10. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er nødvendig å skille mellom to faser når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i meldingen. Første fase er knyttet til selve gjennomføringen av forslagene, mens den andre og viktigste fasen gjelder de langsiktige virkningene av forslagene. I dette kapitlet omtales ikke økonomiske og administrative konsekvenser for fylkeskommunene av Regjeringens forslag om å statliggjøre spesialisthelsetjenesten.
Omstilling i tråd med Regjeringens forslag vil kreve ressurser til gjennomføringen av endringene. Utgiftene vil være knyttet både til overføring av oppgaver og ansvar mellom forvaltningsnivåene, og til integrering av statens utdanningskontor og fylkeslegeembetene i fylkesmannsembetene. Videre vil det være omstillingskostnader knyttet til eventuelle frivillige endringer i fylkesinndelingen. Dette er engangsutgifter i forbindelse med omstilling til nye enheter.
Redusert statlig styring: Både for staten og kommunesektoren vil Regjeringens mål om å redusere statens styring medføre administrative og økonomiske besparelser. For staten vil besparelsene være knyttet til at mindre ressurser benyttes til å utarbeide og følge opp ulike styringsinstrumenter, for eksempel øremerkede tilskudd og statlige handlingsplaner. Regjeringen mener videre at det er samordningsgevinster og administrative besparelser å hente ved at statens utdanningskontorer og fylkeslegeembetene integreres i fylkesmannsembetene.
For kommunesektorens del vil effektivitetsgevinstene være knyttet til to forhold. Kommunesektoren vil kunne bruke mindre administrative ressurser på å imøtekomme statlige krav om for eksempel utarbeidelse av handlingsplaner, dokumentasjon i forhold til øremerkede tilskudd og rapportering. Videre vil kommunesektorens økte frihet gi den muligheter til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og foreta ønskede prioriteringer mellom sektorer. Både ut fra et lokalt perspektiv og ut fra nasjonaløkonomiske hensyn er de uheldige effektene på prioriterings- og kostnadseffektiviteten av statens styring i dag bekymringsfull.
Mulige administrative stordriftsfordeler på regionalt nivå: Det er vanskelig å gi anslag på de mer langsiktige økonomiske og administrative konsekvensene av endringer i fylkesinndelingen, da slike endringer vil være et resultat av hvilke regionale initiativ og beslutninger som blir tatt.
Imidlertid vil sammenslåinger til større administrative enheter kunne gi stordriftsfordeler både innenfor den sentrale administrasjonen og innenfor tjenesteytingen.
Endringer i oppgavefordelingen: Det er vanskelig å måle de samfunnsøkonomiske konsekvensene av forslagene når det gjelder regionale utviklingsoppgaver. Regjeringen mener imidlertid at forslagene vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til redegjørelsen for de økonomiske og administrative konsekvensene av de forslagene som ligger i meldingen. Flertallet har spesielt merket seg at en viktig konsekvens av omleggingene som nå foreslås er at ressurser vil frigjøres fra administrasjon til produksjon. Veksten i offentlig sektor gjør oss avhengig av økt tilgang på arbeidskraft og dermed er det viktig at det ryddes plass for økt innsats på de områder behovet er størst.
Flertallet viser til at beregninger av de økonomiske konsekvensene vil bli gjort i forbindelse med nødvendige oppfølgingsproposisjoner til Stortinget. Flertallet vil understreke at staten forplikter seg til å dekke alle nødvendige kostnader som oppstår i forbindelse med sammenslåingsprosesser i fylkeskommunene.
Flertallet slutter seg til tidsplanen det legges opp til i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de omfattende endringer som foreslås i fordelingen av oppgaver mellom stat, fylker og kommuner. Disse endringene vil måtte medføre betydelige endringer også i finansiering og rammeoverføringer for kommunene. Nye oppgaver betinger nye ressurser. Selv om det antas at reformen også vil kunne frigi administrative ressurser i kommuner og fylker, er det liten tvil om at de nye oppgavene vil innebære et betydelig ressursbehov. Etter disse medlemmers vurdering vil dette kreve en gjennomgang av finansieringssystemet og rammeoverføringsordningen i forhold til kommunene. Nye indikatorer som omfatter samferdsel, miljø og landbruk må innarbeides, og gis en vekting i rammeoverføringssystemet som innebærer at oppgavene blir fullfinansiert på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Disse medlemmer ber Regjeringen legge et opplegg for endringer i rammeoverføringssystemet fram for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet foreslår både avvikling av fylkeskommunen og avvikling av fylkesplanarbeidet. Dette vil gi personellmessige og økonomiske besparelser. Både direkte og indirekte vil dette gi besparelser både i offentlig og privatsektor, særlig på lang sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Dokument nr. 8:05 (1999-2000) og andre forslag fra Fremskrittspartiet angående de store potensielle innsparingene som en opphevelse av fylkeskommunene som forvaltningsledd kan gi, hovedsakelig gjennom reduserte utgifter til et overflødig og lite smidig byråkrati. Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets mange tidligere merknader og forlag i løpet av inneværende stortingsperiode om innsparingspotensialet i kommunesektoren, gjennom effektivisering, rasjonalisering og konkurranseutsetting.