1. Innleiing
Stortingsmeldingen om mål og strategier i distrikts- og regionalpolitikken er en prinsippmelding som legges fram hvert fjerde år. Forrige melding kom våren 1997, St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om distrikts- og regionalpolitikken.
Regjeringen ser den samlede regionalpolitikken som en nasjonal innsats for å sikre en balansert befolknings- og næringsutvikling i alle deler av landet. Distriktspolitikken utgjør en ekstrainnsats mot de delene av landet som må gis særskilt oppmerksomhet i forhold til den generelle vekst- og velstandsutviklingen.
Stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken bygger på de temaene som ble fokusert i den distrikts- og regionalpolitiske redegjørelsen som ble lagt fram for Stortinget i mai 2000: Utviklingen av robuste regioner, samspillet mellom by og land og utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv - med vekt på nyskaping og kompetanseutvikling og fornyelse av offentlig sektor - der en helhetlig og samordnet offentlig politikk står i fokus.
Det er i lys av disse ambisjonene og den regionale utviklingen i Norge at målsettingen om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og ha likeverdige levekår i hele landet skal forstås.
Denne stortingsmeldingen vil ikke omhandle utfordringer og muligheter i storbyområder. Disse problemstillingene blir omtalt i stortingsmeldingen om Langtidsprogrammet.
Meldingen må sees i sammenheng med stortingsmeldingene om SND, Langtidsprogrammet og oppgavefordelingen og organiseringen av det regionale nivået.
I forbindelse med meldingsarbeidet er det sendt ut på bred høring et diskusjonsnotat med senere tilleggsnotat til ulike myndigheter og organisasjoner. Det har blitt arrangert flere åpne meldingsseminarer der ulike temaer har vært diskutert. Det er også gjennomført landsdelsvise møter for å få innspill fra det regionale nivået på den politikken som nå fremmes. Mange nyttige innspill er kommet i forbindelse med disse prosessene.
Samlet innebærer Regjeringens opplegg et skifte både i organisering, fokus og tiltak:
– fra enkeltsteder til regioner
– fra enkelttiltak til samlet behov
– fra enkeltbedrifter til bedrifters utviklingsmiljøer
– fra eneansvar til felles innsats for den regionale utvikling
– fra sektorinnsats til samordnet innsats
– fra sentralt regelverk til større regional frihet
For Regjeringen er målet med denne fornyelsen å gjøre distrikts- og regionalpolitikken mer helhetlig, offensiv og realistisk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å føre en helhetlig, realistisk og offensiv politikk. Disse medlemmene vil peke på viktigheten av å satse på robuste samfunn som kan møte befolkningens og næringslivets nye behov. For å nå dette er det nødvendig å bidra til styrking av arbeids-, bo- og serviceregioner og regionale verdiskapingsmiljøer. Disse utfordringene krever felles innsats fra et bredt sammensatt regionalt partnerskap. Disse medlemmene vil samtidig understreke nødvendigheten av å ha en særskilt innsats rettet mot utfordringene i småsamfunn med stor nedgang i folketall, og stor avstand til sentre.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil peke på at samspillet mellom byer, distrikter og regioner er viktig for en god utvikling av samfunnet. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde bosettingen i distriktene ved blant annet å legge til rette for arbeidsplasser og et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.
Disse medlemmer mener målet for distriktspolitikken er å sikre levedyktige og allsidige bygder over hele landet.
Disse medlemmer vil vise til at mange distriktskommuner opplever nedgang i folketallet, samtidig som en rekke byer og tettsteder opplever sterk tilflytting. Disse medlemmer vil peke på at folks valg av bosted avhenger av tilhørighet, mulighet for arbeid, fritids- og tjenestetilbud. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å legge til rette for interessante jobbmuligheter for flest mulig i nærheten av de stedene de ønsker å bo. Ikke minst er det en utfordring å kunne tilrettelegge arbeidsplasser for unge og for kvinner. Disse medlemmer vil peke på at fjernarbeid er en interessant arbeidsform i distriktene. Disse medlemmer vil understreke at arbeidsmarkedspolitikken skal være distriktsvennlig.
