Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til svar fra finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 4. mai 2000, som følger som trykt vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen er opptatt av at etiske hensyn også tillegges vekt i forvaltningen av Petroleumsfondet, og det må legges til grunn at forvaltningen av fondet skal være i tråd med målene for norsk utenrikspolitikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, legger samtidig vekt på at Statens petroleumsfond er et finanspolitisk styringsredskap, hvor man ønsker å spare budsjettoverskudd slik at fremtidige utgifter kan dekkes. Det har vært bred enighet i Stortinget om at Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte, samtidig som det har vært ønske om en høy avkastning med moderat risiko, for på denne måten å bidra til å sikre grunnlaget for fremtidig velferd, blant annet pensjoner.

Komiteen viser til at Stortinget etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i 1999 besluttet å opprette et miljøfond innenfor Petroleumsfondet hvor investeringen skjer etter særskilte miljøkriterier.

Stortinget har hele tiden blitt presentert for viktige spørsmål når det gjelder forvaltningen av Petroleumsfondet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at hensyn i forvaltningen av Petroleumsfondet har blitt vurdert ved flere anledninger. Regjeringen Jagland og regjeringen Bondevik drøftet disse problemstillingene i Nasjonalbudsjettet for 1998 og i Revidert nasjonalbudsjett for 1999.

Flertallet er oppmerksom på at det er vanskelig å finne en avgrensninger for hvilke aktiviteter som skal omfattes av etiske retningslinjer. I den offentlige debatt har det vært trukket frem produksjon av våpen, tobakk og alkohol, brudd på menneskerettigheter, arbeidstakers rettigheter, barnearbeid, likestilling og genmodifisering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er av den oppfatning at det vil være svært vanskelig å finne frem til kriterier som er objektive, og som derved vil behandle alle selskaper likt. Virksomheter i ulike deler av næringslivet er sterkt innvevd i hverandre, og det vil være en stor utfordring å avgrense seg i forhold til leverandører, kunder, deleide selskaper osv.

Investeringer i enkelte selskaper kan gi oss både etiske og politiske dilemmaer, men fordi det er svært vanskelig å på forhånd å utelukke enkelte selskaper på bakgrunn av etiske retningslinjer, er flertallet derfor av den oppfatning at en ikke bør etablere regler som på forhånd begrenser Petroleumsfondets investeringsmuligheter på grunnlag av en gitt virksomhet. Flertallet er enig med Regjeringen i at det er nødvendig å finne ordninger hvor disse dilemmaene elimineres, og støtter Regjeringens forslag om å etablere en uttrekksmekanisme slik at man i helt spesielle situasjoner kan sørge for at Petroleumsfondet selger seg ut av et selskap.

Dokument 8-forslagets forslag om at selskaper som er aktuelle investeringsobjekter for Petroleumsfondet skal avkreves en egenerklæring om at bedriftene følger etiske krav og miljøkrav etter anerkjente internasjonale standarder (SA 8000 og ISO 14001) på vegne av seg selv og sine underleverandører, er etter flertallets vurdering praktisk vanskelig å gjennomføre. Flertallet viser til at en svært liten andel av de omlag 20 000 selskapene Petroleumsfondet i dag kan investere i, vil være kvalifisert til en slik anerkjent internasjonal standard, noe som ville umuliggjøre forutsetningen om at fondets plassering skulle spres over et stort antall selskaper.

Flertallet vil på denne bakgrunnen fremme innstilling om at forslaget fra representantene Halvorsen og Djupedal ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at uroen omkring investeringer i Petroleumsfondets regi viser at det er behov for en ny gjennomgang av fondets plasseringer av aksjer internasjonalt og kriteriene for disse. Dette gjelder bl.a. investeringer i bedrifter som produserer landminer og som er involvert i produksjon av utarmet uran. Disse medlemmer mener det er behov for en mer etisk forvaltning av investeringene og viser til at sentrumspartiene hele tiden har ønsket å etablere etiske retningslinjer for Oljefondet som tar mer hensyn til menneskerettigheter og miljø. Dette krever imidlertid både standardiserte kriterier for hva slags miljøhensyn og menneskerettigheter man snakker om, og hva som kan betegnes som brudd med slike. Det krever dessuten system som kan håndtere den type informasjon for investeringer i såpass store beløp.

Disse medlemmer viser til at sentrumsregjeringen foreslo i Revidert nasjonalbudsjett i 1999 tre tiltak for å bidra til en mer etisk forvaltning av Petroleumsfondet, etablering av et miljøfond (1), bruk av stemmeretten i selskaper en gikk inn i for å ivareta menneskerettigheter (2) og miljø og forbund mot investeringer i tobakk (3). Bare miljøfondet fikk flertall i Stortinget. Fordi utviklingen av system for mer etiske internasjonale investeringer ikke var kommet langt nok på dette tidspunktet, var det ikke praktisk mulig å lage retningslinjer for menneskerettigheter og miljø som kunne gjennomføres konsistent innenfor et såpass stort fond som Petroleumsfondet. Etter den tid har imidlertid utviklingen internasjonalt kommet lenger.

