7. Endringer i oppgavefordelingen m.v. 2001 og 2002
- 7.1 Sammendrag
- Sosial- og helsedepartementet
- Kommunal- og regionaldepartementet
- Barne- og familiedepartementet
- Samferdselsdepartementet
- Miljøverndepartementet
- Landbruksdepartementet
- Fiskeridepartementet
- Forsvarsdepartementet
- Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
- Arbeids- og administrasjonsdepartementet
- Justisdepartementet
- 7.2 Komiteens merknader
I proposisjonen er det en oversikt over ulike tiltak i en rekke departementer, som gjelder kommunesektoren, og hvor det bl.a. foretas endringer i oppgavefordelinger. Dette gjelder følgende tiltak:
– Innlemming av kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgsboliger
– Innlemming av kap. 673 post 63 Begrenset bruk av tvang
– Tiltaksplan for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003 - "Si @!"
– Tilrettelegging av tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere
– Forskrift om habilitering og rehabilitering
– Forskrift for opptreningsinstitusjoner og helsesportsentra m.m.
– Fastlegeordningen
– Tilskudd til turnustjenester for leger
– Funksjonshemmede og transport
– Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenester
– Conrad Svendsen Senter
– Integreringstilskuddet og bosetting i kommunene
– Arbeidet til lovutvalget for introduksjonsstønad
– Merutgifter knyttet til tospråkelighet
– Barnehager, herunder Regjeringens barnehagesatsing for perioden 2002-2005.
– Endringer i likestillingsloven
– Anmodningsvedtak fra Stortinget til Regjeringen knyttet til finansiering av kollektivtransport - vedtak nr. 232 (2000-2001)
– Desentralisering av oppgaver og myndighet til kommunene
– Avvikling av tilskuddspost for kommunale avløpsanlegg
– Opphevelse av kravet om kommunale avfallsplaner
– Desentralisering av oppgaver og myndighet
– Konkrete og nylig vedtatte endringer
– Desentralisering av oppgaver og myndighet til kommunesektoren
– Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)
– Omlegging av Forsvaret i perioden 2002-2005
– Skyss av førskolebarn
– Kap. 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger
– Kap. 221 post 65 Tilskudd til særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring for språklige minoriteter i grunnskolen
– Kap. 232 Overføring av Ørland meieriskole til Sør-Trøndelag fylkeskommune
– Kap. 234 post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger
– Kap. 239 post 75 Tilskudd til Gjuteriskolan i Jönköping
– Rett til grunnskoleopplæring for voksne
– Kap. 294 post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene
– Kap. 295 Presteskapet post 1 Driftsutgifter
– Læreplanverket for grunnskolen (L97)-IKT
– IKT-satsing i norsk utdanning. Plan for 2000-2003.
– Offentlige servicekontorer
– Pasientskadeloven
– Strafferettslige særreaksjoner
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiser meget positivt på den nye IT-tiltaksplan for elektronisk samhandling i helsevesenet - "Si @"- som ble framlagt i januar. Disse medlemmer mener det er viktig at alle sykehus, leger og personell i pleie- og omsorgstjenester skal kunne kommunisere med hverandre og utveksle informasjon.
Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å løse den vanskelige økonomiske situasjonen som Conrad Svendsen Senteret opplever som er resultat av at det er vanskelig å oppnå avtaler med enkelte kommuner som har beboere ved hjemmet. Disse medlemmer vil understreke at dette tilbudet må opprettholdes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 64 (2000-2001) og at Senterpartiet er uenig i den foreslåtte lovendringen med felles regelverk for opptreningsinstitusjoner og helsesportsentra m.m. før departementet har utarbeidet en ny plan for rehabilitering.