Disse medlemmer vil peke på at kultur og velferdstilbudet har fått økt betydning for folks valg av bosted. Disse medlemmer mener at spredt bosetting og bruk av naturressurser i fritids- og næringssammenheng gir distriktene økt attraktivitet.
Disse medlemmer mener det er viktig å fokusere på de positive levekårene som distriktskommunene kan gi.
Disse medlemmer ser det som viktig at staten fører en bevisst lokaliseringspolitikk slik at staten sprer arbeidsplasser, flytter institusjoner og legger bedre til rette for fjernarbeid. Disse medlemmer vil videreutvikle næringslivet i hele landet med utgangspunkt i de ulike landsdelenes naturgitte forutsetninger, avansert teknologi og dyktige folk. Disse medlemmer vil peke på at dagens regelverk for de distriktspolitiske virkemidlene er mange og svært detaljert. Disse medlemmer ser det som viktig at man forenkler regelverket og samler virkemidler.
Disse medlemmer mener det må legges til rette for den digitale allemannsretten Det betyr at alle husstander og all offentlig og privat virksomhet skal ha tilgang til høyhastighet til mest mulig lik pris over hele landet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en rask gjennomgang av hvilke deler av landet som vil bli dekket gjennom markedsmekanismene og hvilke deler av landet hvor det er nødvendig med offentlig innsats for å sikre dekning.
Disse medlemmer vil understreke at god samferdselsinfrastruktur både innen veg-, jernbane-, luftfarts- og sjøtransporten er grunnleggende for både næringsliv og bosetting i distriktene. Disse medlemmer vil peke på at distrikts-Norge er base for Norges eksportinntekter fra naturgitte ressurser. For å forvalte disse verdiene på en best mulig samfunnsøkonomisk måte er distriktene avhengig både av at folk finner det attraktivt å bo der og av at det satses på infrastruktur som sikrer effektiv transport fram til markedene.
Disse medlemmer vil også undestreke at store deler av distrikts-Norge ikke er en utgiftspost, men har større verdiskaping og overføringer til storsamfunnet enn det de får tilbake. "Subsidiene" går ikke ensidig til distriktene, men faktisk også fra distriktene til sentrale strøk.
Komiteens medlemmerfra Høyre vil vise til at Høyre har en annen distriktspolitikk enn Regjeringen. Regjeringen fortsetter en distriktspolitikk med sterk vektlegging av selektiv næringsstøtte og støtteprogrammer i offentlig regi. Erfaringene viser at dette ikke er tiltak som fører til at de distriktspolitiske målsetningene blir oppnådd. Skal en oppnå en positiv utvikling innen bosetting og sysselsetting må en vektlegge andre tiltak innen distriktspolitikken.
Høyre prioriterer i sin distriktspolitikk økte bevilgninger til veiinvesteringer, mer ressurser til forskning og utdanning, og bedre rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. Høyres satsinger på disse områdene finansieres ved å redusere bevilgningene til direkte subsidier til utvalgte bedrifter, næringer og geografiske områder. Et lønnsomt næringsliv er fundamentet for all annen samfunnsaktivitet, det gjelder ikke minst i distriktene. Dette er den eneste oppskriften for å oppnå et levedyktig og mangfoldig Distrikts-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det ikke som et mål i seg selv for enhver pris å opprettholde bosettingen i perifere strøk av landet. Mobiliteten i befolkningen innenfor en nasjonalstats grenser er snarere en styrke for landet enn et problem slik det ofte feilaktig fremstilles.
Disse medlemmer mener den norske bosettingsstrukturen vil være en naturlig konsekvens av individets frie valg til å velge arbeid og bosted eller etablere næringsvirksomhet hvor som helst man vil i hele landet.
Disse medlemmer mener den særnorske distriktspolitikken er mislykket når man ser på resultatene i forhold til den betydelige økonomiske innsatsen. Flyttestrømmen fra norske distrikter er fortsatt stor og følger trendene i andre land som bruker langt mindre økonomiske ressurser på å opprettholde en perifer bosettingsstruktur.
Disse medlemmer viser til at Norge er blant de land i verden som bruker desidert mest økonomiske overføringer på distriktspolitikken uten at man har oppnådd positive resultater som står i stil til den økonomiske innsatsen.