Disse medlemmer mener at de forslagene som var fremmet i 1999 må vurderes på nytt, dette gjelder bl.a.:

• – Det gjøres aktiv bruk av stemmerettene knyttet til fondets aksjer for å fremme hensynet til menneskerettigheter og miljø.

• – Hele fondet forbys å investere i selskaper som har produksjon av tobakksprodukter som sin hovedaktivitet.

• – Å utarbeide en rapporteringsordning og en mekanisme for Petroleumsfondet som innebærer at investeringer trekkes tilbake når det viser seg at investeringene er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, miljøhensyn og konvensjoner som Norge har undertegnet. Det må lages en liste over slike kriterier som lar seg praktisere. Eksempler på dette er investeringer i bedrifter som bryter det internasjonale forbudet mot å produsere landminer, eller bedrifter som benytter barnearbeid i strid med ILOs internasjonalt ratifiserte konvensjon mot barnearbeid.

• – Å ta initiativ internasjonalt for å bidra i videreutviklingen av virkemidler for å etablere etiske retningslinjer for menneskerettigheter og miljø. Her bør et samarbeid med land og andre investorer som er opptatt av dette være viktig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer følgende forslag :

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en rapporteringsordning og en uttrekningsmekanisme for Petroleumsfondet som innebærer at investeringer kan trekkes ut eller selskaper utelukkes når det viser seg at investeringene er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, fundamentale miljøhensyn og konvensjoner som Norge har undertegnet. Det må lages en liste over slike kriterier som lar seg praktisere."

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ internasjonalt for videreutvikling av verktøy for etablering av etiske retningslinjer for menneskerettigheter og miljø, bl.a. gjennom samarbeid med organisasjoner og forum for investorer som ønsker å ta slike hensyn i forvaltningen. På basis av erfaringene internasjonalt og fra vårt eget miljøfond ber Stortinget om en fornyet vurdering med sikte på etablering av slike etiske retningslinjer i løpet av 2002."

Disse medlemmer mener at Regjeringen innen 2002 må foreta en fornyet vurdering av etablering av et nytt regelverk der etiske retningslinjer for menneskerettigheter og miljø, basert på utviklingen internasjonalt og egne erfaringer med miljøfondet blir lagt til grunn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Petroleumsfondet jevnlig har vært i det offentliges søkelys grunnet investeringer som har vært kritikkverdige. Årsaken til dette ligger i stor grad i fondets størrelse og utbredelse. Fondet er i sin natur internasjonalt ettersom det utelukkende investeres i bedrifter utenfor Norges grenser, og dette kan lett være bedrifter som driver en virksomhet i konflikt med norsk miljøpolitikk, norsk menneskerettighetspolitikk eller norsk utenrikspolitikk.

I dagens økonomisk globaliserte verden er dette en virkelighet som møter alle internasjonale investorer. Derfor rettes det stadig kraftigere søkelys på hvilke og hva slags bedrifter investorer plasserer penger i. Dette er bakgrunnen til at det i dag finnes mange eksempler på etiske retningslinjer for økonomiske investeringer i aksjer eller fond.

Dette medlem minner om at Petroleumsfondet vokser kraftig, både i størrelse og utbredelse. Ferske analyser tyder på at fondet vil være på over 620 mrd. kroner ved årets utgang. Det åpnes stadig for investeringer i nye regioner og land, som i flere tilfelle har helt andre politisk holdninger og prioriteringer enn Norge. Samtidig har Norge en meget markant profil i det internasjonale samfunnet. Som deltaker i FNs sikkerhetsråd og fredsmegler i flere deler av verden er det helt sentralt at Norge har troverdighet og integritet. I dette perspektivet er det meget viktig at norsk økonomisk aktivitet ikke er i strid med Norges utenrikspolitikk.

Dette medlem minner om at Petroleumsfondet skal primært finansiere fremtidige pensjoner, og er av den oppfatning at mange mennesker mener det bør være overensstemmelse mellom norsk politikk og hva Norge bedriver i andre land, også av investeringer.

