Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

12. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, og representanten Terje Knudsen, er enig i at stortingsmeldingen om SND må sees i sammenheng med Langtidsprogrammet, St.meld. nr. 34 (2000-2001) Distrikts- og regionalpolitikken, St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, og St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap.

Komiteen har merket seg at evalueringen som ble gjennomført i 2000 konkluderer med at SND har utført sine oppgaver på en god måte siden institusjonen ble opprettet i 1993. Komiteen mener det er viktig at SND bygger på disse erfaringer når SND nå tar fatt på de nye utfordringene som utviklingen i norsk økonomi gir, ved å ta nye grep samtidig som man bygger på de gode erfaringer som er gjort.

Komiteen mener at SND fremover skal bidra til høyere verdiskaping gjennom å spisse sin innsats mot å bidra til økt innovasjonsevne og høyere kompetanse i norsk næringsliv. En slik konsentrasjon av innsatsen mener komiteen er nødvendig og viktig for å følge opp de ambisjonene som ligger i forskningsmeldingen om å skape et grunnlag for et nyskapende og konkurransedyktig norsk næringsliv.

Komiteen har merket seg at det foreslås å gjøre SNDs ordninger mer fleksible og at distriktskontorene skal utvikles til å bli gode inngangsporter til statens virkemidler for næringslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 31 (2000-2001) om bedre oppgavefordeling, legger opp til reformer som går i retning av å styrke fylkeskommunenes ansvar for den helhetlige regional- og distriktspolitikken. Flertallet vil understreke at dette stiller store krav til et tett og forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunene og SND om utviklingen av den regionale næringspolitikken.

Flertallet ønsker å videreutvikle SND som den sentrale organisasjonen for statlig næringsfinansiering, og vil at SND skal konsentrere sin virksomhet om områder med svikt i det private kapitalmarkedet og til områder hvor det er nødvendig med en særlig innsats for å ivareta samfunnsmessige hensyn i næringsutviklingen. Særlig viktige områder er etter flertallet syn derfor småbedrifter, nyskaping og distriktsutvikling. Disse områdene må ivaretas gjennom hele SNDs totale innsats.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, vil understreke at det er verdiskapingen og arbeidsplassene i norske bedrifter som finansierer vårt velferdssamfunn. Det er derfor avgjørende å føre en politikk som gir gode vilkår for verdiskaping og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet.

På sikt må det også etableres ny virksomhet til erstatning for oljevirksomheten. De marine næringene har gode forutsetninger for å kunne bidra sterkt til å fylle dette verdiskapningsgapet i fremtiden. En overveiende del av de nye bedriftene vil være kunnskapsbaserte. De er avhengige av mennesker med utdanning og kompetanse, solide forskingsmiljøer og teknologisk utvikling i Norge som er helt i verdenstoppen. Små og mellomstore bedrifter står for en vesentlig og stadig økende andel av den totale sysselsettingen i Norge. Både det tradisjonelle og det nye næringslivet må sikres gode vilkår for videreutvikling og nyskaping.

Dette flertallet mener at både det tradisjonelle og det nye næringslivet må sikres gode vilkår for videreutvikling og nyskaping. Framtidsrettede tiltak må prioriteres. Det må bli større grobunn for en skaperkultur som tør å slippe fram de som vil satse og som tror på en idé. Det må bli like naturlig å skape sin egen arbeidsplass som å finne sin plass innenfor det etablerte arbeidslivet. Dette flertallet vil realisere dette potensialet gjennom en målrettet satsing på utdanning og forskning, utbygging av moderne infrastruktur, som utbygging av høyhastighetsnett, nedbygging av skjemaveldet og et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå. Dette flertallet vil også legge til rette for et bredt register av offentlige støtte- og utviklingstiltak, blant annet gjennom SND og ved å gjøre risikokapital mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter. Å legge til rette for dette er, sammen med å utnytte våre unike naturgitte fortrinn, viktige bærebjelker i en framtidsrettet nyskapingspolitikk og en nyskapingskultur.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at sentraliseringskreftene i det norske samfunnet er sterke, og at om lag 230 av landets kommuner har opplevd nedgang i folketallet fra 1990 til i dag. Disse medlemmer vil videre peke på at mange av de kommunene som har opplevd sterk befolkningsmessig nedgang, samtidig sliter med skjev alders- og kjønnsfordeling der særlig eldre er overrepresentert mens unge kvinner er underrepresentert. Samtidig har noen av disse kommunene en vanskelig situasjon i forhold til sysselsetting, de har et generelt lavere utdanningsnivå blant sine innbyggere enn gjennomsnittet i samfunnet, og de har vanskelig for å tiltrekke seg privat kapital. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at de områdene hvor disse kommunene ligger, samtidig ofte er rike på naturressurser som grunnlag for næringsliv, f.eks. innen fiskeri, havbruk, vasskraft, reiseliv, jord- og skogbruk. Disse medlemmer vil samtidig vise til at sentrale områder på Østlandet og andre pressområder kjennetegnes med mindre naturressurser men høyt utdanningsnivå, en ung befolkning, høy sysselsetting og stor tilgang på kapital. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at SND i sterkere grad enn i dag må styre sin virksomhet inn mot disse nærings- og kapitalfattige områder som finnes i alle fylker. Disse medlemmer er kjent med de soneinndelinger som gjelder for distriktsutviklingsmidlene, der de fleste næringsfattige områdene ligger i sone A og B foruten enkele områder i sone C. Disse medlemmer mener at det mer enn noen gang trengs en ekstrasatsing i disse områder, og at fokuset i størst mulig grad må rettes mot å skape en ny virksomhet og mer sysselsetting, samtidig som en bør styrke den sysselsettingen som allerede finnes. Disse medlemmer mener satsingen må bygge på lokale fortrinn, og at SNDs distriktssatsing fortsatt i stor grad må rettes mot utvikling og foredling av naturressurser.

Dessuten mener disse medlemmer at distriktene bør styrkes ved hjelp av IKT. I dag ligger omkring 75 pst. av alle statlige arbeidsplasser i Oslo-området. Av de ca. 19 500 arbeidsplasser i direktorat og departement er det bare 900 som finnes utenfor Oslo-området. Disse medlemmer mener at det bør være et mål å flytte ut virksomhet slik at en stor del av arbeidsplassene i sentraladministrasjonen skal befinne seg på kontorer som er plassert utenfor Oslo-området. I tillegg må det legges bedre til rette for at bedrifter fra distriktene kan ta på seg statlige oppdrag. For at bedrifter og kommuner i hele landet skal kunne ta del i en slik desentralisering av statlig virksomhet, må det finnes en samlet og oppdatert oversikt over det som foregår. SND bør spille en viktig rolle i en slik strategi.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å iverksette et program i regi av SND for informasjon om statens innkjøp av varer og tjenester samt planer for utflytting av statlige arbeidsplasser."

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser er myndighetenes viktigste bidrag til et lønnsomt og nyskapende næringsliv. Skal Norge være et attraktivt land å investere i og drive virksomhet fra må de samlede rammebetingelsene tåle internasjonal sammenligning. Disse medlemmer konstaterer at rapporten "World Competitivness Yearbook" som viser i hvor stor grad hvert enkelt land har lagt forholdene til rette for et konkurransekraftig næringsliv, rangerer Norge stadig dårligere. De siste fire årene har Norge falt fra 5. til 20. plass på listen over konkurransedyktige land. På sentrale områder som skatte- og avgiftsbetingelser, forutsigbarhet, forskning og utvikling, tilgang på kvalifisert arbeidskraft og et entreprenør­-vennlig regelverk ligger Norge dårlig an. I stedet for å forbedre disse sentrale rammebetingelsene har Regjeringen i inneværende års budsjett foreslått og fått gjennomslag for rekordhøye skatte- og avgiftsøkninger som direkte rammer bedriftenes konkurranseevne. Sammenlignet med slike grunnleggende rammebetingelser for verdiskaping blir SNDs betydning for næringsutvikling og nyskaping begrenset. Disse medlemmer vil derfor prioritere bedre rammebetingelser for alt næringsliv fremfor bedriftsrettet støtte gjennom SND. Et reformert SND kan på den annen side fungere som et nyttig supplement til gode generelle rammebetingelser.

Disse medlemmer er fornøyd med at den gjennomførte evalueringen av SNDs virksomhet viser at institusjonen har gjennomført sine oppgaver på en god måte siden den ble opprettet i 1993. Det er samtidig viktig å ta inn over seg at de mange retningslinjene for SNDs virksomhet kan være innbyrdes motstridende og gjør det vanskelig å ha et klart fokus for SNDs arbeid. Disse medlemmer mener det er behov for å nedfelle en mer enhetlig målsetting for SNDs arbeid. Selv om Regjeringen legger opp til større fleksibilitet i bruken av virkemidler og peker på nyskaping som et viktig satsingsområde, mangler en avklaring av hvilke typer virkemidler SND skal prioritere. Stortingsmeldingen bærer derfor i stor grad preg av å være et pliktløp fra Regjeringens side. SNDs virksomhet beskrives, men det foretas få politisk veivalg for den fremtidige virksomheten. Disse medlemmer fremholder at målet med virkemidlene som formidles gjennom SND må være:

  • – Å skape lønnsomme bedrifter som gir gode og varige arbeidsplasser.

  • – Å få mest mulig privat næringsliv ut av hver statlig krone

  • – Å sikre at samfunnsøkonomiske prosjekter også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme, ved bruk av virkemidler som tilskudd, garantier og risikolån.

Disse medlemmer mener SNDs virksomhet må være rettet mot områder der markedet og private tilbud ikke fungerer tilfredsstillende. Evalueringen tilsier at markedssvikten er størst innenfor kompetanseutvikling rettet mot små og mellomstore bedrifter. SND bør derfor rette en betydelig større del av innsatsen mot kompetanseheving og rådgivning overfor nyskaping og små og mellomstore bedrifter. Fokus bør dreies fra å avhjelpe en situasjon med markedssvikt i kredittmarkedet, til å rette økt oppmerksomhet om markedssvikt i kompetansemarkedet.

Disse medlemmer peker på at ide-, og utviklings- og kommersialiseringsfasene er de vanskeligste fasene i bedriftenes utvikling. I mange tilfeller er det i denne perioden vanskelig å hente inn nødvendig investeringskapital. Dette skyldes både at det er forholdsvis få investorer som er interessert i og har kompetanse til å vurdere prosjekter på så tidlige stadier, og at mange gründere er skeptiske til å dele ideene sine før de kan patenteres. Offentlig medvirkning i form av direkte tilskudd, ansvarlige lån eller garantier kan bidra til at mange prosjekter kommer over denne første kneika. Skal man treffe de potensielt mest lønnsomme prosjektene krever det imidlertid at det offentlige har eller er i stand til å kjøpe inn kompetanse som kan vurdere potensialet i prosjektene. Disse medlemmer mener derfor SND bør konsentrere sine virkemidler til disse fasene av bedriftenes liv. Såkornmodellen er i denne sammenheng et egnet virkemiddel. Disse medlemmer mener midlene Stortinget har bevilget til et statlig investeringsselskap i stedet bør brukes til å styrke ordningen med såkornfondene.

Disse medlemmer viser til at det i en del områder der næringsvirksomheten fra før er svakt utviklet, kan være vanskelig å finne alternative anvendelser for investert kapital. Driftsmidler og andre verdier knyttet til den lokale virksomheten er derfor mindre egnet som sikkerhet. Resultatet er at banker og private investorer kvier seg for å engasjere seg i prosjekter med så stor risiko. Disse medlemmer mener det er en målsetting å legge til rette for lønnsomt næringsliv i hele landet, og mener derfor at det i enkelte tilfeller kan være riktig at det offentlige avlaster risiko i slike prosjekter enten gjennom såkornfond eller gjennom å garantere for deler av lånebeløpet. Det understrekes at slik statlig risikoavlastning ikke må svekke incentivene til lønnsom drift og budsjettdisiplin for selskapet og aktiv medvirkning og oppfølging fra investorer og kredittinstitusjoner. Av samme grunn bør det offentlige heller ikke gå inn på eiersiden.