Dette medlem mener dessuten at rusmiddelmisbruk er en oppgave for fagutdannet personell med spesialkompetanse på området. Verken vanlige leger eller spesialister i allmennmedisin har utdannelse rettet mot narkotikaomsorgen. Dette medlem er derfor uenig i at det åpnes for at fastleger skal kunne forskrive legemidler til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering. Erfaringer fra utlandet, og etter hvert i Norge, viser at det må være et helhetlig opplegg rundt den enkelte rusmisbruker for å lykkes med målsettingen om rusfrihet. Dette medlem er bekymret for at terskelen senkes for legemiddelassistert rehabilitering på en måte som ikke tjener den enkelte rusmisbruker, og som på sikt kan redusere effekten av metadon og subutex-assistert behandling for flere rusmisbrukere for framtida.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i at egenandelene for opphold i rehabiliteringsinstitusjoner skal økes, de bør reduseres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader i Innst. S. nr. 307 (2000-2001) Om oppgavefordelingen, og til merknader om innlemming av øremerket tilskudd til omsorgsboliger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til eget forslag i Dokument nr. 8:2 (1999-2000) om transportstøtte gjennom Folketrygdloven § 8-14, slik at funksjonshemmede kan gis reisestøtte til arbeidsreiser når vedkommende ikke kan benytte kollektivtransport, når slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg selv gjør egentransport umulig.
Bakgrunnen for saken var flere eksempler på at flere unge funksjonshemmede som hadde behov for slik transport, ikke kunne få slik støtte hvis de gikk fra attføring til fast tilsetting.
Dette medlem vil prioritere innsats for at flest mulig skal få mulighet til å forsørge seg ved eget arbeid og det er en prioritert oppgave å redusere bruken av uføretrygd - særlig blant unge mennesker.
Dette medlem vil påpeke at Regjeringens forslag til forsøk med to ulike ordninger er ikke tilfredsstillende fordi de ikke vil sikre funksjonshemmede i arbeid eller utdanning en ubetinget rett til transport dersom de fyller vilkårene. Mange blir utelukket fra ordningen. Dette medlem viser til kriteriene Regjeringen setter for ordningen. Dette medlem foreslår at andre kriteriet om at vedkommende ikke har fått stønad til bil og fjerde kriteriet om at tilskuddet ikke må overstige pensjonsutbetalingen, strykes. Det kan ikke stilles betingelser om at regnestykket skal gå i pluss for hver enkelt bruker. For søkere som ikke er i arbeid må det kunne gis forhåndstilsagn slik at det blir mulig å si ja til en jobb uten forbehold om at skysstilskudd må innvilges. Dette medlem vil også understreke at egenandelen på arbeids- og utdanningsreiser ikke må overstige det en tilsvarende reise ville kostet som kollektivtransport.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for forsøksordningene med transportstøtte at ordningen skal gi en ubetinget rett til transportstøtte til de som fyller vilkårene.
– Det skal ikke tas hensyn til om vedkommende før har fått stønad til bil eller om tilskuddet til den enkelte i noen tilfeller kan overstige pensjonsutbetalingen.
– Egenandelen må ikke overstige kollektivsats."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kommunenes frie inntekter er foreslått økt med 1 200 - 1 350 mill. kroner i 2002. Dette gir etter disse medlemmers vurdering tilstrekkelig rom til å finansiere kommunenes egenfinansiering av den planlagte utbygging av nye barnehageplasser neste år. I tillegg er det lagt opp til en økning av det øremerkede driftstilskuddet til barnehager med 1 mrd. kroner (herunder videreføring av 240 mill. kroner fra RNB-2001). Samlet gir dette et godt grunnlag for både økt utbygging og redusert foreldrebetaling.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er kjent med at det er vanskelig å beregne eksakt hva en 50/ 30/20 - fordeling av utgiftene til barnehager vil bety for foreldrene, men det vil uansett bety en betydelig lavere foreldrebetaling. En 20 pst. andel vil ifølge departementets beregning bety at prisen pr. måned kan bli 1 270 kroner for en barnehageplass.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vurderer ulike modeller for å få redusert foreldrebetalingen, og vil understreke at en må få fortgang i dette arbeidet. Det er viktig i det videre arbeidet å ta hensyn til at den norske barnehagesektoren er mangfoldig, bl.a. ved et betydelig innslag av private barnehager.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på sine merknader under kap. 3.2 der de understreker at økt statlig driftstilskudd ikke er noen garanti for at foreldrebetalingen reduseres i fht. dagens satser. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen øker driftstilskuddet til kommunene, men vil understreke at det også er et meget stort problem at det mangler barnehageplasser i mange kommuner. