5.1 Sammendrag

5.1.1 Skjønnsrammen 2002

Departementet foreslår at samlet skjønnsramme for 2002 settes til 4 440 mill. kroner. Dette er en reell nedgang på i underkant av 180 mill. kroner i forhold til 2001. Den samlede skjønnsrammen består av en ordinær og en ekstraordinær skjønnsramme.

Den ordinære skjønnsrammen er satt til 2 714 mill. kroner, noe som er en nominell økning på om lag 360 mill. kroner sammenlignet med 2001. Den ordinære skjønnsrammen er i utgangspunktet videreført på samme nominelle nivå som i 2001. Det er i tillegg satt av 87 mill. kroner mer til særlig ressurskrevende brukere. Videre er 175 mill. kroner av omsorgstilskuddet (kap. 670 post 61, under Sosial- og helsedepartementets budsjettområde) foreslått innlemmet i skjønnstilskuddet fra 2002. For å kompensere kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet og sykehusreformen er det lagt inn 105 mill. kroner ekstra i rammen for 2002. Der er også lagt inn 50 mill. kroner ekstra til kompensasjon til kommuner som får økonomiske vansker som følge av stor befolkningsendring. Reduserte utgifter til særskilte tilskudd, herunder kompensasjon til kommuner som taper på en høyere sone for arbeidsgiveravgift og overføring av midler til tospråklighet (norsk - samisk) til Sametinget, bidrar til å redusere skjønnsrammen med 55 mill. kroner.

I 2001 ble inntil 25 mill. kroner av de ordinære skjønnsmidlene satt av til utviklings- og utredningsprosjekter. Departementet foreslår at denne ordningen videreføres i 2002, og at det settes av inntil 25 mill. kroner til dette formålet.

Den ekstraordinære skjønnsrammen går til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 1997. For 2002 er den ekstraordinære skjønnsrammen satt til 1 726 mill. kroner. Dette er en reduksjon sammenlignet med 2001, og har sammenheng med at den ekstraordinære skjønnsrammen fra og med 2002 skal legges inn i innbyggertilskuddet med 1/5 hvert år fra 2002 til og med 2006.

5.1.2 Skjønnstildelingen 2000 og 2001

Kommunal- og regionaldepartementet fikk fullmakt til å fordele 4 474 mill. kroner i skjønnstilskudd for 2001 ved behandling av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001. Det var da blitt overført 300 mill. kroner fra skjønnstilskuddet til innbyggertilskuddet i inntektssystemet. Av de 4 474 mill. kronene gikk 2 121,4 mill. kroner som ekstraordinært skjønn til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 1997. Den ordinære skjønnsrammen for 2001 utgjorde 2 352,6 mill. kroner.

For 2000 ble det fordelt 4 310 mill. kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Av dette utgjorde 1 663,3 mill. kroner ekstraordinært skjønnstilskudd til de som taper på omleggingen av inntektssystemet. Overgangsordningen knyttet til innføringen av løpende inntektsutjevning på 273,9 mill. kroner ble skilt ut på egne poster. De resterende 2 372,8 mill. kronene ble fordelt som ordinært skjønnstilskudd.

I proposisjonen er det redegjort nærmere for skjønnstildelingen i 2000 og 2001.

Tabell 5.1 viser skjønnsfordelingen for kommunene fylkesvis og fylkeskommunene for 2000 og 2001.

Tabell 5.1 Ordinært skjønnstilskudd til kommunene fylkesvis og fylkeskommunene i 2000 og 2001 i mill. kroner, ekskl. overgangsordningen for innføringen av løpende inntektsutjevning.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, er enig i at Regjeringen gis fullmakt til å fordele 4 440 mill. i samlet skjønn for 2002, hvorav den ordinære skjønnsrammen utgjør 2 714 mill. kroner og den ekstraordinære skjønnsrammen er satt til 1 726 mill. kroner.

I tillegg foreslår flertallet en økning i skjønnsrammen på 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Flertallet viser til begrunnelsen for dette i merknad under kap. 2.2.2 foran.