På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer at SNDs virkemiddelbruk konsentreres om:

  • 1. Støtte til kompetanseheving, for eksempel internasjonalisering, i små og mellomstore bedrifter der dette ikke tilbys i det private markedet.

  • 2. Støtte og risikoavlastning i de første fasene av nyskapingsprosjekter.

  • 3. Risikoavlastning i venturefond som i Startfondet og de regionale såkornfondene.

  • 4. Risikoavlastning i prosjekter med stort potensiale, men der den alternative anvendelsen av kapitalen er liten.

  • 5. Samfunnsøkonomisk lønnsomme fellesprosjekter (FoU, infrastruktur, nettverksbygging etc.) der verdien av tiltaket er større enn nytten for hver enkelt bedrift.

De delene av SNDs virksomhet som konkurrerer med privat kredittformidling, investeringsfond eller kompetanseutvikling bør følgelig avvikles. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle lavrisikolåneordningen som i stor utstrekning opererer på det ordinære lånefinansieringsmarkedet, og SND Invest som opptrer som strategiske investorer i modne bedrifter. Tilskudd, risikolåneordning og garantiordningene bør samtidig rendyrkes som støtte til nyskaping og bedrifter i etableringsfasen. Disse medlemmer mener samtidig det i utgangspunktet ikke skal gis støtte til omstilling. Omstilling skjer i etablerte bedrifter som har bedre tilgang til privat kreditt- og egenkapitalfinansiering.

Disse medlemmer mener man også bør utrede mulighetene for å sette deler av SNDs virksomhet ut på anbud. Tilskudd, risikolån, garantier og annen risikoavlastning kan i en viss utstrekning forvaltes av private finansinstitusjoner. Det vil samtidig stimulere lokale banker til å styrke kredittvurderingsfunksjonen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 283 (1996-1997) om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Disse medlemmer står fast ved partiets primære syn om en avvikling av SND. Milliardbeløpene som sirkulerer i SND-systemene, bl.a. i form av tilskudd, lån, garantier og egenkapital, kunne med fordel benyttes til å bedre skatte- og avgiftsbetingelsene generelt. Disse medlemmer vil minne om at næringsutviklingen i Norge først og fremst er et resultat av bedriftenes generelle rammevilkår. Mange virksomheter sliter med et for høyt kostnadsnivå. Denne situasjonen bedres ikke gjennom dagens statlige virkemiddelsapparat. Det politiske flertallets ønske om i stor grad å bevare distriktssamfunnene slik de er, medfører betydelige offentlige overføringer ikke bare gjennom SND, men også gjennom inntektsoverføringer til kommuner, subsidier til landbruk, fiske og subsidierte kraftpriser m.v. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til formuleringen i SNDs formålsparagraf om å fremme tiltak som vil gi "varig og lønnsom sysselsetting i distrikter". Disse medlemmer mener det er uheldig at det offentlige skal spille en sentral rolle i næringsutviklingen gjennom politiske prosesser som kommer til erstatning for markedet. På den måten kan ulønnsom virksomhet oppmuntres fremfor mer kostnadseffektive prosjekter som har større forutsetninger for å skape et lønnsomt næringsliv også i distriktene. Videre gjør dagens kostbare distriktspolitikk det svært vanskelig å vinne gehør for Fremskrittspartiets forslag om nødvendige skatte- og avgiftslettelser for næringslivet.

Disse medlemmer vil hevde at utbyggingen av næringslivet og etablering av bedrifter må basere seg på reell lønnsomhet. Subsidierte lån og selektive støtteordninger m.v. gjennom et offentlig apparat er virkemidler som etter Fremskrittspartiets mening vil ha liten betydning for å møte utfordringene i næringspolitikken i et nytt millennium. Selv om deler av SNDs virksomhet har hatt en viss grad av suksess, rokker ikke det ved helhetsinntrykket. Dagens høye nivå for subsidier og overføringer på kryss og tvers gjennom statsbudsjettet og samfunnet bidrar til å øke statens behov for skatteinntekter og derved til å svekke næringslivet fordi denne politikken er meget kostbar. Derfor mener disse medlemmer det er på høy tid å gjennomføre en radikal sanering av overføringsordningene, også de ordninger som vil hjelpe enkeltbedrifter på kort sikt. Disse medlemmer vil minne om at selv om Norge er et av verdens rikeste land målt i naturressurser, bevilges mer statsstøtte til eget næringsliv enn i mange andre EØS-land. I den forbindelse vil disse medlemmer påpeke betydningen av å få synliggjort de samfunnsøkonomiske kostnadene av distriktspolitikken i statsbudsjettet og ikke som nå være innbakt i et stort antall budsjettposter.

Disse medlemmer vil hevde at statlige finansieringsordninger kan virke til skade for konkurransen. De kommersielle ordningene i SND (grunnfinansiering og lavrisikolån) konkurrerer i det ordinære kredittmarked med private institusjoner om å yte kreditt. Forskjellen i rammevilkår, det direkte statlige engasjement og bredden i SNDs virkemidler utelukker konkurranse på like vilkår. Disse medlemmer mener derfor at de kommersielle ordninger som SND står for bør overtas av det ordinære kredittmarked.

Disse medlemmer registerer at SNDs distriktsvirkemidler videreføres. Fremskrittspartiet har tidligere pekt på de uheldige sider ved distriktsordningene. Det finnes en rekke eksempler på at offentlig støtte til enkeltbedrifter har bidratt til at bedrifter som ikke får støtte og er lønnsomme, blir utkonkurrert, eller bedrifter flytter produksjonen til en annen kommune fordi man der får støtte. Disse medlemmer vil peke på det uheldige med dette og de betydelige kostnader det medfører når bedriftene styres ut fra beliggenhet gjennom politiske målsettinger.

Disse medlemmer mener det er viktig å oppnå større samsvar mellom mål og realiteter i distriktspolitikken. Da må ambisjonene for bevaring av bosettingsmønsteret reduseres og det må i stedet settes opp målsettinger for næringsutvikling basert på lønnsomme bedrifter. Fremskrittspartiets distriktspolitikk vil oppmuntre til etablering av vekstsentra som kan gi ringvirkninger også for distriktene utenfor. Den konsentrasjon av både bedriftsbeliggenhet, bosetting og arbeidsmarkeder er ofte en forutsetning for at private virksomheter skal blomstre og bidra til utviklingen i distrikts-Norge. I den forbindelse vil disse medlemmer understreke betydningen av å prioritere et næringsvennlig regelverk som gjør det attraktivt for finansinstitusjoner og private investorer å kanalisere kapital til bedriftene. Aksjer, obligasjoner og bankinnskudd må ikke beskattes høyere i Norge enn i andre land, ellers uteblir risikoviljen og bedriftene, spesielt i distriktene, vil mangle kapital til vekst og utvikling. Disse medlemmer vil minne om at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag om reduserte skatter og avgifter, redusert skjemavelde og om tiltakspakker for å bedre egenkapitaltilgangen til næringslivet.

Disse medlemmer erkjenner imidlertid at det i dag ikke foreligger et politisk flertall for Fremskrittspartiets løsninger, men vil prioritere å videreføre og videreutvikle SND som et sentralt virkemiddel i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gi uttrykk for subsidiære holdninger og prioritering innenfor rammen av det offentlige virkemiddelapparat i regi av SND og stå sammen med andre partier i merknader om dette.

Disse medlemmer mener det bestående virkemiddelapparat skal prioritere finansieringen av utviklings- og nyskapningsprosjekter som innebærer høyere risiko enn det det ordinære bank- og finansvesen vil ta, men som samtidig har et potensiale for tilstrekkelig høy avkastning for samfunnet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at SND kan få en friere stilling. Disse medlemmer minner om at økt fleksibilitet og satsing på såkornfond kan gi mer rasjonell ressursutnyttelse, enten gjennom en utvidelse av eksisterende såkornfond eller oppstart av nye. Mye tyder på at det i den tidlige såfasen er særlig kritisk å få frem ideene til det stadiet hvor det er lettere å vurdere en kommersiell investering og hvor etablerte ventureselskaper er mer aktive. Fordi det foreligger en spesiell risiko og det er vanskeligere å oppnå mer ordinær avkastning, oppstår også mangelen på et kapitalmarked, noe som skaper et særlig behov for statlig engasjement. Disse medlemmer mener derfor en betydelig del av midlene som disponeres av SND skal innrettes mot den tidlige såfasen i utviklingsprosessen. Videre vil disse medlemmer påpeke at de signaler som gis angående risikoinvesteringer må sees i sammenheng med etableringen av et statlig/privat investeringsselskap.

Komiteen vil understreke at dagens næringspolitikk ikke er godt nok tilpasset de utfordringer vi står overfor, med stadig sterkere konkurranse i et internasjonalisert marked. Derfor må det fremover i sterkere grad tas offensivt tak i behovet for nyskaping og kompetanseheving.

Komiteen vil minne om at svært mye av eksportindustrien er lokalisert i distrikter med bl.a. store avstandsulemper og betydelig behov for bedring i tradisjonelle og moderne kommunikasjonsløsninger.

Komiteen vil understreke betydningen av ambisjonene om å gjøre et godt samspill mellom næringsliv og forskning til et konkurransefortrinn for Norge. Komiteen ser at kompetanse, forskning og nyskaping blir avgjørende for norsk næringslivs konkurranseevne i framtiden.

Komiteen viser til at det er pekt ut fire tematiske satsingsområder for forskning innenfor samfunns- og næringsliv med særlig stort potensiale for verdiskapning: Marin forskning, medisinsk og helsefaglig forsk­ning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. En betydelig del av forskningen bør omfatte næringsrettet forskning. Et regjeringsoppnevnt utvalg (Hervik-utvalget) foreslo bl.a. en skatteorientert generelt virkende incentivordning for å stimulere forskning i bedriftene.

Komiteen holder fast på målet om en opptrapping av Norges samlede forskingsinnsats til gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005, og vil understreke at dette medfører særlig store utfordringer for heving av forskingsinnsatsen i privat sektor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, viser til at i henhold til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene for 2001, har Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2001-2002 sagt følgende:

"Regjeringen vil foreslå å øke bevilgningen til denne ordningen betydelig i 2002 for å videreføre det samme nivået gjennom hele året. Basert på de erfaringene man får de første årene vil, Regjeringen vurdere å etablere en regelstyrt ordning."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener den nye tilskuddsordningen for å stimulere til forsking i bedriftene er et positivt, men utilstrekkelig bidrag for å nå de nasjonale målene. Flertallet går inn for å innføre en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forsking og utvikling, i tråd med flertallet i Hervik-utvalgets forslag.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med skattestimulering av bedriftsbasert forskning og utvikling, i tråd med forslaget fra flertallet i Hervik-utvalget, gjeldende fra 2002."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at virkemidler som en tilskuddsordning vil bedre stimulere til større grad av fornyelse i bedriftenes forskningsstrategier og at de senere vil følge opp med egenfinansierte forskningsmidler. En tilskuddsordning vil være mer oversiktlig og bedre synliggjøre satsningen på FoU, noe som er viktig for at ordningen lettere kan evalueres og omfanget avveies i forhold til andre prioriterte mål.

Disse medlemmer viser til at Hervik-utvalget er fulgt opp gjennom en ny tilskuddsordning, kalt FUNN, "FoU-prosjekter i næringslivets regi" i statsbudsjettet for 2001.

Komiteen viser til at utvalget også pekte på behovet for å øke SNDs virkemidler for risikoavlastning når det gjelder å få til en kommersialisering av forskningsresultatene.

Komiteen understreker at næringsklynger kan være et eksempel på miljøer med gode muligheter for langsiktig konkurransedyktighet for næringslivet. De næringspolitiske virkemidlene må derfor innrettes slik at de bidrar til å stimulere slike innovasjonssystemer. Levedyktige klynger kjennetegnes ved at de både har gode regionale miljøer og sterk internasjonal orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, er enige i at SNDs målstruktur og virkemiddelportefølje må samordnes bedre. Flertallet vil likevel vise til at dagens SND som en følge av organisasjonsutvidelsene på nittitallet inneholder kompetanse på et bredt spekter av områder og betjener et stort mangfold av kunder. Disse har, og vil fortsatt ha ulike behov som krever fleksibilitet og en bevisst politikk for å holde på den unike kompetansen som finnes i dagens SND.