Disse medlemmer mener derfor norsk distriktspolitikk er ineffektiv, lite hensiktsmessig, for ressurskrevende og representerer en ufornuftig bruk både av menneskelige og økonomiske ressurser.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet står for spreiing av makt, kapital og busetting og arbeider for gode lokalsamfunn, både i by og bygd. Denne medlemen vil at jorda, skogen, havet, vasskrafta, olje- og gassressursane framleis skal danna grunnlaget for utvikling av arbeidsplassar og busetjing i heile landet. Denne medlemen meiner reiseliv, skipsfart og kommunikasjonsteknologi er døme på næringar som kan utnyttast endå meir til beste for ei betre fordeling av arbeid mellom by og land. Betre balanse mellom distrikt og sentrale område er viktig både for å sikre ei berekraftig utvikling, redusere pressproblema i storbyane og gi distrikta ny vekst.
Denne medlemen viser til at dei rike naturressursane i generasjonar har utgjort grunnlaget for kor folk har busett seg. Berre gjennom samarbeid mellom bygda og byen, på tvers av næringar og yrkesgrupper, kan vi sikre effektiv produksjon, berekraftig og allsidig utnytting av naturgrunnlaget, trygge oppvekstmiljø og eit utfordrande arbeids- og kulturliv i tida som kjem. Eit aktivt samspel mellom bygd og by er og viktig for at flest mogleg kan finne avkopling, glede og nye krefter i nærleik til natur og kultur.
Denne medlemen meiner at dersom ein ikkje set i verk ei kraftig regionalpolitisk mobilisering med forsterka verkemidlar, vil den utviklinga vi ser i dag føre til ei enda større opphoping av etableringar og arbeidsplassar i sentrale område. Dette vil gje pressproblem i form av eit trafikkbelasta miljø, press på grønt- og fritidsareala og skyhøge budstadprisar. Ein politikk for desentralisering vil vere med på å sikre eit godt miljø og gode levevilkår også i dei store byane.
Denne medlemen vil gi folk og lokalsamfunn større råderett over det lokale ressursgrunnlaget, sjølve føresetnaden for ein stor del av verdiskapinga her i landet. Den statlege politikken må medverke til å sikre lokal kontroll, og samstundes syte for nødvendig omfordeling og grunntryggleik i alle innbyggjarane. Eit økonomisk system basert på fri flyt av kapital er ikkje vegen å gå for den som vil gi folk høve til framleis å ta heile landet i bruk.
Eit breitt, folkeleg engasjement og evne til å løfte i flokk er sentrale kjenneteikn ved gode lokalsamfunn. Kommunestrukturen, med mange små einingar, er eit av dei sterkaste verkemidlane vi har til å sikre desentralisert produksjon og eit tilhøyrande godt tenestetilbod. Også på fylkesnivå må folkestyret styrkjast.
Denne medlemen vil understreke behovet for samsvar mellom oppgåver og midlar i kommunesektoren som grunnlag for gode og velfungerende velferdstilbod både i pressområda og i distriktskommunane.
Denne medlemen meiner elles Noreg må ha handlefridom til å føre ein aktiv distriktspolitikk. Så lenge EØS-avtalen gjeld, må Noreg bruke vetoretten mot EU-direktiv som hindrar oss i å nå distriktspolitiske mål. Senterpartiet vil vidareføre og utvikle ei differensiert arbeidsgivaravgift som eit avgjerande viktig distriktspolitisk verkemiddel.
Denne medlemen har merka seg Regjeringa sin strategi om robuste regionar. Denne medlemen er samd i at regionane må styrkjast, men er usamd med Regjeringa i at det skal skje på bekostning av dei mindre kommunane.
Denne medlemen vil peike på forslag og merknader i denne innstillinga som viser langt større tillit til og tru på distrikta:
– Det er nødvendig med ei vriding av dei statlege investeringane for å sikre andre område enn det sentrale Austlandsområdet.
– Avstandskostnadene for næringslivet i distrikta skal analyserast og reduserast.
– Ein plan for utflytting av statlege arbeidsoppgåver vil gi gevinst både for staten og mange distriktskommunar.
– Breiband til same kostnad i heile landet gir nye høve til større spreiing av kompetanse og varierte arbeidsplassar.
