredsstille NATOs krav til IRF-beredskap. Alle enhetene i innsatsstyrken vil kunne settes inn i operasjoner i Norge, også innenfor en brigaderamme.

Deler av Hærens struktur vil hovedsakelig være rettet mot behovet for å ivareta nasjonale oppgaver i alvorlige kriser og krig. Bortsett fra Hærens bidrag til Forsvarets innsatsstyrke vil styrkeelementene i liten grad være tilgjengelige for bruk internasjonalt. Videre vil bare deler av strukturen være raskt tilgjengelig i tilfelle nasjonale kriser i fredstid. Den lavere reaksjonsevnen til deler av strukturen gir klare operative begrensninger, spesielt i situasjoner der en hurtig reaksjon er påkrevet. Samtidig har hærstrukturens begrensede størrelse negative konsekvenser for dens utholdenhet i alvorlige og mer langvarige krisesituasjoner og i krig.

For å ivareta Forsvarets evne til territorialforsvar vil Heimevernet være en viktig faktor. Omfanget vil bli noe mindre, men styrkene vil være bedre utstyrt og trent. Deres desentraliserte organisasjon og egenart gjør HV-styrkene godt egnet til å møte en rekke av de ulike sikkerhetsutfordringene som Norge eventuelt kan bli stilt overfor.

Forbedret organisering og et noe økt omfang av spesialstyrker øker Forsvarets evne til å løse en rekke oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt.

Fellesoperativt hovedkvarter vil på en effektiv måte kunne samordne territorialforsvaret med de andre delene av styrkestrukturen, og vil sammen med etterretningstjenesten sikre både politiske og militære ledere en tilstrekkelig og samlet situasjonsoversikt etter behov.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at den foreslåtte strukturen vil ha et betraktelig mindre omfang enn tidligere, men at Regjeringen mener at den vil være bedre tilpasset de fremtidige utfordringer.

Komiteen har videre merket seg at den foreslåtte strukturen vil inneholde et økt antall elementer som vil være tilgjengelig på kort varsel.

Komiteen er bekymret over strukturens begrensede omfang og det faktum at de ulike oppgavene i stor grad vil nødvendiggjøre bruk av de samme strukturelementene kombinert med at det kan bli behov for å løse flere oppgaver samtidig. Komiteen ser alvorlig på at dette kan ha negative konsekvenser for strukturens utholdenhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, finner det i tillegg urovekkende at den foreslåtte strukturen har klare begrensninger med hensyn til Norges evne til å kunne håndtere større utfordringer mot norsk sikkerhet på egenhånd.

Flertallet peker på at med den foreslåtte strukturen vil avhengigheten av allierte styrker øke for å oppnå en tilstrekkelig operativ evne og utholdenhet til å møte mer alvorlige utfordringer mot Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at strukturens kapasitet vil være bedre enn yteevnen til dagens struktur, og betraktelig bedre enn det som vil være situasjonen i 2005 dersom en dramatisk omstilling av Forsvaret ikke gjennomføres.

Disse medlemmer er ikke enige i at omleggingen av Forsvaret vil føre til en større avhengighet av våre allierte. Denne avhengigheten har vært en realitet i flere tiår, og vil fortsatt være det - det som er viktig er at Forsvaret gjennom den anbefalte modernisering vil bli bedre i stand til både å møte mindre utfordringer på egen hånd, og til å møte større utfordringer sammen med våre allierte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at Regjeringens foreslåtte struktur øker avhengigheten av våre allierte. Derfor kan det umulig være riktig at denne strukturens kapasitet er bedre enn yteevnen til dagens struktur.

Komiteen mener sjø- og luftstrukturen må ha en god operativ kapasitet og høy grad av fleksibilitet, samt være tilpasset til å delta i fellesoperasjoner og samvirke med våre allierte. Dette gjelder spesielt de to forsvarsgrenenes bidrag til Forsvarets innsatsstyrke. Komiteen vil understreke at dette også må være et mål for nasjonale "in-place"-styrker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger proposisjonens forslag til grunn for sitt opplegg til ny struktur. Imidlertid anser disse medlemmerat MTB-våpenet bør videreføres, gjennom et lite antall MTB Hauk videreføres og deretter gradvis erstattes av 6 fartøyer av MTB Skjold-klassen med neste fartøy i 2003. Disse medlemmer anser også at Heimevernet bør videreføres med 83 000 mannskaper, og at dagens Heimevernsdistrikter bør opprettholdes. Disse medlemmer understreker at en større del av HV-områdene må forberedes på oppdrag som krever betydelig fleksibilitet og mobilitet innen forsvarsdistriktet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet legger følgende struktur til grunn for sitt primære opplegg til ny struktur:

Komiteens medlem fra Høyre legger følgende struktur til grunn for sitt primære opplegg til ny struktur:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger følgende struktur til grunn for sitt primære opplegg til ny struktur:

Komiteen er enig i at utvikling innen militærteknologi må tillegges vekt og er enig i at dette jevnlig legges til grunn for enkelte brigaders organisasjon og materiellstatus.

Når det gjelder mobiliserbare støtteavdelinger legger komiteen til grunn at dette skal utgjøres av to avdelinger for vertslandsstøtte (HNS) til allierte forsterkninger til Norge.

Videre vil komiteen at de foreslåtte støttestrukturene inkorporeres under landsdelskommandoene for å støtte så vel mobile styrker som territorialdelen av landforsvaret.