Regjeringen hevder i sitt svar til Dokument nr. 8:79 (2000-2001) at det er vanskelig å finne empirisk belegg for å hevde at investeringer etter etiske retningslinjer gir verken høyere eller lavere avkastninger. Dette er i beste fall en forenkling. I et brev til Finansdepartementet skriver Norges Bank at

"De arbeidene vi kjenner til konkluderer med at det å velge ut et begrenset antall bedrifter etter spesielle miljøkriterier ikke har noen systematisk innvirkning på avkastningen til en aksjeportefølje … Begrensninger på fondets investeringsmuligheter vil imidlertid gi et dårligere bytteforhold mellom avkastning og risiko. Med dårligere bytteforhold menes at for en gitt avkastning vil risikoen øke. Hvor mye dårligere bytteforholdet blir avhenger naturlig nok av hvor store begrensninger en innfører på investeringsmulighetene."

Dette er sentralt. Det er ikke gitt at etiske retningslinjer behøver å begrense antall bedrifter eller sektorer. Det finnes eksempler på etiske retningslinjer som investerer i alle sektorer, men kun i de 10 eller 100 beste bedriftene i hver sektor, etter kriterier for f.eks. energieffektivitet, bruk av giftstoffer, antall miljøbøter eller at bedriften benytter seg av barnearbeid. Det blir med andre ord et spørsmål om et annet, men ikke mindre, investeringsunivers.

Det er heller ikke gitt at en viss reduksjon av antall bedrifter vil øke risikoen og redusere avkastningen. Dette synet springer ut fra ideen om at flere bedrifter reduserer risikoen. Det er riktig til et visst punkt, men er ikke en effekt som er representert ved en rett kurve. På et visst punkt vil den reduserte risikoen bli spist opp av transaksjonskostnadene. Etiske kriterier som vil redusere Petroleumsfondets investeringsunivers noe ned fra dagens antall på 20 000 vil etter all sannsynlighet ikke påvirke risikoen og dermed avkastningen.

Investeringer i bedrifter uten noen tanke på hvilken virksomhet bedriften driver har også meget stor risiko. I dag spres nyheter meget raskt, og det er i praksis ikke lenger mulig for noen kommersielle aktører å fullstendig skjule problematiske sider i sitt virke. Effektene i markedet er ofte dramatiske.

Som eksempel kan nevnes Monsanto, en av bedriftene som har ligget lengst fremme i å utvikle genmodifiserte produkter. Europas største bank, Deutsche Bank, advarte i 1999 sine kunder om å investere i bedrifter som var store innen genmodifiserte produkter. Bankens argumentasjon var basert på at markedet ikke ønsket slike produkter, og at aksjene i slike bedrifter ikke bare hadde gått ned, men ville fortsette å gjøre det. I slike situasjoner vil det kunne bli et rush for å kvitte seg med aksjeposten, og dette vil igjen bidra til å redusere verdien.

Dette medlem er klar over at det i dag ikke finnes noen systemer med etiske retningslinjer som fanger opp all etisk uforsvarlig bedriftsvirksomhet, og at det er lite sannsynlig at det vil komme til å gjøre det i umiddelbar fremtid. Samtidig er det viktig å påpeke at fond med etiske retningslinjer er i rivende utvikling, og meget raskt voksende. I dag er som kjent 13 pst. av alle amerikanske pensjonsfond underlagt en eller annen form for etiske kriterier.

I St.meld. nr. 2 (2000-2001) gjennomgår Regjeringen forskjellige sider ved etiske retningslinjer for statlige investeringer. Et av argumentene som det legges vekt på er at selv om en velger et eller flere kriterier, vil det likevel kunne trekkes frem kritikkverdige forhold om enkeltbedrifter.

Etableringen av etiske investeringer er et klassisk tilfelle der det beste kan bli det godes fiende. Dersom alle finansielle aktører ventet på det perfekte systemet for fond forvaltet ved hjelp av etiske kriterier, ville ingen slike system utvikle seg. Det er helt avgjørende at sy­stemer prøves ut i markedet, erfaringer gjøres og systemene forbedres. Denne utviklingen beskrives godt ved den evolusjonen det har vært fra fond med negativ screening (dvs. fond der enkelte typer bedrifter eller bedriftsvirksomhet utelukkes) til fond med positiv screening (investeringer i de beste bedriftene innen sektorer, basert på forskjellige etiske kriterier). Som eksempel på det siste er Dow Jones Sustainability Group Index, som inkluderer eller ekskluderer bedrifter i henhold til etiske retningslinjer. Dette medlem vil peke på at Norge burde ta sin del av den viktige jobben det er å utvikle systemer med forvaltning av fond med etiske kriterier – selv om det i teorien vil kunne redusere avkastningen på Petroleumsfondet noe.