Komiteen vil understreke at arbeidskraft i dag fremstår som en knapp innsatsfaktor for økt verdiskaping. På denne bakgrunn er det viktig at de arbeidsplasser som etableres er fremtidsrettet, og at en stor andel av disse har en høy inntjeningsgrad for å sikre den fremtidige norske velferden.

Komiteen er innforstått med at Norge har en høy andel av sysselsettingen i små og mellomstore bedrifter. Dette tilsier en større offentlig medvirkning innenfor områder som kompetanse, nettverksbygging og finansiering enn hvis næringslivet er dominert av større bedrifter. Det vil være myndighetenes ansvar å sørge for at virkemiddelapparatet løser slike oppgaver.

Komiteen vil understreke betydningen av å legge til rette for lønnsom næringsutvikling i hele landet, og at det er større behov for å arbeide proaktivt i distriktene enn i mer sentrale strøk. Komiteen understreker også at næringspolitikken skal ta utgangspunkt i lokale forutsetninger med sikte på at levedyktige og nyskapende bedrifter skal kunne utvikle seg.

Komiteen vil sterkt fremheve betydningen av at det er et mål at norske bedrifter skal ha konkurransedyktige rammebetingelser. Komiteen vil derfor peke på betydningen av at norske små og mellomstore bedrifter har tilgang på ordninger og virkemidler innen forskning og utvikling som er minst like gode som næringslivet i de land det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette er en del av rammebetingelsene i et stadig mer internasjonalt marked. EØS-avtalen bidrar ellers generelt til konkurransedyktige rammevilkår for de fleste norske bedrifter innenfor de områder avtalen gjelder, og SNDs virkemidler må løpende tilpasses disse. EU har i tillegg en rekke fond og ordninger for næringsutvikling, og norske bedrifter kan i noen grad benytte disse virkemidlene.

Komiteen understreker at det er verdiskapingen og arbeidsplassene i norske bedrifter som finansierer vårt velferdssamfunn. Det er derfor avgjørende for komiteen å føre en helhetlig næringspolitikk som gir bedre vilkår for verdiskaping og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Både det tradisjonelle og det nye næringslivet må sikres gode vilkår for videreutvikling og nyskaping. En helhetlig næringspolitikk må ta hensyn til at små og mellomstore bedrifter står for en vesentlig og stadig økende andel av den totale sysselsettingen i Norge, og at en overveiende del av de nye bedriftene som må skapes, vil være kunnskapsbaserte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at regjeringen Bondevik satte arbeidsvilkårene for nyetablerere og små bedrifter i fokus, blant annet gjennom Handlingsplan for småbedrifter, programmet Et Enklere Norge. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenberg ikke har lagt fornyet kraft i satsingen på disse områdene. Også i skatte- og avgiftspolitikken konstaterer disse medlemmer at Regjeringen til nå ikke har vist den nødvendige innsikt i nyskapingens og småbedriftenes betydning for verdiskapingen.

Disse medlemmer vil realisere Norges store verdiskapingspotensiale gjennom målrettet satsing på utdanning og forskning, utbygging av moderne infrastruktur som høyhastighetsnett for telekommunikasjon, nedbygging av skjemaveldet og et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå. Disse medlemmer vil også legge til rette for et bredt register av offentlige støtte- og utviklingstiltak og gjøre risikokapital mer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter. I dette viktige arbeidet står SND helt sentralt.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil, med bakgrunn i komiteens merknader og det som skjer i praksis i Stortingets og næringskomiteens arbeid, påpeke at det er misvisende å påstå at det har vært og at det legges opp til en "næringsnøytral næringspolitikk". Disse medlemmer mener det er rett å prioritere enkelte næringer, næringsklynger og derved også enkelte regioner når det gjelder offentlige investeringer og støttetiltak. Likeså må man fortsatt ta vare på de beste mulighetene ved å utforme sektorpolitikk for landbruk, skogbruk, havbruk, fiskeri, kraftkrevende industri, mineralutvinning, IKT-næringer, maritime næringer osv. Også i de fylkeskommunale utviklingsprogrammene antar disse medlemmer det vil bli satset ekstra på de felt der man har en lokal fordel og der man ser de beste muligheter. Disse medlemmer mener en politikk som tar sikte på å behandle alle bedrifter, næringer og regioner likt, vil føre til sterk sentralisering og betydelige samfunnsøkonomiske tap.

Disse medlemmer er fornøyd med at komiteen ikke legger opp til en "næringsnøytral næringspoli­tikk" ut over det rent verbale.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enig med det synet på næringsnøytralitet som Bondevik-regjeringen la til grunn i St.meld. nr. 41 (1997-1998) hvor det heter:

"I næringspolitiske diskusjoner reises ofte spørsmål om politikken bør innrettes mot næringslivet som helhet eller mot enkeltstående næringer, bransjer eller bedrifter. Spesielt i en situasjon med stadig sterkere internasjonal konkurranse innenfor de fleste markeder reises det fra tid til annen krav om selektiv støtte til bedrifter eller enkeltnæringer.

Regjeringen legger til grunn at prinsippet om økt næringsnøytralitet skal tilstrebes i den videre utvikling av næringspolitikken. Næringsnøytralitet brukes her om en politikk som i utgangspunktet rettes mot utvikling av lønnsom næringsvirksomhet generelt, og ikke peker ut noen næringer eller bedrifter som mer støtteberettiget enn andre."

Komiteen har merket seg at SNDs formålsparagraf står fast.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, vil påpeke at SND skal bidra til å oppnå overordnede politiske målsettinger på områdene nærings-, distrikts-, landbruks- og fiskeripolitikk.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad under kap. 12.1.

Komiteen har notert seg at det i løpet av 2000 ble gjennomført en ny, omfattende evaluering av SNDs virksomhet fra opprettelsen fram til i dag.

Komiteen ser det som riktig at de resultater evalueringen kom fram til danner en viktig bakgrunn for de vurderinger som gjøres i meldingen. De råd og anbefalinger som ble gitt er en del av grunnlaget for Regjeringens forslag hva gjelder SNDs virkemidler, SNDs organisasjon og SNDs styringssystem.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, er enig i at SND skal gi støtte til en rekke ulike formål, og mener at SNDs tilsagn speiler bredden i norsk næringsliv.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, mener at verken departementene eller fylkeskommunene synes å ha vært flinke nok til å bruke SND som premissleverandør i politikkutformingen, og at SND selv ikke har maktet å innta en slik rolle.

Dette flertallet vil peke på at SND med sitt utgangspunkt i kundekontakt og faglige nettverk bør kunne bidra med viktige innspill til både departementer og fylker som underlag for deres videre utvikling av næringspolitikken.

Dette flertallet er innforstått med at av SNDs totale tilsagn i perioden 1994-1999 har 45 pst. gått til prosjekter med formålet innovasjon. Dette innbefatter nyskaping, nyetablering og omstilling. Prioriteringen av dette området har økt betraktelig i perioden, og dette flertallet er enig i at denne utviklingen bør forsterkes også fremover.

Komiteen har merket seg at om lag 60 pst. av kundene mener at SND-prosjektene har medført kompetanseheving, men at SND ifølge evalueringen ikke har maktet å gjøre sitt mer generelle tilbud innenfor kompetanseutvikling tilstrekkelig kjent for bedriftene. Kundene ser på SND mer som en bank enn en utviklingspartner.

Komiteen har merket seg betydningen av kompetanse for små og mellomstore bedrifter, og at mange mindre bedrifter ikke overskuer hvilken kompetanse de trenger for fremtiden. Komiteen mener at SND derfor har en viktig oppgave i å bistå disse bedriftene med å konkretisere sine behov og muligheter.

Komiteen ser at de kompetansehevende programmene FRAM og BIT får svært gode karakteristikker fra deltakerne.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, viser til at økt vektlegging av kompetanse- og nettverksbygging medfører spesielle utfordringer for distriktene. På grunn av store geografiske avstander og en større andel tradisjonelt næringsliv i distriktene, vil programmer som fokuserer på kompetanse- og nettverksbygging kreve en bevisst politikk for å nå ut til distriktsbedriftene i like stor grad som til bedrifter i sentrale strøk, og at Regjeringen og SND setter seg klare mål for distriktsbedrifters deltakelse i slike programmer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til at evalueringen av SND tilsier at markedssvikten er størst innenfor kompetanseutvikling rettet mot små og mellomstore bedrifter. SND bør derfor rette en betydelig større del av innsatsen mot kompetanseheving og rådgivning overfor nyskaping og små og mellomstore bedrifter. Dette var også en de viktigste konklusjonene i den forrige evalueringen av SND som SNF utførte i 1996. SNF begrunnet den gang dette med at:

  • 1. Kapitalmarkedene er blitt betydelig mer effektive i løpet av den tiden SND har eksistert.

  • 2. Kapitalknappheten har forsvunnet.

  • 3. Kompetansemarkedene er fortsatt meget ineffektive.

  • 4. Kompetanse er blitt bedriftenes viktigste konkurransefortrinn.

  • 5. Kompetansespredning gir ny økonomisk vekst.

Disse medlemmer konstaterer at disse utviklingstrekkene er blitt forsterket de siste fire årene, og ber om at SND følger SNFs anbefaling om å innta en mer "infrastrukturell" rolle gjennom å bidra til at det blir opprettet en enhet som fokuserer på formidlingsoppgaver og meglingsaktivitet mellom tilbydere og etterspørrere av kompetansehevende tiltak. For å stimulere til økt kompetanseutvikling kan en slik formidlingsfunksjon kombineres med en egen delfinansieringsordning for utvikling av kunnskapsressurser. Disse medlemmer mener det er viktig at de kompetansehevende programmene BIT og FRAM som begge gis gode karakteristikker av brukerne prioriteres ved fordelingen av utviklingstilskudd.

Komiteen har merket seg at evalueringen anbefaler at fysiske investeringer i større grad finansieres med lån fra SND, mens tilskudd reserveres utviklingstiltak i enkeltbedrifter og særlig nettverk av bedrifter og evt. andre aktører.

Komiteen har notert seg at på de deler av de landsdekkende virkemidlene hvor det finnes tilsvarende distriktspolitiske ordninger (lån og tilskudd) går de landsdekkende midlene i liten grad til distriktene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at dette er fordi den delen ligger utenfor distriktsvirkemidlene. Flertallet vil også peke på at det er viktig at SND som et landsdekkende virkemiddel er i stand til å bidra til innovasjon og nyskaping også i områder utenfor distriktene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener dette er en uheldig utvikling, og forutsetter at landsdekkende virkemidler i fremtiden stilles til disposisjon for bedrifter fra alle deler av landet på lik linje.

Komiteen mener at målet om å bidra til sysselsetting er mindre viktig for SND i dag enn ved etableringen i 1993. SNDs arbeid med sysselsetting skal vris fra fokus på antall arbeidsplasser til arbeidsplasser med økt verdiskaping.

Komiteen mener at en fleksibel bruk av virkemiddelapparatet er nødvendig for å sikre alle regioners ulike behov. SNDs samarbeid med andre regionale aktører for næringsutvikling skal sikre dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, er enige i at SND skal bidra til å skape nye arbeidsplasser som er fremtidsrettet og mer lønnsomme. Dette flertallet vil samtidig understreke at norsk nærings­liv er svært sammensatt, behovene for næringslivet er ulike, og graden av sysselsetting kan fortsatt variere noe. I et slikt perspektiv synes flertallet at SND bør opptre fleksibelt i forhold til de ulike regioners behov. Flertallet vil derfor påpeke at det i enkelte strøk av landet fortsatt vil være viktig å øke antall arbeidsplasser i eksisterende virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen mener utvikling av lønnsomme bedrifter over hele landet må være den overordnede målsetnin­gen for SNDs virksomhet. Dersom det i stedet legges vekt på antall arbeidsplasser eller utvikling av en bestemt type arbeidsplasser risikerer man at lønnsom­heten i prosjektene reduseres og at grunnlaget for den langsiktige sysselsetting svekkes. Disse medlemmer understreker derfor at det må være det enkelte prosjekts muligheter for lønnsomhet som avgjør om SND skal engasjere seg.