Komiteen forutsetter at HV fortsatt skal bestå av 83 000 personell og forbli organisert i distrikter, avsnitt og områder, og at HV-distriktssjefer blir territoriale sjefer i fred, krise og krig direkte underlagt respektive landsdelskommandoer. Dagens 18 HV-distrikter videreføres. Det opprettes planelementer i HV-stabene, hovedsakelig innenfor dagens personellrammer. Komiteen slår dermed fast at HV med dette utgjør det territorielle landforsvar.

Komiteen forutsetter at HVs oppdrag, bemanningssammensetning og utrustning vil måtte vurderes i planperioden.

Komiteen forutsetter at overtallig vernepliktbefal og spesialister stilles til disposisjon for HV fra øvrige forsvarsgrener.

Komiteen er enig i at en del HV-områder må forberedes på oppdrag som krever betydelig fleksibilitet og mobilitet. Komiteen forutsetter at frigitt relevant utstyr overføres vederlagsfritt fra Forsvaret for øvrig til HV.

Komiteen forutsetter at de selvstendige feltkompaniene settes opp av kamptroppen UKS og inngår som en del av de øvrige mobiliseringsstyrker eller som selvstendige enheter.

Komiteen er enig i at noen av enhetene øremerkes for forsterking av Troms og Finnmark og at andre kan forsterke HNS-avdelinger eller øremerkes for spesielle oppgaver.

Komiteen er enig i at Hærens Krigsskole videreføres på Linderud Leir i Oslo.

5.4 Strategisk ledelse og kommandostruktur

Forsvarets ledelses- og kommandoapparat framstår i dag som for omfangsrikt og ressurskrevende sett i forhold til Forsvaret for øvrig. Ved de reduksjoner i Forsvarets organisasjon og struktur som nå skal gjennomføres, må derfor reduksjonene i Forsvarets øverste ledelse være mer omfattende enn i Forsvaret for øvrig. Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando og de to forsvarskommandoene skal derfor reduseres i omfang med minst netto 30 pst., eller minst 700 årsverk. Etterretningsstaben og Sikkerhetsstaben holdes her utenfor da disse er gjenstand for egne omorganiseringsprosesser.

Regjeringen mener at ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå må styrkes. For å oppnå en størst mulig forbedring, anser Regjeringen det nødvendig med en betydelig omorganisering av hele Forsvarets ledelse på strategisk nivå, det vil si Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando.

Det anbefales derfor at Forsvarets overkommando legges ned, mens forsvarssjefen inntar rollen som både øverste militære rådgiver i et sivil-militært integrert departement og synlig sjef for Forsvarets militære organisasjon. Det utvidede forsvarsdepartement skal håndtere helheten av ledelsen av Forsvaret på strategisk nivå. Samtidig skal oppgaver, myndighet og ressurser i større grad enn i dag delegeres til de lavere nivåer i organisasjonen.

Det er etter Regjeringens syn viktig at Stortinget og offentligheten har tilgang til kvalifiserte og uavhengige fagmilitære synspunkter. Det vil bli vurdert ordninger for å gjøre dette mulig.

Regjeringen anser at den anbefalte ordningen vil gi departementet en betydelig styrket evne både til strategisk planlegging, ledelse, styring og kontroll over Forsvaret, til internasjonalt sikkerhets-, forsvars- og militærpolitisk samarbeid og til å fungere som et effektivt apparat for politisk ledelse i fred, krise og krig. Samtidig vil omorganiseringen gi personellreduksjoner i Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkommando på minimum 40 pst.

Regjeringen anbefaler betydelige endringer og reduksjoner i Forsvarets kommandostruktur. Tiltakene er ment å tilpasse kommandostrukturen til de nye rammebetingelsene som ligger i en mindre forsvarsstruktur og utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien.

Framtidens nasjonale kommandostruktur vil bestå av ett nasjonalt fellesoperativt hovedkvarter med to landsdelskommandoer og åtte forsvarsdistrikter. Den nasjonale støtte til NATOs JHQ og CAOC i Norge videreføres med uforandret kvalitet.

Det nasjonale Fellesoperative hovedkvarteret anbefales lokalisert til Jåttå ved Stavanger. FOHK skal føre operativ kommando over tildelte styrker nasjonalt og internasjonalt, og ivareta planlegging og ledelse av fellesoperasjoner. Samtidig skal det ivareta grensesnittet mot NATO på operativt nivå, og støtte og ved behov forsterke JHQ North.

For å avlaste FOHK og for å unngå et uhensiktsmessig stort kontrollspenn, anbefales det opprettet to landsdelskommandoer, en for Nord-Norge på Reitan og en for Sør-Norge i Trondheim. Disse skal kunne føre kommando over tildelte styrker og forsvarsdistrikter og ha ansvaret for den overordnede koordinering i forhold til sivile myndigheter i henholdsvis Sør- og Nord-Norge. I tillegg skal kommandoen på Reitan være nasjonal krisestyringskommando for nordområdene, og i denne sammenheng kunne ivareta suverenitetshevdelse og episode- og krisehåndtering. Den må for dette formål ha kapasitet til situasjonsoversikt i sitt ansvarsområde og til i et begrenset tidsrom å kunne lede operasjoner med styrker fra alle forsvarsgrener. Den skal også med forsterkning kunne fungere som framskutt kommandoplass for øverstkommanderende ved FOHK.

Den anbefalte kommandostrukturen vil gi enklere kommandolinjer og færre enheter, samtidig som den muliggjør innsparinger i antall årsverk på over 40 pst.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i at det innenfor en fremtidig struktur vil være nødvendig med reduksjoner i administrative ledd og en konsentrasjon av virksomhet der dette gir en klar økonomisk gevinst.

