3. Programkategori 21.20 Luftfartsformål
- 3.1 Kap. 1310 Flytransport
- 3.2 Kap. 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 4313)
- 3.3 Kap. 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450)
- 3.4 Etablering av treningssenter for brann- og redningsteneste i Tjeldsund i Nordland
- 3.5 Honningsvåg lufthamn
Flyselskapet Braathens ASA kunngjorde 15. november 2000 at det ville leggje ned flyrutetilbodet mellom Oslo og Røros frå 2. januar 2001.
Som følgje av at staten inngjekk mellombels kontrakt med nytt selskap for flyruta Oslo-Røros er det behov for å auke løyvinga på kap. 1310 post 70. Det statlege tilskotet til Røros-ruta fram til 1. august 2001 svarer til 5,2 mill. kroner på årsbasis, og det blir gjort framlegg om å auke kap. 1310 post 70, med 5,2 mill. kroner.
Når det gjeld forslag til vedtak, viser Samferdselsdepartementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Ein vil kome tilbake til Stortinget dersom det etter anbodskonkurransen blir behov for justeringar av budsjettet for 2001.
Komiteen viser, når det gjelder bevilgningsforslag, til finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Komiteen sier seg tilfreds med at rutetilbudet Oslo-Røros opprettholdes.
Departementet orienterer om bemanninga i Luftfartstilsynet, jf. elles St.prp. nr. 1 (2000-2001).
Luftfartstilsynet meiner det vil vere nødvendig å auke bemanninga frå 140 til 155 årsverk totalt for å kunne dekkje alle dei pålagde tilsynsoppgåvene og for å kunne halde høg standard med omsyn til kvalitet, effektivitet og servicenivå.
Samferdselsdepartementet legg vekt på at Luftfartstilsynet skal utføre oppgåvene sine med høg kompetanse og kvalitet, samstundes som verksemda skal vere effektiv. Etter departementet sitt syn er det viktig at verksemda skal omfatte også alle dei planlagde nye tilsynsområda.
Departementet legg til grunn at ei eventuell utviding av bemanninga ut over dei 140 årsverka etaten har i dag, må sjåast i samanheng med føresetnaden om effektiv ressursutnytting. I framlegget til statsbudsjett for 2002 vil departementet ta endeleg stilling til bemanninga i Luftfartstilsynet og til eventuelle produktivitetskrav til verksemda.
Komiteen vil peke på at det ved opprettelse av Luftfartstilsynet ble forutsatt ca. 120 tilsatte det første driftsåret, hvorav ca. 100 ville bli overført fra Luftfartsverket. Komiteen vil i denne forbindelse vise til følgende merknad fra Innst. S. nr. 226 (1999-2000):
"Komiteen har merket seg at det nye tilsynet krever økt bemanning i forhold til dagens situasjon. For å holde kostnadene nede, forutsetter komiteen at det utvises nøkternhet i dette arbeidet."
Komiteen merker seg at etaten i dag har 140 årsverk, jf. St.prp. nr. 76 (2000-2001).
Komiteen vil derfor være tilbakeholdne ved et eventuelt forslag om utvidelse av bemanningen i Luftfartstilsynet.
Komiteen sier seg enig med departementet om at bemanningen i Luftfartstilsynet må ses i sammenheng med produktivitetskravet til virksomheten.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til en utvikling vedr. ressursbruk innenfor Luftfartstilsynet som er foruroligende sammenliknet med 1999, siste året med Luftfartsinspeksjonen. Antall administrative stillinger er økt fra 5 til 33,5. Antallet jurister er økt fra 6 til 16. Det var 14 ledere i 1999, nå er det 23. Dette tyder ikke på prioritering av operativ virksomhet.
Dette medlem ser denne utviklingen i klar motstrid til målsettingene om å effektivisere offentlig sektor, hvor mindre ressurser skal brukes på ledelse og administrasjon og mer på tjenesteyting.
Dette medlem vil peke på at det i tillegg nyttes utstrakt bruk av konsulentbistand. Den er økt fra 2,5 mill. kroner i 1999 til 9,7 mill. kroner i 2001.
Det blir i proposisjonen gjort greie for revidert budsjett for Luftfartsverket.
Når det gjeld forslag til vedtak på kap. 2450 Luftfartsverket og kap. 5450 Luftfartsverket, viser Samferdselsdepartementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med revidert nasjonalbudsjett.
Utviklinga i luftfarten etter framlegget av budsjettet for Luftfartsverket sist haust har vist ytterlegare reduksjon i faktisk og venta etterspørsel etter Luftfartsverkets tenester, og dermed reduserte trafikkinntekter.
I forhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) reknar Luftfartsverket med ein samla reduksjon i trafikkinntektene på stamrutenettet og dei regionale lufthamnene på om lag 42,6 mill. kroner i 2001. Denne svikten i inntektene vil delvis bli kompensert ved ein auke i avkastinga frå Oslo Lufthavn AS på 39,3 mill. kroner, frå 200 mill. kroner til 239,3 mill. kroner. Det blir vidare foreslått at trekket på Luftfartsverkets reguleringsfond blir auka med 4,3 mill. kroner, frå 76,9 mill. kroner til 81,2 mill. kroner. Det må understrekast at det framleis er stor uvisse knytt til trafikkutviklinga utover i 2001 og dermed også til driftsinntektene for Luftfartsverket. Dette kjem m.a. av omlegginga av dei fiskale flyavgiftene frå 1. april 2001.
