10. Om kompensasjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere
Endringene og presiseringene som foreslås i ordningen med kompensasjon for særlig ressurskrevende brukere bygger på at fordelingen av ressurser til hjelpetrengende uansett diagnose og omfang av hjelpebehov i hovedsak skjer gjennom inntektssystemet. For å skape et mest mulig treffsikkert opplegg er det lagt stor vekt på erfaringene fra kommuner og innhenting av synspunkter fra fylkesmennene vinteren 2001.
Det legges derfor opp til at kommuner med relativt sett få kostnadskrevende brukere i forhold til kommunens størrelse faller utenfor ordningen, med mindre de ressurskrevende brukerne er spesielt dyre. Kommuneøkonomi og kommunestørrelse skal fortsatt vektlegges ved tildelingen. Det vil si at kommuner med mange innbyggere og høye inntekter prioriteres lavere enn små kommuner med lave inntekter. Dersom en kommune faller innenfor ordningen, skal det som før ved utmålingen av beløp tas utgangspunkt i en beregningsmodell som gir økt kompensasjon med økt utgiftsnivå, men det kan være aktuelt å justere beløpene for kommunestørrelse og kommuneøkonomi.
Det nye opplegget vil etter departementets vurdering gi en mer rettferdig fordeling. Det vil fra 2002 også være noe enklere å forstå hvorvidt en kommune kommer inn under ordningen. Dette gir en bedre forutsigbarhet med mulighet for kommunene til å planlegge tilbudet til denne brukergruppen. For å ivareta kommuner med mange særlig ressurskrevende brukere på en bedre måte, foreslås rammen til særlig ressurskrevende brukere innenfor skjønnspotten økt til 500 mill. kroner i 2002.
I forbindelse med innføringen av individbasert statistikk om behov og tjenester innen pleie- og omsorgssektoren i kommunene (IPLOS) vil det bli vurdert om utgiftsbehovet knyttet til særlig ressurskrevende brukere kan fanges opp på annen måte enn gjennom skjønnstilskuddet. Inntil IPLOS er innført og testet ut nærmere, bør det etter departementets oppfatning ikke gjøres større endringer i opplegget for kompensasjon til kommuner med særlig ressurskrevende brukere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i de endringer og presiseringer som foreslås i ordningen med kompensasjon for særlig ressurskrevende brukere. Disse medlemmer vil understreke viktigheten i å ha et opplegg som både er forutsigbart og forståelig og som oppfattes som rettferdig. Disse medlemmer viser til at kommunene må gis mulighet til å planlegge tilbudet til denne brukergruppen. Disse medlemmer har merket seg at rammen til særlig ressurskrevende brukere er økt til 500 mill. kroner innenfor skjønnspotten.
Disse medlemmer mener at Regjeringens opplegg for finansiering av ressurskrevende brukere nå vil ivareta balansen mellom de ulike hensyn som gjør seg gjeldende ved utforming av en slik finansieringsordning. Etter disse medlemmers vurdering er en stabil og forutsigbar finansiering av kommunale tjenester til disse brukerne det viktigste hensynet. Dette ivaretas gjennom at potten nå økes basert på erfaringstall. Samtidig vil disse medlemmene understreke at rammen på 500 mill. kroner er en minimumsramme. Fylkesmennene kan benytte ytterligere skjønnsmidler til dette formålet ut fra en lokal vurdering. Slike skjønnsmessige vurderinger av lokale forhold er nødvendige både fordi det er vanskelig på objektivt grunnlag å beregne utgiftsbehovet til denne brukergruppen, og fordi behovet for statlig støtte bør vurderes i forhold til kommunens størrelse og økonomi.
Hensynet til kostnadseffektive løsninger krever dessuten en viss egenandel i en slik finansieringsordning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil peke på at kostnadene til de ressurskrevende brukerne er en stor kostnad for mange kommuner, ikke minst kan de oppleves meget vanskelige for små kommuner og kommuner med mange ressurskrevende brukere i forhold til innbyggerantallet. Disse medlemmer mener at det ikke gir kommunene stor nok forutsigbarhet å gi de refusjon gjennom skjønnstilskuddet.
Disse medlemmer har merket seg at fylkesmennene har benyttet moderat grad av skjønn ved tildeling av refusjon. Disse medlemmer mener man må komme fram til en fast beregningsmodell for utregning av tilskuddene til ressurskrevende brukere, men at det i tillegg gjennom skjønnsmidlene kan tas hensyn til spesielle utfordringer i enkelte kommuner som at enkelte kommuner har mange ressurskrevende brukere.
Disse medlemmer vil vise til merknad under kap. 5.2.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Det innføres en toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. Kommunene betaler en egenandel på kr 600 000. Staten betaler 80 pst. av kostnadene utover dette."
Komiteens medlem fra Høyre mener at bruken av skjønnspotten for å sikre toppfinansiering av særlig ressurskrevende brukere ikke er en god nok og stabil nok ordning, verken for brukerne av omsorgstjenestene eller kommunene. Disse medlemmene mener det er på tide å skjære igjennom og å innføre en toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere, og at ambisjonsnivået må være at denne kan innføres fra 2004. Disse medlemmer mener det er viktig at en slik ordning inneholder betydelige kommunale egenandeler slik at ikke den statlige toppfinansieringsordningen blir mot kostnadskontroll. Disse medlemmer mener derfor at den kommunale egenandelen må ligge på minst 30 pst. Disse medlemmer foreslår følgende:
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om en toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere, med en betydelig kommunal egenandel. Det bør legges til rette for at en slik ordning kan iverksettes fra 2003."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag under kap. 5.2 om å innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere utenom skjønnspotten og et uttrekk på 200 mill. kroner som følge av dette. Ordningen Regjeringen forslår er ikke tilstrekkelig i forhold til behovet. Ifølge Regjeringens tall bærer nå kommunene en utgift på om lag 600 mill. kroner til disse tjenestene.