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen beregner at kommunene kan bekoste utbygging av barnehageplasser gjennom økte frie midler. Disse medlemmer mener at kommunene ikke er tilført tilstrekkelig med frie midler, og er redd for at dette kan medføre at kommunene ikke finner det mulig å bygge ut nye barnehageplasser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at foreldrebetalingen for barnehagene varierer meget. I kommuner der det er lav foreldrebetaling i dag må det være opp til kommunen om det økte driftstilskuddet skal gå til å redusere foreldrebetalingen eller til å redusere kommunens egenandel. Dette vil sette kommunen i stand til å bygge flere barnehageplasser. Disse medlemmer ser det som viktig at målet om full barnehagedekning oppnås i 2003 slik at foreldre kan gis reell valgfrihet i omsorgsform for sine barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de mener den eneste måten å oppnå full behovsdekning av barnehager, er å sikre likestilling av offentlige og private barnehager gjennom å omgjøre de offentlig tilskuddene til barnehagedrift til et felles statstilskudd, og å øke dette opp til 70 pst. av gjennomsnittskostnaden ved en barnehage. Disse medlemmer viser videre til at de i Revidert nasjonalbudsjett foreslår en økning i statsstøtten til barnehager med 240 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Dokument nr. 8:62 (2000-2001) og Innst. S. nr. 238 (2000-2001) om maksimalgrenser for oppholdsbetaling i barnehager og skolefritidsordning og rett til barnehageplass for alle barn.
Barnehagen er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn, en arena der barn får utvikle seg i leik og samhandling med andre barn og med voksne. Dette medlem er opptatt av at ingen skal ekskluderes fra muligheten til å delta på denne viktige fellesarenaen. Dette skjer i dag fordi det ikke er barnehageplasser nok, og fordi plassene er for dyre.
Dette medlem vil understreke at barnehagen fungerer som et sikkerhetsnett for de barna som vokser opp i familier med dårligst råd og eller har store sosiale problemer. Dette medlem mener det er spesielt viktig for innvandrerfamilier at de får et tilrettelagt barnehagetilbud, slik at barna kan lære seg norsk språk og kultur for å bli rustet til å møte en tospråklig framtid.
Dette medlem ser med tilfredshet på at flere partier lover flere og billigere barnehageplasser. Men det eneste virkemidlet for å få i stand en økt barnehageutbygging slik at alle som ønsker det får plass med en lavere foreldrebetaling, er en individuell rett til barnehageplass. Samtidig vil dette medlem ha en maksimalsats eller betaling ut fra en viss prosent av familiens samlede inntekt. Dette medlem mener at ordningen med maksimalpris skal omfatte både kommunale og private barnehager. Dette medlem ser at det store innslaget av private barnehager representerer utfordringer som kan løses ved å inngå driftsavtaler mellom de private barnehagene og kommunene. Dette medlem viser til flertallsmerknad fra alle partier unntatt Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 238 (2000-2001) og til særmerknad fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 207 (1999-2000) vedr. samarbeidsavtaler.
Dette medlem understreker behovet for reduksjoner i egenbetalinger også i skolefritidsordningen. Dette medlem viser til Innst. S. nr. 42 (1999-2000) og Riksrevisjonens Dokument nr. 3:10 (1998-1999) som tydeliggjør at flere kommuner ikke har fått inndekket de ekstra kostnadene som har påløpt dem i forbindelse med skolefritidsordningen etter Reform 97. Dette medlem mener prisen på en plass i skolefritidsordningen bør reguleres etter inntekt og med en maksimalsats etter samme prinsipp som i Sverige.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser meget positivt på at Regjeringen i sitt forslag til ny likestillingslov har foreslått at private og offentlige virksomheter skal få plikt til årlig å redegjøre for tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten og for tiltak som skal fremme likestilling i virksomheten. Disse medlemmer har merket seg at kommunene og fylkeskommunene vil omfattes av forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til sine merknader i Innst. S. nr. 307 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det delte ansvaret for samferdsel er til hinder for en regional helhetlig samferdselspolitikk. Disse medlemmer mener at nasjonalt beslutningsnivå må begrenses til å ha ansvar for prioritering av de nasjonale vegene, stamvegene, mens ansvar for investeringer og vedlikehold av øvrige riksveger overføres til fylkene. Disse medlemmer ser det som viktig at man i fylkene kan se arbeid ut fra en helhetlig samferdselspolitikk.