Komiteen mener at SNDs betydning som nasjonalt kompetanse- og kraftsenter ble betydelig styrket gjennom etableringen av distriktskontor i alle fylker. Komiteen ser det som viktig at SNDs samarbeidsavtaler med bl.a. Norges forskningsråd og Norges Eksportråd blir videreutviklet.

Komiteen mener at SND fremover må utnytte dette potensialet enda bedre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, legger vekt på at kvinner er en viktig ressurs for norsk næringsliv, og at SNDs kvinnesatsing skal bidra til å synliggjøre og ta i bruk kvinners kompetanse på alle nivåer i næringslivet. Kvinner skal være en prioritert målgruppe innenfor alle de distriktsrettede virkemidlene.

Flertallet ser det som viktig at SND arbeider videre med å utvikle sine tilbud slik at de også er tilpasset kvinners forskjellige interesser og arbeidssituasjon.

Flertallet ser med bekymring på at en evaluering sier at kvinner fortsatt opplever å bli undervurdert i sitt møte med virkemiddelapparatet. Det er derfor viktig at kjønnsperspektivet forankres på ledernivå i SND og integreres i hele virksomheten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, mener at nettverkskreditt for kvinner bør videreføres som et bank- og veiledningssystem for smålån. Dette er en ordning som kan være med på å bringe flere kvinner fram til å søke på etablererstipend eller søke finansiering fra andre virkemidler. Dette bør finansieres som før innenfor rammen for etablererstipend.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad under kap. 12.1.

Komiteen har merket seg at SND i 1998 ble gitt ansvaret for forvaltningen av det nyopprettede Statens Miljøfond. Miljøfondet er en låneordning som skal stimulere virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle mer miljøeffektiv teknologi. Komiteen har merket seg at fondet pr. i dag er fullt utnyttet og at nye tilsagn ikke kan gis.

Komiteen har merket seg at evalueringene konkluderer med at SND har utført sitt arbeid på en god måte og oppnådd gode effekter med innsatsen. Midlene har hovedsakelig gått til de formål og målgrupper som har vært forutsatt.

Komiteen er enig i at den nye distriktskontorstrukturen har vært positiv og brakt virkemiddelapparatet nærmere kundene. For å oppnå enda bedre effekter bør SND bli i stand til å utnytte sine virkemidler mer på kundenes premisser og bli bedre på samordning av virkemidler fra andre aktører.

Komiteen noterer seg at tilbakemeldingene fra næringslivet tyder på at bedriftene er mest fornøyd med de aktiviteter der SND har en aktiv og oppsøkende rolle. Komiteen mener at dette må skje i større grad enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen har merket seg at Regjeringen mener SND skal være en utviklingsaktør som arbeider mer proaktivt overfor innovasjons- og kompetansemiljøer. Disse medlemmer mener det er positivt at SND styrker sin kompetanse og muligheter til å realisere prosjekter innenfor innovasjons- og kompetansemiljøer, men forutsetter at SND fortsatt skal være et serviceorgan overfor næringslivet og ikke en næringspoli­tisk premissleverandør.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, er innforstått med at det fortsatt skal være tre nivåer med folkevalgte politiske organer i Norge. SND har i dag et tett samarbeid med fylkeskommunene.

Flertallet mener at dette skal videreføres og forsterkes. Eierskapet til SND videreføres i Nærings- og handelsdepartementet som i dag. De ulike roller SND skal fylle er hovedsakelig formulert utfra de foreliggende utfordringer i norsk økonomi. Samarbeidsformen med fylkeskommunen må bygge på disse rollene og de målsettinger SND har innenfor nærings- og distriktspolitikken, samt på hvilke prinsipper som skal gjelde for arbeidsdeling mellom statlig og regionalt nivå generelt.

Flertallet vil vise til at Regjeringen gjennom forslag i denne meldingen om SND, i distrikts- og regionalmeldingen og i meldingen om oppgavefordelingen fremmer forslag som i sum medfører en tyngdepunktforskyving fra det statlige nivå til det fylkeskommunale når det gjelder nærings- og samfunnsutvikling. Det foreslås:

  • – SNDs distriktsstyrer gis vedtaksfullmakt

  • – fylkeskommunen som den viktigste utviklingspolitiske aktør

  • – mindre sentralstyrte virkemidler og mer vekt på lokale utviklingsprogram og lokale initiativ

  • – økt medvirkning fra lokalt næringsliv, forskningsparker og kunnskapsparker

  • – fylkesmannens landbruks- og miljøavdeling overføres til fylkeskommunen

  • – økt tilstedeværelse fra Eksportrådet og Forskningsrådet i fylkene

  • – økt samhandling på tvers av fylkesgrenser

Flertallet mener at denne omlegging kan føre til bedre resultater forutsatt at det følges opp gjennom redusert detaljstyring, mindre øremerking, romsligere plankrav, reduserte krav til rapportering og tilsyn fra statlig hold. Når dette gjennomføres på bred basis, mener flertallet det kan frigjøres betydelige ressurser i de sentrale ledd i departement og direktorat. Noen av disse ressurser kan nyttes f.eks til å tilføre fylkesnivået i SND og fylkeskommunene de ressurser som trengs for å bli troverdige og langsiktige partnere for det næringslivet som skal skape grunnlaget for velferden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å nedlegge fylkeskommunen. I tiden fram til fylkeskommunen avvikles er det ikke naturlig å gi fylkeskommunene et utvidet ansvar for den regionale næringspolitikken. Disse medlemmer forutsetter i stedet at SNDs distriktskontorer legger opp det regionale arbeidet utfra lokale forhold og i samråd med de berørte kommunene. I fylker med store avstander bør SNDs distriktskontorer samarbeide med aktuelle kommuner slik at tjenestene som tilbys på distriktskontoret i en viss utstrekning også kan tilbys lokalt.

Komiteen vil understreke at skal man oppnå langsiktige effekter av å investere i næringsutvikling, bør politikken og virkemidlene ta utgangspunkt i en tidshorisont på 5-10 år før man kan regne med å finne synlige effekter utover enkeltbedriftsnivå. Politikken må legges opp slik at den støtter de tiltak man mener vil være viktigst for verdiskapingsevnen om flere år, og holde på prioriteringene selv om man ikke kan spore umiddelbare effekter.

Komiteen har merket seg at bedrifter som har fått støtte gjennom SND har opplevd at igangsatte prosjekter og programmer på kort varsel har blitt avbrutt pga. reduksjoner på SNDs budsjett. Dette er en uholdbar situasjon. Komiteen finner det ønskelig at ressursene som stilles til rådighet, inngår i et mer langsiktig perspektiv. Komiteen viser til at evalueringen av SND peker på at institusjonen må forholde seg til omlag 180 ulike mål og føringer. Komiteen mener at dette understreker behovet for å forenkle systemet, og for en sterkere koordinering av de forskjellige departementer SND forholder seg til.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, mener at den delegering av avgjørelsesmyndighet som foreslås i meldingen sammen med den sterke vektlegging av fylkeskommunen som utviklingsaktør, også forutsetter en bedre samordnet politisk styring fra de fem involverte departementene og de andre aktørene fra det sentrale nivå. Flertallet vil understreke at den statlige styringen må være av overordnet karakter for å gi plass for lokale prioriteringer i det enkelte fylke og region.

Flertallet vil minne om at mangfoldet av mål og føringer i stor grad har sitt utspring i de store organisasjonsendringene SND har vært gjennom på 90-tallet, blant annet integreringen av Fiskarbanken og Landbruksbanken. Flertallet vil understreke betydningen av at hver enkelt kunde møter et mest mulig samordnet og servicevennlig SND, men at mangfoldet av kunder med ulik størrelse og behov ikke gjør det ønskelig å møte alle kunder på samme måte.

Flertallet mener at SNDs finansielle instrumenter må ta hensyn til at de biologiske næringene ofte har lav avkastning, men er langsiktige.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener erfaringene med reduserte bevilgninger og avbrutte programmer viser at det er behov for en sterkere prioritering mellom SNDs ulike virkemidler. Dersom aktiviteten blir for omfattende i forhold til den politiske viljen til å bevilge midler, risikerer man å få liten effekt av igangsatte programmer. En sterkere konsentrasjon om kjerneoppgaver innenfor nyskaping og kompetanseutvikling vil gi mer igjen for de midlene som faktisk blir bevilget.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen viser til sin hovedmerknad under kap. 12.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsjen, er enig i at SNDs nåværende formålsparagraf bør videreføres, og at den i prinsippet ikke skal gi noen nærings­messige føringer. Flertallet vil bemerke at Stortinget gjennom Forskingsmeldingen har blinket ut fire forskningsområder med spesielt stort potensiale for verdiskaping: fiskeri/havbruk, IKT, energi/miljø og medisin/helse. Disse satsingsområdene må være viktige for hele det statlige virkemiddelapparatet, også SND. Flertallet peker også på at SND gjennom de siste års utvidelser av virkeområdet har fått betydelige oppgaver innenfor fiskeri- og landbrukspolitikken, og forutsetter at disse oppgavene videreføres.

Komiteen viser til Innst. O. nr. 31 (1999-2000) Om lov om opphevelse av lov 5. februar 1965 nr. 3 om Statens Landbruksbank m.m. (Overføring av Landbruksbankens oppgaver til Statens nærings og distriktsutviklingsfond). Her påpeker en enstemmig næringskomité at Landbruksbankens kunder ikke skal bli negativt berørt av at Landbruksbanken blir integrert i SND. Blant annet heter det at "Komiteen er enig i at Landbruksbankens finansielle ordninger og virkemidler opprettholdes, herunder ordningene med boliglån og byggelån. Komiteen understreker at Landbruksbankens kunder ikke skal få et dårligere tilbud etter integreringen i SND".

Komiteen vil understreke at dette punktet må bli ivaretatt gjennom omstruktureringen av SND, slik at Stortingets intensjon kan bli oppfylt.

Komiteen har videre merket seg at visse næringer, spesielt reiselivsnæringen, gjentatte ganger har påpekt at SND ikke innehar den nødvendige kompetanse og serviceinnstilling overfor deres spesielle behov. Komiteen vil påpeke at SND må bestrebe å ha kompetanse og best mulig service også til disse næringer, spesielt med tanke på reiselivsnæringenes store potensiale for framtidig vekst.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad under kap. 12.1.

Komiteen vil understreke at ulike bedrifter har ulike behov for næringspolitiske virkemidler. Distriktskontorstrukturen følger i dag i stor grad fylkesgrensene. Det er viktig at organisasjonen tilpasser seg det næringsliv den skal betjene i tillegg til å være rasjonell iht. administrative grenser. Utforming og bruk av virkemidler må tilpasses bedriften og det næringsmil­jøet den tilhører. For å kunne bli et enda sterkere "nasjonalt kompetanse- og kraftsenter" som Stortinget la til grunn, må man prioritere ressursene slik at de viktigste målsettingene kommer først. SND skal i så stor grad som mulig tilrettelegge aktiviteten slik at den er tilpasset både kvinnelige og mannlige kunders behov. Som entreprenører kan disse ha ulike ønsker og målsettinger. SND skal videre bidra til en bærekraftig næringsutvikling og oppfyllelse av Regjeringens miljøvernpolitiske mål.

Komiteen legger vekt på at SNDs førstelinjetjeneste skal være aktivt ute blant potensielle og aktuelle kunder for å finne prosjekter som gir fremtidsrettede og lønnsomme bedrifter. Både under og etter søknadsbehandlingen skal SND følge opp og kvalitetssikre prosessen.

Komiteen mener at SND mer enn i dag bør framstå som en konstruktiv og kompetent medspiller i bedriftenes utviklingsarbeid.

Komiteen vil understreke at verken SND eller andre deler av virkemiddelapparatet skal overta bedriftenes eller etablerernes eget ansvar for egen utvikling. SND skal fortsatt videreutvikle sin finansieringsrolle og ta engasjementer som har høyere risiko enn det private banker er villige til å ta på seg. SNDs medvirkning skal i stor grad være utløsende for at prosjekter settes i gang. Formålet er å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsom nyskaping, utvikling, etablering og omstilling i norsk næringsliv

Komiteen mener at samarbeid med private finansinstitusjoner er viktig, og SND bør i alle saker tilstrebe deltakelse fra privat side. Komiteen mener omfanget av de offentlige finansieringsordningene må vurderes løpende i forhold til de produkter som tilbys av private finansinstitusjoner.