Komiteen vil allikevel peke på at omlegginger i fredsstrukturen som krever store nyinvesteringer for å oppnå konsentrert virksomhet må vurderes nøye.

Komiteens flertall, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil ikke organisere ledelsesstrukturen gjennom en ordning som betyr at Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres i FD, men vil forslå en løsning der FD og FO samlokaliseres i tråd med Forsvarssjefens tilråding. Flertallet forutsetter at Forsvarssjefens nåværende instruks videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om at Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet. Disse medlemmer mener at dette vil utgjøre den best mulige løsning både når det gjelder en styrking av FDs evne til strategisk planlegging for Forsvaret, evne til internasjonal sikkerhets-, forsvars- og militærpolitisk samarbeid og evne til krisehåndtering. Videre er disse medlemmer av den oppfatning at en slik modell vil gi de største innsparingene både på personellkostnader og kostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg.

Disse medlemmer vil spesielt påpeke at opprettelsen av et integrert departement vil være meget viktig for muligheten for å gjennomføre en vellykket omlegging i perioden. Dette forutsetter at etableringen av et integrert departement skjer noe raskere enn Regjeringen legger opp til, noe disse medlemmer vil komme tilbake til i sine merknader til kap. 7. En slik raskere gjennomføring av reformene i ledelsesapparatet vil også ha den fordel at det vil frigjøre innsparinger på driftssiden raskere enn Regjeringen har lagt opp til.

Disse medlemmer vil peke på at dette medfører at Forsvarssjefen skal inngå i FD og at han i den sammenheng skal ivareta rollen som øverste militære rådgiver innenfor en integrert sivil-militær struktur. Samtidig understreker disse medlemmer at den skisserte løsning innebærer at Forsvarssjefen også skal være en sterk og synlig etatsjef for Forsvaret.

Disse medlemmer viser til at en slik reform medfører at Norges forsvarsledelse får en hovedstruktur som samsvarer med flertallet av NATO-landene og de fleste vestlige demokratier.

Komiteen legger til grunn at Stortinget får seg forelagt forslag om Generalinspektørenes plass i den nye forsvarsledelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at generalinspektørens plass i den nye forsvarsledelsen avgjøres i samarbeid mellom Forsvarsjefen og departementet.

Komiteen er enig i at Forsvarets ledelse- og kommandoapparat i dag er for omfangsrikt og ressurskrevende i forhold til Forsvaret for øvrig. Dette innebærer at reduksjonene i ledelsesapparatet vil måtte bli vesentlig mer omfattende relativt sett enn i Forsvaret for øvrig. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 150 (1992-1993), jf. St.meld. nr. 16 (1992-1993) der det ble pålagt et kutt i ledelsesapparatet på 25 pst. Komiteen konstaterer at dette målet ikke ble nådd. Komiteen ser det derfor som avgjørende at reduksjoner nå foregår under det høyeste forsvarlige tempo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at dette styrker argumentasjonen for en radikal omlegging av ledelsesapparatet, slik dette anbefales i proposisjonen, gjennom nedleggelse av Forsvarets overkommando og integrering av Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i Forsvarsdepartementet.

Komiteen forutsetter en nedbemanning som reflekterer den fremtidige struktur så vel i FO som i FD. Komiteen forutsetter at dette skjer med minimale investeringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, er uavhengig av modellvalg, enig med Regjeringen i at FD, FO og de to forsvarskommandoene reduseres med minst 30 pst. eller minst 700 årsverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at nettoreduksjonene i FD og FO bør være på minimum 40 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre går inn for at personellreduksjonene i det som i dag er FD og FO skal føre til en mer-innsparing i årlige driftsutgifter på 75 mill. kroner relativt til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at Forsvarets totale ledelsesstruktur må kunne reduseres med om lag 600 stillinger ut over Regjeringens opplegg til strategisk-, operativ- og produksjonsledelse. Forsvarets strategiske ledelse må konsentrere seg om strategisk planlegging, ledelse, styring og kontroll.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det skjer en reduksjon i Forsvarets ledelsesstruktur utover Regjeringens opplegg tilsvarende minst 200 mill. kroner årlig."

Komiteen understreker at det er helt avgjørende at personellreduksjoner er reelle netto-reduksjoner, slik at de fører til faktiske reduksjoner i Forsvarets totale driftsutgifter.

Komiteen er enig i at etterretningsstaben og sikkerhetsstaben ikke inngår i måltallene, men gjennomgår egne omorganiseringsprosesser.

Komiteen er enig i at Forsvarets overkommando legges ned i sin nåværende form, og at den nye forsvarsledelsen organiseres slik at evnen til strategisk planlegging og ledelse styrkes, samt at helhetlig ledelse av Forsvaret blir en hovedoppgave. Det forutsettes at oppgaver, myndighet og ressurser i større grad enn i dag delegeres til lavere nivå i organisasjonen.

Komiteen anser at fredsorganisasjonen bør utvikles slik at den i størst mulig grad trimmes for å gi krigsorganisasjonen de ytelser som er nødvendig. Samtidig er det klart at fredsorganisasjonen, gjennom å bygge opp rundt et vernepliktsforsvar ikke i ett og alt vil kunne finne sin plass i krigsorganisasjonen . Det bør imidlertid ut over det produksjonsmessige, siktes mot at en så stor del som mulig av fredsorganisasjonen finner sin plass i krigsorganisasjonen. Komiteen legger derfor til grunn at kadreorganiserte avdelinger utvikles slik at overgangen fra freds- til krigsstruktur blir enklest mulig.