Dette medlem vil peke på det arbeidet som har vært utført og som har dannet grunnlaget for Dokument nr. 8:79 (2000-2001). I dette dokumentet har det blitt avdekket at fondet har investert i en bedrift som produserer landminer, i konflikt med Norges forpliktelser i henhold til det internasjonale forbudet mot landminer. Bedriften, Singapore Technologies Engineering, er identifisert av representanter for Regjeringen i Singapore som landmineprodusent. Denne opplysning har sjokkert det norske samfunn og kvinnen bak det internasjonale forbudet, som Norge også ga fredsprisen, Jody Williams.

Dette medlem vil peke på at Justisdepartementets lovavdeling har vurdert spørsmålet om Norge bryter minekonvensjonen ved å eie aksjeposter i bedrifter som produserer landminer, og at det konkluderes med at det "… ikke kan utelukkes at staten kan bryte folkerettslige forpliktelser…".

Dette medlem stiller seg uforstående til at Regjeringen etter dette ikke umiddelbart trekker investeringene i bedriften Singapore Technologies Engineering, og fremmer derfor forslag om dette.

Det har også blitt avdekket at Petroleumsfondet har investert i en produsent av ammunisjon med utarmet uran. Selv om det er usikkert om bruk av slik ammunisjon har langsiktige helseskader grunnet stråling, er det flere foruroligende tegn. Det er også funnet spor av stoffer som indikerer at denne ammunisjonen produseres ved hjelp av avfallsstoffer fra atomkraftverk.

Det er også avdekket at fondet har investert i en rekke bedrifter som er involvert i Burma. Helt fersk informasjon knytter oljefondet til over 10 bedrifter som opererer i Burma. Flere av varene fra disse bedriftene befinner seg på det norske markedet. Dette medlem minner om at Regjeringen ved flere anledninger har oppfordret norske bedrifter om ikke å investere i Burma. Dette er også i tråd med det Aung San Suu Kyi har uttalt ved flere anledninger.

Det er kritikkverdig at Petroleumsfondet er investert i denne typen bedrifter, men det virkelig problematiske ligger i at ingen i den norske regjeringen var klar over sammenhengen. Det er et etablert faktum at investeringer i en bedrift er avgjørende for bedriftens overlevelse, dermed kan en investering ikke ses som noe annet enn en støtte til bedriftens virke.

Dette medlem viser til at Regjeringen i sitt svar at problemstillingen som er reist i forbindelse med etiske retningslinjer for Petroleumsfondet er like relevant for annen statlig virksomhet. Det pekes på at staten har betydelige eierinteresser i selskaper som driver mange typer virksomhet, også virksomheter som vil kunne være i strid med slike retningslinjer.

Dette medlem finner dette meget interessant og relevant for problemstillingen om etiske investeringer. Dette medlem mener Norge som nasjon må sørge for at kapitalinvesteringer i statlig virksomhet så vel som i utenlandske selskaper i størst mulig grad unngår etiske konflikter. Dette medlem ber derfor Regjeringen ta initiativ til at det blir gjort en gjennomgang av selskaper staten har betydelige eierinteresser i, med det mål å sørge for at disse bedriftene som et absolutt minimum er sertifisert etter de to standardene SA 8000 og ISO 14001, og fremmer forslag om dette.

Dette medlem er positiv til at Regjeringen foreslår en mekanisme som skal gjøre det mulig å trekke seg ut av en bedrift dersom det viser seg at den er involvert i etisk problematisk virksomhet. Denne gir Finansdepartementet mulighet til å bestemme at selskaper tas ut av investeringsuniverset dersom eiendel i slike selskaper er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Regjeringen varsler at den tar sikte på å komme tilbake med en bredere redegjørelse om dette i Nasjonalbudsjettet 2002. Dette medlem mener at investeringen i landmineprodusenten i Singapore er mer enn tilstrekkelig dokumentert, og kan ikke se noen som helst grunn til at Regjeringen ikke kan instruere Norges Bank til å trekke investeringen ut med øyeblikkelig virkning.

Dette medlem vil også peke på at en uttrekningsmekanisme har en helt annen dynamikk enn etiske retningslinjer. Mens etiske retningslinjer vil virke motiverende for bedrifter og som sådan ha en oppdragende effekt, vil en uttrekningsmekanisme føre til at en bedrift vil søke å skjule tvilsom aktivitet. Dette har man også sett i forbindelse med landmineprodusenten i Singapore, som benekter produksjon av landminer på tross av at landets regjering hevder det motsatte.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen umiddelbart trekke ut Petroleumsfondets investeringer i Singapore-bedriften Singapore Technologies Engineering.

• 2. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med retningslinjer for plassering av Oljefondet i utlandet som sikrer at hensyn til menneskerettigheter og miljø blir lagt til grunn for investeringsvalg.

• 3. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan bedrifter som staten har betydelige eierandeler i, kan sertifiseres etter standardene SA 8000 og ISO 14001."