Komiteen legger vekt på at SND skal videreutvikle sin rolle som næringslivets inngangsport til virkemiddelapparatet. Dette krever at kompetansen på distriktskontorene heves og at kontorene organiseres slik at man oppnår en bedre kombinasjon av tilgjengelighet og kjennskap til virkemidler og utviklingspartnere.

Komiteen peker på at de statlige aktørene for næringsutvikling som SND, Forskningsrådet, Eksportrådet, SVO etc. må settes i stand til å gjøre sin del av jobben, og at SNDs kontornett må kunne håndtere denne krevende oppgaven på en skikkelig måte.

Komiteen mener at SND også skal veilede bedrifter og enkeltpersoner som har behov for andre virkemidler. SND skal bidra til at alle som henvender seg til et distriktskontor skal få informasjon om hvorledes og hvor deres behov eventuelt kan dekkes innenfor det offentlige virkemiddelapparatet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, vil spesielt trekke fram at fylkeskommunene innenfor nasjonale politiske mål skal ha det strategiske ansvaret for nærings- og distriktspolitikken på regionalt nivå, mens SND har ansvaret for å sette relevante strategier ut i livet på sitt område. SND skal forankre sin aktivitet i fylkeskommunale planer som strategiske næringsplaner (SNP) og regionale utviklingsprogrammer (RUP).

Flertallet vil understreke at dette må skje i et nært samspill, med god utveksling av kompetanse og synspunkter.

Komiteen mener at SNDs virksomhet i utgangspunktet skal være næringsnøytral. Rederivirksomhet gjennom skip i NOR-flåten kan i stor grad sammenlignes med de fleste fastlandsnæringer. Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag om rederivirksomhet med skip registrert i NOR kan inkluderes i SNDs virkefelt, og ber Regjeringen utrede dette nærmere.

Komiteen har merket seg at SND som hovedprinsipp ikke skal støtte bedrifter som mottar løpende driftsstøtte over statsbudsjettet. Dette gjelder også datterselskaper av slike bedrifter. Dette prinsippet gjelder ikke for landbruksnæringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, mener at SND bør finansiere bedrifter som tilrettelegger arbeid for funksjonshemmede og arbeidere med redusert ytelsesevne og som derfor får varig driftsstøtte til en del av produksjonen.

Komiteen er innforstått med at de egenkapitalvirkemidler som sorterer under SND er SND Invest AS, Venturefondet AS, såkornkapitalordningen og investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa. De nye, halvprivate investeringsfondene behandles i en egen stortingsmelding. (St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap)

Komiteen vil peke på at de seks regionale såkornfondene har vist seg som et meget verdifullt supplement til det ordinære virkemiddelapparatet gjennom å bidra til mer offentlig og privat investeringskapital i bedrifter i en tidlig utviklingsfase. Komiteen mener det er svært viktig at såkornordningen gis tilstrekkelige og langsiktige rammer, slik at det kan dannes regionale nyskapingsnettverk mellom bedrifter, forskingsmiljøer og investorer. Det må også vurderes å gi flere enn dagens seks fond mulighet til å få statlig lånekapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det gjennom såkornfondene er etablert en ordning som kan bidra til at privat kapital i større grad investeres på et tidlig tidspunkt i nyskapingsprosjekter. Forutsetningen for at såkornfondene skal lykkes er imidlertid at de klarer å fange opp og utvikle nettverk av private investorer. Det er derfor viktig at aktiviteten i såkornfondene er tilstrekkelig stor og har den nødvendige kontinuitet til å tiltrekke seg og utvikle miljøer av private investorer som engasjerer seg i nyskaping. Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningen på 2,45 mrd. kroner til et statlig/privat investeringsselskap i stedet benyttes til å styrke såkornfondene. Det vises til Høyres merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 38 (2000-2001).

Komiteen merker seg at det har vært tungt å få inn den private kapitalen til de regionale fondene. Dette antas å være et uttrykk for den risiko som er knyttet til å investere i såkornfasen.

Komiteen deler departementets vurdering av at det vil være et avgjørende element for om såkornfondene skal lykkes er at de etablerer gode nettverk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, er enig i at SND Invests eierandel i et selskap bare unntaksvis skal kunne overstige 35 pst. og ikke i noe tilfelle overstige 49 pst. og at taket på enkeltinvesteringer er på 125 mill. kroner. Normal investeringshorisont vil fortsatt være fra fem til syv år.

Flertallet har notert seg at det i evalueringen av SND framgår at SND Invest har bidratt til å styrke det norske markedet for risikovillig kapital. SND Invest har vært med på å endre den måten kapitalmarkedet i Norge fungerer på, og etterhvert også de private investorenes risikoforståelse.

Flertallet mener på denne bakgrunn at departementet bør se nærmere på den organisatoriske innplasseringen av de statlige virkemidlene på egenkapitalsiden. Dette omfatter eventuelle behov for endringer ut fra et kundeperspektiv og effektivitet i forvaltningen av ordningene.

Flertallet ser det som riktig at SND Invest har som hovedfokus for sitt engasjement å forsterke selskapets rolle som en landsdekkende aktør, samt bidra til å videreutvikle og profesjonalisere de enkelte investeringsmiljøene. De regionale selskapenes svake avkastning over tid har gjort at de blir mindre attraktive for investorer og dermed svekkes som bidragsytere i utviklingen av det regionale næringslivet. Flertallet ser det som viktig å få bygget opp solid forvalterkompetanse rundt slike fond.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen mener det ikke er behov for et statlig selskap som investerer i og er eier i etablerte bedrifter. I tillegg til at offentlig eierskap har en rekke negative sider er offentlig kapital bedre anvendt som etableringstilskudd eller ansvarlige lån for å avlaste risiko i etableringsfasen. Disse medlemmer mener derfor statens eierskap i SND Invest bør avvikles. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle statens engasjement i SND Invest AS."

Komiteen vil understreke betydningen av at samarbeidsavtalene skal bidra til at både SND og andre parter får utnyttet hverandres kompetanse og sterke sider til beste for bedriftene.For å oppnå resultater, forenkling og kostnadseffektivitet er et samkjørt virkemiddelapparat viktig. Komiteen er positiv til at SND også samarbeider med aktører uten at samarbeidet er nærmere formalisert gjennom samarbeidsavtaler. Komiteen er enig i at SNDs distriktskontorer skal være kontaktpunktet for kundene.

Komiteen har merket seg at SNDs distriktskontorer i dag er det eneste nettverket som kan ivareta denne funksjonen i støtteapparatet.

Komiteen er svært positiv til at samarbeidet mellom Norges forskningsråd og SND på den regionale arenaen, kalt SMB-innovasjon, blir videreført og styrket i den neste generasjon av brukerstyrte programmer som startes i 2002, særlig gjennom innovasjonsprogrammene "Mobilisering for FoU-relatert innovasjon" og "Ufødt næringsliv - kommersialisering av FoU".

Komiteen mener at den nye tilskuddsordningen FUNN, "FoU prosjekter i næringslivets regi", og ordningen med innovasjonstiltak blir viktige virkemidler. Viktig er også teknologioverføring fra EU-prosjekter til norske bedrifter, og at det planlegges nå et tettere samarbeid med distriktskontorene på dette området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, mener tilstedeværelsen fra både Forskningsrådet og Eksportrådet ved SNDs distriktskontorer bør økes betydelig i forhold til dagens situasjon. En slik desentralisering av disse virksomhetene vil gi positive resultater for næringslivet og for landets samlede kompetansebygging.

Komiteen mener at samarbeidet mellom Norges Eksportråd og SND bør videreutvikles til beste for norske bedrifter. Bedriftenes kunnskaper og tilgjengelighet til virkemidler og tjenestetilbud, ute og hjemme er svært viktig.

Komiteen er klar over at Norge mangler sterke inkubatorer som kan legge forholdene til rette for etablerere og nystartede bedrifter.

Komiteen mener at SIVA har en viktig rolle i å bidra til at slike miljøer kan vokse fram også i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, støtter forslaget om at de regionale utviklingsprogrammene skal bli 4-årige. Flertallet mener at programmene må videreutvikles til å bli mer fokuserte på de områder som skal prioriteres i vedkommende fylke, og derigjennom bidra med klarere føringer for SNDs distriktskontor.

Flertallet forventer at fylkeskommunene stiller midler til disposisjon for SNDs distriktskontor i form av et tildelingsbrev. I brevet skal beløp og forutsetninger for virkemiddelbruken framgå, i tråd med de regionale utviklingsplanene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med at 30 pst. av fylkeskommunene ikke har sendt tildelingsbrev til SND. Disse medlemmer er enig i at fylkeskommunene selv har et ansvar for å sende et tildelingsbrev til SND, men vil samtidig understreke behovet for at også SND selv tar initiativ overfor de fylkeskommunene som unnlater og eller er sene med å sende tildelingsbrev. Disse medlemmer er for øvrig kjent med at tildelingsbrevene til SND er fylkeskommunenes mulighet til å legge regionale føringer på de distriktsrettede midlene SND forvalter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 5.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad under kap. 12.1.

Komiteen støtter Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) sitt formål med å stimulere og medvirke til teknologisk nyskaping i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har merket seg at Regjeringen vurderer å samordne SVO med SND. Flertallet er kjent med at SVO ønsker å fortsette sin virksomhet som eget forvaltningsorgan, og at SVO i dag fungerer på en tilfredsstillende måte. Flertallet vil også påpeke at det ikke er hensiktsmessig å samle alle institusjoner og virksomheter i SND så lenge noen av disse ønsker og kan operere som eget organ. Flertallet vil på denne bakgrunn gå i mot å endre på SVO sin status som eget forvaltningsorgan.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre understreker verdien av SVOs arbeid overfor oppfinnere. Med beskjedne midler til disposisjon gir SVO svært viktige bistand til oppfinnere i den kritiske ide- og utviklingsfasen av nyskapingsprosjekter. Disse medlemmer mener SVO bør opprettholdes som eget forvaltningsorgan og settes i stand til å styrke tilbudet til oppfinnere. Bevilgningene til SVOs arbeid og oppfinnerstipend bør derfor styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er positiv til at departementet vil vurdere om dagens organisering av SVO som et eget forvaltningsorgan er den mest hensiktsmessige. Disse medlemmer vil legge vekt på at SVO betjener en målgruppe som krever særskilt kompetanse, og at det innebærer fordeler å ha SVOs kompetanse samlet.

Komiteen ser at det fortsatt er et potensiale for å forbedre systemet og få mer ut av midlene som nyttes til næringspolitiske formål. SNDs distriktskontorer bør utvikles til å være kundenes viktigste dør inn til det offentlige virkemiddelapparatet.

Komiteen mener at distriktskontorene også skal fungere som proaktive utviklingsaktører i sin region, og de bør i større grad utvikles til kontorer for hele virkemiddelapparatet. Komiteen mener at de må gjøres i stand til å bistå næringslivet i grensesnittet mellom forskning næringsvirksomhet og internasjonalisering på en bedre måte Distriktskontorene er avhengig av et kompetent og operativt hovedkontor, der hovedkontoret bl.a. har en viktig koordineringsfunksjon i å sørge for et målrettet samarbeid mellom distriktskontorene og andre virkemiddelaktører.

Komiteen vil understreke at samarbeidet mellom SND og Norges Eksportråd har vært et vesentlig bidrag til en mer helhetlig tilnærming til internasjonalisering av norsk næringsliv. Dette arbeidet bør kunne samordnes ytterligere.

Etter komiteens syn bør SNDs distriktskontorer videreutvikles som Norges Eksportråds markedskanal i distriktene, og være en inngangsport for norske bedrifter som ønsker å etablere seg i internasjonale markeder. Komiteen mener at kompetansen innen eksport og internasjonalisering i de ulike delene av SNDs organisasjon bør videreutvikles og styrkes.

Komiteen mener at markeder som er viktige for norsk næringsliv i en innovasjonssammenheng bør prioriteres. Norges Eksportråds uteapparat bør også i større grad ivareta en "Invest in Norway"-funksjon, og være en inngangsport for internasjonalt næringsliv som vurderer å etablere seg med aktiviteter i Norge. Komiteen innser at dette neppe er mulig uten økte bevilgninger.