Netto auke i driftsutgiftene i forhold til St.prp. nr. 1 (2000-2001) er 72 mill. kroner.
Av omsyn til utviklinga i Luftfartsverkets økonomi og auka kostnader i samband med innføring av meirverdiavgift på tenester, blir det gjort framlegg om at avkastingskravet frå Luftfartsverket blir redusert med 21 mill. kroner.
Som følgje av endringane i driftsinntekter og driftsutgifter, blir det gjort framlegg om å redusere investeringsramma i 2001 frå 700 mill. kroner til 650 mill. kroner.
Det nye investeringsnivået fordeler seg med 520 mill. kroner (mot tidlegare 536 mill. kroner) til stamruteplassane og 130 mill. kroner (mot tidlegare 164 mill. kroner) til dei regionale lufthamnene.
Av dei mest omfattande endringane i investeringane for stamrutelufthamnene gjeld m.a. prosjektet Stavanger lufthamn, Sola - utviding av ekspedisjonsbygg, der ein legg opp til at løyvinga for prosjektering og planlegging blir redusert frå 91,2 mill. kroner til 10 mill. kroner i 2001. På bakgrunn av kvalitetssikringa er kostnadsoverslaget for prosjektet no auka frå 556 mill. kroner til 562,5 mill. kroner.
For utskifting av flykontrollsystema (NATCON), Sola, Flesland, Værnes, Bodø blir det for 2001 foreslått å auke løyvinga frå 58 mill. kroner til 76 mill. kroner, inkl. 15 mill. kroner i tryggleiksanalyse.
Av endringane i investeringane for regionale lufthamner blir det m.a. gjort framlegg om å setje av 17,8 mill. kroner til bygg og anlegg i 2001, mot tidlegare 60 mill. kroner.
Komiteen viser, når det gjelder bevilgningsforslag, til finanskomiteens innstilling i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Komiteen ser behovet for utskifting av flykontrollsystem ved Sola, Flesland, Værnes og Bodø, og støtter departementets forslag til økning for å ivareta sikkerheten bedre.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med behovet for investeringene ved Stavanger lufthavn, Sola. Flertallet mener imidlertid at det er behov for å se nærmere på kostnadsoverslaget og støtter departementets forslag til reduksjon av kostnadsoverslaget for prosjektet i 2001.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i den prioritet som Nasjonal transportplan la opp til. Dette medlem viser til den usikre situasjonen som Honningsvåg lufthavn er i, den prosess som foregår i Luftfartsverket vedr. framtida til de regionale lufthavner og registrerer at i framlegget til revidert foretas det store kutt i bevilgninger til teknisk og operativ oppgradering av regionale flyplasser. Å starte større investeringer på ekspedisjonsbygg og lignende på stamrutenettet vil vanskeliggjøre nødvendig oppgradering av regionale flyplasser.
Dette medlem vil således gå inn for å stryke bevilgningen til prosjektering og planlegging av ekspedisjonsbygg på Stavanger lufthavn og nytte midlene til teknisk og operativ oppgradering av regionale flyplasser.
Dette medlem viser bl.a. til at oppgraderingstiltak nå blir utsatt på Rørvik og Mehamn flyplass. Dette medlem vil se på dette som tiltak som bør prioriteres.
Regjeringa foreslår etablering av nytt treningssenter for brann- og redningsteneste i Tjeldsund i Nordland, samlokalisert med Norges brannskole. Det nye senteret kjem i tillegg til dagens verksemd på Trandum ved Gardermoen.
Investeringsbehovet er førebels kostnadsrekna til i overkant av 30 mill. kroner. Dei årlege driftskostnadene for Luftfartsverket er rekna med å auke noko i forhold til samla drift på Trandum (førebels rekna til om lag 4 mill. kroner).
Regjeringa vil kome tilbake til saken i seinare budsjettframlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke den alvorlige økonomiske situasjonen for Luftfartsverket og forutsetter at en samordning med brann- og redningstjenesten ved Luftfartsverkets treningssenter, Trandum og Norges brannskole, Tjeldsund, ikke må medføre ytterligere økonomisk belastning for Luftfartsverket.
Flertallet har merket seg at Regjeringa vil komme tilbake til saken i senere budsjettframlegg, og vil komme nærmere tilbake til saken i den forbindelse.
Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til Dokument 8:37 (2000-2001) frå stortingsrepresentantane May Britt Vihovde, Jorunn Ringstad og Jan Sahl der det vart fremja følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at brann- og redningstjenesten ved Luftfartsverkets treningssenter samlokaliserer med Norges Brannskole."