5.5 Støttefunksjoner

Forsvaret har gjennom 1990-årene brukt store ressurser på å forbedre logistikkprosessene. Erfaringer fra internasjonale operasjoner de senere år har vist at logistikk i operasjoner utenfor norsk territorium i fredstid byr på nye utfordringer. Derfor legges det vekt på å iverksette nye løsninger som skal bidra til å sikre at vi er i stand til å understøtte de operasjoner vi deltar i på en tilfredsstillende måte. Også nasjonalt står Forsvaret overfor store utfordringer innen logistikkområdet. I løpet av de senere år er det foretatt stadige reduksjoner i Forsvarets lagre. Dette er delvis en konsekvens av at en ikke har prioritert å gjenanskaffe alt materiell som er tatt ut av lagrene, delvis at det har vært et behov for å nedjustere lagernivåene slik at det er samsvar mellom forsvarsstrukturens omfang og lagerbeholdningene.

I lys av de planlagte endringene i Forsvarets organisasjon og struktur samt den teknologiske og samfunnsmessige utvikling, er det behov for en grundig gjennomgang av framtidige lagerbehov. Det er også nødvendig å utvikle et helhetlig logistikkonsept basert på forventet forsvarsstruktur etter år 2005. Det vil derfor i løpet av 2001 bli igangsatt et arbeid ved FFI, i samarbeid med relevante fagmiljøer i Forsvaret, for å utrede nærmere hvordan et slikt konsept kan utvikles og iverksettes.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er organisert som et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet med særskilte fullmakter og eget bredt sammensatt styre. Instituttet skal drive forskning og utvikling for Forsvaret, og være rådgiver for Forsvarets politiske og militære ledelse, spesielt om trekk ved den vitenskapelige og militærtekniske utvikling som kan påvirke forutsetningene for sikkerhetspolitikken eller forsvarsplanleggingen. FFI har en meget bred prosjekt-portfølje, som spenner fra materiellrettede konseptstudier på totalsystemnivå til grunnlagsstudier og oppdrag fra Forsvaret, FD og til dels andre departementer. FFI spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk høyteknologi, og utvikling av materiell for produksjon i norske bedrifter utgjør i dag omkring 10 pst. av FFIs virksomhet.

Flere utviklingstrekk kan få konsekvenser for FFIs omfang og oppgaver i framtiden. Det blir stadig viktigere å utnytte sivil teknologi for militære formål, samtidig som sårbarhetssamfunnet og endringer i trussel- og risikobildet skaper nye utfordringer, jf. kap. 3. Endrede rammebetingelser vil føre til økt flernasjonalt militært samarbeid, f.eks. gjennom DCI om blant annet forskning, utvikling og anskaffelse av militært materiell og utstyr. Dette, sammen med kravene om evne til operativt samvirke med våre allierte og andre samarbeidspartnere, gjør særnorske løsninger mindre aktuelle enn før. Disse utviklingstrekkene gjør ikke nødvendigvis militær forskning og utvikling mindre relevant, men kan tilsi endringer i virksomheten. Blant annet blir det stadig viktigere å ha kompetanse til å vurdere hvordan utviklingen innen sivil teknologi kan gjøres relevant for militære formål, og samtidig bidra til at militær teknologi kan utnyttes i utvikling av norske høyteknologiske sivile produkter.

Forsvaret må også i framtiden ha tilgang til kompetanse for å kunne gjennomføre nødvendig utvikling og tilpasning av konsepter og foreta utredninger som anses nødvendige for å kunne gjennomføre Forsvarets virksomhet. Departementet legger samtidig vekt på at Forsvaret må stå fritt med hensyn til valg av samarbeidspartnere på alle områder, slik at de beste og mest kostnadseffektive løsninger kan oppnås.

Forsvarets bygningstjeneste (FBT) er en forvaltningsbedrift underlagt Forsvarsdepartementet. FBT er departementets forvalter av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA), og er fag- og kontollorgan på dette området. FBT ivaretar også byggherreansvaret på vegne av staten ved gjennomføring av EBA-prosjekter i Forsvaret.

Departementet har iverksatt en utredning av FBTs framtidige omfang og organisasjon. Utredningen tar utgangspunkt i den generelle omleggingen av Forsvaret og "EBA 2000". Det vil bli lagt vekt på å utnytte de erfaringer som er gjort ved omorganisering av andre større offentlige eiendomsforvaltere, for eksempel Statsbygg og Fortifikationsverket i Sverige. Det er viktig at organisasjonen er ferdig med sitt utviklings- og omorganiseringsarbeid når de store EBA-oppgavene i forbindelse med omleggingen av Forsvaret skal gjennomføres. Som en del av denne prosessen, vil departementet også vurdere eventuell bruk av personalpolitiske virkemidler.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Forsvarets Forsk­ningsinstitutt (FFI) fortsatt vil ha en sentral rolle innenfor forskning og utvikling på vegne av Forsvaret og fortsette sin rolle som rådgiver for Forsvarets militære og politiske ledelse. Komiteen legger vekt på den rolle FFI spiller i utviklingen av norsk høyteknologi.

Komiteen vil imidlertid understreke at FFI med sine ca. 500 årsverk mottar nesten hele sin finansiering over forsvarsbudsjettet, dels gjennom en basisbevilgning, dels gjennom oppdrag. En endring mot mer flernasjonalt samarbeid og evne til økt operativt samvirke med allierte kan gjøre særnorske løsninger mindre aktuelle i fremtiden, noe som igjen kan føre til endringer i virksomheten. Basisbevilgninger vil måtte vurderes opp mot fremtidig struktur og aktivitet samt forsvarssektorens totale ressurstilgang og økonomiske situasjon.