Flertallet foreslår følgende:

"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 4 640 mill. kroner for 2002. Midlene foreslås bevilget over kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner og kapittel 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag til skjønnsrammen for 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 4 440 mill. kroner for 2002. Midlene foreslås bevilget over kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner og kapittel 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til forslag nedenfor om en statlig toppfinansiering av tilskuddet til særlig ressurskrevende brukere. Uttrekket fra skjønnet som følge av dette settes til 200 mill. kroner. Det gir totalt en økning i skjønnet på 300 mill.kroner. Dette gir et langt større rom for skjønn, noe som er nødvendig nettopp for å kunne fange opp de problemer som oppstår ved nedgang eller økning i befolkningstallet.

Ifølge Regjeringens tall bærer nå kommunene en utgift på om lag 600 mill. kroner til disse tjenestene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 4 240 mill. kroner for 2002. Midlene foreslås bevilget over kapittel 571 Rammetilskudd til kommuner og kapittel 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har merket seg at den ordinære skjønnsrammen er videreført på om lag samme nominelle nivå som i 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser imidlertid til at Regjeringen har satt av 87 mill. kroner mer til særlig ressurskrevende brukere, 175 mill. kroner av omsorgstilskuddet innlemmes i skjønnstilskuddet, 105 mill. kroner i kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet og sykehusreformen. Disse medlemmer har også merket seg at det er lagt inn 50 mill. kroner til kommuner som får økonomiske vansker som følge av store befolkningsendringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i at den ekstraordinære skjønnsrammen reduseres sammenlignet med 2001. Flertallet viser til at dette har sammenheng med at det ekstraordinære skjønnet skal avvik­les og legges inn i innbyggertilskuddet med 1/5 hvert år fra 2002 til 2006.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 8.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de går imot å øke Nord-Norge tilskuddet til Finnmark permanent som en kompensasjon for tap av tapskompensasjon. Også i Finnmark må særlig utslag av endringene i inntektssystemet takles gjennom ordinært skjønn. Disse medlemmer viser for øvrig til at flere kommuner i Finnmark er nettovinnere på omleggingene i inntektssystemet de kommende årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen foreslår å overføre kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner som har utgifter til pålagt tospråklighet fra skjønnsrammen til Sametinget. Flertallet er enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser meget positivt på at skjønnsmidlene til kompensasjon for tospråklighet overføres til Sametinget som får ansvar for å fordele midlene til de aktuelle kommunene, overføringene må tilsvare disse kommunenes reelle kostnader i forbindelse med tospråklighet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig i at denne kompensasjonen skal overføres til Sametinget. Disse medlemmer er av den oppfatning at denne kompensasjonen skal overføres direkte til de kommuner og fylkeskommuner som har ekstrakostnader ved tospråklighet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har tidligere påpekt de problemene som kommuner får når folketallet endres betydelig. Det gjelder både i vekst- og fraflyttingskommuner. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har foretatt en vurdering av denne problematikken og er positive til at det er lagt inn 50 mill. kroner i skjønnspotten for å ivareta kommuner som får økonomiske problemer som følge av betydelig befolkningsendring.

Disse medlemmer mener imidlertid at disse skjønnsmidlene må prioriteres til kommuner som har en sterk vekst (over 2 pst.) eller en tilsvarende sterk tilbakegang av innbyggertallet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en løsning gjennom økning i skjønnspotten ikke er en varig løsning for vekstproblemene, men at det er riktig å takle store fraflyttingsproblemer og tilpassing til dette gjennom skjønnspotten. Disse medlemmer støtter at det avsettes 50 mill i skjønnspotten for neste år, men viser til merknader under kap. 11.2 om å arbeide videre med mer permanente løsninger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at de 14 kommunene som fra 1. januar 2000 fikk høyere arbeidsgiveravgiftssone vil få refundert 50 pst. av sine økte kostnader gjennom skjønnsmidlene, mot 100 pst. refusjon i 2001. Disse medlemmer mener at disse kommunene bør få refundert 100 pst. av sine økte kostnader.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende endringer:

"De 14 kommunene som fra 1. januar 2000 fikk forhøyet arbeidsgiveravgift refunderes 100 pst. av sine økte kostnader."

