Internasjonalt miljøarbeid og miljøvern i polarområdene
Regjeringen mener at Norge som ikke-medlem i EU må gjøre sin innflytelse gjeldende gjennom deltakelse i EUs ekspertgrupper og gjennom samarbeid med de nordiske EU-medlemslandene. Regjeringen vil innenfor det internasjonale miljøvernarbeidet prioritere arbeid med klimapolitikk, langtransporterte forurensninger og biologisk mangfold, og Regjeringen vil intensivere innsatsen for å styrke EUs kjemikalieregelverk. Videre vil Regjeringen styrke innsatsen for strengere og rettslig bindende internasjonale avtaler på kjemikalieområdet.
Regjeringen vil innenfor det regionale miljøvernsamarbeidet arbeide for at miljøvern integreres bedre i sektorpolitikken. Samarbeidet med Russland om konsekvensutredninger og overvåking av havmiljøet vil bli videreutviklet, og Regjeringen vil arbeide for at russisk forvaltning og næringsliv settes bedre i stand til å håndtere landets egne miljøproblemer.
Regjeringen vil styrke innsatsen for å sikre rene og produktive havområder og utforme en helhetlig politikk for forvaltningen av hav- og kystområdene, samt videreføre og styrke det regionale havmiljøarbeidet. Departementet viser til at dette området vil få en bred omtale i neste stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.
Regjeringen legger vekt på å videreutvikle arbeidet med internasjonale miljøvernavtaler, og det vises til at Kyotoprotokollen innebærer en forpliktelse for industrilandene samlet til å redusere sine utslipp av klimagasser med minst 5 pst. i forhold til 1990-nivået innen perioden 2008-2012. I henhold til protokollen kan Norge øke utslippene med 1 pst. i samme periode i forhold til basisåret 1990.
Regjeringen vil arbeide for at Norge fortsatt skal være en pådriver i miljøspørsmål internasjonalt, og for at vi følger opp våre forpliktelser nasjonalt.
Regjeringen har følgende nasjonale resultatmål for det internasjonale miljøvernsamarbeidet:
-
– Samarbeidet i Norden, i Norges nærområder og i den arktiske regionen skal bidra til å bedre miljøsituasjonen og sikre natur- og kulturminneverdiene i disse områdene, og til å redusere og forebygge grenseoverskridende forurensning som kan påvirke miljø, helse eller næringsvirksomhet i Norge.
-
– Samarbeidet og bistand skal bidra til å gjøre myndigheter og næringsliv i Russland og i de baltiske land bedre i stand til å få forsvarlig kontroll over landenes egne miljøproblemer, og til å integrere Russlands miljøvernforvaltning i regionalt samarbeid.
-
– Norge skal arbeide for at EØS-regelverket ikke svekker norske miljøvernregler eller mulighetene for å skjerpe disse, og at EØS-regelverket tar nødvendige hensyn til norsk vernenivå og norske naturforhold.
-
– Norge skal arbeide for at rammebetingelsene for handel og miljø innenfor WTO bidrar til en bærekraftig utvikling.
-
– Globale og regionale samarbeidsorganer skal utvikles til effektive redskaper for bærekraftig utvikling, oppnåelse av globale og regionale miljømål og effektiv oppfølging av internasjonale miljøkonvensjoner.
-
– Miljøhensyn skal integreres i norsk utviklingssamarbeid. Miljørettet bistand og annet samarbeid med utviklingsland skal bidra til å styrke miljøvernforvaltningen og bedre miljøtilstanden i samarbeidslandene, og til å forebygge globale miljøproblemer.
Når det gjelder miljøvernarbeidet i polarområdene har Regjeringen som strategisk mål at de store, sammenhengende villmarksområdene på Svalbard og i Antarktis sammen med kulturminnene skal sikres mot vesentlige inngrep og påvirkninger. Svalbard skal framstå som et av de best forvaltede villmarksområder i verden, og bosetningene skal drives på en miljøforsvarlig måte for å sikre miljø og trivsel. Norge skal arbeide for at våre nære arktiske havområder bevares som noen av verdens reneste, og at ressursutnyttelse foregår innenfor rammer som sikrer at det biologiske mangfoldet opprettholdes på kort og lang sikt.
Regjeringen har følgende nasjonale resultatmål for miljøvernarbeidet i polarområdene:
-
– Utnyttelse av ressursene i våre nære arktiske havområder skal ikke føre til at arter eller bestander trues eller utryddes.
-
– Bestander av arter som i dag regnes som truet eller på annen måte negativt påvirket av arealbruk, høsting og/eller forurensning skal bevares og om mulig gjenoppbygges.
