Den første stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, jf. St.meld. nr. 8 (1999-2000), og tilleggsmeldingen til denne, jf. St.meld. nr. 33 (1999-2000), ble behandlet i oktober 2000, jf. Innst. S. nr. 256 (1999-2000). Stortinget ga da tilslutning til at det bør legges fram en årlig melding om utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøvernpolitikk,

Regjeringen fremhever i St.meld. nr. 24 (2000-2001), at det økologiske perspektivet skal danne grunnlag for politikkutformingen på alle områder i samfunnet. I en stadig voksende og mer globalisert økonomi, skal det internasjonale miljøvernsamarbeidet på alle nivåer utbygges og styrkes. Det er en forutsetning at miljøvernpolitikken blir en del av alle politikkområder, slik at miljøhensyn blir grunnleggende i beslutnings- og utviklingsprosessene i samfunnet. En bedre lokal forankring av miljøvernpolitikken er grunnleggende for å skape legitimitet, og Regjeringen mener det er sentralt å videreføre samarbeid og dialog med næringslivet.

Regjeringen vil:

• – Legge fram forslag om virkemidler i klimapolitikken generelt, med vekt på et nasjonalt kvotesystem for klimagasser, våren 2001.

• – Sikre at det raskest mulig oppnås utslippsreduksjoner for VOC i tråd med Genèveprotokollen av 1991.

• – Sikre at det raskest mulig oppnås utslippsreduksjoner i tråd med Norges forpliktelse for NOx i Sofiaprotokollen av 1988.

• – Styrke overvåkingen av radioaktiv forurensning, både nasjonalt og i nordområdene.

• – Styrke det kommunale miljøvernarbeidet.

• – Videreutvikle avfallspolitikken.

• – Innføre forbud mot blyhagl og vurdere forbud mot enkelte alkylfenoler, tungmetaller i trykkimpregnert trevirke, samt kortkjedete, klorerte parafiner.

• – Styrke havmiljøpolitikken ved å utforme en overordnet og helhetlig politikk for forvaltning av hav- og kystområdene.

• – Styrke og samordne planleggingen i byregionene.

• – Invitere byer og byområder til forsøk med ny organisering og finansiering av bytransporten.

• – Legge fram en melding om biologisk mangfold våren 2001.

• – Etablere forvaltningsområde for familiegrupper av ulv; iverksette nye tiltak for å redusere antall sau og tamrein tatt av jerv.

• – Legge økt vekt på miljøhensyn i forvaltningen av vassdragene og vannkraftressursene.

• – Gi barn og unge muligheter til en fysisk aktiv oppvekst i nær kontakt med natur, sikre grønne områder i nærmiljøene og i byers og tettsteders nære omgivelser.

• – Gjennomføre tiltak for å sikre allmennhetens adgang til strandsonen.

Komiteens merknader

Denne meldingen er en oppfølging og en videreføring av mål og virkemidler fra St.meld. nr. 8 (1999-2000) og tilleggsmelding St.meld. nr. 33 (1999-2000). Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Senterpartiet, Magnar Lussand, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, bygger sin miljø- og energipolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling.En bærekraftig utvikling møter dagens behov uten å true framtidige generasjoners mulighet til å oppfylle sine behov, og ivaretar jordens livsmangfold.

En forsvarlig forvaltning av miljøet må ta utgangspunkt i tre prinsipper:

• – Naturens tålegrense må ikke overskrides.

• – Føre-var-prinsippet må legges til grunn.

• – Forurenser skal betale skadene av forurensingen.

Disse prinsippene må ligge til grunn for all politisk handling, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette krever en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturgrunnlaget.

Komiteen er enig i at meldingen om rikets miljøtilstand følger opp den forrige meldingen. Komiteen viser i den forbindelse til punktene i kap. 1.2 i meldingen.

Komiteen mener at miljøpolitikken må sees i et langsiktig perspektiv, og at virkemidler trenger tid for å gi ønskede resultater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, noterer seg det arbeidet som Regjeringen hittil har gjort for å tilbakemelde om status og videre planer for miljøarbeidet på ulike områder.