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kompensasjonen til de 14 kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2000 bør trappes ned, i tråd med tidligere merknader fra et flertall på Stortinget. Men disse medlemmer mener at departementets nedtrapping går for raskt. Disse medlemmer mener kommunene bør få refundert 75 pst. av kostnadene neste år og at man frem til 2005 jevnt faser ut kompensasjonen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at befolkningsvekst og nedgang nå skal inngå i kriteriene for skjønn. Dette er nye og krevende avveininger som må vektlegges både før skjønnsmidlene blir fordelt mellom fylkene og også i fordelingen innen fylket.

Dette medlem har merket seg at innlemming av tilskuddet til den kommunale landbruksforvaltning i inntektssystemet medfører store omfordelingseffekter, og er derfor positive til at dette blir kompensert gjennom skjønnstilskuddet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i Innst. S. nr. 307 (2000-2001) om oppgavefordelingen vedrørende sikring av kompetanse på landbruk og miljø i kommuner og fylkeskommuner etter reformen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det gjennom flere år har vært foretatt endringer i ordningen med kompensasjon til særlig ressurskrevende brukere med sikte på forbedringer. Disse medlemmer viser til svar fra statsråden på spørsmål nr. 20 fra Senterpartiets stortingsgruppe, der det framgår at til tross for økte midler, vil Regjeringens forslag for neste år også innebære svært forskjellig dekning fra bruker til bruker og fra kommune til kommune. Disse medlemmer er kommet til at dette er et område der både den enkelte bruker, pårørende, ansatte og folkevalgte bør ha trygghet for større forutsigbarhet når det gjelder økonomiskkompensasjon. Disse medlemmer viser til forslag under kap. 10.2.

Disse medlemmer har merket seg at skjønnstilskuddet beregnet på særlig ressurskrevende brukere er økt for bedre å kunne ivareta kommuner med mange ressurskrevende brukere. Disse medlemmer mener at kommunene trenger en bedre forutsigbarhet når det gjelder refusjon for utgifter til særlig ressurskrevende brukere og vil foreslå at kommunene refunderes 80 pst. av sine kostnader utover egenandelen på kr 600 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag de siste år om å innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere. Ordningen Regjeringen forslår er ikke tilstrekkelig i forhold til behovet. Tilskuddet til særlig ressurskrevende brukere nå er lagt inn i skjønnspotten og tilskuddet varierer fra år til år og fra kommune til kommune, avhengig av størrelsen på skjønnsramma, hvilke andre områder som skal tilgodesees innenfor ramma, hvor mange brukere som kommer inn under ordninga og kommunenes evne til medfinansiering.

Disse medlemmer vil hevde at tjenester til disse brukerne er fullstendig uegnet for utøvelse av generelt skjønn. Dette er mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Verken brukernes behov og eller behovet for stabilt og kvalifisert personell kan sikres ved dagenes finansiering.

Disse medlemmer vil påpeke at en ordning uten innslag av skjønn betyr mindre byråkrati og bedre sikring for de mest hjelpetrengende. Disse medlemmer vil derfor foreslå en toppfinansiering der alle kommunale utgifter over 600 000 kroner dekkes 100 pst.

Disse medlemmer viser til at en slik ordning vil medføre økte tilskudd til kommunene med 5-600 mill. kr. Dette vil komme som en direkte styrking av disse kommunenes økonomi.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringens begrunnelse for ikke å støtte et slikt forslag er at det ville føre til at kommunene velger dyre løsninger. Dette er nok et eksempel på manglende tillit mellom forvaltningsnivåene, der resultatet går ut over de aller svakeste brukerne. Dette kan ikke få fortsette. Både Regjeringen og Stortinget må forutsette at kommunene har evne og vilje til å løse oppgaver uten å kaste penger ut av vinduet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Det innføres en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker dekkes av staten."

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter at ekstramidler til ressurskrevende brukere i kommunene bevilges gjennom skjønnspotten i 2002, men viser til forslag og merknad under kap. 10.2 om fremtidig løsning.