-
– Omfanget av sammenhengende villmarksområder på Svalbard skal søkes opprettholdt. Et representativt utvalg av Svalbards natur skal sikres mot vesentlige inngrep og påvirkning gjennom særskilte vernevedtak innen 2002. Viktige marine naturverdier rundt Svalbard skal sikres.
-
– Et representativt utvalg av kulturminner på Svalbard og Jan Mayen skal søkes bevart som et vitenskapelig kildemateriale og et opplevelsesgrunnlag for framtidige generasjoner. Tapet av kulturminner som følge av menneskelig virksomhet skal i gjennomsnitt ikke overstige 0,1 pst. årlig.
-
– Transport og ferdsel på Svalbard skal ikke medføre vesentlige eller varige skader på vegetasjonen eller forstyrrelse av dyrelivet.
Komiteen viser til Regjeringens strategiske mål og nasjonale resultatmål for det internasjonale miljøvernsamarbeidet og støtter disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ved flere anledninger tidligere har vært inne med økonomisk bistand i russiske områder med henblikk på å redusere de russiske miljøproblemer.
Disse medlemmer vil peke på at russiske myndigheter har vist svært liten interesse for å følge opp med konkrete tiltak slik forutsetningen for tildelingen av midlene tilsa.
Disse medlemmer vil vise til at det har blitt avdekket gjennom media at Russland har manglende retningslinjer og tiltak for sikring av bl.a. radioaktivt avfall og vedlikehold av atomreaktorer.
Komiteen viser til at norske myndigheter ved en rekke anledninger, alene og sammen med de andre nordiske land, har tatt opp det helt uholdbare i at anleggene i Sellafield slipper ut radioaktivitet, dog i små mengder, til våre havområder. Komiteen viser til at dette er tatt opp på regjeringsnivå, i tillegg til at det har vært faglige innspill mellom fagmyndighetene i de involverte land.
Komiteen viser til de klare krav som er fremmet av den norske regjering overfor den britiske. Komiteen mener at enhver anledning bør benyttes til å presse fram en løsning som er akseptabel for Norge og de øvrige nordiske land.
Komiteen viser til at radioaktiv stråling langs norskekysten er seksdoblet siden 1996. I særlig grad skyldes dette radioaktive utslipp fra det britiske atomanlegget Sellafield. Den hurtig økende strålingen representerer en så stor og alvorlig trussel at Norge må arbeide aktivt via internasjonale kanaler for å få stoppet utslippene. Komiteen viser til at vekslende regjeringer har tatt dette opp, og anmoder Regjeringen om ytterligere å intensivere innsatsen overfor britiske myndigheter.
På samme måte, om enn i litt mindre grad, utgjør også det franske atomanlegget Le Hague en stor trussel mot hele det marine liv og den marine fauna langs norskekysten. Derfor må Norge medvirke til et tilsvarende press også mot dette anlegget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Haldenreaktoren er inne i sin siste driftsperiode.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til helseministerens svar av 5. april 2001 på spørsmål fra representanten Hallgeir H. Langeland, hvor det sies:
"Til orientering vil jeg opplyse at et utvalg som skal vurdere og gi anbefalinger knyttet til den fremtidige avvikling av Haldenprosjektet, vil bli oppnevnt og tre i funksjon i løpet av 2002."
Disse medlemmer mener det er viktig å komme i gang med dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er mulig å se utslippene fra Sellafield uavhengig av driften av Haldenreaktoren. Haldenreaktoren tester blant annet MOX brensel som er produsert ved Sellafield, og mye tyder på at Sellafield også behandler avfall fra Haldenreaktoren. Etter dette medlems mening gir dette Norge meget dårlige argumenter i våre bestrebelser på å redusere utslippene fra Sellafield.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om hvordan driften av Haldenreaktoren kan fases ut, med tiltak om hvordan arbeidsplassene som forsvinner blir erstattet av annen næringsvirksomhet."
Komiteen viser til vinterens mediaoppslag om at radioaktivt avfall skal transporteres på skip langs norskekysten til Russland. Komiteen viser til at statsråd Bjerke svarte på spørsmål om dette temaet i Stortingets spørretime 31. januar 2001. Her sa statsråden bl.a. følgende:
"Regjeringen vil uansett forsøke å forhindre import av atomavfall til Russland som kan berøre norske områder og interesser. Samtidig vil vi se på om de eksisterende varslingsavtalene med Russland bør utvides til også å omfatte transport av bl.a. atomavfall. Etter ulykken med Kursk i fjor høst hadde statsministeren et møte med den russiske statsminister Kasianov. De ble enige om gjensidige forpliktelser om varsling og bistand ved alvorlige hendelser. Dette ble nedfelt i de politiske dokumentene fra møtet og det arbeides nå med den videre oppfølging. Fra før er det også en avtale om varsling av slep og andre spesielle transporter fra Murmansk langs vår kyst."