Komiteen vil understreke at Forsvaret også i fremtiden må ha tilgang på kompetanse for å kunne gjennomføre nødvendig utvikling og tilpasning av konsepter og foreta utredninger som ansees nødvendige for å kunne gjennomføre Forsvarets virksomhet. Komiteen vil i den sammenheng understreke at Forsvaret i ethvert tilfelle må stå fritt til å velge den leverandør som kan gi de beste tjenester til lavest mulig pris.

Komiteen vil allikevel peke på at ressursene som brukes på Forskning og Utvikling (FoU) i fremtiden må sees i forhold til de totale ressurser Forsvaret disponerer. Komiteen er kjent med et en arbeidsgruppe har lagt frem for Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) en innstilling med anbefalinger i november 2000. Komiteen vil på denne bakgrunn be Regjeringen å vurdere tiltak for å justere og tilpasse den fremtidige innretting og virksomhet for Instituttets rolle og omfang.

Når det gjelder FBT, viser komiteen til parallell behandling i Stortinget av St.prp. nr. 77 (2000-2001). Komiteen viser derfor til sine merknader i den innstilling som bygger på nevnte proposisjon.

Komiteen slutter seg i hovedtrekkene til Regjeringens beskrivelse av virksomhetsområdene innenfor Forsvaret som kan settes bort til private.

Komiteen mener at målet med bortsetting av virksomhet er at det skal føre til større fokus på strategiske områder, kvalitetsforbedring av kjernevirksomheter og reell kostnadsreduksjon. Komiteen vil understreke behovet for at slike leverandører innarbeider beredskapshensyn i sin virksomhet f.eks. når det gjelder et robust produksjons-, lager- og distribusjonssystem under alle forhold.

5.6 Verneplikten

Det er Regjeringens syn at verneplikten bør videreføres. Imidlertid må vernepliktsordingen endres og tilpasse det nye Forsvaret.

Forsvarets behov for vernepliktige til mobiliseringsoppsetningene, foruten rekrutteringsgrunnlag for internasjonale operasjoner og fredsoperativ drift av Forsvarets avdelinger, skal være styrende for fordeling av de vernepliktige og dimensjonerende for innkallingsstyrken.

Vernepliktsystemet gir god tilgang til egnet personell. Allierte land som er gått over til yrkesforsvar, har i større eller mindre grad støtt på rekrutteringsproblemer. Det er et mål å utdanne flest mulig vernepliktige innenfor rammen av Forsvarets behov og de ressurser som stilles til rådighet. Imidlertid må ikke verneplikten praktiseres slik at den virker strukturdrivende. Forsvaret kan ikke opprettholde en struktur som er større enn det ressursene tillater, ene og alene for å gi rom for flere vernepliktige. Forsvarets behov må derfor være styrende for dimensjoneringen av den framtidige verneplikten, samtidig som behovet for å tilby en meningsfylt tjeneste og for å sikre en bred forankring og fordeling av byrdene tillegges vekt. Det er en målsetning å redusere antall mannskaper i støttefunksjoner.

Disse hensyn tilsier en noe strengere utvelgelse av personell på sesjon, slik at et redusert antall innkalte mannskaper får bedre forutsetninger for å gjennomføre en førstegangstjeneste som gir mening både for dem og for Forsvaret. Frafallet under førstegangstjenesten bør følgelig bli mindre, og man bør kunne basere seg på en redusert innkallingsstyrke. Det er et mål å redusere mulighetene til og behovet for å få utsatt førstegangstjenesten.

På denne bakgrunn kan rettferdighetsbetraktninger ikke vektlegges på samme måte som tidligere, men bør søkes ivaretatt så langt mulig.

De fleste mannskapene forblir innkalt til 12 måneders tjeneste, mens Heimevernets behov søkes dekket gjennom en 4 måneders utdannelse. Dette er i henhold til anbefalingene både fra Forsvarsstudien 2000 og Forsvarspolitisk utvalg. Forholdet mellom antall vernepliktige som gis henholdsvis 4 og 12 måneders tjeneste må kunne reguleres i henhold til styrkestrukturens behov. Repetisjons- og HV-tjenesten bør differensieres etter avdelingenes treningsstandard og beredskapsbehov, samt i forhold til et realistisk anslag over Forsvarets budsjettsituasjon.

Når verneplikten beholdes, vil det med en redusert styrkestruktur være rom for å forkorte perioden en person står oppført i forsvarsgrenenes mobiliseringsoppsetninger. I tillegg bør eventuelle skjevheter som følge av henholdsvis lang og kort tjenestetid rettes opp der det er mulig. Personell tilknyttet grenvise mobiliseringsoppsetninger vil derfor normalt ikke stå i slike oppsetninger utover 10 år etter avtjent førstegangstjeneste. En relativt stor styrkeproduksjon i fred vil sikre en rask utskiftning av mannskapene i mobiliseringsoppsettingene. Dette reduserer behovet for repetisjonstjeneste. Vernepliktige som innkalles til 12 måneders tjeneste vil vanligvis ikke bli innkalt til repetisjons­øvelser, med unntak av eventuell innkalling i tilknytning til større allierte øvelser.