– Ein eigen pott på statsbudsjettet til breiband dit marknaden ikkje når, er å vise i praksis tilrettelegging av likeverdige tilbod.
– Eit ungdommens SND, utflytting av studieplassar og større satsing på desentraliserte utdanningstilbod er å ta ungdom og kvinner på alvor som målgrupper.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Sosialistisk Venstreparti mener folk må få velge hvor de vil bo, og det er et samfunnsansvar å gjøre det mulig.
De store ulikhetene i levekår går ikke mellom by og land- de går mellom fattig og rik både i bygd og by. Folk flytter ikke fra bygda fordi det er dårligere levekår der. De flytter fordi de hver dag får tusen signaler om at framtida finnes et annet sted og at der går alt så meget bedre. Distriktspolitikken handler om å gi like gode utviklingsvilkår og framtidsmuligheter for hele landet.
Dette medlem mener distriktspolitiske hensyn må inn i vurderingen av alle saker. Dess mer markedsstyring, dess mer sentralisering blir det. Med mer markedsstyring får folk færre valg, og mindre valgfrihet i hvor de kan bo. Dess mindre distriktshensyn som legges inn i generell økonomisk politikk, i finanspolitikken og i sektorpolitikken - jo vanskeligere og dyrere blir det å reparere skadene gjennom spesielle distriktspolitiske tiltak.
Dette medlem mener at egne distriktspolitiske virkemidler rettet både mot personer, næringer og geografiske områder må settes inn. Sosialistisk Venstreparti mener at det svært detaljerte regelverket og de mange ulike ordningene gjør arbeidet byråkratisk og regelorientert framfor målrettet.
Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstrepartis utdanningssatsing vil være det viktigste og riktigste bidraget til å utvikle hele Norge. I områder som trenger utviklingsimpulser vil utdanning og kompetanseheving være av avgjørende betydning. Teknologisatsing som gjør det mulig å få desentralisert opplærings- og utdanningstilbud blir svært viktig. Lik tilgang og pris på digital motorveg i hele landet vil være en forutsetning for utdanning og bedriftsetablering i distriktene.
Dette medlem vil spesielt vise til at det er menneskene som er den viktigste ressursen, også i distriktene. Derfor er det helt avgjørende at arbeidsmarkedspolitikken ikke tapper distriktene for folk, men arbeider etter retningslinjer som tar hensyn til, og virker i samme retning som de distriktspolitiske virkemidlene. Det blir av avgjørende betydning at det blir satt fart på arbeidet med å etablere servicekontorer og at statlige etater blir pålagt å bidra aktivt til dette.
Dette medlem vil påpeke at kommuneøkonomi og redusert arbeidsgiveravgift er bærebjelkene i norsk distriktspolitikk. En svekket kommuneøkonomi river grunnlaget vekk for annen satsing. Gode offentlige tjenester er en forutsetning for å få til ny næringsetablering. Desentralisering av makt og reell utflytting av beslutninger er nødvendig for å få dette til. Samordning på statlig nivå vil aldri gi nok rom for lokale valg og tilpasninger.
Dette medlem vil vise til sine merknader i budsjettinnstillingene og til forslag i forbindelse med de distriktspolitiske redegjørelsene om å øke rammene for SND, desentralisere deler av administrasjonen i SND og desentralisere myndighet til fylker og kommuner på områder som arbeidsmarked, samferdsel og næringsutvikling.
Dette medlem vil vise til sine tidligere forslag angående kap. 2425 post 51 om å overføre disse SND fondsmidlene i sin helhet til fylkeskommunene. Hensikten er å samle og styrke virkemidlene som legges bak de lokale prioriteringene. Dette medlem mener at flest mulig av de distriktspolitiske virkemidlene må legges som helhetlige bevilgningsrammer som kommuner og fylkeskommuner kan disponere mye friere enn i dag, ut fra lokalt vedtatte planer og behov. Begrensingen mot bruk av distriktspolitiske bevilgninger til kommunale og fylkeskommunale kjerneoppgaver må fjernes.
Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om at hoveddelen av de distriktspolitiske virkemidlene legges inn i bevilgningsrammer som i sin helhet disponeres av kommuner og fylkeskommuner etter vedtatte planer og lokale behov."