En sentral tilnærming i Regjeringens miljøvernpolitikk skal være å integrere miljøhensyn på alle politikkområder og legge dette til grunn for beslutnings- og utviklingsprosessene i samfunnet.

Regjeringen vil legge til rette for en mer bærekraftig byutvikling blant annet ved å gjøre den statlige politikken mer samordnet og tydelig. I meldingen presenteres hovedpunktene i de sektorvise miljøhandlingsplanene som er utarbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2001, "Grønn stat", samt Regjeringens politikk for en bærekraftig byutvikling.

Regjeringen vil styrke det kommunale miljøvernarbeidet og gi kommunene større frihet til selv å velge ambisjonsnivå og virkemidler i arbeidet med lokale miljøproblemer. Regjeringen vil gi økt lokalt ansvar i planlegging og forvaltning etter flere lover, og Regjeringen vil bl.a. legge til rette for større lokalt ansvar innenfor deler av rovviltforvaltningen. Regjeringen vil vurdere å gi kommunene økt ansvar og økt myndighet i arbeidet for å bedre luftkvaliteten i forbindelse med revisjon av forskrift om nye grenseverdier for lokal luftforurensing og støy.

Regjeringen vil gjennomgå særskilte plankrav, rapporteringsordninger o.l. på miljøvernområdet med sikte på å fjerne unødige særkrav og hindringer for kommunene. Dette er et ledd i et tverr-departementalt arbeid med å forenkle det statlige regelverket overfor kommunesektoren. Regjeringen vil komme tilbake til hovedlinjene i ansvars- og myndighetsfordelingen på miljøvernområdet i en stortingsmelding om oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, som planlegges framlagt våren 2001.

Regjeringen vil utforme rammer for økonomisk virksomhet - i form av miljøkrav, standarder og virkemidler - som kan bidra til at det utløses tiltak i næringslivet som kan drive utviklingen i riktig retning. Næringslivet må få rammevilkår som fører til at miljøtiltak og miljøinvesteringer blir i deres egen interesse, og Regjeringen vil styrke samarbeidet med næringslivet på dette feltet.

Regjeringen vil se nærmere på ordninger for revurdering og oppdatering av gamle konsesjoner og planer med utgangspunkt blant annet i eksisterende opplegg for miljørevisjon hos vegmyndighetene og andre større utbyggere, samt arbeidet som skjer i regi av Lovutvalget for miljøinformasjon og Planlovutvalget. Regjeringen legger opp til å gjøre miljøfondet operativt fra 2001, og Regjeringen vil prioritere arbeidet for bedre miljøinformasjon.

Det er i meldingen gitt en oversikt over miljøbevilgninger på alle departementers områder i statsbudsjettet for 2001, og Regjeringen understreker at bevilgningene til miljøformål bare representer en mindre del av Regjeringens miljøvernpolitikk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det miljøpolitiske perspektivet må være sektorovergripende. Ansvarsfordelingen i samfunnsplanleggingen gjør at miljømyndighetene ofte er for svake i forhold til andre myndigheter og interesser.

Flertallet mener det må innarbeides ressursoversikter i offentlig forvaltning. Forbruket av ikke fornybare ressurser må synliggjøres ved at det for eksempel framstilles som en reduksjon av nasjonalformuen i nasjonalregnskapet.

Flertallet mener Lokal Agenda 21 er et viktig redskap for å øke kunnskapen om miljøproblemene og den folkelige medvirkningen til en omlegging i mer bærekraftig retning. Gjennom Lokal Agenda 21 kan lokale myndigheter finne gode lokale løsninger i samspill med sine innbyggere.

Flertallet mener det bør utarbeides en Nasjonal Agenda 21, som bør bygge videre på arbeidet med Lokal Agenda 21 i kommunene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener dessuten det tradisjonelle velferdsbegrepet som er beregnet som bruttonasjonalprodukt, bør kompletteres med miljøregnskaper for å synliggjøre sammenhengen mellom økonomi og miljø.

Dette flertallet mener et mål for Norge og Norden bør være å lede utviklingen av et system for grønn "BNP". Statens innkjøpspolitikk må i større grad brukes som et verktøy for å oppnå en mer ressursvennlig forvaltning. I tillegg til at statlige innkjøp kan oppmuntre til økt forskning og produksjon av miljø- og ressursvennlige produkter, har man også muligheten til å vri konsumet over fra produkter til tjenester. Uansett hvor godt det jobbes nasjonalt og internasjonalt, kommer vi ikke bort ifra at alle globale miljøproblemer er summen av lokale handlinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at et flertall i Innst. S. nr. 256 (1999-2000) ba om en redegjørelse i framlagte melding om hva som er gjort fra Regjeringens side i forhold til å oppfylle intensjonene i prosjektet "Grønn stat". Flertallet mener at skal vi få en sterk og god miljøpolitikk, må staten gå foran med et godt eksempel.

Prosjektet "Grønn stat" startet i 1998 og skulle være ferdig i 2000, men på grunn av viktigheten av gode dokumentasjoner og oppsummering av både miljøgevinster og økonomiske gevinster er prosjektet "Grønn stat" forlenget ut 2001. Flertallet har merket seg de tiltakene som er beskrevet i meldingen og nevner spesielt Grønn stats nettside som et nyttig redskap for å samkjøre miljøarbeidet.