Mannskaper med 4 måneders utdannelse i Heimevernet vil derimot vanligvis innkalles til jevnlige øvelser. Kombinasjonen kort førstegangstjeneste og jevnlige repetisjonsøvelser over tid vil kunne sammen-liknes med alternativet lang førstegangstjeneste og få eller ingen repetisjonsøvelser. Mens det for personell i de tre forsvarsgrenene er ønskelig i praksis å redusere perioden hvor personell skal stå i mobiliseringsoppsetningene, vil den øvre aldersgrense for Heimevernspersonell måtte settes høyere som en følge av behovet for å etablere og holde på nødvendig kompetanse, både på mannskaps- og befalsnivå.

Den enkeltes samlede kompetanse og skikkethet i forhold til Forsvarets behov vil være avgjørende for om og når en vernepliktig innkalles. Sesjonen vil få en enda viktigere funksjon enn i dag med hensyn til å velge kvalifisert mannskap og legge opp til en hensiktsmessig fordeling av disse ved innrykk. Overskuddet av klassifikasjonsstyrken fordeles til en innkallingsreserve hvor vedkommende i maksimalt to år står til disposisjon for Forsvaret, deretter for Sivilforsvaret. Dersom vedkommende ikke senere tilegner seg spesiell kompetanse som aktualiserer tjeneste som vernepliktig akademisk befal, blir han i praksis fritatt for militærtjeneste. Fordelingsvedtaket kan påklages, men den enkelte vernepliktige vil ikke ha noe krav på å tjenestegjøre selv om vedkommende er skikket.

Komiteens merknader

Komiteen legger til grunn at verneplikten videreføres, og at den i hovedtrekkene må tilpasses struktur og utdanningsbehov ved de ulike forsvarsgrener og Heimevernet.

Komiteen er videre enig i at verneplikten skal bygge på prinsippet om bredest mulig forankring i befolkningen og at byrden for de som kvalifiserer for militærtjeneste i noen grad skal kompenseres. Komiteen er opptatt av at verneplikten skal være meningsfylt tjeneste for de som gjennomfører verneplikten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er enig i at Forsvarets behov i hovedtrekkene skal være styrende for fordeling av de vernepliktige og dimensjonene for innkallingsstyrken. Flertallet konstaterer at dette i de nærmeste årene vil gi en innkallingsprosent på omkring 50.

Komiteen legger til grunn at de som gjennomfører verneplikten får en statusheving og ber Regjeringen utrede ulike tiltak og fremme forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om statusheving for vernepliktige der bl.a. studiepoeng, sluttvederlag og skattefritaksmodell inngår som virkemidler."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar avstand fra proposisjonens antydning av en vurdering som omfatter en sivil form for verneplikt.

Disse medlemmer legger til grunn at begrepet verneplikt knyttes til militært forsvar - og ikke til ulike former for samfunnstjeneste og avviser dermed de tanker om utvidet tjeneste som på dette området fremgår av NOU 2000:20.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til NOU 2000: 20 Et nytt forsvar, der Forsvarspolitisk utvalg går inn for at det utredes å innføre en tredje kategori vernepliktige i tillegg til militærtjeneste og siviltjeneste. Gitt det nye risikobildet det norske samfunnet står overfor, mener flertallet at det vil kunne bli viktig å disponere vernepliktige også til andre typer forsvar enn rent militære. En tredje kategori tjeneste vil f.eks. kunne omfatte oppgaver knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver og dagens sivilforsvar.

En ordning med en tredje kategori verneplikt vil også kunne føre til en mer rettferdig fordeling i befolkningen av byrdene knyttet til verneplikten, ettersom Forsvarets behov for mannskaper reduseres. Flertallet er derfor enig i at en slik tredje kategori verneplikt inkludert mulige konsekvenser av denne, bør utredes. Flertallet anmoder om å få seg forelagt en slik utredning senest i løpet av vårsesjonen 2002.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet vil understreke at landets forsvarsevne på lengre sikt bare kan opprettholdes dersom forsvarsviljen i folket holdes i hevd. Disse medlemmer anser det av grunnleggende betydning å sikre Forsvarets folkelige forankring, og ser derfor den allmenne verneplikten som en bærebjelke i forsvarspolitikken. Uten allmenn verneplikt og meningsfylt tjeneste vil det demokratiske grunnlaget for Forsvaret på sikt kunne forvitre.

Disse medlemmer konstaterer at prinsippet om den allmenne verneplikten vil bli alvorlig undergravet om Regjeringens omstillingsplan for Forsvaret gjennomføres. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i prinsippet understreker vernepliktens betydning for Norges forsvar, og at Regjeringen fastslår at i overskuelig framtid vil et yrkesforsvar ikke kunne ivareta norsk sikkerhet. Regjeringen ser det derfor som uaktuelt å gå bort fra prinsippet om verneplikt. Omstillingsplanen i St.prp. nr. 45 (2000-2001) innebærer imidlertid - etter disse medlemmers syn - at Regjeringen i praksis ikke utformer en struktur som sikrer reell verneplikt.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til følgende fakta. I 1999 fullførte 14 778 personer førstegangstjenesten, altså vel halvparten av årskullet. Med Regjeringens forslag vil antallet som fullfører førstegangstjenesten synke, men det opplyses ikke noe om hvor stor andel av de vernepliktige som Regjeringen planlegger skal fullføre førstegangstjenesten. I FS 2000 er det lagt til grunn at 13 600 personer årlig skal gjennomføre førstegangstjenesten.