Desse medlemene vil peike på at bakgrunnen for forslaget var at i februar 1998 gjekk dåverande samferdselsminister Odd Einar Dørum inn for ei delt løysing for lokalisering av Luftfartsverket sitt treningssenter, slik at brann- og redningstenesta skulle leggjast til Norges Brannskole, Tjeldsund i Nordland.
Desse medlemene er kjende med at Kystverket, Luftfartsverket og Tjeldsund kommune i samband med samlokaliseringsarbeidet har investert om lag 12, 5 mill. kroner. I tillegg er det brukt store ressurser i samband med planlegging og prosjektering av ei felles utbygging.
Desse medlemmene er nøgd med at noverande regjering stadfestar vedtaket som vart gjort i 1998. Desse medlemene meiner at samlokaliseringa bør skje snarast slik at ein kan dra nytte av gjennomførte grunnlagsinvesteringar, samt byggje opp eit breitt brannfagleg kompetansemiljø.
Desse medlemmene viser til svar frå departementet om at det ikkje er behov for ytterlegare investeringar ved Luftfartsverket sitt treningssenter på Trandum, utover dei 15 mill. kroner som allereie er investert sidan 1998.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at dersom opplæringsvirksomheten innenfor brann- og redningstjeneste flyttes til Tjeldsund, vil opplæringen innenfor plasstjeneste fremdeles være lokalisert til Trandum. Denne delingen av virksomheten medfører økte utgifter for Luftfartsverket.
Investeringene på Tjeldsund vil beløpe seg til 86,9 mill. kroner fordelt med 35 mill. kroner til øvingsfelt og utstyr og 51,9 mill. kroner til bygninger. Det forutsettes at Statsbygg finansierer bygningene og leier disse til Luftfartsverket. Da vil investeringene i bygg omregnes til husleie. Husleie og øvrige driftsutgifter ved Tjeldsund er beregnet til 9,7 mill. kroner per år. Driftsutgiftene på Trandum ved en delt løsning kommer i tillegg med 5,5 mill. kroner per år. Samlet vil en delt løsning utgjøre 15,2 mill. kroner pr. år i driftsomkostninger. Det er en økning med 4,0 mill. kroner per år i forhold til dagens driftskostnader på Trandum. I tillegg vil det ved en delt løsning bli nødvendig å investere 35 mill. kroner i øvingsfelt. En videreføring av samlet opplæring som i dag, vil medføre at disse utgiftsøkningene ikke inntreffer.
Disse medlemmer vil videre vise til at det ikke eksisterer noe fagmiljø ved Norges brannskole innenfor det som er Luftfartsverkets primære behov ved denne opplæringen, nemligflybrannslokking og flykjenning. Her er samarbeidet mellom OSL og Luftfartsverket svært viktig. Ved en deling av virksomheten vil mye av dette gode samarbeidet måtte nedlegges, noe som vil få konsekvens for den faglige kvaliteten på utdanningen. Videre vil det ikke lenger være et samlet, sterkt fagmiljø i Norge innenfor disse spesielle områdene.
Departementet orienterer om godkjenning av Honningsvåg lufthamn og operasjonane der, og førebelse utgreiingar av alternative løysingar for lufthamna.
Luftfartsverket må innan 1. mai 2001 søkje Luftfartstilsynet om fornya godkjenning av lufthamna frå 1. august 2001. Luftfartstilsynet vil òg gjennomføre ei ny vurdering av Widerøes godkjenning frå 1. august 2001.
Departementet legg til grunn at Luftfartsverket vil halde lufthamna ved like med sikte på at godkjenninga av ho skal kunne fornyast etter 1. august 2001. Departementet vil følgje situasjonen nøye i høve til Luftfartsverket og rutedrifta.
Luftfartsverket har gjort førebelse utgreiingar av alternative løysingar for Honningsvåg. Utgreiingane viser at det må reknast med sterke operative restriksjonar og låg regularitet ved Honningsvåg lufthamn.
Det kan fysisk vere mogleg å ruste opp lufthamna. Ei avgrensa oppgradering er rekna til rundt 60-70 mill. kroner, medan ei full oppgradering til om lag same standard som andre regionale lufthamner har i dag, er rekna til om lag 150 mill. kroner. På grunn av vêr- og vindrestriksjonane reknar Luftfartsverket det likevel som usikkert om slike utbetringar vil verke nemneverdig inn på regulariteten.
Ikkje minst på grunnlag av dei store investeringane som eventuelt må gjerast anten på dagens Honningsvåg lufthamn eller ein ny lokalitet, legg departementet til grunn at dei vidare utgreiingane og endeleg avgjerd om Honningsvåg lufthamn må skje på lik linje og i samanheng med det generelle arbeidet med den regionale lufthamnstrukturen. Dette vil sikre eit best mogleg grunnlag for prioriteringane av investeringar på det regionale lufthamnnettet. Departementet reknar med å kome tilbake til saka hausten 2001.
Komiteen er kjent med den vanskelige situasjonen for lufthamnen i Honningsvåg og slutter seg til departementets konklusjon om en totalgjennomgang av situasjonen til høsten 2001.