Flertallet viser videre til at det i flere sammenhenger, blant annet under høringene til denne meldingen, har vært påpekt at staten ikke oppfyller sitt ansvar i forhold til "Grønn stat". Blant annet har det vært påpekt at det har blitt sendt ut et høringsnotat om offentlige anskaffelser uten tilstrekkelige regler om miljøkrav.

Flertallet anser dette som problematisk og uakseptabelt. Staten er en stor innkjøper, og det er av stor betydning at regler om miljøkrav tas hensyn til.

Komiteen viser til orienteringen i meldingen om innholdet i miljøhandlingsplanene fra de sektorene som har utarbeidet sine planer, og vil legge stor vekt på at de resterende departementene bør være ferdige med sine handlingsplaner senest i 2002. En helhetlig miljøvernpolitikk er avhengig av at sektorenes miljøinnsats sees i sammenheng.

Komiteen vil spesielt nevne viktigheten av samspillet mellom sektorene når det gjelder bærekraftig byutvikling. Komiteen har merket seg at Regjeringen vil samarbeide spesielt med de store byene om konkrete tiltak og virkemidler som leder til bedre trafikkforhold, luftforurensninger og støy.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er fornøyd med at de rikspolitiske bestemmelsene om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder har bidratt til å styrke sentrumsområdene, og dette må utvikles videre gjennom fylkes- og fylkesdelplaner som sikrer gode regionale løsninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, merket seg i høringene i forbindelse med St.meld. nr. 24 (2000-2001) at næringene er fornøyd med satsingen på bedre fremkommelighet for næringstransport i de større byområdene, og at dette er tatt inn i Nasjonal Transportplan 2002-2011.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til partienes respektive merknader til Nasjonal Transportplan 2002-2011 vedrørende kollektivtrafikk og behovet for å redusere biltrafikken i de store byene. For å oppnå dette er det behov for en kombinasjon av økte bevilgninger, begrensninger på biltrafikken, satsing på oppgradering av tilbud, som for eksempel banenettet i Oslo og bybaner i Bergen og Stavanger, samt endrede finansieringssystemer, som resultatstyrt finansiering. I tillegg er det helt sentralt at det legges til rette for bruk av sykkel i byer og tettbygde strøk. Dette krever en prioritering av syklistenes behov fremfor fremkommeligheten og parkeringsmulighetene for tilreisende bilister.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre ved behandling av Nasjonal Transportplan foreslo å øke bevilgningen til kollektivsektoren ut over Arbeiderpartiregjeringens forslag. Det er etter disse medlemmers syn nødvendig både ut fra hensynet til fremkommelighet og til miljø. Særlig er det viktig å styrke innsatsen i de sentrale strøk der trafikkproblemene er størst. Høyre foreslo derfor å øke bevilgningen til investeringer i jernbanen med 600 mill. kroner den kommende planperioden i forhold til Arbeiderpartiregjeringens forslag. I tillegg foreslo Høyre å bevilge 1,2 mrd. kroner til kjøp av persontransporttjenester. Disse medlemmer konstaterer at Høyre ble stående alene om denne satsingen på kollektivtrafikk ved behandlingen av Nasjonal Transportplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader i Nasjonal Transportplan.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener byutvikling bør tas med som et miljøvernpolitisk resultatområde i meldingens Vedlegg 1 om mål og nasjonale nøkkeltall for miljøvernpolitikken.

Flertallet ber Regjeringen om å implementere byutvikling i nasjonale nøkkeltall.

Flertallet vil be Regjeringen om å bidra aktivt for å skape en bedre kollektivtransport som kan avlaste et veinett der man periodevis er nær grensen for sin kapasitet.

Flertallet vil også nevne sykkelens rolle i by­utviklingsarbeidet, og ser positivt på at Regjeringen vil prioritere tiltak der sykkelen kan være et alternativ for å komme seg til jobb, til sentrum osv.

Flertallet mener det er behov for betydelig større satsing på sykkel som transportform. Potensialet for økt bruk av sykkel er stort, spesielt i byer og tettsteder. For å redusere miljø- og køproblemene knyttet til biltrafikken er det et mål at flere velger sykkel.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener derfor det må legges til rette for bedre fremkommelighet for at flere skal velge sykkel. Arbeidet med egne sammenhengende sykkeltraseer må videreføres og styrkes. Dette flertallet mener det bør utarbeides en nasjonal sykkelstrategi, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt å velge sykkel som fremkomstmiddel. Denne må inngå som en del av den nasjonale transportplanen."

Komiteens medlemmer fra Høyre mener dette er en typisk kommunal oppgave i tråd med Stortingets ønske om å gi kommunene mer ansvar og større frihet i miljøpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at staten og næringslivet skal ha de samme krav og mål innenfor miljøpolitikken, og at disse mål er realistiske med hensyn til økonomiske kostnader og spesielt tar hensyn til næringslivets økonomiske rammer.