Komiteen viser til at det finnes flere inkubatorer og inkubatorlignende institusjoner i Norge. SIVA og forskningsparkene er sentrale aktører i videre utbygging av slik infrastruktur. Komiteen mener at SND fortsatt skal ha en rolle i å finansiere og utvikle bedriftene som er knyttet til inkubatorene. Samspillet mellom infrastrukturutviklerne, bedriftene, andre finansinstitusjoner og SND vil kunne få voksende betydning for norsk næringsliv framover.

Komiteen er enig i at patentering av ideer er viktig for å sikre betryggende inntektsgrunnlag for nye bedrifter og prosjekter. Her har det samlede virkemiddelapparat en viktig utfordring.

Komiteen viser til at det regionale forvaltningsnivået i Norge vil gjennomgå store forandringer framover.

Komiteen er fornøyd med at SND har vist at organisasjonen er i stand til å takle sine utfordringer på en god måte. Komiteen mener at fondet derfor fortsatt skal være den sentrale forvalteren av bedriftsrettede virkemidler. SNDs samarbeid med det regionale nivå og styringsdialogen med regional forvaltning må ta utgangspunkt i den utvikling som vil komme til å skje.

Komiteen mener at skal politikken være best mulig tilpasset de til enhver tid viktigste utfordringene, må virkemiddelaktørene kunne samarbeide for å peke på politikkutfordringer overfor myndighetene.

Etter komiteens vurdering er det viktig å styrke norsk næringslivs forståelse av hvilken betydning næringsrettet design kan ha for verdiskaping og konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen er positive til opprettelsen av distriktskontorer i alle fylker. For næringslivet er det av stor verdi å ha et offentlig kontor å forholde seg til. Disse medlemmer viser imidlertid til at det i mange fylker er store avstander og at det for mange næringsdrivende er mer naturlig å henvende seg til et offentlig kontor i sin egen kommune eller i et regionsenter. Disse medlemmer mener derfor distriktskontorstrukturen må legges uavhengig av fylkesgrensene og i større grad ta hensyn til den næringsstrukturen som finnes rundt om i landet. For å øke tilgjengeligheten ytterligere mener disse medlemmer samtidig det er viktig at distriktskontorene samarbeider med næringsavdelingene i den enkelte kommune for å kunne gi et best mulig tilbud til næringslivet også lokalt.

Komiteen mener at det er naturlig at SND, som den sentrale virkemiddelformidleren i Norge, inntar en aktiv holdning til samarbeidet under EØS-avtalen og til små og mellomstore bedrifters internasjonalisering generelt. SND bør ut fra dette finne sin plass i relevante internasjonale fora.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, mener at SND må kunne finansiere prosjekter innen Barentssamarbeidet der disse bedriftene ellers oppfyller formålet med virkemidlene SND disponerer.

Komiteen er fornøyd med at SNDs trekk på tapsfondene for risikolåneordningene viser at man i stor grad har lagt seg på det risikonivå som er forutsatt.

Komiteen mener at SND selv skal ta større del av ansvaret for å styre sin risikoeksponering framover.

Komiteen understreker at evalueringen av SND anbefaler at tilskuddsmidler i distriktene i større grad bør brukes til tiltak som knytter bedrifter og andre aktører sammen i nettverk.

Komiteen er enig i at når SND framover skal legge større vekt enn tidligere på å arbeide med nettverk av bedrifter og mot innovasjonssystemer, innebærer det mer at man tar en annen type risiko enn at risikonivået endres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, merker seg at Regjeringen foreslår utvidet bruk av betingede tilskudd. Flertallet mener dette vil bety å bruke mer av de administrative ressursene på å hente inn igjen tilskudd fra de mest vellykkede og lønnsomme av SNDs prosjekter. Dette er etter flertallets syn lite nyskapingsvennlig politikk, og vil medføre et stort, unødvendig byråkrati. Flertallet vil derfor be Regjeringen om å avvikle ordningen med betingede tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige i at når det gis tilskudd til enkeltbedrifter skal de gjøres betingede i større grad enn i dag. Disse medlemmer ser verdien av at SND ved betinget tilskudd vil ha et incentiv for å følge opp prosjekter for et positivt resultat. Disse medlemmer har merket seg at spesielt små bedrifter kan ha behov for betinget tilskudd framfor å måtte ta opp lån. Ved vellykkede prosjekter vil tilskuddene bli tilbakeført til SND, som igjen kan bruke disse på andre prosjekter.

Komiteen har notert seg at næringslivet i dag opplever at tilgangen på kompetente ansatte og riktige partnere i form av krevende kunder, leverandører og FoU-institusjoner i mange tilfeller er vanskeligere enn tilgang på kapital. Komiteen mener at SNDs arbeidsform må gjenspeile dette ved at man i større grad tar ansvar for å identifisere og løse opp flaskehalser i næringsmiljøene.

Komiteen mener at SND må utvikle nye måter å arbeide på i tillegg til de eksisterende, herunder finne gode prosjekter i samarbeid med andre og følge opp kundene bedre enn tilfellet er i dag.

Komiteen har merket seg at en mer proaktiv arbeidsform er mer ressurskrevende enn en ren søknadsbasert. SNDs organisasjon må bruke tid på å tilegne seg kunnskap og ideer fra andre, og bidra med sine erfaringer i næringslivets nettverk.

Komiteen har merket seg at det legges opp til at de økte ressursene som en mer proaktiv arbeidsform krever, skal dekkes innenfor SNDs eksisterende budsjettrammer.

Komiteen er kjent med at omfanget av søknader til SND langt overstiger de midler SND har til disposisjon. Komiteen er videre kjent med at det blant søkere som mottar avslag, ofte er et ønske om en begrunnelse for avslaget. Komiteen mener at søkere som får avslag på sin søknad må få en skikkelig begrunnelse for dette. Dette må være et forhold mellom bedriften og SND.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen vil utrede mulighetene for å sette deler av SNDs virksomhet ut på anbud. Ansvarlige lån, risikolån og garantier kan i en viss utstrekning forvaltes av private finansinstitusjoner på vegne av staten. Slik kan administrasjonskostnadene som går med til å forvalte ordningene, reduseres og tilbudet til bedriftene forbedres. En slik ordning vil samtidig stimulere lokale banker til å styrke kredittvurderingsfunksjonen. Disse medlemmer peker på at det i dag er et betydelig problem at lokale banker og kredittinstitusjoner ofte avventer SND-behandlingen før de eventuelt gir tilsagn om lån. I stedet for å opprettholde eller utvikle selvstendig kompetanse til å vurdere lånesøknader, lener de seg på den kompetansen som finnes i SND. Resultatet er mangelfullt utviklede kredittmiljøer og at terskelen for å finansiere et nytt prosjekt eller en bedriftsetablering blir høyere. Dersom det offentlige på denne måten i stedet stimulerte bankene til å utvikle sterkere kredittvurderingsmiljøer, ville de bli bedre i stand til å vurdere risiko. Dermed ville mangfoldet og finansieringstilbudet fra private finansinstitusjoner til bedriftene bli styrket.

Det fremsettes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for å sette forvaltningen av SNDs låne- og garantiordninger ut på anbud."

Komiteen har merket seg at de departementer SND får sine midler fra, er av den oppfatning at virkeområdet for de budsjettposter man har i dag gir SND tilstrekkelig handlingsrom med hensyn til det praktiske arbeidet mot næringslivet.

Komiteen er enig i at departementene legger opp til at det framover blir bedre mulighet til å sette sammen finansieringspakker med mer fleksible mekanismer, basert på kundenes behov.

Komiteen mener at det er ønskelig at departementenes retningslinjer for de ulike ordninger kan justeres for å ta høyde for denne utviklingen. Komiteen mener at det skal stilles like strenge krav til oppfølging og kontroll av engasjementer som tidligere.

Komiteen mener at landsdekkende utviklingstilskudd skal fremme prosjekter og tiltak som kan bedre effektiviteten i norsk næringsliv. Små og mellomstore bedrifter skal prioriteres, det samme skal tiltak som bidrar til utvikling, nyetablering, omstilling, nettverksbygging og kompetanseutvikling.

Komiteen mener at prosjektutviklingstilskudd skal styrke mulighetene til å utvikle gode ideer med sikte på markedsintroduksjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, legger vekt på at distriktsutviklingstilskuddet og distriktsrettede risikolån skal bidra til å fremme utviklingen av et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv i distrikter med særlige sysselsettingsvansker og/eller et svakt utbygd næringsgrunnlag. Blant de prosjektene som har potensiale for å skape flere varige og lønnsomme arbeidsplasser, skal næringssvake områder, kvinner, ungdom, arbeidsledige og yrkeshemmede prioriteres.

Komiteen har merket seg at i evalueringsperioden har det skjedd en næringsmessig forskyvning fra tradisjonell industri mot forretningsmessig tjenesteyting.

Komiteen mener at etablererstipendet skal være en ordning for etablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere i Distrikts-Norge. Komiteen mener at forvaltningen av etablererstipendet skal overføres til SND i alle fylker. Komiteen mener at en nærmere kopling mellom etablererstipend og arbeidet med elevbedrifter og entreprenør­-skap innen skoleverket kan være fruktbart. Komiteen har merket seg at denne endringen beskrives mer inngående i St.meld. nr. 34 (2000-2001) om distrikts- og regionalpolitikken.

SNDs hovedkontor har i dag en sentral rolle i kvalitetssikring av de statlige omstillingsmidlene, og har ansvar for oppfølging og rådgivning. Komiteen mener det bør vurderes om oppfølging/rådgivning som hovedregel bør overlates SNDs distriktskontor fra og med det tredje året av omstillingsperioden.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad under kap. 12.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, har merket seg at det over fiskeriavtalen for 2001 er avsatt midler til kondemnering av fiskefartøy. Disse midlene forvaltes av SND. Flertallet mener at dette skal fortsette.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at den samlede fiskerinæringen har tilgang til SNDs virkemidler på lik linje med andre næringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad under kap. 12.1.

Komiteen mener at verdiskapingsprogram for økt bruk og foredling av trevirke er viktig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, mener videre at BU-midlene skal bidra til å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Flertallet mener at BU-midlene bør benyttes til mer nyskapende prosjekter enn tilfellet er i dag. En forsterket satsing på forskning vil bidra til å styrke landbrukets verdiskaping og framtidige lønnsomhet.

Flertallet mener at BU-midlene i noen utstrekning skal kunne anvendes med en innretning mot forskning.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten T. Knudsen, mener at BU-midlene i større grad kan benyttes til å utvide næringsgrunnlaget på steder som i dag er svært avhengige av landbruket, dog slik at det ikke bryter med fastsatte regelverk for disse midlene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser positivt på at BU-midler også kan nyttes til å skape ny virksomhet knyttet til landbruk, for eksempel i tilknytning til reiseliv. Disse medlemmer understreker at rammen og innretningen på BU-midlene må avtales gjennom jordbruksoppgjøret, og at BU-midlenes hensikt skal være å styrke gårdsbrukenes inntektsmuligheter i eller utenfor tradisjonelt jordbruk.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 36 (2000-2001) der det heter at:

"Det er viktig at alle offentlige midler som ytes til et geografisk område kan vurderes på tvers av næringer.(..) Regjeringen ønsker derfor at BU-midlene i større grad kan benyttes til å utvide næringsgrunnlaget på steder som i dag er svært avhengige av landbruket. Dette vil komme norsk økonomi generelt og landbruksbygdene spesielt til gode."

Disse medlemmer viser videre til brev til Stortingets næringskomité fra Norges Bondelag av 9. mai 2001 der det heter at:

"Norges Bondelag vil minne om at BU-midlene er avsatt over jordbruksavtalen, og har følgende formål: fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket.(..) Hovedmålgruppen for midlene er personer med tilknytning til landbrukseiendom."

Videre heter det at:

"Norges Bondelag kan ikke akseptere at BU-midlene skal brukes som generelle distriktspolitiske virkemidler i områder som er avhengige av landbruket. Midler avsatt over jordbruksavtalen skal være forbeholdt landbruket. Norges Bondelag ber Stortingets næringsko­mité utvirke til at avtalemidlene også fremover skal være forbeholdt landbruket."