Flertallet tar til etterretning at de forslag og tiltak som et flertall i komiteen ba om i Innst. S. nr. 256 (1999-2000), innstilling til St.meld. nr. 8 (1999-2000) om rikets miljøtilstand og St.meld. nr. 33 (1999-2000), tilleggsmelding til rikets miljøtilstand, som ble behandlet i Stortinget i oktober 2000, ikke har vært mulig å gjennomføre i løpet av disse månedene. Flertallet vil be om at vedtakene i Innst. S. nr. 256 (1999-2000) gjennomføres raskest mulig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til Regjeringens mål om at det økologiske perspektivet skal danne grunnlaget for politikkutformingen på alle områder i samfunnet, men disse medlemmer savner praktisk oppfølging av dette målet. Etter disse medlemmers mening er klima- og energipolitikken to områder hvor dette ikke er gjennomført, og peker på de miljømessige utfordringene og internasjonale forpliktelsene disse områdene berører, og etterlyser mer offensiv politikk.

Disse medlemmer er fornøyd med det arbeidet som Regjeringen hittil har gjort for å tilbakemelde om status og videre planer for miljøarbeidet på ulike områder. Rikets miljøtilstand er i ferd med å finne en form som et praktisk redskap for status på miljøproblemene, mål og nødvendige tiltak.

Komiteen mener det er viktig å få en årlig redegjørelse om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener likevel at en årlig omfattende stortingsmelding i tillegg til statsbudsjettet er for kort tid til å se miljøeffekten av de vedtak som fattes. Det tar ofte en viss tid å oppnå de ønskede resultater i miljøpolitikken. Flertallet vil derfor foreslå at en stortingsmelding om "Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand" legges fram for Stortinget hvert annet år, slik at neste melding legges fram i 2003. I de mellomliggende årene ønsker flertallet at Stortinget får en muntlig redegjørelse fra statsråden, og vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og Rikets miljøtilstand hvert annet år. I de mellomliggende årene får Stortinget en muntlig redegjørelse fra statsråden."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ser meldingen som et viktig redskap i miljøvernarbeidet, ikke minst fordi meldingen gir anledning til å behandle ett tema spesielt grundig. Disse medlemmer ser også langsiktigheten i miljøproblemene, og forventer ikke at foreslåtte tiltak virker fra ett år til et annet. Disse medlemmer støtter likevel ikke forslaget om at miljømeldingen kun legges fram for Stortinget hvert annet år, og at Stortinget kun får en muntlig redegjørelse fra statsråden de mellomliggende år. Dette vil etter disse medlemmers mening ikke gi den nødvendige grundigheten i behandlingen av miljøproblemene, og heller ikke til å behandle enkelte temaer mer inngående.

Disse medlemmer ønsker heller at miljømeldingen fortsatt fremmes årlig, men at departementet gis mulighet til å prioritere enkelte saksområder og la andre saker bli mer overfladisk behandlet. Det er også naturlig at innholdet i miljømeldingen ses i sammenheng med andre saker Stortinget har hatt til behandling i perioden meldingen forholder seg til.

Samarbeid mellom stat og kommune

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil styrke det kommunale miljøarbeidet, og gi kommunene større frihet til selv å velge ambisjonsnivå og virkemidler i arbeidet med lokale miljøproblemer.

Komiteen er enig i dette og mener det vil forsterke en samlet miljøvernpolitikk innenfor rammen av nasjonale målsettinger.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 256 (1999-2000) der den ser fram til den bebudede utredningen som skal klargjøre kommunenes handlingsrom for å utvikle en lokalt fundert og samordnet politikk for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold.

Komiteen har også merket seg at Regjeringen vil fjerne unødige særkrav og hindringer på miljøvernområdet som et ledd i forenklingen av det statlige regelverk overfor kommunene. Komiteen mener dette kan bidra til å frigjøre ressurser som kan benyttes til miljøoppgaver i kommunene.

Komiteen ser positivt på at Regjeringen har invitert 16 kommuner fra hele landet til et prosjektsamarbeid som skal gi råd og veiledning til departementet om hvordan man kan styrke og utvikle den lokale miljøvernpolitikken.

Komiteen mener det er viktig å styrke det kommunale miljøarbeidet. En viktig forutsetning for bærekraftig utvikling er at den enkelte tar ansvar, at lokale og frivillige organisasjoner engasjerer seg og at lokaldemokratiet bidrar til en nødvendig omlegging av politikken. Dette er lettere å få til dersom kommunene gis mer ansvar og større frihet innenfor miljøpolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil likevel uttrykke bekymring for mangelen på økonomiske og faglige ressurser i mange kommuner, og at miljøarbeidet derfor kan bli nedprioritert.

