9. Prinsipper for fordeling av ordinært skjønn
I de siste årene har den ordinære skjønnsrammen blitt holdt på et reelt uendret nivå. I 2001 fikk kommunene og fylkeskommunene til sammen 4 474 mill. kroner i skjønnstilskudd. Dette beløpet inkluderer 2 121,4 mill. kroner i ekstraordinært skjønn til kommuner og fylkeskommuner som fikk en nedgang i sine inntekter som følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997. Den ordinære skjønnsrammen for 2001 utgjør de resterende 2 352,6 mill. kroner. Det ble i 2001 overført 300 mill. kroner fra skjønnsrammen til innbyggertilskuddet i inntektssystemet. Dette er i tråd med departementets langsiktige målsetting om å redusere skjønnsrammen noe de nærmeste årene.
Departementet fordeler skjønnstilskuddet på den enkelte fylkeskommune. Det ordinære skjønnstilskuddet til den enkelte kommune blir fastsatt av departementet etter forslag fra fylkesmennene.
Departementet endrer svært sjelden på fylkesmennenes forslag, og ser det derfor som hensiktsmessig at ansvaret for den endelige kommunevise fordelingen av kommunerammen overføres til fylkesmannen. Departementet ser det videre som hensiktsmessig at fylkesmennene får holde igjen en pott på inntil 5 pst. av det enkelte fylkes ramme til bruk til fordeling til kommunene gjennom året.
I dagens ordning kan kommuner som kommer inn i en spesielt vanskelig økonomisk situasjon søke om forskudd på rammetilskuddet for neste år. Som regel stilles det krav om at dette forskuddet skal betales tilbake i løpet av det kommende året. Departementet mener at denne forskuddsordningen fortsatt bør ligge hos departementet. Det enkelte fylkesmannsembete kan da søke departementet om bruk av forskudd på rammetilskudd. Dette vil imidlertid som hovedregel motregnes mot neste års ramme for det enkelte fylke.
Fylkesmennene lager forslag til hvor mye den enkelte kommune bør få i skjønnstilskudd basert på retningslinjer fra departementet og kunnskap om særskilte forhold i den enkelte kommune. Hensikten med retningslinjene er å oppnå en likebehandling av kommunene i alle landets fylker, slik at kommunene skal være i stand til å gi sine innbyggere et mest mulig likeverdig tjenestetilbud. De gjeldende retningslinjene ble sist gang revidert i 1998.
Det er behov for å justere disse retningslinjene på følgende punkter:
1. Fra år 2000 vil kommuner som opplever en svikt i skatteinntektene få rask tilførsel av midler som følge av løpende inntektsutjevning. Dette reduserer behovet for tildeling av ekstra skjønnsmidler ved svikt i skatteinntektene. Departementet mener derfor at dette kriteriet for tildeling av skjønnsmidler kan tas ut av retningslinjene.
2. Departementet finner det hensiktsmessig at støtte over skjønnsmidlene til utredning og iverksetting av omstillingstiltak til kommuner som er i en vanskelig økonomisk situasjon omtales eksplisitt i retningslinjene. En eventuell støtte knyttet til dette formålet bør være koblet til en tidsavgrenset handlingsplan hvor det stilles konkrete resultatkrav til kommunen. Fylkesmannen bør ha en oppfølgingsrolle i slike saker.
3. Stadig flere kommuner ønsker å utvikle et interkommunalt samarbeid for å møte de utfordringene regionen står overfor.
4. Departementet har tidligere bevilget midler over de ordinære skjønnsmidlene, og ser derfor at det er behov for at dette også omtales i retningslinjene for skjønnstildelingen til interkommunalt samarbeid på nye områder.
5. Med innføring av nye bosettingskriterier mener departementet at en har fått et bedre mål for spredt bosetting i inntektssystemet. Departementet mener derfor at dette ikke lenger trenger å inngå i retningslinjene som et kriterium for tildeling av skjønnsmidler.
6. Både sterk befolkningsvekst, sterk befolkningsnedgang og skjev alderssammensetning i kommunene kan gi omstillings- og utbyggingsbehov som på kort sikt kan gi betydelige merkostnader sammenlignet med andre kommuner. Departementet vil derfor foreslå at disse forhold inngår i kriteriene som legges til grunn ved skjønnstildelingen.
7. Skjønnstilskuddet inkluderer fra 2000 kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. Fra 2002 legges det opp til visse endringer i opplegget. Det må derfor innarbeides en omtale av kompensasjonsordningen i retningslinjene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg de justerte retningslinjene for skjønnstildelingen til kommunene og har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til at det ikke er behov for tildeling av skjønnsmidler på grunn av svikt i skatteinntektene da det nå er løpende inntektsutjevning. Disse medlemmer ser det som positivt at skjønnsmidler kan benyttes til omstillingstiltak i kommuner som har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon.
Disse medlemmer ser meget positivt på at skjønnstilskudd kan benyttes til kommuner som opplever sterk endring i befolkningsantallet og befolkningssammensetningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener refusjonen til ressurskrevende brukere i kommunene ikke burde gis som skjønnstilskudd da skjønnstilskudd er lite forutsigbart.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknad under kap. 8.2. I og med at de nye bosettingskriteriene ikke fanger opp ekstra bosettingsrelaterte utgifter ved drift av helse-, sosial- og omsorgssektoren bør dette fortsatt inngå i retningslinjene som kriterium for tildeling av skjønnsmidler.
Dette medlem viser til merknad under kap. 5.2, og vil foreslå at det opprettes en egen post for bevilgninger til ressurskrevende brukere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at befolkningsvekst og nedgang nå skal inngå i kriteriene for skjønn. Dette er nye og krevende avveininger som må vektlegges både før skjønnsmidlene blir fordelt mellom fylkene og også i fordelingen innen fylket. Dette medlem mener det vil være riktig å beholde muligheten for departementet til å overprøve skjønnet i minst ett år etter innføringen av et så stort og krevende element i skjønnet. Dette medlem vil derfor gå imot forslaget om at fylkesmennene nå skal ha helhetlig ansvar for tildeling av skjønn i 2002. Dette medlem vil også vise til egne forslag om en statlig toppfinansiering av tilskuddet til særlig ressurskrevende brukere. Uttrekket fra skjønnet som følge av dette settes til 200 mill. kroner. Det gir totalt en økning i skjønnet på 300 mill. kroner. Dette gir et langt større rom for skjønn, som er nødvendig nettopp for å kunne fange opp de problemer som oppstår ved nedgang eller økning i befolkningstallet.
Dette medlem vil støtte at forskuddsordningen fremdeles ligger hos departementet.