I St.prp. nr. 45 (2000-20001) unnlater Regjeringen også å gjøre oppmerksom på at årskullene av 18-årige gutter vil øke markant fram mot 2010. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil antall menn i vernepliktig alder øke fra 27 000 i 2003 til 32 500 i 2010. Da vil andelen som fullfører verneplikten kunne være sunket til om lag 40 pst. dersom Regjeringens forslag blir gjennomført. Dette er en så dramatisk endring at disse medlemmer finner det kritikkverdig at Regjeringen har unnlatt å gjøre oppmerksom på dette i proposisjonen.

Etter disse medlemmers syn er den allmenne verneplikten allerede så sterkt uthulet at vi nå står ved et prinsipielt veiskille: Skal Norge ha allmenn verneplikt eller ikke? Konsekvensen av Regjeringens forslag er etter disse medlemmers syn at Norge forlater prinsippet om allmenn verneplikt.

Disse medlemmer har i denne forbindelse merket seg at Regjeringen i proposisjonen på side 52 går inn for at "den enkelte vernepliktige ikke vil ha noe krav på å tjenestegjøre selv om vedkommende er skikket". Disse medlemmer er uenig i dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener allmenn verneplikt må forutsette at minst halvparten av de mannlige årsklasser må fullføre verneplikten, og anser dette viktig for å beholde Forsvarets folkelige forankring. Reell verneplikt innebærer at en stor del av den mannlige befolkning får en grunnleggende militær opplæring og erfaring, noe som er en viktig forutsetning for at det i befolkningen fortsatt er en grunnleggende forsvarskompetanse. Dette er etter disse medlemmers syn en viktig faktor for at vi på lengre sikt skal kunne opprettholde forsvarsviljen i folket - og landets forsvarsevne.

Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling i retning av et yrkesforsvar, og vil gå inn for en struktur som i praksis sikrer at minst halvparten av de vernepliktige fullfører førstegangstjenesten. I praksis betyr det at antallet som årlig gjennomfører førstegangstjenesten må økes med om lag 3 000 i forhold til Regjeringens forslag innen 2010, og utdanningskapasiteten i garnisonene må derfor økes tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet konstaterer at komiteen går inn for at Heimevernet for framtiden skal bestå av 83 000 soldater. Disse medlemmer går inn for at HV-personellet skal stå i rullene i 20 år. Dermed blir det nødvendig at om lag 4 200 må gjennomføre førstegangstjenesten i Heimevernet hvert år. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge opp til at om lag 4 200 vernepliktige gjennomfører førstegangstjenesten i Heimevernet hvert år."

Komiteens medlem fra Høyre peker på at Stortinget gjentagne ganger har understreket at en nødvendig forutsetning for å opprettholde verneplikten er at den praktiseres likt for alle. Dvs. at alle som tilfredsstiller kravene og ikke kvalifiserer for fritak av andre grunner, kalles inn til tjeneste. Overtallighet kan muliggjøre en reduksjon i tiden de vernepliktige står i rullene og derved redusere behovet for repetisjonsøvelser. Overtallige utover dette vil utgjøre en trenet reserve som kan kalles inn ved behov f.eks. i en regenereringssituasjon. Dette medlem vil videre peke på at det vil ha stor betydning både for samfunnet og den enkelte at en stor del av den mannlige befolkning får en grunnleggende militær opplæring og erfaring, forutsatt at tjenestetiden utnyttes skikkelig.

Dette medlem understreker at dersom ikke likhetsprinsippet etterleves, vil det bli nødvendig med økonomisk kompensasjon for dem som pålegges denne tjenesten som snart vil kunne være på høyde med kostnaden av et profesjonelt forsvar. For det tilfellet at ungdomskullene øker langt utover Forsvarets behov, støtter dette medlem forslaget om at andre typer tjeneste vurderes for vernepliktige og da fortrinnsvis knyttet til sikkerhetsoppgaver i samfunnet. Dette også for å kunne etterleve likhetsprinsippet.

Dette medlem vil også understreke at gjennom vernepliktsordningen får Forsvaret tilgang til den beste ungdommen. Det viser seg ikke alltid å være tilfellet i land som har gått over til et profesjonelt forsvar. Dette medlem vil også peke på den sosiale utjevningsbetydningen som gjennomføringen av førstegangstjenesten har og også vernepliktsordningens betydning for kunnskap om Forsvaret og forsvarsviljen i folket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at det er viktig at verneplikten har en bred forankring i folket. Disse medlemmer vil peke på at det i en slik sammenheng vil være Forsvarets struktur som må styre behovet for vernepliktige. Dette er en del av bakgrunnen for at disse medlemmer har foreslått en vesentlig styrking av forsvarsstrukturen inkludert en økning av HVs styrkemål til 83 000. Dette vil føre til at langt flere gjennomfører sin verneplikt enn det som ville blitt tilfelle med Regjeringens forslag og som følgelig nettopp bidrar til større forankring i befolkningen.

Disse medlemmer vil derimot peke på behovet for å utdanne noe mer befal på tropps- og kompaninivå enn strukturen stort sett krever. Dette for å ha en kjerne av befal som øker muligheten til styrkeoppbygging. Disse må gis anledning til øvelser for å kvalifisere seg videre og holde kunnskaper ved like.

Disse medlemmer vil peke på at det ikke kan være hensiktsmessig å utdanne soldater uten at de har en avdelingen de er mobiliseringsplassert i og uten at det er tilgjengelig utstyr. Dette vil i tillegg føre til unødvendig høye driftskostnader.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (1999-2000) og Budsjett-innst. S. nr. 7 (2000-2001) med hensyn til lengden på førstegangstjeneste med grunnlag for avkorting og førtidsdimitteringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om at tjenestetidens lengde i HV settes til 4 måneder og fremmer følgende forslag:

"Tjenestetiden i for førstegangsutdanning av HV-personell settes til 4 måneder."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Tjenestetiden for førstegangsutdanning av HV-personell settes til 6 måneder."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Førstegangstjenestens lengde for personell til HV skal være 100 operative dager."