Disse medlemmer deler en slik vurdering, og vil derfor gå i mot Regjeringens forslag om å utvanne bruken av BU-midlene. Etter disse medlemmers oppfatning, skal BU-midlene forbeholdes personer med tilknytning til landbrukseiendom.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad under kap. 12.1.

Komiteen mener at det er nødvendig med en løpende vurdering av antall programmer og hvilket innhold de skal ha for å sikre at man fokuserer på de riktige målsettingene og for at midlene skal benyttes så effektivt som mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, vil peke på at sentralt initierte program må sees i sammenheng med den nye strategien med lokalt initierte program.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, mener at lavrisiko- og grunnfinansieringslån skal benyttes til å delfinansiere bedriftsøkonomisk lønnsom nyskaping, utvikling, etablering og omstilling og at lån gis på kommersielle vilkår. Flertallet har merket seg den samordning som har funnet sted med låneordning som tidligere ble forvaltet av Statens landbruksbank.

Flertallet mener at det skal tas sikte på å samordne de ulike formålene for den sammenslåtte ordningen ytterligere, men det er viktig at den landsdekkende ordningen ivaretar de finansieringsbehov som norsk landbruk har. Med integreringen av de to ordningene har man nå bedre mulighet til å se landbruk og øvrig næringsvirksomhet i sammenheng.

Flertallet mener at den landsdekkende lavrisikoordningen skal drives slik at den for SND går i økonomisk balanse på lang sikt, og at man bør tilstrebe å finansiere prosjekter med noe høyere risiko enn i dag innenfor kravet om langsiktig balanse. Lånenes rentebetingelser skal fastsettes i henhold til risikoen i hvert enkelt prosjekt.

Flertallet mener at rammen kan benyttes også til andre fiskeriformål enn flåtefinansiering, bl.a. som følge av dagens overkapasitet i fiskeflåten, og behov for kapital til marin næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen understreker at private investorer og det ordinære bankvesenet må være den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. For å unngå uheldige konkurransevridninger og unngå at ressurser bindes opp i ulønnsomme prosjekter, er det viktig at SND ikke gir varige subsidier til bedrifter i form av tilskudd og rimelige lån. Bedrifter som er i konsolideringsfasen av sin utvikling bør derfor ikke motta støtte fra SND. Lavrisikolåneordningen er et virkemiddel som i stor grad knytter seg til denne fasen, og som bedre kan ivaretas av det ordinære kredittmarkedet. Disse medlemmer mener derfor denne ordningen bør avvikles. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle SNDs lavrisikolåneordning."

Komiteen er enig i at det skal fokuseres på færre målsettinger enn tidligere. SND bør ha flere frihetsgrader enn i dag, samtidig som det må være mulig å benytte budsjettet til å fremme politiske prioriteringer. Komiteen støtter at budsjettstrukturen bør være mest mulig lik for de forskjellige departementene.

Komiteen mener industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter er et viktig virkemiddel for å fremme små og mellomstore bedrifters innovasjons- og konkurranseevne. OFU- og IFU-ordnin­-gene gir økonomisk risikoavlastning i kritiske utviklingsfaser for involverte bedrifter og etater. Samtidig bidrar OFU-kontraktene til å effektivisere og forbedre det offentlige tjenestetilbudet. IFU-kontraktene styrker innovasjons- og konkurransekraften både i store og små norske bedrifter. Komiteen konstaterer at OFU/IFU ordningene har vist gode resultater og ønsker en høyere prioritering av disse virkemidlene. Komiteen har samtidig merket seg at etterspørselen etter IFU-kontrakter er betydelig og ligger langt over rammen for ordningen, mens etterspørselen etter OFU-kontrakter har gått noe ned de siste årene. For å legge til rette for økt FoU-samarbeid mellom store og små bedrifter mener komiteen derfor det er riktig med en annen vektlegging mellom de to ordningene slik at det omdisponeres midler fra OFU-ordningen til IFU-ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener samtidig det bør vurderes å gjøre om IFU-ordningen fra en rammestyrt tilskuddsordning til en etterspørselsstyrt ordning der store bedrifters kjøp av FoU-tjenester i små bedrifter stimuleres med et eget skattefradrag. Flertallet viser til at en tilsvarende ordning er under utprøving i Storbritannia. Et slikt fradrag bør komme i tillegg til Hervik-utvalgets forslag om et ordinært FoU-fradrag.

Komiteen mener at midlene som bevilges til næringsutvikling over SNDs budsjetter vil bli bedre utnyttet dersom SND selv i større grad kan velge ulike løsninger tilpasset kundenes behov.

Komiteen merker seg at låne-, tilskudds- og garantiordninger innenfor henholdsvis landsdekkende og distriktsrettede ordninger slås sammen til én budsjettpost pr. departement. Innenfor denne posten kan SND yte tilskudd og gi risikolån og garantier med en gitt totalramme. Komiteen ønsker at Stortinget i større grad vurderer den samlede rammen for risikofinansiering gjennom SND opp mot andre formål. SND vil kunne tilpasse sitt tilbud bedre til bedriftenes behov, og distriktskontorene får et bredere spillerom i sine regionale næringsmiljøer.

Komiteen merker seg at de landsdekkende ordningene for utviklingstilskudd, tapsfond for landsdekkende risikolån og garantier slås sammen til en budsjettpost, "Den landsdekkende innovasjonsordningen". Komiteen er enig i at distriktsutviklingstilskuddet og tapsfond for distriktsrettede risikolån slås sammen til en bevilgning som kalles "Bedrifts- og næringsut­vikling i distriktene".

Komiteen støtter at det etableres en ny budsjettpost for SNDs programaktiviteter på Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Komiteen mener at det er naturlig at det kan legges sterkere politiske føringer på bruken av slike midler.

Komiteen mener at gründere har behov for en viss stabilitet for å utvikle sine ideer, og god finansiering med fleksible tilpasninger er derfor viktig under produktutviklingen.

Komiteen mener at det er viktig å bedre finansieringsordningene for gründere. Det bør opprettes en tilpasset ordning der både tilskudd og lån kan tilbys. Gründere som har prosjektet som sin hovedbeskjeftigelse bør prioriteres, slik at SNDs midler benyttes i prosjekter som har god framdrift.

Komiteen vil understreke behovet for økt nyskaping og innovasjon. Komiteen mener at ungdom og unge allerede i skolen bør få innsikt i behovet for verdiskaping og nyskaping i næringslivet, og viser i denne sammenheng til Foreningen Ungdomsbedrifter som står bak et initiativ om å styrke samarbeidet mellom næringslivet og skolene. Flere departementer, samt NHO, Sparebankforeningen og HSH har stått bak prosjektet. Komiteen vil i denne sammenheng understreke viktigheten av at Regjeringen bistår på en slik måte at en oppfyller intensjonene i læreplanformuleringene om et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv som en varig satsing. Komiteen ber også departementet om å vurdere en låneordning som er hensiktsmessig for ungdomsbedrifter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener at ungdom ofte har tanker og ideer om næringsvirksomhet som kan være alternative til mer tradisjonell tenkning. Disse medlemmer synes også ungdom og unge skal kunne bli i stand til å realisere prosjekter på grunnlag av egne ideer. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag i innstillingen i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld nr. 34 (2000-2001) der medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i kommunalkomiteen foreslår at det blir opprettet et ungdommens SND. Disse medlemmer vil støtte et slikt forslag.

Komiteen er enig i at det vil være naturlig om SND kan se alle årganger av lån i sammenheng, ved at de årlige tapsfondene slås sammen etter hvert som de bevilges. SND vil da få betydelig bedre mulighet til å spre risiko og kunne finansiere interessante framfor sikre prosjekter. Komiteen er enig i at alle tidligere tapsfond skal slås sammen fra og med 2002 innenfor henholdsvis landsdekkende og distriktsrettede risikolån.

Komiteen har merket seg at evalueringen av SND trekker fram at de mange omorganiseringene siden etableringen har tatt oppmerksomhet vekk fra videreutvikling av virkemiddelporteføljen.

Komiteen mener det nå er viktig å sørge for at alle virkemidlene blir utformet og forvaltet på en slik måte at de samlet bidrar til å nå de overordnede mål som er satt for SND på en mest mulig effektiv måte.

Komiteen ser at dagens mengde av øremerkinger gjør styringssignalene lite oversiktlige og håndterbare for SNDs styre og ledelse, og vanskeliggjør en god oppfølging av SND fra de enkelte departementene.

Komiteen mener at det må reduseres på det samlede omfang av øremerkinger. Størrelsen på og forholdet mellom de samlede landsdekkende, distrikts-, fiskeri- og landbruksrettede rammer må vurderes kontinuerlig.

Komiteen har merket seg at med de reduksjoner på budsjettene som særlig det landsdekkende utviklingstilskuddet har sett de senere år, har finansieringen av programmene blitt vanskelig. På denne bakgrunn kan det være ønskelig å revurdere den relative fordelingen av midler mellom SNDs ulike ordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen mener det landsdekkende utviklingstilskuddet og prosjektutviklingstilskuddet i en slik sammenheng bør prioriteres.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader i kap. 1.

Komiteen er enig i at det for SNDs drift bevilges midler på egen post over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Denne bevilgningen dekker administrasjon av tilskuddsordningene i tillegg til flere andre oppgaver.

Komiteen er enig i at fra og med 2001 finansieres administrasjonskostnadene for alle låneordninger gjennom rentemarginen på respektive ordning, og at innenfor noen ordninger gis anledning til å dekke driftskostnader over ordningens bevilgning.

Komiteen vil fremheve at administrasjonsbudsjettet skal brukes til kunderettet arbeid, og er derfor et direkte bidrag til å nå de nærings- og distriktspolitiske mål som er satt for SND.

Komiteen legger vekt på at evaluererne mener at SND har et potensiale for å utvikle en mer lærende organisasjon i form av bedre kompetansedeling, hvor noe kompetanse må finnes så nær kundene som mulig og noe bør sentraliseres i større grad.

Komiteen er enig med evaluerer i de utfordringer SND har i forhold til å utvikle premissleverandørrollen, både overfor departementene og fylkeskommunene.

Komiteen mener at at SNDs styre må ha den nødvendige frihet til å foreta en løpende organisasjonstilpasning i forhold til de oppgaver SND skal ivareta.

Komiteen vil spesielt trekke fram at styret har en viktig rolle i å trekke opp de langsiktige strategiske linjer for SND som helhet, og det er vesentlig at styrets strategiske fokus tar utgangspunkt i situasjonen og utviklingen i norsk økonomi. Både kundefokus, intern kompetanse, desentralisering og omstillingsevne er sentrale aspekter for å lykkes som bedriftenes utviklingspartner og forvalter av kompetent kapital.

Komiteen er enig i at i takt med videreutviklingen av distriktskontorene og nedbygging av hovedkontoret, oppstår det store utfordringer i å dele kompetanse mellom de enkelte enhetene. Komiteen mener egen kompetanse og tilgjengeligheten av denne er av avgjørende betydning både for de resultater man kan oppnå med virkemidlene og den grad av kundefokus man har.

Komiteen er enig i at arbeidet med et kompetanseforvaltningssystem må forsterkes i SND, men ser begrensninger når det gjelder bemanning og administrative kostnader.

Komiteen mener at den kompetansen organisasjonen besitter må kunne deles, både ved effektiv bruk av IT-systemer og ved at det eksisterer velfungerende nettverk.

Komiteen mener at i en organisasjon med SNDs utfordringer må rekruttering av nyansatte være et ledd i å sørge for at organisasjonens samlede kunnskaps- og erfaringsbakgrunn reflekterer de oppgaver som skal løses over hele landet.

Komiteen mener at de ansattes bakgrunn bør være så bred som mulig, og en god fordeling mellom kvinner og menn er viktig. Det er av særlig betydning at SND legger vekt på å rekruttere kvinnelige ledere.

Komiteen mener at abeidet med desentralisering skal videreføres.