Disse medlemmer mener at vegkontorene bør integreres i fylkenes samferdselsetat, slik at vi får en felles veg- og samferdselsetat. Disse medlemmer mener antall vegkontorer ikke må reduseres.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen ikke følger opp anmodningsvedtaket fra Innst. S. nr. 232 (2000-2001) Nasjonal transportplan. Disse medlemmer mener at dette vedtaket må oppfylles. Det oppdelte ansvaret for samferdsel er et hinder for en regional helhetlig samferdselspolitikk. Gjennom rammeoverføringene til fylkene har fylkene ansvar for kollektivmidler og fylkesveger. Stortinget øremerker investeringsmidler til riksveger etter prioritet fra fylkene. Drifts- og vedlikeholdsmidler ligger i vegetaten. Det ligger således ingen mulighet for å prioritere mellom formålene.
Disse medlemmer mener at nasjonalt beslutningsnivå bør begrense seg til å ha ansvar for prioritering av nasjonale veger, stamvegene, mens ansvaret for investering, drift - deriblant riksvegferger - og vedlikehold av øvrige riksveger overføres til fylkene. Dette må ikke overføres som øremerkede midler, men kunne nyttes i en helhetlig samferdselsmessig sammenheng. For at det regionale nivå skal kunne prioritere mellom formålene bør derfor midler til fylkesveger og kollektivformål kunne ses i sammenheng med midler til øvrige riksveger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under behandlingen om oppgavefordelingen, om å overføre Vegkontorene til fylkeskommunen og at midlene til kollektiv trekkes ut av den generelle rammeoverføringene og legges inn i en rammeoverføring der kollektivmidler, midlene til investering, drift og vedlikehold på riksveger og fylkesveger og kjøp av regional og lokal togtrafikk samlet overføres til fylkeskommunen som en sum. Det gis full frihet for fylkeskommunen til å prioritere innenfor ramma.
Dette medlem viser til at det gis alt for lite informasjon om kollektivtrafikken og skoleskyssen i kommuneproposisjonen. Dette er store og viktige oppgaver som krever at Stortinget blir gitt bedre informasjon for å kunne fatte fornuftige vedtak. I svar til kommunalkomiteen av 5. juni 2001 skriver statsråden at sammenligning på tvers av fylkesgrensene ikke er formålstjenlig fordi det er forskjell på by og land. Dette er ingen akseptabel forklaring på manglende informasjon og tyder på at Regjeringen har lave ambisjoner når det gjelde kollektivtrafikk, særlig i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i mange kommuner er behov for midtskyss til elever med kort skoledag. På tross av dette må kommuner legge ned midtskyssordningen for elever i barneskolen fordi det ikke er gitt økonomisk kompensasjon verken til kommunen eller fylkeskommunene for denne transporten. Det er åpnet for mer fleksible timeplanløsninger for alle klassetrinn. Dette generer store transportutgifter som ikke dekkes. Disse medlemmer ber Regjeringen gå igjennom dekningen av transportbehov knyttet til skoleskyss slik at det blir samsvar mellom intensjonen og formålet med reform 97 og økonomien til skoleskyssen.
Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 325 (2000-2001) hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre 0-moms for kollektivtrafikk, med fradragsrett for inngående moms. Beregnet halvårsvirkning for 2001 er 400 mill. kroner, og årsvirkning for 2002 på 1,2 mrd. kroner. Dette vil innebære betydelig styrking av kollektivtrafikken både på buss, ferje og tog.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe opp tilskuddet til kollektivtrafikk til fylkeskommunen slik at tilskuddssatsen i løpet av de neste fire år nærmer seg 50 pst."