Flertallet vil understreke betydningen av at kommunene har miljøfaglig kompetanse, og at kommunene gis de økonomiske rammene som gjør dette mulig. Dette er viktig i flere sammenhenger, spesielt når det gjelder energiplanlegging og vern av biologisk mangfold.

Flertallet viser til at 110 kommuner står uten egen miljøansvarlig, og at 50 pst. av kommunene har fjernet miljøvernlederstillingen de siste årene. Flertallet mener derfor det er viktig å finne støttefunksjoner som er nødvendige for at kommunene skal greie å ivareta mangfoldet og miljøoppgavene på en forsvarlig og bærekraftig måte.

Flertallet mener at nødvendige økte ressurser må følge med når kommunenes ansvar på miljøområdet økes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil imidlertid advare mot at det bygges opp et stort lokalt miljøbyråkrati. Behovet for å styrke miljøkompetansen lokalt må sikres gjennom en omprioritering lokalt eller ved en reduksjon av det regionale og sentrale miljøbyråkratiet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 31 (2000-2001) varsler at de vil vurdere nye inntektsmuligheter gjennom egenbetaling og avgifter når kommunene nå får overført oppgaver fra fylkesmannen. Disse medlemmer vil understreke at det må medfølge økonomiske midler til kommunene når oppgavene overføres og at det ikke må forutsettes at oppgavene skal løses gjennom økt avgiftsbelegging.

Disse medlemmer setter et stort spørsmålstegn ved Regjeringens vilje til å gi kommunene større frihet og mer ansvar innenfor miljøpolitikken. Det vises bl.a. til forslag om ytterligere innskjerping av byggeforbudet i strandsonen og regulering av ferdsel i strandsonen. Begge forslag bygger etter disse medlemmers oppfatning på manglende tillit til lokal­-demokratiet.

Disse medlemmer mener det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge, stat og kommune, slik at fylkeskommunens ansvar for miljø deles mellom staten og kommunene, noe som vil være med på å styrke kommunenes selvstyre.

Komiteen viser til de betydelige forurensningsproblemene i Vansjø-Hobølvassdraget som truer drikkevannet til nærmere 60 000 mennesker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det er etablert et samarbeidsprosjekt (Morsa-prosjektet) mellom syv kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner og grunneiere i Akershus og Østfold. NIVA og Jordforsk har utarbeidet en tiltaksanalyse for hele nedbørsfeltet. Flertallet mener at staten må bidra i finansieringen av nødvendige tiltak, og ber Regjeringen legge til rette for dette i statsbudsjettet for 2002.

Flertallet foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 om å fremme forslag om statlig medfinansiering av tiltakspakker for å redusere forurensningen i Vansjø-Hobølvassdraget."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil be Regjeringen vurdere særskilte tiltak for å redusere forurensningsproblemene i Vansjø-Hobøl­vassdraget.

Integrering av miljøhensyn i nærings- og samfunnsliv

Komiteen mener at et godt samarbeid mellom næringslivet og myndighetene er viktig for å framskaffe fornuftige rammevilkår som fører til at miljøtiltak og miljøinvesteringer blir interessante for næringslivet, og at det blir økonomisk fordelaktig å innrette seg på en miljømessig forsvarlig måte. Komiteen vil påpeke at dette ikke bare må gjelde miljøkrav og standarder, men også virkemidler som utløser viktige miljøtiltak i næringslivet.

Komiteen vil også bemerke viktigheten av tilgang på miljøinformasjon.

Her påhviler et ansvar fra både myndighetene, produsentene og leverandørene for å informere om miljøegenskapene til ulike varetyper. Komiteen mener det er helt avgjørende med en riktig miljømerking og miljøinformasjon for at enkeltmennesker skal kunne medvirke i framtidens miljøarbeid.

Komiteen mener norske myndigheter bør satse på informasjon gjennom Internett. I den forbindelse viser komiteen til internettsatsingen "Miljøstatus i Norge".

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at hovedutfordringen ligger i å mobilisere hele bredden av privat og offentlig sektor til handling. Strategier som virker med markedskreftene i en fornuftig markedsøkonomi vil sannsynligvis være de som lykkes først.