Komiteen ser positivt på at SND sammen med Norges forskningsråd og Norges Eksportråd kan sette i verk prøveprosjekter for å finne gode modeller for ytterligere desentralisering av det kunderettede arbeidet.

Komiteen mener at det er avgjørende for SNDs evne til å oppnå resultater at organisasjonen nyter tillit i samfunnet generelt og blant sine kunder spesielt. Og at SNDs ansatte og styremedlemmer skal opptre på en slik måte at det ikke stilles spørsmål ved deres habilitet eller om SNDs uavhengighet.

Komiteen har merket seg at i SNDs styrer har mange av medlemmene privat forretningsvirksomhet som hel- eller deltids beskjeftigelse. Det er nødvendig for SND å ha en slik kompetanse i sine styrer for å kunne trekke opp strategier som fokuserer på næringslivets egne utfordringer.

Komiteen er innforstått med at i en del tilfeller er det imidlertid slik at deres private forretningsvirksomheter, med eller uten det aktuelle styremedlemmets aktive medvirkning, søker om finansiering fra SND. Komiteen er enig i at i slike saker fratrer styremedlemmet behandlingen som inhabil dersom saken legges fram for styret.

Komiteen er fornøyd med at SND prøver for tiden ut organisasjonsformer på flere distriktskontorer hvor det settes sammen kundeteam. Komiteen er enig i at habilitet blir et mindre problem når flere saksbehandlere arbeider sammen på samme sak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at SND som følge av de meldinger som Stortinget nå behandler, vil få sine oppgaver og arbeidsvilkår betydelig endret. Samhandlingen med mange aktører på det regionale nivå vil kreve betydelig oppmerksomhet. De nye vilkår som næringslivet møter bl.a. gjennom bruk av ny teknologi, gjør det mulig for SND å organisere sitt arbeid på en annen måte. Dette medlem ser store muligheter for å få økt aktivitet i distriktene og samtidige redusere presset i de mest sentrale områdene ved at statlige arbeidsplasser kan flyttes ut fra Oslo. Dette medlem mener at SND kan løse sine oppgaver på en bedre måte - ikke minst som premissleverandør for de sentrale politiske organer - ved at SNDs hovedkontor blir flyttet ut fra Oslo-området. Dette medlem mener en plassering i Nord-Norge eller i indre deler av Østlandet bør vurderes spesielt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om å etablere hovedkontoret for SND utenfor Oslo-området."

Komiteen er enig med departementet i at det er behov for å endre systemene for tilsyn og kontroll med SND.

Komiteen er enig i at det skal utredes hvorvidt et eget eksternt tilsynsorgan bør ha ansvar for å følge virksomheten. Vurderingene tar utgangspunkt både i de generelle krav som bør stilles til forvaltning av offentlige midler og de ulike bankenes spesifikke rolle.

Komiteen er enig i at departementet går inn for et forsterket tilsyn med SNDs virksomhet, og vil utrede hvordan dette best kan organiseres.

Komiteen har merket seg at det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med saken.

Komiteen vil spesielt trekke fram at SND årlig mottar 4 ulike tildelings- eller disposisjonsbrev med føringer fra hvert av departementene som nytter SND til å forvalte midler. Tildelings-/disposisjonsbrevene er de viktigste dokumentene for å formidle styringssignaler årlig om hvordan Stortingets budsjettvedtak vedrørende SND skal følges opp av fondet.

Komiteen er enig i at det nye resultatrapporteringssystemet for SND som ble innført fra 2000, i størst mulig grad skal samordne rapporteringen til de enkelte departementene, men at det også gis rom for særskilt rapportering til hvert departement på deres spesifikke behov.

Komiteen mener at dagens styringssystem mellom departementene og SND ikke er godt nok samordnet til å gjøre SND til en så fleksibel og handlingsdyktig organisasjon som ønskelig. Komiteen er enig i at det legges opp til at Nærings- og handelsdepartementets koordineringsrolle styrkes.

Komiteen er enig i at det innebærer bl.a. at budsjettprosessen samordnes bedre enn i dag og at disposisjons-/tildelingsbrevene samordnes med sikte på å oppnå bedre konsistens.

Komiteen er klar over at Regjeringen vil ta initiativ til at det opprettes en arbeidsgruppe som får i oppgave å videreutvikle modellen for styring av SND. Styret i SND har et betydelig ansvar, og det er viktig at dets medlemmer samlet sett har en erfaringsbakgrunn og kompetanse som gjør det godt skikket til å ivareta ansvaret.

Komiteen vil understreke at styret skal ha stor grad av frihet til å utforme strategier for å nå de overordnede politiske mål.

Komiteen vil poengtere og sier seg enig i at styret blir fulgt opp på hvorvidt målene nås heller enn hvordan de nås.

Komiteens flertall, alle unntatt Høyre, Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen, legger vekt på at fylkeskommunen fortsatt skal være det folkevalgte regionale nivået, og at SND samarbeider med fylkeskommunen gjennom distriktskontorene.

Flertallet ser det som et viktig mål at samarbeidet mellom SND og fylkeskommunen forsterkes.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 34 (2000-2001) Distrikts- og regionalpolitikken fremmer forslag om ytterligere delegering fra statlig til regionalt nivå på mange områder. Flertallet er enig i at en slik politikk legger til rette for at RUPene kan gi mer reelle styringssignaler enn i dag ved at føringene fra statlig nivå på flere felter blir færre og mindre detaljerte.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten T. Knudsen viser til sin hovedmerknad under kap. 1.2.1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, er innforstått med at Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 8 (1999-2000) la opp til at "SND-styrene i fylkene får vedtaksfullmakt i alle saker".

Flertallet vil understreke at er av stor betydning at SNDs beslutninger på regionalt nivå er godt forankret i fylkeskommunene så vel som i andre miljøer. Ved å overføre beslutningsfullmakt til styrer med bred representasjon vil denne forankringen styrkes.

Komiteen mener at det er meget viktig at det på denne bakgrunn legges opp til at de fylkesvise styrene får beslutningsfullmakt i alle saker som avgjøres regionalt.

Komiteen støtter at dagens praksis legges om fra et system med differensiert stemmerett, til et system hvor alle medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett i alle saker.

Komiteen støtter at styrer med beslutningsfullmakt bør være mindre enn rådgivende styrer fordi man må komme fram til konkrete beslutninger i mange flere saker.

Komiteen er enig i at et styre med 9 medlemmer anses som hensiktsmessig, samtidig som en slik størrelse vil gi muligheter for at styrene samlet besitter bred erfaringsbakgrunn. Komiteen er enig i at alle styrer har samme antall medlemmer.

Komiteen mener at dagens sammensetning av styrene ikke gir tilstrekkelig rom for å kunne ha medlemmer med erfaring fra nyskaping, forskning eller internasjonal næringsvirksomhet. Det er behov for flere med denne kompetansen, samtidig som den relative tyngden av medlemmer med bakgrunn fra politiske organer og primærnæringene er for stor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, vil fremheve at styrene må være sammensatt slik at de har medlemmer med politisk -, administrativ- og næringslivserfaring. Noen nærings- og arbeidslivs­-organisasjoner bør være representert slik at store deler av næringslivet har et talerør i styrene. Videre må det være rom for representanter uten organisasjonsmessig tilknytning, men som i kraft av sin kompetanse kan gi viktige bidrag i styrets arbeid.

Flertallet støtter forslaget til ny modell for de regionale styrene. Flertallet vil legge vekt på at det ved utnevnelse av de nye styrene bestrebes å få en tilnærmet lik kjønnsfordeling i styrenes sammensetning.

Flertallet er enig i at landbruksorganisasjonene bør delta i behandlingen av saker over avtalen. I styrer der bare den ene av landbruksorganisasjonene er fast representert, bør den andre landbruksorganisasjonen tiltre styret ved behandlingen av slike saker. Styret får dermed 10 medlemmer når det behandler saker over jordbruksavtalen. For å sikre at det utnevnes styremedlemmer med bred erfaringsbakgrunn og riktig kompetanse er det viktig at ulike instanser får forslagsrett overfor SNDs hovedstyre. Flertallet støtter at fylkeskommunene får forslagsrett til de to medlemmene med politisk tilknytning. Videre utnevnes to medlemmer etter forslag fra henholdsvis NHO og LO. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Fiskarlag gis forslagsrett til medlemmene fra primærnæringene.

Komiteen har merket seg at det for utnevning av de frie medlemmene er viktig at det er et bredt tilfang av forslag. Fylkeskommunene, NFR og Norges Eksportråd foreslås i meldingen. I tillegg skal SNDs hovedstyre på fritt grunnlag selv kunne finne aktuelle kandidater til styrene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, støtter at det legges opp til at SNDs hovedstyre skal utnevne de regionale styrene, og at de regionale styrene rapporterer til SNDs hovedstyre.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg Regjeringens forslag til ny modell for de regionale styrene, og støtter hovedtrekkene i forslaget. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke betydningen av at næringspolitikken forankres best mulig i det regionale folkevalgte nivået, og går derfor inn for at fylkeskommunen skal ha rett til å utnevne de regionale styrenes medlemmer med politisk tilknytning og fremmer følgende forslag:

"Fylkeskommunen utnevner de regionale styrenes medlemmer med politisk tilknytning."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen viser til at Høyre ønsker å avvikle fylkeskommunen. Inntil fylkeskommunen er avviklet er det likevel naturlig at fylkeskommunen utnevner minst to medlemmer til SNDs styre. Disse medlemmer er samtidig kritiske til en organisering der beslutninger i SNDs styrende organer fattes av faste representanter for interesseorganisasjoner. Ingen organisasjon burde være selvskrevet til å være representert i SNDs styrende organer. I stedet for at enkeltorganisasjoner gis hevd på plass i de regionale SND-styrene, burde SNDs hovedstyre på fritt grunnlag og etter en totalvurdering av kompetanse- og erfaringsbakgrunn utnevne et styre. Det avgjørende er at SNDs regionstyrer innehar nødvendig kompetanse og kjenner lokale næringsforhold, ikke hvem de representerer. Kommunene i fylket, ulike nærings- og interesseorganisasjoner, Norges forskningsråd, Norges Eksportråd m.fl. burde oppfordres til å komme med forslag på styremedlemmer, men uten å være sikret plass.

Innenfor et opplegg der ulike næringsinteresser er fast representert i styrene, mener disse medlemmer at også Norges Skogeierforbund bør være representert i fylker der skogbruket har stor betydning. Det regionale SND-styret vil dermed få følgende sammensetning:

  • – Det utnevnes to medlemmer med politisk tilknytning.

  • – Det utnevnes et medlem etter forslag fra LO og et medlem etter forslag fra NHO.

  • – Det utnevnes to medlemmer fra primærnæringene etter forslag fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Fiskarlag og Norges Skogeierforbund.

  • – Det utnevnes tre frie medlemmer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er en fordel med sterkest mulig lokal tilknytning for de regionale styrene, og vil foreslå at styret blir oppnevnt av det respektive fylkesting. Dette medlem mener dette vil markere fylkeskommunens sentrale oppgave som koordinerende og styrende utviklingsaktør. Styrene må da rapportere både til fylkestinget og til SNDs hovedstyre.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"De regionale styrer oppnevnes av det respektive fylkesting etter tilrådinger fra de instanser som går fram av St.meld. nr. 36 (2000-2001)."

Komiteen ser at en mer proaktiv arbeidsform for SND vil være mer ressurskrevende enn i dag. Komiteen har merket seg at det legges opp til at kostnadsøkningen skal dekkes innenfor SNDs eksisterende rammer. Det foreslås å redusere størrelsen på de regionale styrene. Dette vil føre til lavere kostnader tilknyttet styremøter og annen administrasjon rundt drift av styrene.

Komiteen er enig i at departementet går inn for å forenkle poststrukturen på kapittel 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Videre at det foreslås det å se tapsfond for risikolån som en portefølje over flere år. Komiteen mener at disse forslagene vil redusere de administrative kostnadene for departementene tilknyttet budsjettopplegget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, støtter at det innføres et krav om at Lavrisikoordningen skal gå i balanse på lang sikt. Dette kravet skal sikre at ordningen ikke går med underskudd, et krav man ikke har i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen viser til at disse medlemmer ønsker å avvikle lavrisikoordningen.

Forrige kapittelNeste kapittel