5.7 Kompetanseutviklingen i Forsvaret

Et moderne og fleksibelt Forsvar må være basert på solid kompetanse i alle ledd. Kompetanse er avgjørende for å opprettholde handlefrihet og tilpasningsdyktighet. Kompetanse er en av de innsatsfaktorer i et moderne forsvar som det tar lengst tid å bygge opp, og som må vedlikeholdes og utvikles løpende. Det er en kapasitet som ikke kan improviseres, men som er en forutsetning for fleksibilitet på andre felter.

Kompetanse etableres og videreutvikles blant annet gjennom et utdanningssystem tilpasset endrede behov, som sikrer systematisk og løpende kunnskapsoppbygging for den enkelte gjennom karrieren. Samtidig må Forsvaret ha et funksjonelt system for forskning og utvikling. Den samlede strukturen må sikre evnen til å tilby tilpasset undervisning på alle nivåer, drive anvendt forskning og utredningsvirksomhet samt utføre grunnforskning som legger grunnlaget for dypere innsikt.

Ressurssituasjonen og omleggingen av Forsvarets øvrige organisasjon og struktur tilsier at Forsvarets utdannings-, forsknings- og utviklingsvirksomhet må effektiviseres og tilpasses en situasjon med redusert utdanningsvolum og færre ansatte. Utdannings- og forskningsmiljøene er i dag geografisk og organisatorisk spredt og det eksisterer stor grad av overlappende aktivitet. Samordning og samarbeid er ofte tilfeldig og utilfredsstillende utbygd. En større geografisk konsentrasjon bør derfor gjennomføres for å skape kostnadseffektive løsninger og synergieffekter.

Det anbefales at sjefen for Forsvarets skolesenter/Akershus festning gis tittelen "Sjef Forsvarets Skoler" og får et spesielt ansvar for å samordne og effektivisere helheten av Forsvarets utdanningsvirksomhet.

Formålet med forsknings- og utviklings (FoU)-virksomheten i Forsvaret er å understøtte ledelsens beslutninger og vurderinger av vitenskapelig og militærteknisk art. Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere sin innsats på områder hvor sivil kompetanse ikke er tilgjengelig. Samarbeid med sivile fagmiljøer skal utnyttes på områder der dette er formålstjenlig og kostnadseffektivt.

I lys av framtidig utvikling og behovet for å målrette Forsvarets FoU-engasjement, vil det være nødvendig å gjennomgå fordelingen og omfanget av FoU-innsatsen med tanke på den framtidige innrettingen av FoU i Forsvaret.

Omformingen av Forsvaret vil ha konsekvenser også for øvelses- og treningsvirksomheten. Samtidig må øvelser og trening ses i en bredere sammenheng. NATO vektlegger, ikke minst gjennom DCI, betydningen av å styrke de alliertes evne til å operere sammen, fordi dette vil øke alliansens slagkraft og fleksibilitet. Flernasjonale øvelser og treningsaktiviteter fremmer dette mål. For at norske enheter skal kunne delta i NATO-ledede operasjoner er det vesentlig at disse, særlig innsatsstyrkene, deltar på allierte øvelser og oppfyller allierte krav og standarder. Øvelser som bidrar til dette må derfor gis høy prioritet og evne til samvirke med allierte, basert på de krav et moderne stridsmiljø stiller, må øves systematisk.

Komiteens merknader

Komiteen merker seg Regjeringens intensjon om at Forsvarets utdanningsvirksomhet skal effektiviseres. Komiteen støtter i denne sammenheng forslaget om at sjefen for Forsvares skolesenter/Akershus Festning også skal få tittelen "Sjef Forsvarets skoler". I denne funksjonen bør vedkommende ha et spesielt ansvar for å strømlinjeforme Forsvarets utdanningssystem, med særlig vekt på å fjerne duplisering av kapasitet, både mellom Forsvarets forskjellige skoler og mellom Forsvarets utdanningsinstitusjoner og sivile sådanne. Komiteen anser også at militær utdanning fra krigsskole-nivå og oppover, snarest mulig må aksepteres på linje med sivile utdanninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vilpeke på at den forslåtte struktur på flere områder er så begrenset at det over tid vil være vanskelig å opprettholde kompetanse på enkelte fagområder.

Flertallet vil peke på at dette kan medføre bortfall av enkelte komponenter. Flertallet peker på at en måte å motvirke en slik utvikling er å videreføre en noe bredere struktur under forutsetning av at dette gis et stabilt økonomisk fundament.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at den foreslåtte styrkestrukturens begrensede omfang vil føre til at bare den mest nødvendige kompetanse vil kunne utvikles i organisasjonen. Disse medlemmer understreker på dette grunnlag at Forsvaret må prioritere tiltak som kan sørge for at personell med sentral kompetanse stimuleres til å forbli i Forsvaret.

5.8 Andre faktorer med innvirkning på Forsvarets virksomhet

På s. 55-58 omtales følgende forhold nærmere under dette punktet:

• – næringspolitiske hensyn

• – regionalpolitiske forhold

• – miljøhensyn

• – Forsvarets museumsvirksomhet

• – frivillige organisasjoner.