Komiteen ber Regjeringen holde et høyt fokus på dette potensielt alvorlige miljøproblemet og jobbe for at russerne skrinlegger alle sine planer.
Komiteen viser til at i forbindelse med atomavfallslageret i Murmansk har russerne lansert planer om transport av atomavfall langs norskekysten. Konsekvensene som følge av et eventuelt havari ved en slik transport vil være fullstendig ødeleggende for vår kystlinje. Transport av radioaktivt avfall langs norskekysten må unngås, så langt det er mulig innenfor eksisterende internasjonale avtaler om ferdsel til sjøs. Norge må arbeide internasjonalt for et mer restriktivt regelverk på dette området.
Komiteen viser til at det bilaterale miljøvernsamarbeidet med Russland/Sovjetunionen har pågått siden 1988 og at erfaringene fra mer enn ti års miljøsamarbeid viser at Russland ikke har tilstrekkelige ressurser til å håndtere egne miljøproblemer.
Komiteen støtter arbeidet med å sikre et langsiktig, stabilt, bilateralt miljøvernsamarbeid med Russland som bidrag til å bedre integrasjonen i det regionale samarbeid om vern av miljøet i nordområdene. Komiteen mener det er viktig å fortsette å styrke samarbeidet om å skape kontroll over grenseoverskridende forurensning fra svovel, tungmetaller, organiske miljøgifter og radioaktivitet.
Komiteen vil minne om de 300 mill. kroner som Norge satte av i statsbudsjettet for 1990 til miljøtiltak ved nikkelverkene på Kola, og at det fortsatt står 270 mill. kroner ubenyttet. Miljøtiltakene ved nikkelverkene på Kola har en lang historie, og komiteen er tilfreds med at det nå kan se ut som arbeidet med å bekjempe forurensningen på Kolahalvøya blir styrket. Komiteen har merket seg at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett, St.prp. nr. 84 (2000-2001), foreslår å bruke 44,2 mill. kroner av tilsagnsfullmakten på 270 mill. kroner til miljøprosjektene. Komiteen er enig med Regjeringen i at tilskuddet ikke må utbetales før Norge får en tilfredsstillende avtale med Russland som sikrer at den norske bevilgningen kommer mest mulig uavkortet fram til mottaker, samt at alle avtalene knyttet til forvaltningen av tilskuddet er undertegnet.
Komiteen mener Norge må øke innsatsen for atomsikkerhet i nord. Samarbeidet i denne sammenhengen må prioriteres høyt, og Norge må fortsatt arbeide for et internasjonalt engasjement i håndteringen av atomavfallet i Russland. De nordiske landene bør medvirke til at de eksisterende usikre kjernekraftverkene bl.a. i Russland og Litauen, avvikles gjennom å støtte overgangen til fullgode alternativer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at partiene gjennom mange år har foreslått å øke bevilgningene til atomsikkerhet og miljøsamarbeid med Russland. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å heve ambisjonsnivået både når det gjelder den økonomiske støtten, faglige samarbeid og oppfølging av prosjekter.
Komiteen vil vise til den vekt Regjeringen nå legger på at kommunene skal ta større ansvar og gis større myndighet med sikte på å realisere nasjonale miljømål. Komiteen støtter en slik tilnærming. Komiteen vil legge vekt på at kommunene i denne sammenheng kan gis økonomisk støtte og kompensasjon for de tiltak som iverksettes i ulike kommuner for å sikre nasjonale målsettinger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at det bør utvikles kriterier for verdsetting av den innsats ulike kommuner gjør for miljøet med sikte på positiv uttelling i det økonomiske inntektssystemet til kommunene.
Som et eksempel kan nevnes at kommuner som får vernet spesielt store deler av sine arealer etter naturvernloven og/eller som tar ansvar for yngling av arter som ulv, bjørn og jerv bør få uttelling for dette ved vurdering av de årlige overføringene fra staten. Dette fordi et fåtall kommuner på denne måten tar et spesielt ansvar for å realisere nasjonale miljømål og dermed internasjonale forpliktelser på vegne av hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det bør utvikles kriterier for verdisetting av miljøutfordringene kommuner har og at dette innarbeides i inntektssystemet.